Hvordan klarte (svært) intelligente kvinner seg før i tiden?

[Anonym bruker]

Er snart ferdig med permisjon med nummer to og holder på å klikke. Jeg elsker ungene mine, virkelig, men å sulle rundt hjemme er det kjedeligste jeg noen sinne har gjort. Bare for å ikke bli helt sprø har jeg lært meg å strikke, hekle, løse komplisert matteoppgaver, sudoku, lese masse bøker osv., men jeg føler meg likevel ekstremt understimulert. Nå vet jeg at jeg har ganske høy IQ og trenger å bruke hodet, og stort sett får jeg jo det gjennom jobb ol., men jeg har tenkt mye på hvordan dette må ha vært før i tiden da kvinner skulle gå hjemme hele dagen og holde orden på hus og barn. Bare de færreste fikk utdanning, og det de fikk var ofte begrenset. Det må jo ha vært helt ekstremt frustrerende! Jeg klarer jo knapt nok en permisjon med å bare gå hjemme. Var det kanskje disse kvinnene som endte opp som kloke koner, "hekser" el.? Jeg er i hvert fall utrolig takknemlig for at jeg lever i Norge i 2022.

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Du er nok ikke så smart som du selv tror.

Anonymkode: 8e090...bc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du er nok ikke så smart som du selv tror.

Anonymkode: 8e090...bc2

Jeg har en IQ som putter meg blant de 2-3 % smarteste personene i verden, så jeg tror ikke noe, jeg vet.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Er snart ferdig med permisjon med nummer to og holder på å klikke. Jeg elsker ungene mine, virkelig, men å sulle rundt hjemme er det kjedeligste jeg noen sinne har gjort. Bare for å ikke bli helt sprø har jeg lært meg å strikke, hekle, løse komplisert matteoppgaver, sudoku, lese masse bøker osv., men jeg føler meg likevel ekstremt understimulert. Nå vet jeg at jeg har ganske høy IQ og trenger å bruke hodet, og stort sett får jeg jo det gjennom jobb ol., men jeg har tenkt mye på hvordan dette må ha vært før i tiden da kvinner skulle gå hjemme hele dagen og holde orden på hus og barn. Bare de færreste fikk utdanning, og det de fikk var ofte begrenset. Det må jo ha vært helt ekstremt frustrerende! Jeg klarer jo knapt nok en permisjon med å bare gå hjemme. Var det kanskje disse kvinnene som endte opp som kloke koner, "hekser" el.? Jeg er i hvert fall utrolig takknemlig for at jeg lever i Norge i 2022.

Anonymkode: 525f0...c20

Du har svaret her: "...bare gå hjemme..." Hadde du vært halvparten så smart som du innbiller deg at du er, ville du ha forstått at våre formødre ikke bare gikk å trødde hjemme, men jobbet vettet av seg for å ta vare på familien. Dette er for øvrig en av årsakene til alle psykiske problemer og angst i dag: vi har altfor god tid til å gruble!

Anonymkode: c9ffd...6fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du har svaret her: "...bare gå hjemme..." Hadde du vært halvparten så smart som du innbiller deg at du er, ville du ha forstått at våre formødre ikke bare gikk å trødde hjemme, men jobbet vettet av seg for å ta vare på familien. Dette er for øvrig en av årsakene til alle psykiske problemer og angst i dag: vi har altfor god tid til å gruble!

Anonymkode: c9ffd...6fd

Dette. 

Jeg scorer også svært høyt på IQ tester, men har likevel null problem med å kose meg med permisjon. Vi satt jo ikke hjemme hele tiden da. Vi fant på ting, mye ute på turer. Bsrselreff, babysang, babysvømming, babykino osv. Pluss, baby kan faktisk være med på det aller meste.... du har nok bare dårlig fantasi og er lite kreativ. Det gjelder jo greie å se løsninger da, ikke bare problemer.

Synd du ikke greier utnytte den høye IQ en din

Anonymkode: 02cad...447

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du har svaret her: "...bare gå hjemme..." Hadde du vært halvparten så smart som du innbiller deg at du er, ville du ha forstått at våre formødre ikke bare gikk å trødde hjemme, men jobbet vettet av seg for å ta vare på familien. Dette er for øvrig en av årsakene til alle psykiske problemer og angst i dag: vi har altfor god tid til å gruble!

