Turnus jobbing og hvem skal stå opp med barna?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Min mann jobber turnus, tidlige morgener, sene kvelder, røddager, helger og ferier.

Vi bytter på å stå opp med barna i uken. Når han har tidligvakt er han jo ikke hjemme så da tar jeg dem. Om han har senvakt eller fri tar han dem så jeg kan sove 1-2 timer lengre. Jeg jobber hjemmefra og er delvis sykemeldt pga utbrenthet. Søvnproblemer er en ting jeg sliter med. I helger, røddager og ferier er det alltid jeg som står opp først. Hvis mannen skal være med på ting som skjer må han vekkes og dras opp, ellers blir han vekket 11-12. Dette er da hver eneste helgedag og feriedag. Han sitter gjerne oppe til langt på natt og ser tv. 

Han synes det er urimelig at han aldri får sovet lengre på ukedagene, men om jeg skal stå opp de dagene han har fri også så får jo aldri jeg sovet lengre. Det er jo han som har turnus, så han som må ta litt støyten der tenker jeg. Han sover jo masse i helger og i ferier. Og legger seg gjerne på sofaen og sover til han skal på jobb/unga kommer hjem om han jobber sent eller har fri også. Jeg får ikke sove igjen om jeg førstes har stått opp.

Hva gjør dere som har en med turnus? Hva er rimelig fordeling? 

Anonymkode: 3a10d...fa4

Han jobber turnus her og annenhver helg. Veldig mye kveld og nattjobbing. Han står opp å hjelper med å få barna avgårde før han sover 2-4 timer men de er på skole/bhg. Det synes jeg er rett og rimelig da han godt kan jobbe til 03 og 04, og har 1 time reisevei hjem. Noen ganger leverer jeg barna alene om han kom hjem veldig sent på natta eller morgenkvisten. Han er avhengig av søvnen for å gjøre jobben sin. 

Når det er jobbhelg for han tar jeg alltid barna på morgen og han får sove ut. I frihelgene hans kan jeg sove til 09 ca. Men jeg våkner veldig tidlig av meg selv uansett. 

Om han har noen timer til over etter soving før jeg kommer fra jobber fikser han klart til middag, henter ungene tidlig og gjør litt lekser.

Anonymkode: 4b893...3e9

[Anonym bruker]

Her er  det jeg som jobbet turnus  med kveld og helg når barna var små.

Barna ble levert i vanlig tid av en av oss uansett vaktene mine. oftest tok mannen dem med seg, men passet det dårlig pga tidlige jobbmøter var det meg. Jeg sov litt ekstra enten etter henting eller de dro. Fordi jeg jeg har sykdom som krever mer søvn og hadde 1 barn som ikke sov lenge og kom til meg hver morgen kl 04.30 og 1 barn som ikke taklet å bli levert på ulike tidspunkter. Så det passet oss alle...

Hadde vi begge fri så tok vi det annenhver morgen.

Jeg fikk tatt igjen det jeg trengte pga sykdom og barnas morgen/natterangling

hver og en må finne sin greie tenker jeg.  jeg slet ikke med å sovne kl. 9 det gjorde han.

Greier ikke helt å se at han må ta støyten for at han har valgt feil yrke. Jeg er selv lei turnusyrket. men finner ikke så mange andre alternativer etter 30 år i yrket uten å begynne på nytt i ny jobb. Er det det du ønsker han skal ? Som ung trodde jeg ikke jeg at jeg skulle bli så lei helg, kveld, rød dager. men jeg er jo det. jeg vil jo helst være hjemme..

 

 

Anonymkode: f3026...7e2

[Anonym bruker]

Jeg jobber turnus og mannen dagtid. Når ungene var små, tok vi en dag hver i helgen.

Nå er jeg som regel oppe først uansett. Er blitt skikkelig morgenfugl. Uansett ikke aktuelt å sove til 11-12 uansett.

Anonymkode: 4ce76...d61

[Ekspatt]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Men det er da han som har valgt turnusjobb ikke jeg? Alt vi gjør må jo innrettes etter hans turnus. Og så skal hans turnus også gjøre ar jeg aldri får sovet lengre? Mens han kan sove hvorvsom helst når som helst når han ikke jobber.

Anonymkode: 3a10d...fa4

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg oppfører meg som tenåring?? Fordi jeg ønsker en mann som gjør noe annet enn å jobbe og sove (og klage)? Ser han jo aldri i våken tilstand. 

