Si det uten å såre?

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som ofte klager på sin mor. At moren er kvass og sier ting rett ut og at hun kritiserer. Har de siste månedene oppdaget de samme trekkene hos min venninne. Har ikke sett det så godt før fordi hun bodde litt unna med samboer. Men etter hun ble singel og flyttet til byen her har jeg vært mye sammen henne. 

Jeg og mannen har hjulpet til med å komme i orden i ny leiligheten. Mannen min har hjulpet henne mest.  I går var vi flere venninner sammen hjemme hos meg. Var en koselig kveld, men på slutten ble det litt rart . Jeg og denne venninne ble sittende alene å prate. Så begynte hun å kritisere mannen min. Hun sa at hun ble litt sliten når han hjalp henne med å flytte møblene fra garasje og inn. Pga at han er veldig ordens mennesker og ville ha system på det. Og så ble hun litt lei av at pratet mye. Ja, han er glad i å prate sa jeg bare. Men det vet hun. Hun har kjent oss i 10 år. Og så avsluttet hun med : jeg kunne aldri vært sammen mannen din med at han skal ha sånn orden på ting. Han rydder jo hele tiden 

Nå føler jeg at hun er så lik sin mor at jeg vurderer å begrense kontakten litt. Bør jeg nevne at hun begynner å ta etter sin mor? Er ikke sikkert at hun er klar over det selv 

Anonymkode: 1d49a...aa2

[Anonym bruker]

Jøss, jeg hadde i hvert fall sagt at hun fikk klare seg uten noe mer hjelp av dere, for mer utakknemlig kan man ikke være.

Anonymkode: 69bc9...3e6

[Anonym bruker]

Du planlegger jo å begrense kontakten, så da fader vel gjerne kontakten ut etterhvert uansett. Så da tenker jeg du like gjerne kan si det til henne. Bare tenk godt gjennom hvordan du sier det til henne på en ordentlig måte.

Jeg tror jeg ville tatt tak i måten hun omtalte din mann på, ramset opp alle tingene hun kritiserte av måten han gjorde ting underveis - og så si at du sier det i beste mening, men at dette begynner å ligne på hvordan hennes mor kritiserer på alt, og at du vet at hun ikke ønsker å bli som sin mor, derfor sier du dette. Så får du bare ta det derfra.

En dame jeg kjenner er som din venninnes mor. Nå er hun gammel og mange har tatt avstand fra henne pga. måten hun er på. Av en eller annen grunn liker hun meg, men jeg er veldig klar på at jeg snur alt hun sier om andre til noe positivt (når det er klart at hun bare gnager på ting, overdriver eller sprer gruff). Og etter at jeg gjorde det hver gang, så har hun skjerpet seg noe enormt når hun snakker med meg, nå kan vi ha ganske hyggelige samtaler når vi møtes. Andre sier hun er på samme kritiske måte fremdeles og alltid - så hun er tydeligvis i stand til å justere oppførselen sin. Jeg har inntrykk av at hun føler hun får et eller annet overtak over andre når hun er så kritisk om andre. Siden hun er så omskiftelig så er jeg glad jeg ikke treffer henne for ofte, men når jeg treffer henne ser jeg alltid enormt mye positivt ved andre (og henne) og dermed mister hun effekten jeg tror hun tror hun får når hun er slik mot andre.

 

Anonymkode: 73425...2f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jøss, jeg hadde i hvert fall sagt at hun fikk klare seg uten noe mer hjelp av dere, for mer utakknemlig kan man ikke være.

Anonymkode: 69bc9...3e6

Hun har ikke mange venner. Skjønner kanskje grunnen nå 

Anonymkode: 1d49a...aa2

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke sagt noe sånn med en gang, bare latt kontakten fase litt ut/ned.

Hadde hun spurt om hjelp til noe hadde jeg svart nei, dessverre. Hadde hun spurt hvorfor hadde jeg svart helt ærlig at hun var veldig utakknemlig og bare klaget på den hun fikk hjelp fra så hun fikk klare seg selv eller betale noen andre for å hjelpe.

Anonymkode: 72fc7...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har ei venninne som ofte klager på sin mor. At moren er kvass og sier ting rett ut og at hun kritiserer. Har de siste månedene oppdaget de samme trekkene hos min venninne. Har ikke sett det så godt før fordi hun bodde litt unna med samboer. Men etter hun ble singel og flyttet til byen her har jeg vært mye sammen henne. 

Jeg og mannen har hjulpet til med å komme i orden i ny leiligheten. Mannen min har hjulpet henne mest.  I går var vi flere venninner sammen hjemme hos meg. Var en koselig kveld, men på slutten ble det litt rart . Jeg og denne venninne ble sittende alene å prate. Så begynte hun å kritisere mannen min. Hun sa at hun ble litt sliten når han hjalp henne med å flytte møblene fra garasje og inn. Pga at han er veldig ordens mennesker og ville ha system på det. Og så ble hun litt lei av at pratet mye. Ja, han er glad i å prate sa jeg bare. Men det vet hun. Hun har kjent oss i 10 år. Og så avsluttet hun med : jeg kunne aldri vært sammen mannen din med at han skal ha sånn orden på ting. Han rydder jo hele tiden 

Nå føler jeg at hun er så lik sin mor at jeg vurderer å begrense kontakten litt. Bør jeg nevne at hun begynner å ta etter sin mor? Er ikke sikkert at hun er klar over det selv 

Anonymkode: 1d49a...aa2

Nei, ikke si noe. Jeg gjetter på st du har blitt litt fornærmet. Vedvarer slike kommenterer så kan du heller ta det opp

Anonymkode: 95e61...c6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Nei, ikke si noe. Jeg gjetter på st du har blitt litt fornærmet. Vedvarer slike kommenterer så kan du heller ta det opp

Anonymkode: 95e61...c6a

Wow, snakk om å snu det på hodet.

