Noen lesbiske par her inne som har barn?

[Anonym bruker]

Kan dere forklare meg litt. Har bekjente jeg kunne spurt, men synes det blir for privat. 

Går ut ifra at det slik at man får en sæddonor og at dette da blir et barn med gener kun fra den av damene som bærer frem barnet? (Pluss donor såklart).

Det jeg lurer på er om barna blir fortalt at de ikke har en far, eller hva sier dere? Forteller dere barna hvordan de kom til? Har noen opplevd at barna ikke knytter seg like mye til den uten felles gener? Merkelige spørsmål kanskje, men det oppstod en situasjon nylig der jeg ikke visste hva jeg skulle svare da barnet spurte (ikke mitt barn, sa at hun måtte prate med mamma). Men jeg lurer likevel. 

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

De jeg kjenner har vært helt åpen om det. I noen tilfeller er det en far som barna har samvær med som en vanlig pappa og noen har brukt donor. Barna blir fortalt alt dette. Det er jo ikke annerledes for lesbiske par enn for heterofile på som trenger egg- eller sæd-donor. Barna knytter seg like mye til begge foreldrene. Tilknytningen skjer jo lenge før barna er i stand til å forstå disse historiene. Er det en donor inne i bildet kan nok barna bli nysgjerrig på opphavet når de blir eldre (lik andre barn som har en eller to ukjent foreldre av og til blir), men de elsker begge foreldrene sine som foreldre. Det er jo ikke slik at barn som er adoptert er mindre glade i foreldrene sine enn barn som bor med sine biologiske foreldre.  

Anonymkode: dd98c...99a

[Anonym bruker]

Det er ikke alternativer til åpenhet om at barnet er unnfanget med donor når man er et lesbisk par. Barna lukter lunta etter hvert uansett.

Anonymkode: c6f56...136

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kan dere forklare meg litt. Har bekjente jeg kunne spurt, men synes det blir for privat. 

Går ut ifra at det slik at man får en sæddonor og at dette da blir et barn med gener kun fra den av damene som bærer frem barnet? (Pluss donor såklart).

Det jeg lurer på er om barna blir fortalt at de ikke har en far, eller hva sier dere? Forteller dere barna hvordan de kom til? Har noen opplevd at barna ikke knytter seg like mye til den uten felles gener? Merkelige spørsmål kanskje, men det oppstod en situasjon nylig der jeg ikke visste hva jeg skulle svare da barnet spurte (ikke mitt barn, sa at hun måtte prate med mamma). Men jeg lurer likevel. 

Anonymkode: 5434a...ad8

Vi er to damer med barn, gravid med sæddonor. Det er jeg som er biologisk mor til begge da min partner ikke kan bli gravid. Barna er like knyttet til oss begge, selvom det nok var litt forskjell i babytiden pga graviditet, amming og det tette båndet man har i fbm det, men det jevnet seg ut etterhvert og barna har et like nært forhold til oss begge. Det er full åpenhet og barna vet alt om hvordan barn blir til, om  sæddonorer, gener og at det er mange måter å bli en familie på. 

 

Anonymkode: 7b094...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De jeg kjenner har vært helt åpen om det. I noen tilfeller er det en far som barna har samvær med som en vanlig pappa og noen har brukt donor. Barna blir fortalt alt dette. Det er jo ikke annerledes for lesbiske par enn for heterofile på som trenger egg- eller sæd-donor. Barna knytter seg like mye til begge foreldrene. Tilknytningen skjer jo lenge før barna er i stand til å forstå disse historiene. Er det en donor inne i bildet kan nok barna bli nysgjerrig på opphavet når de blir eldre (lik andre barn som har en eller to ukjent foreldre av og til blir), men de elsker begge foreldrene sine som foreldre. Det er jo ikke slik at barn som er adoptert er mindre glade i foreldrene sine enn barn som bor med sine biologiske foreldre.  