Anonymkode: c9ffd...6fd

Jeg innbiller meg ingenting, jeg vet at jeg er smart. Jeg er er også klar over at "bare gå hjemme" selvfølgelig innebar andre og mer omfattende oppgaver enn i dag, for gjennomsnittskvinnen. Ansvar for melking, husarbeid uten hjelpemidlene vi har i dag, hente vann, bare det å vaske klær osv., i tillegg til matlaging osv. Poenget mitt er at det fortsatt var relativt hjernedødt arbeid. Man må bruke hodet litt, men mest var det fysisk tunge rutineoppgaver.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dette. 

Jeg scorer også svært høyt på IQ tester, men har likevel null problem med å kose meg med permisjon. Vi satt jo ikke hjemme hele tiden da. Vi fant på ting, mye ute på turer. Bsrselreff, babysang, babysvømming, babykino osv. Pluss, baby kan faktisk være med på det aller meste.... du har nok bare dårlig fantasi og er lite kreativ. Det gjelder jo greie å se løsninger da, ikke bare problemer.

Synd du ikke greier utnytte den høye IQ en din

Anonymkode: 02cad...447

Jeg bor for langt unna slike aktiviteter, ellers hadde nok det vært til god hjelp. Og jeg utnytter jo IQ-en min, men jeg trenger input fra andre.

Uansett spennende å se at ingen faktisk svarer på det jeg spør om, men henger seg opp i meg og min IQ.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, selv uten superhøy intelligens. Jeg er så glad for at jeg lever i vår tid, og jeg tror jeg kunne ha blitt både syk og nesten slem av å ikke fått utfordret meg! 

Anonymkode: 8de92...ef7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Du er nok ikke så smart som du selv tror.

Anonymkode: 8e090...bc2

Spesielt ikke når hun spør hvordan "svært" intelligente kvinner klarte seg i før i tiden. Alle vet jo hvordan det var før, alle vet at kvinnen var hjemmeværende. 

Anonymkode: 28053...92d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har en IQ som putter meg blant de 2-3 % smarteste personene i verden, så jeg tror ikke noe, jeg vet.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

Men allmennkunnskap er ikke din aller sterkeste side ser vi. 

Anonymkode: 28053...92d

[Anonym bruker]

Jeg tror at man kan oppleve det samme som deg selv uten høy iq. Man er så vant til å bruke hodet på konkrete oppgaver så når man må gå tilbake til basic. 
 

Jeg tror nok at det fantes en del frustrerte kvinner i hine hårde dager (også), men man må jo også huske at de ikke visste hva de ikke visste, om det gir mening? 

Anonymkode: 44263...208

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Du har svaret her: "...bare gå hjemme..." Hadde du vært halvparten så smart som du innbiller deg at du er, ville du ha forstått at våre formødre ikke bare gikk å trødde hjemme, men jobbet vettet av seg for å ta vare på familien. Dette er for øvrig en av årsakene til alle psykiske problemer og angst i dag: vi har altfor god tid til å gruble!

Anonymkode: c9ffd...6fd

Intelligens (å se sammenhenger) er ikke det samme som å være informert. HI ber om informasjon. HI skryter ikke, "jeg er så mye mer intelligent enn folk flest", eller opphøyer seg selv, "jeg er smartere enn alle dere som er så enkle". Hun nevner det i sammenheng med at hun blir frustrert av å gå hjemme og ha lite mental stimulans.

Anonymkode: 55dd2...04a

[Anonym bruker]

De jobbet fra morgen til kveld. Der du lærte deg å strikke ved hjelp av bøker og videoer strikket de uten mønster, de perfeksjonert oppskrifter for å utnytte gårdens resurser optimalt, de diktet historier og la taktikk for å få mannen til å gjøre som de ønsket.

Anonymkode: f5b66...39c

[Anonym bruker]

Jeg har absolutt ikke problemer med å forstå hva du mener! Jeg skjønner jo at kvinner gjør hadde mye å stri med før i tiden, men jeg hadde nok også hatt et savn etter mer intellektuelt stimuli. Jeg gjorde masse i alle mine permisjoner, babysang, barseltreff, ditt og datt. Men savnet intellektuell utfordring. Så min løsning ble å lære språk. Det kunne jeg gjøre det mens jeg trillet, mens jeg ammet osv. Leste mye om psykologisk forskning, og annen mer faglitteratur. 

Anonymkode: 991e2...f62

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror at man kan oppleve det samme som deg selv uten høy iq. Man er så vant til å bruke hodet på konkrete oppgaver så når man må gå tilbake til basic. 
 

