De som plutselig nå sliter med økonomien

[Anonym bruker]

Forstår det ikke. Er det snakk om at de er vant til et overforbruk? 

Jeg er enslig i et lavtlønnsyrke. Har alltid vært fornuftig med pengene slik at de strekker til. Til og med nå strekker pengene til. Men barna mine er kun med på gratis aktiviteter (heldigvis en stor greie her vi bor, så mange av barnas venner er med også fordi det er morsome aktiviteter).

Vi reiser ikke på ferier heller, der er mye spart. Ellers føler jeg meg som alle andre. Jeg har bil, barna har nok klær, til og med et innslag av merkeklær iblant siden vennene har mye sånt.

Men SÅ mange sliter nå. Jeg lurer på hvorfor. Venninna mi kan dra på butikken og handle, da kjøper hun syltetøy til 50 kr for et lite glass. Hun kjøper ferdig skivet norvegia. Hun kjøper mozarella sticks og baby Bell. Altså, det er ting jeg sjelden tar meg råd til. Jeg kjøper en stor ost jeg skjærer/river selv. Bruker de bøttene med syltetøy når økonomien er trang. 

Hvorfor får de rike sutre om dårlig råd nå, når de ikke orker å legge om livsstilen? Tror kanskje mange har bedre råd enn de tror. La de som virkelig sliter få hjelp, og ikke de som dessverre ikke har råd til ny playstation til sønnen sin fordi den gamle er TO år gammel 🤦‍♀️

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

Så bra for deg at du er så perfekt da! Gratulerer!

Anonymkode: 56115...af2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Så bra for deg at du er så perfekt da! Gratulerer!

Anonymkode: 56115...af2

Takk❤️

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

Jeg her tenkt det samme. Er enslig forsørger til to barn. Utenom strømmen kan jeg ikke si jeg merker det andre. Har ikke noen dyre vaner heller, lager mye amt selv, er ikke på store ferier eller vant til å spise ute. Må si jeg også er sjokkert over hvor mange som sliter, så fort. Har ikke folk beregnet renteoppgang? Har man ikke hørt økonomene som de siste årene har advart?

Anonymkode: cc849...2ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg her tenkt det samme. Er enslig forsørger til to barn. Utenom strømmen kan jeg ikke si jeg merker det andre. Har ikke noen dyre vaner heller, lager mye amt selv, er ikke på store ferier eller vant til å spise ute. Må si jeg også er sjokkert over hvor mange som sliter, så fort. Har ikke folk beregnet renteoppgang? Har man ikke hørt økonomene som de siste årene har advart?

Anonymkode: cc849...2ab

Akkurat. De som virkelig sliter er de som har hatt det trangt fra før. Men så kommer rikingene på banen fordi de ikke har råd til å reise til Maldivene, spise biff hver lørdag, eller spise på restaurant lenger. 

Maten er dyrere ja, men jeg merker ikke stort til det fordi jeg har benyttet mye billigprodukter og har et innarbeidet matbudsjett der jeg vet hva jeg kjøper for å få mest for pengene. Når vanlige folk plutselig ikke har råd til mat lenger begynner jeg å lure. Har de ikke råd til mat, eller har de ikke råd til maten de er vant til? Er du fattig er det ok med first price pulverkaffe, skinke osv. Er det noe du ikke kunne kjøpt om det stod om livet ditt engang, vel, da sliter du ikke økonomisk. 

Folk klager over at kjøttdeig koster nærmere hundrelappen. Så ikke kjøp kjøttdeig da. Kjøp svinekjøttdeig i stedet, det er billig og du blir mett i en fattig periode. 

Legger også merke til at mange son går ut i media har løsvipper og verandaleppe. Gratulerer sier jeg bare. 

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å slite og å slite tror jeg.

De som må legge om livsstilen klager selvfølgelig de også, selv om de ikke er i ferd med å sulte ihjel.

Jeg ble ufør samtidig som alt dette andre skjedde. Jeg har fremdeles nok penger til å overleve, jeg har tross alt ca 320.000 i året i uføretrygd, men jeg har mange tusen kr mindre i måneden enn før samtidig som alle utgifter har økt....

Jeg klager ikke, men det har jammen ikke vært lett heller, for alt må gjøres om. Et par sko, en frisørtime, alt jeg før tok som en selvfølge må nå planlegges og spares til.

Men jeg sulter ikke, jeg gjør ikke det.

Anonymkode: 78d11...72b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Forstår det ikke. Er det snakk om at de er vant til et overforbruk? 

