Du har 5 barn,2 små sm sksl til mormor og du får kvalitetstid med tenåringsjentene dine, hva hvor du?

[Anonym bruker]

Jeg er mye sliten å sitter sjeldent i sofaen og de har sagt til mormor at jeg alltid er sur. De to minste er 1 og 3 år og selvfølgelig blir tenåringene lei maset,men nå føler jeg meg deprimert og ikke bra nok. Jeg er kanskje mye sur nå de siste ukene da jeg har sluttet på en medisin dom gjør deg dårlig og deprimert i flere uker. Ville dere sagt noe, ta en prat og hva evt? Eller tips til nor å gjøre?

Anonymkode: 12008...2da

[Anonym bruker]

Hvis du endelig har tid til tenåringene så ikke tull bort den tiden på å gi dem dårlig samvittighet. Be om unnskyldning forde du har vært mye sur og legg en plan for noe koselig dere 4 kan gjøre sammen.

Anonymkode: c7afe...f75

[Anonym bruker]

Enig med 👆🏻

Anonymkode: 99278...023

[Anonym bruker]

Bestill pizza og spill er hyggelig brettspill sammen. Da går praten gjerne naturlig mens man gjør noe sammen. Eller dra på bowling.

Anonymkode: 37aaa...f2b

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt: beklager for at jeg har vært så sur i det siste, det er pga medisinen, men det er ingen unnskyldning og det er dårlig gjort av meg at det går ut over dere. Men jeg lover å skjerpe meg, og nå skal vi kose oss. Hva skal vi finne på?

Anonymkode: aab24...8bf

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart du ikke sa noe til de før du sluttet med medisinene. Jeg gir beskjed til mine unger når det er noe endring i mine medisiner som kan spille inn på mitt humør eller hvordan jeg er. Det er ofte små ting som ikke jeg merker, men som de legger merke til og da er det lurt å vær klar over det først tenker jeg. 
Nå har mine unger alltid vist jeg tar medisiner, jeg har en nerveskade i hodet etter en ulykke før ungene ble født. De har tenkt lite over det før jeg måtte stoppe på medisinene en uke grunnet en oprasjon, da fikk de se en helt annen versjon av mammaen sin. Hadde de ikke vært ungdommer og vist om dette så hadde de blitt sendt bort den uka, for jeg lå vel i forsterstilling en uke og hadde jeg ikke vist hva som skulle skje etter den uka hadde jeg sterkt vurdert å ende livet mitt pga smertene. Så da så også ungene at jeg tok disse medisinene av en grunn, de har aldri sett meg slik og tenkt over hvordan jeg har det uten disse. 
 

Mine barn har snakket med mormor om meg innimellom, det er helt greit tenker jeg. De trenger noen å lufte tankene sine med og det kan bli feil å snakke med meg i første omgang. De vet også at jeg syns det er helt greit, om de vil noe skal forbli mellom de og mormor er også helt greit og om de vil mormor skal fortelle meg ting så er det også helt greit. 
 

Jeg vet at folk kan endre seg veldig på medisiner. Far til mine barn er psykisk syk så har opplevd mye rart der. (Han har kun samvær under oppsyn, det er ikke bare pga medisiner for å si det slik) Jeg har merket hvor anderledes han blir på ulike medisiner og jeg ser hvordan ungene reagerer på ting jeg ikke reagerer på også. Ja, jeg er mer bevist på dette, men jeg syns du skal være ærlig mot ungene dine for de merker deg nok mye mer enn du tror. Og uten å vite grunnen til dette så kan det bli veldig vanskelig. Nå har jeg vist hvorfor min ex endret seg selv om han sjeldent fortalte noe, men jeg viste bakgrunnshistorien. Hadde jeg ikke vist det så hadde min reaksjon vært helt anderledes og jeg kunne ikke bare trekt pusten etter møtet og vært ferdig med saken.

Anonymkode: 58d01...b79