Jeg tror nok at det fantes en del frustrerte kvinner i hine hårde dager (også), men man må jo også huske at de ikke visste hva de ikke visste, om det gir mening? 

Anonymkode: 44263...208

Jeg tror forøvrig også at hvilket sosialt lag de tilhørte spilte inn på hvor frustrerte de var. En bonde- eller arbeiderkone hadde nok mindre tid til å kjenne på frustrasjonene enn en fra de høyere samfunnslag som egentlig ikke hadde andre oppgaver enn å holde hus og se pen ut. 

Anonymkode: 44263...208

[Anonym bruker]

Takk til dere som svarer skikkelig, og på det jeg faktisk spør om! Ja, det er et godt poeng rundt at mange kanskje ikke hadde tid til å kjenne på frustrasjon, og jeg likte godt refleksjonen over her rundt at det kanskje var disse kvinnene som var mest kreative rundt nye løsninger. Det høres veldig fornuftig ut. Jeg regner med overklassekvinnene hadde det noe bedre sånn sett med sine muligheter til å lese bøker, lære seg språk ol.. Det fantes vel unntak også der kvinnene i maktposisjoner i noen tilfeller styrte gjennom sine menn, eller alene, som dronning Margthe under Kalmarunionen. 

Jeg har forøvrig lært meg noe nytt selv. Det er åpenbart ikke lurt å trekke seg selv inn i hjertesukk eller spørsmål hvis man på noen måte skulle skille seg litt ut, da blir man høvlet ned av usaklige folk som går etter person i stedet for å fokusere på å svare på spørsmålet.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det høres veldig fornuftig ut. Jeg regner med overklassekvinnene hadde det noe bedre sånn sett

Anonymkode: 55dd2...04a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Anonymkode: 55dd2...04a

I det minste er jeg ikke en barnslig drittsekk som koser seg med å rakke ned på andre mennesker. 

HI

Anonymkode: 525f0...c20

[Anonym bruker]

Det var egentlig bare en kort periode kvinner var hjemmeværende og hadde tid til å kjede seg mens mannen jobbet. Og ja, de ble frustrerte. I USA ble valium omtalt som "Mother's little helper" fordi den hjelp hjemmeværende kvinner å takle denne frustrasjonen. 

Før dette var kvinnearbeidet ikke noe mindre intellektuelt krevende enn mannsarbeidet (tenk på tømmerhoggere f.eks.) men de som hadde mulighet leste bøker og aviser og så videre for å kunne utvide horisonten noe.

Anonymkode: 42ed7...fbb

[Anonym bruker]

Men var de så innmari intelligente før da? Hadde de muligheten til å tilegne seg kunnskap og læring på samme måte som nå? Det var jo ikke vanlig med skolegang sånn i virkelig «gamledager» heller? 
Forøvrig tror jeg kanskje at de ble stimulert med fysisk hardt arbeid, og hadde kanskje ikke den luksusen vi har ved å kjede seg og faktisk kjenne etter?

 

Anonymkode: 75a90...ceb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg regner med overklassekvinnene hadde det noe bedre sånn sett med sine muligheter til å lese bøker, lære seg språk ol..

Jeg tipper det nesten var verre, men det kommer selvsagt an på hvilken tidsperiode vi snakker om. Det er uansett ikke veldig lenge siden kvinner fra mer bemidlede familier hverken skulle jobbe eller lære seg annet enn litt dans og broderi og ellers bruke all energi på å bli gift. Tror ikke det var hverken spesielt spennende eller stimulerende.

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ansvar for melking

Om vi snakker drift av gård var det neppe intellektuelt stimulerende for menn heller, men tvert i mot en kamp for å få livet til å gå rundt - for de aller, aller fleste. 

Og ja, jeg tror det har vært mye ubenyttet mentalt potensiale oppigjennom, men utdanning og mer akademisk tenkning har vært et privilegium for de aller færreste. 

Anonymkode: 7edb5...e01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk til dere som svarer skikkelig, og på det jeg faktisk spør om! Ja, det er et godt poeng rundt at mange kanskje ikke hadde tid til å kjenne på frustrasjon, og jeg likte godt refleksjonen over her rundt at det kanskje var disse kvinnene som var mest kreative rundt nye løsninger. Det høres veldig fornuftig ut. Jeg regner med overklassekvinnene hadde det noe bedre sånn sett med sine muligheter til å lese bøker, lære seg språk ol.. Det fantes vel unntak også der kvinnene i maktposisjoner i noen tilfeller styrte gjennom sine menn, eller alene, som dronning Margthe under Kalmarunionen. 