Jeg er enslig i et lavtlønnsyrke. Har alltid vært fornuftig med pengene slik at de strekker til. Til og med nå strekker pengene til. Men barna mine er kun med på gratis aktiviteter (heldigvis en stor greie her vi bor, så mange av barnas venner er med også fordi det er morsome aktiviteter).

Vi reiser ikke på ferier heller, der er mye spart. Ellers føler jeg meg som alle andre. Jeg har bil, barna har nok klær, til og med et innslag av merkeklær iblant siden vennene har mye sånt.

Men SÅ mange sliter nå. Jeg lurer på hvorfor. Venninna mi kan dra på butikken og handle, da kjøper hun syltetøy til 50 kr for et lite glass. Hun kjøper ferdig skivet norvegia. Hun kjøper mozarella sticks og baby Bell. Altså, det er ting jeg sjelden tar meg råd til. Jeg kjøper en stor ost jeg skjærer/river selv. Bruker de bøttene med syltetøy når økonomien er trang. 

Hvorfor får de rike sutre om dårlig råd nå, når de ikke orker å legge om livsstilen? Tror kanskje mange har bedre råd enn de tror. La de som virkelig sliter få hjelp, og ikke de som dessverre ikke har råd til ny playstation til sønnen sin fordi den gamle er TO år gammel 🤦‍♀️

Anonymkode: eef99...b34

Bla bla bla... 

 

Jeg har slitt først nå. Ufør, lite å rutte med fra før av. Men matprisene har veltet økonomien min. 

Anonymkode: c4c28...e1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er forskjell på å slite og å slite tror jeg.

De som må legge om livsstilen klager selvfølgelig de også, selv om de ikke er i ferd med å sulte ihjel.

Jeg ble ufør samtidig som alt dette andre skjedde. Jeg har fremdeles nok penger til å overleve, jeg har tross alt ca 320.000 i året i uføretrygd, men jeg har mange tusen kr mindre i måneden enn før samtidig som alle utgifter har økt....

Jeg klager ikke, men det har jammen ikke vært lett heller, for alt må gjøres om. Et par sko, en frisørtime, alt jeg før tok som en selvfølge må nå planlegges og spares til.

Men jeg sulter ikke, jeg gjør ikke det.

Anonymkode: 78d11...72b

Krever mye planlegging ja. Men jeg kjenner folk som mener de har fått så dårlig råd og ikke har råd til julegaver i år, men de leaser bil til over 5000 kr i mnd 🙄

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Bla bla bla... 

 

Jeg har slitt først nå. Ufør, lite å rutte med fra før av. Men matprisene har veltet økonomien min. 

Anonymkode: c4c28...e1b

Men det er jo ikke sånne som deg jeg reagerer på. Jeg overlever enda, men med flere prisøkningen, rente og ikke minst strømregningene i vinter kan det hende jeg også må snu på krona.. Men du ser ikke meg på Gardermoen i juni heller med feriekofferten pakket og klar. Forstår godt at du merker det nå, med trang økonomi fra før. Skulle ønske de som virkelig sliter kunne fått hjelp. Mens de rike som tror de sliter kunne fått et kurs i hvordan å jekke ned forbruket sitt. 

Anonymkode: eef99...b34

[the amazing spidermamma]

Det er helt sikkert mange som kan la være å klage selv om de ikke kan bruke like mye penger som før, og det er helt klart en del som tar dårlige valg og prioriterer feil. 

Men jeg tror de som virkelig merker det er de som har levd helt på grensa før. De som ikke hadde mulighet til å spare seg opp en buffer fordi lønna ikke rekker så langt. De som tidligere har hatt akkurat nok til at det har gått rundt, de merker prisstigningen godt. Hvis du da får en rotfylling eller vaskemaskin ryker, da blir det vanskelig. 

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at det er to grupper som klager. De første er de med virkelig lav inntekt (type aap basert på lav inntekt i utgangspunktet) som bor i leieboliger. Da har de veldig lite disponibel inntekt og 10 % prisøkning på mat og økte strømpriser merkes veldig godt.

I tillegg har man de nyetablerte med høyt boliglån. Dem er det kanskje ikke så synd på, men hvis man har spart i årevis for å få nok til egenandelen mens boligprisene har gått opp og opp, er det klart det er bittert om man ikke klarer det likevel på grunn av økende renter, matpriser og strøm på en gang. 

Utenom disse gruppene er det ikke mange som klager. Det er nesten litt rart, ettersom så mange har fått redusert realinntekt de siste åra, men jeg hører i hvertfall lite klaging i min omgangskrets.

Anonymkode: 9d609...82f

[sug lut]

Ett lag mennesker liker å klage. Et annet har aldri forstått seg på å handle og leve fornuftig. Et tredje har såvidt holdt hodet over vannet selv med gode valg og nå går det ikke mer. Godt at du selv får det til.