Anonymkode: dd98c...99a

Takk for svar. Nei var ikke noe sånt jeg mente, så håper ingen tolker det slik. Klart de blir like glad i begge foreldrene❤️

Situasjonen jeg snakker om går på at et lesbisk par har hatt et samlivsbrudd, der biologisk mor flyttet langt vekk. Barna bor med den andre, ikke biologiske. Helt ok. Men ene barnet spurte meg en del spørsmål, og jeg fikk inntrykk av at dette var tabu/hemmeligholdt. Jeg ba henne snakke med mor, men hun virket ikke fornøyd med det. Jeg er usikker på om jeg skal stille opp for barnet eller respektere foreldrene. Barnet poengterer at mor ikke er ekte mor, og de nekter visst for at hun har en far. Vanskelig. Men tror nok det riktige blir å ikke blande meg.... 

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Vi er to damer med barn, gravid med sæddonor. Det er jeg som er biologisk mor til begge da min partner ikke kan bli gravid. Barna er like knyttet til oss begge, selvom det nok var litt forskjell i babytiden pga graviditet, amming og det tette båndet man har i fbm det, men det jevnet seg ut etterhvert og barna har et like nært forhold til oss begge. Det er full åpenhet og barna vet alt om hvordan barn blir til, om  sæddonorer, gener og at det er mange måter å bli en familie på. 

 

Anonymkode: 7b094...66a

❤️

Virker dessverre ikke som om det er tilfellet med disse 😕 kan jeg spørre om et tilleggsspørsmål som jeg kom på etter å ha lest svaret ditt? Har dere de samme rettighetene som foreldre? Hvis dere går fra hverandre, har dere lik rett på samvær, medbestemmelse ift skolekrets/flytting/få pass/opprette kontoer til barna osv..? Eller har du som biologisk mor noe mer enn din partner?

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke alternativer til åpenhet om at barnet er unnfanget med donor når man er et lesbisk par. Barna lukter lunta etter hvert uansett.

Anonymkode: c6f56...136

Ja, bare synd når folk velger å ikke være åpne slik at barnet får realiteten servert via skolekamerater og må gå til andre voksne for å få svar 🙄

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

❤️

Virker dessverre ikke som om det er tilfellet med disse 😕 kan jeg spørre om et tilleggsspørsmål som jeg kom på etter å ha lest svaret ditt? Har dere de samme rettighetene som foreldre? Hvis dere går fra hverandre, har dere lik rett på samvær, medbestemmelse ift skolekrets/flytting/få pass/opprette kontoer til barna osv..? Eller har du som biologisk mor noe mer enn din partner?

Anonymkode: 5434a...ad8

Ja, vi er foreldre på lik linje og med samme rettigheter. Eldste måtte adopteres av min partner pga loven var slik den gangen. Yngste ble automatisk registrert som min partners barn fra fødselen av. 

Anonymkode: 7b094...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, vi er foreldre på lik linje og med samme rettigheter. Eldste måtte adopteres av min partner pga loven var slik den gangen. Yngste ble automatisk registrert som min partners barn fra fødselen av. 

Anonymkode: 7b094...66a

Ok 😊

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

Barna vet godt hvordan de ble til og vet like mye (lite) som oss om donoren. Ingen av dem har vært noe interessert i ham, foreløpig (eldste er midt i tenårene). 

Kan ikke se noen forskjell i tilknytning ut fra hvem av oss de er biologisk beslektet med, nei. Barna har heller aldri fokusert noe på det.

Anonymkode: 050d3...5e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Barna vet godt hvordan de ble til og vet like mye (lite) som oss om donoren. Ingen av dem har vært noe interessert i ham, foreløpig (eldste er midt i tenårene). 

Kan ikke se noen forskjell i tilknytning ut fra hvem av oss de er biologisk beslektet med, nei. Barna har heller aldri fokusert noe på det.