Jeg har forøvrig lært meg noe nytt selv. Det er åpenbart ikke lurt å trekke seg selv inn i hjertesukk eller spørsmål hvis man på noen måte skulle skille seg litt ut, da blir man høvlet ned av usaklige folk som går etter person i stedet for å fokusere på å svare på spørsmålet.

HI

Anonymkode: 525f0...c20

Men greide du ikke tenke ut det her selv, med så høy intelligens? Altså, du vet da litt om hvordan det var da? Ikke så vanskelig å dra slutninger til hvordan de utnytter hjernen til det som de drev med? Tror ellers ikke intelligens har noe å si på frustrasjonen altså. Heller motsatt, da de faktisk kunne bruke kløkt til å komme opp med nye løsninger på tinng osv.

 

Anonymkode: 02cad...447

[Anonym bruker]

Jeg har selv høy IQ. Jeg er temmelig sikker på at dette også gjelder for begge mine bestemødre.

Den ene endte i utlandet, giftet seg, kunne ikke noe av språket. Voksenopplæring var et fremmedord, men satte seg selv på et intensiv-språkkurs hvor hun lærte seg å snakke og skrive språket flytende, både formelt og dialekt. Skaffet seg jobb, fødte barn, oppsøkte kulturelle institusjoner, gikk i teater og opera når de fikk billetter eller billige billetter. Men mest av alt gikk energien til å overleve, finne måter å fø både ungene og seg selv. Når de ikke hadde nok til alle begynte foreldrene å røyke, fordi hun hadde lest at røyk gjorde at man fikk dårligere appetitt, og røyk var langt billigere enn mat. I ettertid ikke det smarteste, men hun visste det fordi hun pløyet gjennom alt som stod i aviser, magasiner hun fant eller fikk, eller bøker på biblioteket. Og det at hun hadde holdt seg så oppdatert gjorde også at hun analyserte den politiske situasjonen før mange andre, og de kom seg unna i tide.

Min andre bestemor stelte alt hjemme. De var egentlig blant de mer heldige, men alt av overskuddspenger gikk med til å øke mulighetene for å tjene mer. Dvs. mannen arbeidet, langt mer enn full tid, i svært farlig yrke, så hun visste alltid at det ikke var sikkert han kom hjem når han dro på jobb. Dermed måtte hun alltid også være mentalt forberedt og tøff nok til å holde ut det. De bodde i flere år et sted som var ekstremt værutsatt og isolert. Dermed måtte hun også alltid ligge i forkant slik at de kunne greie seg gjennom hele vinteren på det de hadde. Og som hun sa, hun måtte alltid lage mer enn det også, for det var mange som ikke hadde nok mat, eller hvor mann/forsørger kom bort og derfor ble stående uten noe som helst. Så selv om de oftest greide seg noenlunde selv, så sa hun at de ofte hadde minimalt med mat, fordi samfunnet ikke ville fungere om man ikke delte med hverandre. Hun sa at da måtte man kjenne på hvem man ønsket å være, og hun ville være et godt medmenneske først og fremst, for hun hadde heller ingen garantier for ikke å bli alene. Strøm var ofte borte i lange perioder eller det meste av vinteren, så da måtte de ha fått tak i nok ved, for ikke noe var tilgjengelig. Vasken måtte tørkes ute, men enten tørket den ikke eller den frøys, da måtte hun tine den innendørs. Mat til barna ble når det stod på som verst varmet i en kopp over et talgllys (da var det greit med egenhermetisert/syltet mat som bare kunne varmes. Senere fikk de mange barn, og da valgte hun å alltid ha åpent hjem, fulgte opp barna. De hadde flyttet, og da var det å komme seg gjennom krigen, dyrke så mye mat de kunne, ha kunnskap om selvforsyning, lagringsmetoder, og siden hun da også i lange perioder (egentlig det meste av tiden) var alene, så var det hun som også tok seg av forefallende arbeid og reparasjoner med hage og hus, når bestefar var borte. Fryser fikk de ikke før på slutten av 60-tallet eller begynnelsen av 70-tallet. Og igjen ble det å dyrke enda mer, lage mer holdbar mat, slik at de alltid hadde mat når familie og venner "tilfeldigvis" stakk innom rundt mattid, i håp om å få litt mat når de selv ikke hadde nok. Og når hun innimellom satte seg ned for å hvile, da gikk det i å strikke gensre, sokker, luer, votter til arbeidsfolk og barn. Men som hun sa, de var tross alt priveligert som hadde muligheten til å gjøre alt dette, det var verre med de som ikke hadde nok plass, ikke hadde en hageflekk, mistet en forsørger. Og når siste ungene var i tenårene, da fikk hun så mye tid, følte hun at da skaffet hun seg en jobb - før det hadde hun ikke hatt tid. Men hun fortsatte likevel å ha aleneansvar for hus og hage, dyrking, matauk og selvforsyning - og hadde alltid et åpent hjem, hvor alt fra familie, venner, bekjente, sultne, etterhvert bestefars forretningsforbindelser og andre stakk innom. Jeg har aldri møtt noen som har vært så god til å trylle frem mer mat på et øyeblikk. Planlagt middag til seks og det kommer seks til? Ikke noe problem, bare begynn å forsyne dere - og 20 min etterpå hadde hun også satt seg ned og alle fikk forsyne seg mer og alle ble mette, og det var gjerne rester igjen. Husker jeg ofte lurte på hvordan hun greide det, selv som lite barn, det var som om hun bare tryllet frem maten.