[the amazing spidermamma]

Forresten tror jeg ikke de som klager mest er de som virkelig har fått dårlig råd. Det er forbundet med skam å være virkelig fattig. 

[Anonym bruker]

Jeg reagerer også. Jeg har mistet inntekten min nå, så vi lever kun på en inntekt, allikevel klarer vi oss fint, og har fremdeles litt å gå på, men vi prioriterer jo. Det verste er at alle aktiviteter utenfor hjemmet er så sinnsykt dyrt. Skulle på forestilling med barneteateret, og måtte ut med 800kr for 4 stk. Det var det overskuddet vi hadde å gå på. 

Vi har lite lån, og bruker relativt lite bil og strøm, matbudsjettet er det vi merker mest. Men jeg kan se at de som bor i store hus (= mye strøm) som er belånt for 5 mill++ har biler med lån på, kjører mye og har en familie å brødfø, har fått betydelig trangere økonomi. Vårt lån har steget med nesten 3000 i mnd, og det er på litt over 2 mill. Strømregningen er jo 10 doblet fra hva den pleide å være, selv med strømstøtte. Vi bruker mye mindre på reiser og klær, fordi vi må prioritere det bort. 

Anonymkode: 077d1...d4c

[Anonym bruker]

Men er det så mange som klager over at de ikke kan reise til Maldivene eller spise biff hver søndag?

Jeg opplever at de som klager er de som har levd behagelig, men nøkternt. De som har lån og utgifter etter størrelsen på inntekten og som nå sliter med at faste utgifter øker betydelig. 
 

De som såvidt klarte seg før og som nå virkelig sliter hører man ikke så mye til, syns jeg. 

Anonymkode: 9cdd7...a30

[Anonym bruker]

Merker godt at det er mindre å rutte med, men er en veldig bevisst forbruker og tar meg ikke råd til de tingene du nevner. Vi reiser på ferie hvert år da. Jeg sparer 10000 kroner hver måned fra august til juni, så hvert år tar jeg med mine fire barn på en kjempefin ferie. Da spiser vi masse på restaurant og alle barna får shoppe alt de ønsker. Det jeg forsaker er frisør, negler, bryn, klær til meg selv, blomster, kaffe latte osv.. Går heller aldri ut, sjelden på restaurant eller på café. Jeg kjenner av og til at jeg skulle ønske at jeg kunne gå inn på Meny og putte alt jeg har lyst på i handlevognen, men det går ikke. 

Anonymkode: fb6fc...226

[Anonym bruker]

Jeg er nok en av "rikingene". Som ung alenemor, med dårlig lønn, leid leilighet og uten bil, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville forbli fattig. Jeg jobbet hardt med studier, tok meg av min datter helt alene (hun har aldri møtt far) og fikk jobb etter studiene. Møtte mannen som også var hardtarbeidende med jobb og studier. Møysommelig bygde vi opp hus og hjem, og etterhvert som jeg tok videreutdanning og fikk nye stillinger og muligheter, ble økonomien bedre. Vi har som godt voksne i 50 åra endelig god råd, og har med god samvittighet kost oss med god mat og reiser. Det irriterer meg at mat, drivstoff, strøm og alt er blitt uforholdsmessig dyrt. Vi overlever, bevares, men det er vanvittig irriterende å måtte bruke så mye større del av lønna på mat f eks. Og så er det ikke sånn at alle "rikinger" fortjener å slite fordi de ikke vet hvordan det er å ha dårlig råd.

Anonymkode: 73dd6...873

[Anonym bruker]

Det er nok en kombinasjon av flere ting. Det viktigste er kanskje at det er vanskelig å omstille seg til en lavere levestandard enn man er vandt til. Alle ser vi muligheter til å spare og leve mer nøktern hos andre,- men det er ikke like lett når det kommer til en selv! Særlig hvis de "andre" har større inntekt og større forbruk enn hva man selv har. Når det er sagt,- mange blir nok også imponert over hvor mye mange med DÅRLIGERE råd enn en selv får ut av det de har, uten at man klarer å se hvordan dette kan gjøres i eget hudhold! Vi kan se på luksusfellen som god underholdning og "ikke skjønne" hvorfor deltakerne ikke ser det selv hvor de kan spare,- desverre er det slik hos de aller fleste av oss. Å se hvor man kan spare og hvor man kan kutte uten å føle det som "et tap", det er vanskelig. 