Anonymkode: 050d3...5e8

Nei, de har jo vokst opp med begge to. Ser jo selv hvor knyttet jeg er til pappa (dvs mannen til mamma) som har vært i livet mitt siden jeg ble født. Jeg ser på han som min pappa og tenker aldri over at han ikke er min biologiske far. Han går gjennom ild og vann for meg, som en ekte pappa 💙

 

Men da ser jeg at åpenhet er vanlig. Hva tenker dere da ang situasjonen jeg er i. HVIS dere hadde hatt hemmeligheter for barnet, og barnet har blitt såpass stort at det forstår ting og i tillegg får høre ting fra venner. Hadde dere blitt sint om barnet snakket med en voksen hun føler seg trygg på, dvs sint på den voksne som fortalte sannheten? Virker som om de ikke snakker om dette i det hele tatt. Forstod det slik at barnet har prøvd. Får bare korte svar som: "du har ingen pappa". Barnet visste ikke hva en donor var før klassevenninna sa det. Hun vet at det må en mann til for å lage barn, men ordet donor og betydningen hade hun ikke peiling på. 

 

Anonymkode: 5434a...ad8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Men da ser jeg at åpenhet er vanlig. Hva tenker dere da ang situasjonen jeg er i. HVIS dere hadde hatt hemmeligheter for barnet, og barnet har blitt såpass stort at det forstår ting og i tillegg får høre ting fra venner. Hadde dere blitt sint om barnet snakket med en voksen hun føler seg trygg på, dvs sint på den voksne som fortalte sannheten? Virker som om de ikke snakker om dette i det hele tatt. Forstod det slik at barnet har prøvd. Får bare korte svar som: "du har ingen pappa". Barnet visste ikke hva en donor var før klassevenninna sa det. Hun vet at det må en mann til for å lage barn, men ordet donor og betydningen hade hun ikke peiling på. 

Anonymkode: 5434a...ad8

Veldig spesiell situasjon du skisserer her. Du kan svare generelt om at noen lesbiske bruker donor som de ikke kjenner (får hjelp av sykehus), men andre kjenner donoren. Hva moren til barnet mener når hun sier at barnet ikke har en pappa, må hun nesten forklare selv. For barnet skyld kan du vurdere å kontakte moren og forklare at barnet har stilt deg en del spørsmål, og du lurer på hva du kan si.

Hos oss har vi brukt donor fra Rikshospitalet. Vi var gift da vi startet prosessen, så kona mi har vært juridisk forelder fra begynnelsen på lik linje med meg som biologisk mor. Ungene er like knyttet til henne som meg. De vet at jeg har født dem, men jeg tror ikke at det har slått dem at det skulle utgjøre noen forskjell på oss mødre (de går på mellomtrinnet). Dette er jo normalen for dem, tilknytning skjer fra fødsel. Vi fungerer som et hvilket som helst ektepar, ingen gjør mer eller mindre med barna eller har en spesiell rolle.

Barna vet at vi har vi brukt donor. Det er en mann som har gitt sædcellene sine til Rikshospitalet for å hjelpe lesbiske par eller heterofile par der mannens sædceller ikke fungerer. Det er vi helt åpne på, og det har vi snakket med dem om siden de var babyer. Synes det var greit at de liksom alltid har visst det, at det ikke skulle bli en "vi må fortelle dere noe"-situasjon. De har ikke spurt spesielt mye om det, men av og til dukker det opp. Jeg vet at han ene har snakket med en lærer om det, som er fint, og med jevne mellomrom må vi forklarer for venner eller barn som er nysgjerrige slik barn er. 

Oss voksne imellom er vi ydmyke for at vi har valgt dette for dem, og vi er forberedt på at de kan synes det er vanskelig feks når de blir eldre. De kan få vite donors identitet når de blir 15, men det har vi ikke fortalt dem ennå. Er redd for at det skal skape forventninger og forestillinger de ikke er modne nok til å håndtere nå. Men hvis de spør, vil vi være ærlige.
 