Helt ærlig - de hadde ikke tid til å klikke eller føle seg understimulert. I alt dette inngikk også det å holde familieregnskap, planlegge klær for hele familien året rundt, sy klær, følge opp ungers skolegang. De jobbet konstant for å forbedre familiens situasjon slik at ungene skulle få det bedre. De var opptatt av å bygge verdier. Bestefar var opptatt av å skape arbeidsplasser etterhvert, sikre folk mat. Hans far, min oldefar, fisket. Når han hadde vært ute meste av dagen og kom i land med fangst og egentlig var utslitt, da dro han ut enda en gang, og alt han da fikk rodde han et langt stykke med, for å gi gratis til en bygd som hadde mistet mange av sine forsørgere på havet, og mange sultet. Han så det som en selvfølge at han gjorde det, for han var tross alt så heldig å ha en båt. Og når han oppdaget at ene sønnen, som ønsket å bli noe de ikke hadde mulighet til å hjelpe ham med å bli, kunne søke på et etterkrigsstipend i et annet land - da var min oldefar den første til å oppmuntre sønnen å søke... og han jobbet enda mer for å skaffe penger til reisen og at han skulle ha litt penger når han kom dit. Da sier det seg selv at min oldemor nok også var som mine bestemødre, navet i familien, den som tok ansvar for absolutt alt annet, i tillegg til at hun også delte meningen om at de måtte støtte de som hadde mindre enn dem selv, så hun strikket også til andre og syltet mat osv.

Hadde du og jeg hatt halvparten å gjøre daglig som det disse hadde, så tror jeg ikke vi hadde hatt overskudd da heller til å føle oss understimulert...

Anonymkode: 1c415...b39

[Takk bare bra]

Forskjellen på intelligente kvinner i dag og de for 100 år siden er at dagens kvinner er opplyste om sine valgmuligheter. Og det er forventet at man skal jobbe og selvrealisere seg. Vi får digitale input fra hele verden om "den moderne kvinnen" fra tv og SoMe, mot våre formødre som bare fikk input om de traff på fra nabokona. 

Dessuten er behov for selvrealisering noe som kommer med økt velstand, vi har tid til å tenke på andre ting enn å skaffe mat på bordet. 

Hilsen akkurat passe intelligent. 

[Anonym bruker]

Jeg tror at stimulien du savner ikke nødvendigvis henger sammen med ditt høye evnenivå, men kanskje vel så mye med andre personlighetstrekk. Du trenger å henge fingrene i noe, å utfordres og å bryne deg på problemstillinger utenfor hjemmet. Du er kanskje en som søker ytre stimuli. Du er åpenbart smart, men man kan også være lynskarp uten å savne alt dette så mye i den perioden en permisjon varer.

Jeg er også smart, men savnet ikke jobb og hjernetrim altfor mye i permisjonen. Litteratur og smarte venner gav meg mye. Men hadde gått på veggen om jeg skulle være hjemmeværende i alle år, så som svar på det du faktisk spør om: mange kvinner ble nok frustrerte og fortvilte over å bli avspist med gulvvask og barnepass. Mens andre kunne engasjere seg i familiens forretninger, i små og store samfunnsprosjekter eller i litteratur eller kunst. 

 

Anonymkode: ffb9e...010