 

Når det er sagt,- at renten er gått opp har nok mange lagt inn i kalkulatoren sin. Det inntrykket sitter nå jeg med etter at det har blitt snakket om både i familie og vennekretser og jobb....De fleste jeg kjenner tåler både 4 og 6000 opp i renter i måneden, mer også,- men når økte priser på drivstoff, strøm og mat legger på 2000 til 4000 i økte måneds kostnader (Varierer ut fra antall i familien og "levestandard" de har),- så er det gjerne dette siste som er dråpen, særlig når det ser ut til å ingen ende ta... Renteoppgangen er noe de har beregnet "dekt opp" med å kutte ut sparing, ferieturer, restaurant, kino, kjører bevisst mye mindre og sluttet med impulshandling de kunne unne seg før. Og de fleste er glad for at de har hatt dette å "gå på" og vært bevisst på at det er goder de skal kutte i dårligere tider. Men igjen, når dette "bevisste" overforbruket er kuttet ut, da begynner det å bli vanskelig for mange. De lever sikkert mye "bedre" enn deg HI,- men de føler det ikke slik da de har senket levestandarden sin mye i forhold til for et år siden.

Personlig så føler jeg også at mange som "klager" egentlig ikke klager over egen dårlig råd,- enda!!!, men at prisgalloppen er så enorm, selv om "alle kutter forbruk" så øker vi likevel pengeBRUKEN vårt pga prisoppganger,- ergo må renter opp for vi må bruke mindre penger,- men prisene øker ENDA mer så vi bruker enda mer penger selv om forbruket er mindre og mindre på varer og tjenester og dette "belønnes" med å høre at vi øker fortsatt forbruket vårt så mye at rentene MÅ opp enda mer! Og det er dette som skaper klaging og frustrasjon, -ikke hva man evt har gitt avkall på, men man ser at det nærmer seg grense på hvor man kan kutte.

Dessuten så tenker man også på de som slet før,- når vi "gjennomsnittsnordmenn" begynner å merke at livreima må strammes,- hvor tøft må det da ikke være for denne gruppen. Og det er også en ubehagelig følelse- for selv om mange av oss sikkert kommer noenlunde ubemerket  gjennom krisa (til slutt vil dette være et minne om den gang da for veldig veldig mange, selv om vi lever "dårligere" i noen år), så er det en bekymring hos mange hvordan landet vil se ut til slutt. Vil vi få økt fattigdom, økte forskjeller, et samfunn men en mye mindre middelklasse som er erstattet av en krafitg økende "fattigklasse",- med de alvorlige konsekvenser dette har for alle. Både rike,- mellomklasse og fattige. Jo større forskjeller, jo mer uro, dårligere offentlige tilbud og mer usikre fremtidsutsikter for våre barn, uansett hvilke "klasse" man blir født inn i. Og det vil vi ikke ha. Så selv om mange nordmenn ikke blir alvorlig påvirket av det som skjer nå, så er det stor fare for at samfunnet blir endret på en sånn måte at det VIL få negative konsekvenser på sikt uansett! 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: c6c4b...517

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Bla bla bla... 

 

Jeg har slitt først nå. Ufør, lite å rutte med fra før av. Men matprisene har veltet økonomien min. 

Anonymkode: c4c28...e1b

Og det er jo forståelig. 87 kroner per pakke kjøttdeig, 52 kroner for ett brød. Sinnssykt!

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (34 minutter siden):

Det er helt sikkert mange som kan la være å klage selv om de ikke kan bruke like mye penger som før, og det er helt klart en del som tar dårlige valg og prioriterer feil. 

Men jeg tror de som virkelig merker det er de som har levd helt på grensa før. De som ikke hadde mulighet til å spare seg opp en buffer fordi lønna ikke rekker så langt. De som tidligere har hatt akkurat nok til at det har gått rundt, de merker prisstigningen godt. Hvis du da får en rotfylling eller vaskemaskin ryker, da blir det vanskelig. 

Ja det er disse jeg mener. Det er helt forståelig. Og jeg skulle ønske slike mennesker fikk hjelp, og ikke de som er skyld i at de sliter selv (overforbruk og livsstil som ikke kan endres fordi de må leve fint). 

Vet av erfaring av mange som virkelig(!) sliter ikke tør å be om hjelp, og det gjør at hjelpen går til de som kunne klart seg selv ved å kutte ut røyk, snus, vin, restauranter og nettshopping. 

I jula i fjor var det en i nabolaget mitt som ville gi bort 5 gavekort på 1000 kr. En av de 5 som fikk hadde god råd, og dette kom heldigvis frem. Skikkelig flaut, og de beklaget veldig og ga heldigvis gavekortet til noen som faktisk trengte det.