Anonymkode: 3a10d...fa4

Problemet her er ikke at han jobber turnus, men at ekteskapet deres er dødt.

[Anonym bruker]

Ekspatt skrev (Akkurat nå):

 

Problemet her er ikke at han jobber turnus, men at ekteskapet deres er dødt.

Ja, og det kan godt være turnusen sin feil. Vi ses jo aldri. Er han hjemme sover han. Jeg er hjemme så og si hver kveld alene. Enten er han på jobb, eller legger seg 21 fordi han skal opp tidlig. Utrolig kjedelig. Og så mener han jeg skal avladtw ham fordi han har turnus, noe som er hans valg og som ødelegger MYE for hele familien. 

Anonymkode: 3a10d...fa4

[Ekspatt]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, og det kan godt være turnusen sin feil. Vi ses jo aldri. Er han hjemme sover han. Jeg er hjemme så og si hver kveld alene. Enten er han på jobb, eller legger seg 21 fordi han skal opp tidlig. Utrolig kjedelig. Og så mener han jeg skal avladtw ham fordi han har turnus, noe som er hans valg og som ødelegger MYE for hele familien. 

Anonymkode: 3a10d...fa4

Hvis han jobber vanlig turnus, er han ferdig mellom kvart over to og fire de dagene han starter tidlig, så det er ingen unnskyldning for at dere ikke ses. Jeg og mange hundre tusen med meg har jobbet turnus uten at det har gått nevneverdig ut over familielivet, men det blir jo hva man gjør det til. Det høres ikke ut som om dere har den beste dialogen i hjemmet, og det er kanskje et sted å starte.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja, og det kan godt være turnusen sin feil. Vi ses jo aldri. Er han hjemme sover han. Jeg er hjemme så og si hver kveld alene. Enten er han på jobb, eller legger seg 21 fordi han skal opp tidlig. Utrolig kjedelig. Og så mener han jeg skal avladtw ham fordi han har turnus, noe som er hans valg og som ødelegger MYE for hele familien. 

Anonymkode: 3a10d...fa4

Der har du jaggu meg... igjen... jeg måtte legge meg tidlig på den tiden med småbarn og turnus. enten var jeg på jobb eller så la jeg meg tidlig og var ute av huset kl 6.15. Vi hadde heller ikke barnepassmuligheter slik at dersom mannen ville noe på ettermiddag kveld var det prisgitt at jeg var hjemme.  Alt ble styrt av min jobb. alle ferier, alle røde dager, alle kvelder. Sånn er det bare. MEN jeg fikk aldri en sur mann av det. og takk for det. snill mann? tja han så vel at jeg var glad i jobben min? at det er viktig i hverdagen? og dette har du visst lenge? eller er turnusjobben ny? vi får ikke særbehandling av at vi får barn elelr om ektefelle blir utbrendt og lei...

Men han kan jo slutte? vil du det?  vil du være skyld i at han må finne en annen jobb? det er jo ikke hans skyld at du er lei av din jobb, utbrendt og går mye hjemme, jobber hjemmefra? er du sikker på at all feil ligger hos han? Og at det er noe han kan gjøre med sin turnus?

 

OG: vel så viktig denne fasen med så små barn går over. du blir forhåpentligvis bedre. Sats på at ting går seg til og at da vil dere (om du vil) fortsatt være dere to, og dere vil finne tilbake til felles kvelder. Dette er en fase.  vi har plutselig masse kveldstid fordi ingen av unga vil være med oss lenger. men ja det var slitsomt. men vi måtte jo bare stå det av?

 

Anonymkode: f3026...7e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Der har du jaggu meg... igjen... jeg måtte legge meg tidlig på den tiden med småbarn og turnus. enten var jeg på jobb eller så la jeg meg tidlig og var ute av huset kl 6.15. Vi hadde heller ikke barnepassmuligheter slik at dersom mannen ville noe på ettermiddag kveld var det prisgitt at jeg var hjemme.  Alt ble styrt av min jobb. alle ferier, alle røde dager, alle kvelder. Sånn er det bare. MEN jeg fikk aldri en sur mann av det. og takk for det. snill mann? tja han så vel at jeg var glad i jobben min? at det er viktig i hverdagen? og dette har du visst lenge? eller er turnusjobben ny? vi får ikke særbehandling av at vi får barn elelr om ektefelle blir utbrendt og lei...

