Første jul uten en foreldre

[Anonym bruker]

Dette blir en veldig  spesiell jul. Gru gleder meg om det er lov å si. Hvordan ble deres første jul uten? 

Anonymkode: 5e109...2fb

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke huske første julen uten pappa, jeg tror jeg har blokkert det helt fra minnet. Jeg var 16 da.

Anonymkode: d81df...df0

[Anonym bruker]

Livets gang.

Anonymkode: 080f2...0dc

[Anonym bruker]

Jeg mistet pappa i november for fire år siden. Den første av alt er vondt, julen sikkert enda mer fordi den for meg er en viktig høytid. Man lommer seg gjennom det meste, utrolig nok, men det er klart det er både vondt, trist og vemodig. 
Føler med deg. 

Anonymkode: bd7fb...fc9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Dette blir en veldig  spesiell jul. Gru gleder meg om det er lov å si. Hvordan ble deres første jul uten? 

Anonymkode: 5e109...2fb

Blir første jul uten pappa, men det går vel. Men det blir jo at man tenker ekstra på han. 

Anonymkode: e2469...865

[Anonym bruker]

Man kommer seg gjennom det. Men jeg syns ikke det blir lettere for hver jul. Dette blir fjerde, og jeg syns nummmer to og tre var like vondt som første. Det vil alltid stå en tom stol. Styrkeklem til deg 💔

Anonymkode: ff323...95d

[Anonym bruker]

Nå var jeg heldigvis voksen da jeg mistet min første forelder, min mor. Jeg hadde ikke bodd hjemme på flere år, var gift og hadde barn. Julen var ikke noe verre enn andre dager. Min far var hos oss den første julen etter at mamma døde, og det ble en fin, og litt vemodig jul. Men ikke trist eller vond. Vi hadde gode samtaler, tente et ekstra lys og hadde det veldig fint. 

Anonymkode: 6e798...b2f

[Anonym bruker]

Det var veldig rart her da svigermor gikk bort og svigerfar ble helt pleietrengende samme år. Vi hadde feiret jul med dem hver jul i 20 år, og plutselig var ingen av dem der...

Besøkte svigerfar på sykehjemmet på formiddagen, var på graven til svigermor med lys, og ettermiddagen uten dem begge ble rar, særlig for ungene som aldri hadde opplevd å feire jul uten dem.

Men det er jo livets gang, og det blir jul likevel. Det er en omveltning og tilvenning liksom.

Anonymkode: 7df5f...c76

[Anonym bruker]

Jula blir ikke den samme igjen føler jeg. Litt trist er det. 

Anonymkode: 3f33b...924

[Anonym bruker]

Jula for meg døde samtidig med bestemor. Hun var min klippe i livet og min "mamma", da min mor ikke var/er skikket til oppgaven. Da hun døde ble jeg "familiens overhode" som måtte holder jul og alle selskap rundt, siden dette egentlig var bestemors ansvar. Det var tøft, og jeg har ikke kosa meg på julaften siden. Sier ikke det blir sånn for deg, HI, men for meg som ikke hadde noen andre nære enn bestemor så var det hardt.

Anonymkode: 7639a...dde

[Anonym bruker]

Føler med deg.

Nettopp mistet min far, å gruer meg skikkelig til jul.. Bestandig feiret jul med han. Ønsker julen bare kommer å går fort.

Anonymkode: dca6d...b80

[Anonym bruker]

Min første jul uten mamma, husker jeg nesten ikke. Den andre julen, var sønnen min hos faren sin i tillegg. Jeg orket ikke tanken på å feire, men min nye samboer ville jo gjerne det. Så vi inngikk ett kompromiss. Jeg hadde egentlig lyst til å leie en film og spise grandis men vi fant ut at vi skulle gjøre noe utradisjonelt først. Så vi jobbet på kirkens bymisjon fra kl 10.00 - 17.00 (da stengte de dørene for dagen) Deretter dro vi hjem til svigers for julemiddag og gaver. 

Det er kanskje den fineste julaften jeg noen sinne har hatt. Det satte ting i perspektiv for min del. Ja - jeg savnet mamma (og gjør det fremdeles. Nå er det 18 år siden hun døde) Men jeg har så mye å være takknemlig for, jeg er så vanvittig heldig. Jeg var selvsagt klar over det før dagen på kirkens bymisjon også, men følelsen jeg satt med da jeg pratet med de tapre sjelene som kom dit... 💔💔💔

Om du ikke har mulighet til noe sånt på selveste dagen, oppfordrer jeg deg til å finne en eller flere dager i julen der du hjelper til på ett lignende sted. For meg ga det ordentlig sjelefred. Og takknemligheten jeg følte ble som ett plaster på sorgen ❤️

Anonymkode: 56678...d41