En annen ting, disse som låner ut hyttene sine til de som trenger det i jula. Der er det også velstående (stakkars oss vi har blitt "fattige") som får låne, ikke de som virkelig trenger det. Når du kommer opp på hytta i tesla så er jeg glad for at du ikke får nøklene men blir sendt gjem igjen (ja det har skjedd).

 

De fattigste vegrer seg for å be om hjelp, for å sende inn info om seg selv for å få gavekort, matkasse, eller låne bolig i jula. 

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (39 minutter siden):

Forresten tror jeg ikke de som klager mest er de som virkelig har fått dårlig råd. Det er forbundet med skam å være virkelig fattig. 

Enig!

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

De er ikke en gruppe med like forutsetninger. De som sliter nå er sammensatt. 
 

Men, de satsene vi har, minstesatser, de monner ikke til å leve av. De er under fattigdomsgrensen og derfor er en del av de som sliter nå ikke skyld i det selv. Med økte leiepriser, strømpriser, matvarepriser og renter bikker de som har aller minst over fra å klare seg til minus. 
 

Økonomi burde hatt større plass i skolen, urovekkende mange som ikke forstår skattemeldingen sin, hva avbetaling innebærer, renter, bindingstid. Mange aktører er svært på i sin markedsføring, til og med oppegående mennesker har latt seg lure av variable strømavtaler. Da kan du tenke deg  kombinasjonen å aldri ha lært noe om personlig økonomi og aggressive aktører. Sleng på litt trøbbel med impulskontroll og dysleksi, så har du lagt egget. 

Anonymkode: 3a68c...e35

[Anonym bruker]

Luksusdyret skrev (10 minutter siden):

Og det er jo forståelig. 87 kroner per pakke kjøttdeig, 52 kroner for ett brød. Sinnssykt!

https://meny.no/varer/bakeri/brod/kneipp-brod-7041610031117

https://spar.no/nettbutikk/varer/kjott/kjottdeig-og-farse/svinekjottdeig/kjottdeig-svin-7020097005422

Der sparte jeg deg for 77 kroner. 

Anonymkode: 62029...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Men er det så mange som klager over at de ikke kan reise til Maldivene eller spise biff hver søndag?

Jeg opplever at de som klager er de som har levd behagelig, men nøkternt. De som har lån og utgifter etter størrelsen på inntekten og som nå sliter med at faste utgifter øker betydelig. 
 

De som såvidt klarte seg før og som nå virkelig sliter hører man ikke så mye til, syns jeg. 

Anonymkode: 9cdd7...a30

Ja akkurat de to eksemplene håpet jeg at alle tok bokstavelig. Forstår at ironi er vanskelig når det skjer skriftlig, så beklager den. 

Nei det er akkurat det, man hører dessverre ikke så mye til de som virkelig sliter. Så da går hjelpen til andre. 

Anonymkode: eef99...b34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er nok en av "rikingene". Som ung alenemor, med dårlig lønn, leid leilighet og uten bil, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville forbli fattig. Jeg jobbet hardt med studier, tok meg av min datter helt alene (hun har aldri møtt far) og fikk jobb etter studiene. Møtte mannen som også var hardtarbeidende med jobb og studier. Møysommelig bygde vi opp hus og hjem, og etterhvert som jeg tok videreutdanning og fikk nye stillinger og muligheter, ble økonomien bedre. Vi har som godt voksne i 50 åra endelig god råd, og har med god samvittighet kost oss med god mat og reiser. Det irriterer meg at mat, drivstoff, strøm og alt er blitt uforholdsmessig dyrt. Vi overlever, bevares, men det er vanvittig irriterende å måtte bruke så mye større del av lønna på mat f eks. Og så er det ikke sånn at alle "rikinger" fortjener å slite fordi de ikke vet hvordan det er å ha dårlig råd.

Anonymkode: 73dd6...873

Nei, ingen fortjener å slite. Virkelig ikke.

Men ta ditt eksempel da. Dere har to inntekter og god lønn. Dere merker prisendringer/renteoppgangene. Men ville du fortsatt å bruke like mye penger og stilt opp i media for å fortelle hvor vanskelig du har det? Jeg tipper nei... 

De fleste vil kutte ut frisørbesøk som koster mellom 1000 og 3000 kr alt etter hva man gjør. Kutte ut negler og bryn-utgifter. Kutte ut falske vipper. Dra sjeldnere på restaurant. Etc.

Det som irriterer meg er de som ikke vil endre vaner, og klager på hvor vanskelig det er, og dermed får hjelp som andre heller burde fått. 

Anonymkode: eef99...b34