Blander dere dere inn i hvilke partnere barna dere velger?

[Anonym bruker]

Når barna deres som unge voksne får seriøse kjærester legger dere dere opp i hvem de er sammen med? Tenker da på unge voksne som er i et  seriøst kjærlighetsforhold og snakker om å flytte sammen med partneren. Tenker da på tilfeller der dere tenker at partneren ikke er bra for barna deres. Det trenger ikke være veldig alvorlige tilfeller, men tilfeller der f.eks. partneren er småkriminell, eksperimenterer litt med narkotiske stoffer, er pessimist og ser noe negativt i alt og alle det meste av tiden, en partner som er veldig egosentrert og setter seg selv først hel tiden, en partner som har et sinneproblem eller problem med impulsibitet  osv.  Jeg regner med at det kan være vanskelig å finne en balansegang for når man bør si fra, når man bør si klart i fra og når man bør frastå fra å blande seg for å ikke dytte barnet fra seg. 

Anonymkode: a559d...aa0

[Anonym bruker]

Små greier? Småkriminell og eksperimenterer med narkotika og sinneproblemer er ikke små greier i min bok.

Anonymkode: 5a319...602

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville sagt ifra. Ikke som i at jeg bestemmer, men som i at jeg er bekymret og ber dem tenke seg godt om. Og hatt fokus på at jeg ikke nødvendigvis har noe imot personen i seg selv, men om barnet mitt har tenkt godt igjennom potensielle konsekvenser av utfordringene vedkommende har. Jeg kunne faktisk ikke levd med meg selv dersom det skjedde noe og jeg ikke hadde sagt noe. Det vil jo uansett være deres valgt til slutt, men da har jeg i hvert fall tvunget dem til å tenke gjennom mulige konsekvenser. 

Anonymkode: 94a1e...437

[Anonym bruker]

Jeg blander meg ikke. Det er fort gjort å havne i konflikt med barna om man blander seg. Da prioriterer jeg heller å være mer tilstede så de kan falle rett tilbake til meg når det er over og/eller det stormer som verst. Forelskede unge mennesker bryter med foreldre som blander seg for mye

Anonymkode: 674e9...ade

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Når barna deres som unge voksne får seriøse kjærester legger dere dere opp i hvem de er sammen med? Tenker da på unge voksne som er i et  seriøst kjærlighetsforhold og snakker om å flytte sammen med partneren. Tenker da på tilfeller der dere tenker at partneren ikke er bra for barna deres. Det trenger ikke være veldig alvorlige tilfeller, men tilfeller der f.eks. partneren er småkriminell, eksperimenterer litt med narkotiske stoffer, er pessimist og ser noe negativt i alt og alle det meste av tiden, en partner som er veldig egosentrert og setter seg selv først hel tiden, en partner som har et sinneproblem eller problem med impulsibitet  osv.  Jeg regner med at det kan være vanskelig å finne en balansegang for når man bør si fra, når man bør si klart i fra og når man bør frastå fra å blande seg for å ikke dytte barnet fra seg. 

Anonymkode: a559d...aa0

Bare hvis jeg opplever at han behandler henne dårlig eller får henne på et dårlig spor i livet 

Anonymkode: fd40c...bbc

[prekæs]

Selvsagt. Og skal ikke se bort fra at partner hadde fått hørt det heller.

[sug lut]

Jeg driter ikke i mitt barns framtid for å være høflig, nei.

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være veldig alvorlige tilfeller, skriver du, før du fortsetter med småkriminelle, eksperimenter med narkotiske stoffer. Er ikke dette alvorlige tilfeller? 

Ja, jeg hadde absolutt snakket alvorlig med mine nå etter hvert nesten voksne barn dersom de seriøst hadde vurdert forpliktende forhold med kriminelle. Jeg slutter da ikke å bry meg om barna mine i det de fyller 18 og pr. definisjon er "voksne". 

Anonymkode: 2e1dd...325

[Anonym bruker]

I det ungene er myndige, må de ta avgjørelsen selv, det må vi foreldre bare akseptere. Det betyr selvfølgelig ikke at en slutter å veilede, jeg ville nok tenkt i ett sånt tilfelle at denne veiledningen er viktigere enn noensinne og sørget for at døren alltid var åpen for retrett. 

Anonymkode: 0c260...327

[Anonym bruker]

Er ikke kommet dit ennå, men når barna blir voksne tenker jeg at jeg kan godt si meningen min om det er veldig synlig og skremmende "feil" på partner ihht kriminalitet eller psykopatiske trekk e.l, men å bestemme kan man jo ikke. Da vil jeg prøve så godt jeg kan å være mye tilstede og prøve å beskytte mitt barn og barnebarn. Og være snar til å anmelde om det er noe som bør anmeldes. 

Anonymkode: 9ec04...ee8

[Anonym bruker]

Jeg vil gjøre det hvis de finner en partner som ikke er bra. 
Det er av egen erfaring. Jeg skulle ønske at mine foreldre blandet seg. Det ble mange år i ett veldig dårlig forhold og vi fikk barn sammen slik at jeg må forholde meg til han i etterkant. Mine foreldre så faresignalene når vi ble sammen, men sa dessverre ingenting til meg. 

Anonymkode: 74c19...3d9

[Anonym bruker]

Det du beskriver er mer enn småkriminell i mine øyne!

Anonymkode: 681be...6a1