Anonymkode: 69bc9...3e6

[Anonym bruker]

Si det du. 

Anonymkode: 607eb...72f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Wow, snakk om å snu det på hodet.

Anonymkode: 69bc9...3e6

På ingen måte.
Det er fullt forståelig at hun blir irritert og fornærmet, jeg hadde blitt det selv. Men hun bør likevel være bevisst på at det nok er noe av motivasjonen hennes for å fortelle sin venninne at hun har begynt å likne på sin mor (som hun vet venninnen har et problem med). 
 

Anonymkode: 95e61...c6a

[Anonym bruker]

Nei, du trenger ikke å påpeke at hun begynner å ligne på sin mor. Da burde du i så tilfelle ha gjort det mens hun holdt på å kritisere mannen din. Men da hadde det vel vært bedre om du heller stoppet henne og du kunne si noe sånn som det var helt frivillig å ta i mot hjelp, at hun hørtes svært utakknemlig ut eller et eller annen annet. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å holde kjeft om det. Men neste gang hun begynner å prate om den håpløse moren sin, da kan du avbryte henne og si på en pen måte noe sånn som at "Du tenker sikkert over det selv, men noen ganger er du ganske lik henne / eller det var jo akkurat det gjorde når du klagde sånn over "Thomas" da han hjalp deg." 

Anonymkode: 6067b...eef

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg selv hadde klart å si i fra, men hadde garantert redusert kontakten heftig. Klaging på din kjæreste, som hjalp til! Ærlig talt, så frekt. 

 

Anonymkode: 56111...ead

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg selv hadde klart å si i fra, men hadde garantert redusert kontakten heftig. Klaging på din kjæreste, som hjalp til! Ærlig talt, så frekt. 

 

Anonymkode: 56111...ead

Ja, da har en frekkhetens nådegave. 
 

Tror jeg ville blitt helt kald. Neste gang, vel, fiks det sjæl. Ikke vårt problem. 

Anonymkode: ca20c...aad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Ja, da har en frekkhetens nådegave. 
 

Tror jeg ville blitt helt kald. Neste gang, vel, fiks det sjæl. Ikke vårt problem. 

Anonymkode: ca20c...aad

Jeg fortalte det til mannen min. Og han var tydelig på at han vil ikke ha kontakt med henne. Men at jeg fikk bestemme selv om jeg vil det eller ikke 

Anonymkode: 1d49a...aa2

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Jeg fortalte det til mannen min. Og han var tydelig på at han vil ikke ha kontakt med henne. Men at jeg fikk bestemme selv om jeg vil det eller ikke 

Anonymkode: 1d49a...aa2

Jeg ville vært lojal mot mannen min. Den som snakker stygt om min mann er ikke min venn 

Anonymkode: 56111...ead

[Anonym bruker]

Kanskje hun bare uttrykker seg sånn for at du skal være sikker på at hun ikke legger seg etter mannen din? 

Hvis dette er første gangen du har reagert på noe sånt synes jeg bare du skal la det fare. Noen ganger uttrykker man seg dumt og noen ganger oppfatter man ting annerledes enn det er ment. Dere har kjent hverandre i 10 år. Ikke skulle bort et vennskap på noe så lite. 

Anonymkode: 15277...046

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Jeg ville vært lojal mot mannen min. Den som snakker stygt om min mann er ikke min venn 

Anonymkode: 56111...ead

Er enig i den 

I kveld sendte hun meg melding og spurte om det kunne være mellom oss venninner. 

Anonymkode: 1d49a...aa2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Er enig i den 

I kveld sendte hun meg melding og spurte om det kunne være mellom oss venninner. 

Anonymkode: 1d49a...aa2

Da håper jeg du sa fra?

Anonymkode: 3ccab...8b4

[Anonym bruker]

Jeg tenker hun egentlig syns han er en fin fyr, som hun kanskje er litt misunnelig for at du har. Så peker hun på mindre flatterende sider ved han, mest for å overbevise seg selv om at dette ikke er noe å misunne deg. Hadde ikke likt det selv, om jeg var deg. Men hadde prøvd å la det fare, med mindre det gjentar seg.

Anonymkode: a97eb...41d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er enig i den 

I kveld sendte hun meg melding og spurte om det kunne være mellom oss venninner. 

Anonymkode: 1d49a...aa2

Ser du har snakket med mannen din om det.

Men bortsett fra ham så er det jo bare mellom oss venninner her

(beklager, kunne ikke dy meg )

Kanskje hun har lest tråden her og kjent seg igjen - i så fall håper jeg at hun innrømmer for seg selv problemet hun har med å ha blitt omtrent like kritisk som sin mor. Det kunne kanskje vært en idé at hun fikk litt hjelp til å bearbeide forholdet til sin mor, for det kan bli en voldsom belastning når man må vokse opp med og stadig omgås slike som moren. Venninnnen virker jo ellers grei, så dette tror jeg hun enkelt kan avvenne seg med litt bevissthet og kanskje litt profesjonell hjelp.

Anonymkode: 73425...2f9