Men han kan jo slutte? vil du det?  vil du være skyld i at han må finne en annen jobb? det er jo ikke hans skyld at du er lei av din jobb, utbrendt og går mye hjemme, jobber hjemmefra? er du sikker på at all feil ligger hos han? Og at det er noe han kan gjøre med sin turnus?

 

OG: vel så viktig denne fasen med så små barn går over. du blir forhåpentligvis bedre. Sats på at ting går seg til og at da vil dere (om du vil) fortsatt være dere to, og dere vil finne tilbake til felles kvelder. Dette er en fase.  vi har plutselig masse kveldstid fordi ingen av unga vil være med oss lenger. men ja det var slitsomt. men vi måtte jo bare stå det av?

 

Anonymkode: f3026...7e2

Nei turnus er drepen på familielivet. Ungene også hater det. 

Han er jo ikke mer hjemme for om ungene blir større. Men da trenger jobikke jeg være hjemme hver eneste kveld. Er ikke jobben MIN som gjorde meg utbrent, men hans.

Anonymkode: 3a10d...fa4

[Hengebukksvinet]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nei turnus er drepen på familielivet. Ungene også hater det. 

Han er jo ikke mer hjemme for om ungene blir større. Men da trenger jobikke jeg være hjemme hver eneste kveld. Er ikke jobben MIN som gjorde meg utbrent, men hans.

Anonymkode: 3a10d...fa4

HANS jobb gjør DEG utbrent..Du kødder?? Dette kan ikke være seriøst🤨

Endret 24. november 2022 av Hengebukksvinet

[Anonym bruker]

Hengebukksvinet skrev (1 time siden):

HANS jobb gjør DEG utbrent..Du kødder?? Dette kan ikke være seriøst🤨

Jeg har ikke så vanskelig for å forstå det.

Det er langt mer slitsomt å leve med en partner som ikke er delaktig i familien og forholdet, en som ikke tar sin naturlige del av ansvar for barn, hus og hjem, en som melder seg helt ut og heller velger å sove bort tiden han kunne brukt med familien og tar samtidig gitt at kona fikser alt bestandig med ungene når de har fri.

Med full jobb selv, så har jo HI nesten et barn ekstra i familien - i form av mannen. Men kanskje verst i et slikt forhold blir alt det mentale stresset ved å føle at man ikke deler hverdagen, at man blir tatt for gitt, at man føler seg nesten som aleneforelder, selv om man egentlig er to. Og når kommunikasjonen og romantikken i forholdet også er borte, da blir det et stadig stress, misnøye og frustrasjoner.

Når man lever i slikt i mange år, så vokser frustrasjonene, og det stresset kan gjøre at noen blir utbrent.

Men det sagt, det er jo egentlig ikke mannens jobb som gjør henne utbrent, det er heller det at mannen tar henne for gitt, ikke viser særlig omtanke for henne og det at han melder seg ut av familien og heller velger å sove bort dagene når han har fri (og HI til og med må vekke ham før ungene kommer hjem fra skolen i 12-13-tiden...).

Å leve med å gå på akkord med seg selv og egene følelser over lang tid gjør mange utbrent.

Da vil ikke bare en sykemelding endre noe som helst, uten at de underliggende problemene ryddes opp i. Og om mannen bruker det at han jobber turnus som unnskyldning til å melde seg ut av familien hele tiden, så er jo jobben hans en god del av problemet også.

Jeg tenker disse to må i parterapi så fort som mulig hvis de skal ha sjanse til å redde forholdet. Og at HI skal bli frisk.

Anonymkode: 46f0b...86c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke så vanskelig for å forstå det.

Det er langt mer slitsomt å leve med en partner som ikke er delaktig i familien og forholdet, en som ikke tar sin naturlige del av ansvar for barn, hus og hjem, en som melder seg helt ut og heller velger å sove bort tiden han kunne brukt med familien og tar samtidig gitt at kona fikser alt bestandig med ungene når de har fri.

Med full jobb selv, så har jo HI nesten et barn ekstra i familien - i form av mannen. Men kanskje verst i et slikt forhold blir alt det mentale stresset ved å føle at man ikke deler hverdagen, at man blir tatt for gitt, at man føler seg nesten som aleneforelder, selv om man egentlig er to. Og når kommunikasjonen og romantikken i forholdet også er borte, da blir det et stadig stress, misnøye og frustrasjoner.