Anonymkode: a471b...c56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, de har jo vokst opp med begge to. Ser jo selv hvor knyttet jeg er til pappa (dvs mannen til mamma) som har vært i livet mitt siden jeg ble født. Jeg ser på han som min pappa og tenker aldri over at han ikke er min biologiske far. Han går gjennom ild og vann for meg, som en ekte pappa 💙

 

Men da ser jeg at åpenhet er vanlig. Hva tenker dere da ang situasjonen jeg er i. HVIS dere hadde hatt hemmeligheter for barnet, og barnet har blitt såpass stort at det forstår ting og i tillegg får høre ting fra venner. Hadde dere blitt sint om barnet snakket med en voksen hun føler seg trygg på, dvs sint på den voksne som fortalte sannheten? Virker som om de ikke snakker om dette i det hele tatt. Forstod det slik at barnet har prøvd. Får bare korte svar som: "du har ingen pappa". Barnet visste ikke hva en donor var før klassevenninna sa det. Hun vet at det må en mann til for å lage barn, men ordet donor og betydningen hade hun ikke peiling på. 

 

Anonymkode: 5434a...ad8

Hvordan hadde livet ditt vært uten han?

Anonymkode: 255a2...0e7

[Anonym bruker]

Uff, stakkars. At foreldrene ikke skjønner at det er bedre å få sannheten fra dem enn at hun må spørre rundt for å forstå.

Datteren min på 13 år har en klassevenninne som er donorbarn, så ganske tidlig på barneskolen ble datteren min fortalt hvordan donorbarn ble til, av denne venninnen. Ingen hemmeligheter der ihvertfall. Mammaens partner har adoptert henne, så hun har to foreldre, men har alltid visst at hun er donorbarn.

I ditt tilfelle har dette gått så langt, og barnet blitt så stort, at dette blir vanskelig. Hadde barnet visst fra det var lite at det var donorbarn, og at foreldre som ikke er biologiske foreldre blir akkurat like glade i barna sine, hadde jo ikke dette vært noe problem. Men når hun nå er så stor, er sint på hemmeligholdelsen og reagerer med "du er ikke den ekte mammaen min" blir dette sårt og vondt for alle. Det gjør det kanskje enda vanskeligere å snakke om for foreldrene også?

Om hun spør deg igjen tror jeg at jeg ville svart veldig generelt. Det er mange måter å få barn og bli en familie på. Noen har fosterbarn, noen adopterer, noen har donorbarn osv. Det finnes mange muligheter. Nabojenta her er adoptert fra India, det er jo heller ingen hemmelighet, så barn forstår at det ikke bare er biologiske barn som er familie.

Jeg ville sagt at jeg ikke kan svare for dine foreldre, men du kan si at det finnes mange måter å få barn på, og man blir like glad i dem som i biologiske.

Anonymkode: 9b0d0...d65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Uff, stakkars. At foreldrene ikke skjønner at det er bedre å få sannheten fra dem enn at hun må spørre rundt for å forstå.

Datteren min på 13 år har en klassevenninne som er donorbarn, så ganske tidlig på barneskolen ble datteren min fortalt hvordan donorbarn ble til, av denne venninnen. Ingen hemmeligheter der ihvertfall. Mammaens partner har adoptert henne, så hun har to foreldre, men har alltid visst at hun er donorbarn.

I ditt tilfelle har dette gått så langt, og barnet blitt så stort, at dette blir vanskelig. Hadde barnet visst fra det var lite at det var donorbarn, og at foreldre som ikke er biologiske foreldre blir akkurat like glade i barna sine, hadde jo ikke dette vært noe problem. Men når hun nå er så stor, er sint på hemmeligholdelsen og reagerer med "du er ikke den ekte mammaen min" blir dette sårt og vondt for alle. Det gjør det kanskje enda vanskeligere å snakke om for foreldrene også?

Om hun spør deg igjen tror jeg at jeg ville svart veldig generelt. Det er mange måter å få barn og bli en familie på. Noen har fosterbarn, noen adopterer, noen har donorbarn osv. Det finnes mange muligheter. Nabojenta her er adoptert fra India, det er jo heller ingen hemmelighet, så barn forstår at det ikke bare er biologiske barn som er familie.

Jeg ville sagt at jeg ikke kan svare for dine foreldre, men du kan si at det finnes mange måter å få barn på, og man blir like glad i dem som i biologiske.

Anonymkode: 9b0d0...d65

Takk for godt tips❤️

Anonymkode: 5434a...ad8