Er det vanlig at hele utdanningen/karrieren føles feil etter mange år i yrket?

[Anonym bruker]

Altså, ikke misforstå, jeg trives godt på arbeidsplassen, men ikke lenger med det jeg gjør. Da jeg kom til Norge, måtte jeg bare glemme kunstnerkarrieren etter at utdanningen min fra hjemlandet ble underkjent. Jeg begynte derfor å studere økonomi og fullførte på normert tid med gode karakterer. Siden den gang har jeg jobbet med økonomi på to forskjellige arbeidsplasser. I tillegg har jeg jobbet som vikar i et yrke som min kunstnerutdanning er relevant for, men det har bare vært en "pust i bakken" i hverdagen i tillegg til litt ekstra inntekt. For to år siden tok jeg lederutdanning, og jobber nå i en lederstilling innen økonomi. 

For ca. ett år siden ble jeg akseptert hos et selskap med mine kunstneriske arbeider som ligger litt på siden av det jeg er utdannet som fra hjemlandet. Plutselig føltes det jeg gjør på min vanlige jobb helt meningsløst, og jeg vil bare jobbe med kunsten, kanskje i tillegg til å være oversetter. Per nå gir ikke denne kunstvirksomheten nok inntekt til å forsørge familien, så jeg kommer ikke til å si opp. Jeg gjør også det jeg skal på jobben, men har null motivasjon og føler meg ofte nedfor fordi jeg ikke får tid til å drive med kunst på fulltid. Etter mye selvransakelse har jeg skjønt at jeg egentlig er kunstner i sjela, ikke tallknuser. Hadde jeg ikke hatt barn, ville jeg ha kastet meg ut i det og konsentrert meg full og helt om kunsten, selv om det ville bety langt dårligere levestandard for meg. Men jeg har flere barn, så vil nok fortsette i jobben min til jeg ser at det går an å leve av kunsten.

Er det flere som har oppdaget i voksen alder at det de egentlig jobber med, føles helt feil? Hvordan håndterer dere det?

Anonymkode: 9e0ab...a03

[Anonym bruker]

Du får dra hjem og være kunstner, da.

Anonymkode: 3cecd...1ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Du får dra hjem og være kunstner, da.

Anonymkode: 3cecd...1ce

Jeg jobber vanligvis med kunsten hjemmefra, så jeg trenger ikke å dra noe sted

Anonymkode: 9e0ab...a03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg jobber vanligvis med kunsten hjemmefra, så jeg trenger ikke å dra noe sted

Anonymkode: 9e0ab...a03

Dra hjem dit hvor kunstutdannelsen din er verd noe og etabler deg der.

Anonymkode: 3cecd...1ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Dra hjem dit hvor kunstutdannelsen din er verd noe og etabler deg der.

Anonymkode: 3cecd...1ce

Mine barn er her. Min mann er her. Hele mitt liv er her. Så mitt hjem er i Norge. Jeg har heller ikke bedt om råd angående hvor jeg bør etablere meg. Jeg er allerede på vei til å bli etablert, så akkurat det går veldig bra. Jeg stilte et spørsmål om noen har erfaringer med skifte av yrke i voksen alder, og at det yrket man har plutselig føles feil. Det er DET jeg ønsker svar på. 

Anonymkode: 9e0ab...a03

[Anonym bruker]

Si meg, er du sånn 40 ish? For slik har jeg lurt og vurdert rundt den tiden og nå virker det som jeg endelig er over den 😅 Mulig det å bli eldre gjør at en tenker «var dette alt»? 

Anonymkode: eaf4c...43e

[Anonym bruker]

Tja.. de færreste klarer å leve av kunst eller hobbyen sin. Selv skulle jeg gjerne strikket og jobbet som bunadstilvirker, men jeg vet at det ikke er tilstrekkelig til å betale regningene våre. Jeg koser meg mer med å strikke og sy enn jeg gjør på jobb, men jeg trives på jobb også, og er takknemlig for at jeg har en jobb som gir meg en forutsigbar inntekt.

Mannen min skulle nok helst ha tjent til livets opphold gjennom jakt og fiske 😄 Han er nok mer enn fisker og jeger i sjela enn han er arbeidsleder, men igjen: Noe skal betale tegningene.

Anonymkode: f17ff...6b6

[Anonym bruker]

Jeg tenker det samme som deg, så støtter meg til hun som lurer på hvor gammel du er!

Men jeg forstår hva du mener, kunstner skal det jo mye til å leve av her i Norge. Og jeg forstår godt at du ikke kan rive opp en etablert familie for å "følge drømmen", men kanskje dere kunne flyttet til utlandet i noen år? Dersom det lar seg gjøre med jobben til mannen din? Det er jo dessverre sånn at man må ha økonomi nok til å leve, ikke bare eksistere...Jeg har kommet i en slags krise selv nå hvor jeg tenker " er det DETTE jeg ønsker å drive med??". Jeg føler at jeg trenger mer, at jeg vil bruke kompetansen på noe annet, kanskje rett og slett noe helt annet enn det jeg gjør...

Anonymkode: 2d16a...003

[Anonym bruker]

Det lukter 40-års krise, eller bare en vanlig livskrise 😊. Helt vanlig å få slike tanker. Kanskje barna ikke krever like mye av deg lenger og du har tid til å tenke på deg selv? Kan du gå ned litt i stilling for å jobbe mer med kunsten? Hvis ikke er nok det fornuftigste å holde på den trygge jobben. 

Anonymkode: 73a42...4ca