Når man lever i slikt i mange år, så vokser frustrasjonene, og det stresset kan gjøre at noen blir utbrent.

Men det sagt, det er jo egentlig ikke mannens jobb som gjør henne utbrent, det er heller det at mannen tar henne for gitt, ikke viser særlig omtanke for henne og det at han melder seg ut av familien og heller velger å sove bort dagene når han har fri (og HI til og med må vekke ham før ungene kommer hjem fra skolen i 12-13-tiden...).

Å leve med å gå på akkord med seg selv og egene følelser over lang tid gjør mange utbrent.

Da vil ikke bare en sykemelding endre noe som helst, uten at de underliggende problemene ryddes opp i. Og om mannen bruker det at han jobber turnus som unnskyldning til å melde seg ut av familien hele tiden, så er jo jobben hans en god del av problemet også.

Jeg tenker disse to må i parterapi så fort som mulig hvis de skal ha sjanse til å redde forholdet. Og at HI skal bli frisk.

Anonymkode: 46f0b...86c

Mannen melder seg jo ikke helt ut. Han kunne nok vært mer delaktig, men han hjelper likevel til i hverdagen.

Dette står i Hi: «Vi bytter på å stå opp med barna i uken. Når han har tidligvakt er han jo ikke hjemme så da tar jeg dem. Om han har senvakt eller fri tar han dem så jeg kan sove 1-2 timer lengre.»

Anonymkode: 35d2f...31e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Min mann jobber turnus, tidlige morgener, sene kvelder, røddager, helger og ferier.

Vi bytter på å stå opp med barna i uken. Når han har tidligvakt er han jo ikke hjemme så da tar jeg dem. Om han har senvakt eller fri tar han dem så jeg kan sove 1-2 timer lengre. Jeg jobber hjemmefra og er delvis sykemeldt pga utbrenthet. Søvnproblemer er en ting jeg sliter med. I helger, røddager og ferier er det alltid jeg som står opp først. Hvis mannen skal være med på ting som skjer må han vekkes og dras opp, ellers blir han vekket 11-12. Dette er da hver eneste helgedag og feriedag. Han sitter gjerne oppe til langt på natt og ser tv. 

Han synes det er urimelig at han aldri får sovet lengre på ukedagene, men om jeg skal stå opp de dagene han har fri også så får jo aldri jeg sovet lengre. Det er jo han som har turnus, så han som må ta litt støyten der tenker jeg. Han sover jo masse i helger og i ferier. Og legger seg gjerne på sofaen og sover til han skal på jobb/unga kommer hjem om han jobber sent eller har fri også. Jeg får ikke sove igjen om jeg førstes har stått opp.

Hva gjør dere som har en med turnus? Hva er rimelig fordeling? 

Anonymkode: 3a10d...fa4

Enig med mannen din. Men han kan ta de når han har fri. Ellers tar du de. Å jobbe turnus er hardere enn å jobbe vanlig. 

Anonymkode: 30657...120

[Anonym bruker]

For noen år siden ble jeg skilt.  Jeg har ungene 100%. 

Han jeg var gift med var lat, han mente det var urettferdig at han måtte bidra hjemme, han mente jeg måtte forklare for ham hva som måtte gjøres fordi han ikke så det selv, han mente han måtte få sove når han var trøtt, om han sov på sofaen mente han det var mitt ansvar å passe på at ungene ikke vekket ham osv osv.  

Det var en lettelse å bli skilt.  Jeg hadde ikke lenger to barn og en drittunge, jeg trengte bare å ta vare på to barn og meg selv.  Jeg irriterte meg ikke lenger over å måtte forholde meg til en gratispassasjer.  Nå er begge barna tenåringer og oppfører seg jevnt over mer hensynsfullt og bidrar mer enn eksmannen min gjorde da vi var gift.    

Om mannen din ikke unner deg å av og til få hvile ut når du er sykemeldt fordi du er utbrent har du et problem.  Jeg anbefaler deg å kontakte et familievernkontor for rådgivning. 

Anonymkode: dda6b...d1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Nei turnus er drepen på familielivet. Ungene også hater det. 

Han er jo ikke mer hjemme for om ungene blir større. Men da trenger jobikke jeg være hjemme hver eneste kveld. Er ikke jobben MIN som gjorde meg utbrent, men hans.

Anonymkode: 3a10d...fa4

Jada, det er ingen i min familie som syns at det er knallfint at jeg jobber jul, nyttår, påske. Eller at jeg  nå skal jeg jobbe 3. helgen på rad nå. Men det gjør/gjorde ikke mannen min utbrendt. Han virker å være like glad i meg. det er forskjell på oss mennesker på hvordan  man takler å leve med turnusmennesker. men du må jo ta et valg om hva du vil leve med? 

Når ungene ble større så er søvnbehovet blitt mindre hos oss begge. vi trenger ikke fordele sovedager. Vi har mer overskudd og den som er hjemme er ikke så stuck. Så jo det hjelper at ungene ble større.

Jeg tror ikke du er utbrendt  kun av hans jobb, men av helheten. Ville du blitt utbrendt om dere bare var i et forhold og ikke bodde sammen? det er vel helheten av at dere bor sammen, at dere har barn, at du jobber hjemmefra...kan du jobbe utenfor hjemmet? har du riktig jobb, likemye sokm det er hans jobb som ødelegegr?

Og når frustrasjonene vokser så må du ta tak i det og velge hva du vil. enten håpe det blir bedre  av å vente det ut eller gå. Jeg anbefaler å vente det ut. men det må jo du kjenne etter..

Anonymkode: f3026...7e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Mannen melder seg jo ikke helt ut. Han kunne nok vært mer delaktig, men han hjelper likevel til i hverdagen.

Dette står i Hi: «Vi bytter på å stå opp med barna i uken. Når han har tidligvakt er han jo ikke hjemme så da tar jeg dem. Om han har senvakt eller fri tar han dem så jeg kan sove 1-2 timer lengre.»

Anonymkode: 35d2f...31e

I helheten er dette forsvinnende lite. Når han velger å legge seg på sofaen og sove når han kommer fra jobb, Hi må vekke ham 11-12 (hun skriver at hvis hun da ikke vekker ham ville han sovet en god del lenger) i helger og fridager som kunne vært brukt med familien, eller hvor de kunne byttet på å sove litt lenger - da tenker jeg at denne mannen i praksis har meldt seg ut av familien.

En mann skal ikke bare "hjelpe til i hverdagen", han må ta sitt opplagte ansvar. Og det innebærer å dele på ansvaret om alt, ikke minst når kona er syk. Hun trenger avlastning - han sover bort dagene når han ikke jobber, og mener han har rett på det også, at det er en selvfølge at HI tar alt ansvar.

Anonymkode: 46f0b...86c

[Anonym bruker]

Dette finnes det veldig mange løsninger på. Ingen forhold er like. 

Hos oss har jeg søvnproblemer som følge av kronisk sykdom/smerter. Mannen kan sovne på et blunk, når som helst. Begge har lederjobber som krever mye av oss. Vi har tre barn. 

Hos oss er det en selvfølge at mannen lar meg sove når muligheten er der. Han er mye borte, et par dager i uka, det er tøft nok. Skulle jeg hatt ansvaret alene når han var borte, og så delt på når han var hjemme, hadde jeg ikke fungert. Jeg klarer ikke hente inn søvn her og der slik han kan. Når jeg først har klart å sovne er det avgjørende å få Max utbytte av søvnen. 

 

 

Anonymkode: 2d54e...6bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Dette finnes det veldig mange løsninger på. Ingen forhold er like. 

Hos oss har jeg søvnproblemer som følge av kronisk sykdom/smerter. Mannen kan sovne på et blunk, når som helst. Begge har lederjobber som krever mye av oss. Vi har tre barn. 

Hos oss er det en selvfølge at mannen lar meg sove når muligheten er der. Han er mye borte, et par dager i uka, det er tøft nok. Skulle jeg hatt ansvaret alene når han var borte, og så delt på når han var hjemme, hadde jeg ikke fungert. Jeg klarer ikke hente inn søvn her og der slik han kan. Når jeg først har klart å sovne er det avgjørende å få Max utbytte av søvnen. 

 

 

Anonymkode: 2d54e...6bc

Enig med deg! Da barna var små var mannen ofte borte i ukedagene og da var jeg avhengig av å få sove ut i helga. Det var ingen forutsigbarhet sånn som turnus ofte er da, han kunne dra på mandag og ikke vite om han kom hjem torsdag eller lørdag. Han sovner og overalt nårsomhelst, mens jeg ikke gjør det. 

Anonymkode: 3f6c2...21d