Hadde dere giddet å fortsette trening hvis det var sånn her?

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å starte med trening flere ganger de siste to årene. Trenger å gå ned noen kilo, stramme opp og få en bedre holdning. Men jeg har flere helseutfordringer, blant annet vanskelig regulerbar stoffskiftesykdom, astma og testosteronoverskudd i kroppen som fucker opp hormonene. Mistenker også lymfeødem, da kroppen holder på vanvittig mye vann uten grunn.

Hver gang jeg begynner å trene får jeg så vondt at jeg gir opp etter et par uker. Det er ikke vanlig "melkesyrevondt", men store smerter i musklene, noen ganger så store at jeg ikke klarer å sove. Jeg orker ikke å gå rundt som en zombie og ha vondt, så jeg gir opp hver gang. Hadde dere fortsatt hvis dere var i min situasjon? Og hvor lenge hadde dere giddet?

P.S. Det er ikke snakk om hard trening, men 25 minutter med yoga per dag eller 30 minutter sykling etterfulgt av noen enklere styrkeøvelser. Så det SKAL IKKE gjøre så vondt.

Anonymkode: 7e9f4...5fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har prøvd å starte med trening flere ganger de siste to årene. Trenger å gå ned noen kilo, stramme opp og få en bedre holdning. Men jeg har flere helseutfordringer, blant annet vanskelig regulerbar stoffskiftesykdom, astma og testosteronoverskudd i kroppen som fucker opp hormonene. Mistenker også lymfeødem, da kroppen holder på vanvittig mye vann uten grunn.

Hver gang jeg begynner å trene får jeg så vondt at jeg gir opp etter et par uker. Det er ikke vanlig "melkesyrevondt", men store smerter i musklene, noen ganger så store at jeg ikke klarer å sove. Jeg orker ikke å gå rundt som en zombie og ha vondt, så jeg gir opp hver gang. Hadde dere fortsatt hvis dere var i min situasjon? Og hvor lenge hadde dere giddet?

P.S. Det er ikke snakk om hard trening, men 25 minutter med yoga per dag eller 30 minutter sykling etterfulgt av noen enklere styrkeøvelser. Så det SKAL IKKE gjøre så vondt.

Anonymkode: 7e9f4...5fc

Jeg hadde i alle fall forsøkt å få trening hos profesjonelle i en periode for å være sikker på at jeg hadde fått riktige øvelser og riktig mengde

Anonymkode: e75d8...4cb

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde sett litt på kostholdet også. Ska ikke kimse av alt det usunne vi spiser. 

Anonymkode: 54f53...8b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Tror jeg hadde sett litt på kostholdet også. Ska ikke kimse av alt det usunne vi spiser. 

Anonymkode: 54f53...8b6

Enig!

Jeg har det som HI, men av andre fysiske årsaker. Får store smerter av "ingenting" av trening.

Skal jeg komme meg videre så må jeg være ekstremt påpasselig med kostholdet, må få i meg store mengder av grønnsaker daglig, og må gjerne drikke grønnsaksjus i tillegg. Fem om dagen med grønnsaker er ikke nok for min kropp. Videre må jeg unngå sukker og en del andre matvarer som min kropp tåler dårlig. Jeg må passe på å få i meg nok proteiner og riktig balanse med riktig type fett.

Nå har jeg hatt en lengre periode hvor jeg har vært dårligere og tålt mye mindre, og da har også kostholdet sklidd litt ut. Spiser fremdeles sunt, men ikke optimalt for min kropp, og det er med på å redusere formen - og hvor dårlig jeg blir av belastning.

Skal jeg trene meg opp igjen, så er det to ting som gjelder, gå turer i tempo som kroppen takler, og få trent opp igjen stabilitet. Men det må skje sakte. Nå er jeg på å gå en tur hver dag og tar et par ganger i uken en eller to enkle mageøvelser, få repetisjoner. Jeg bruker ellers en romaskin, men nå blir det for tøft for muskulaturen å bruke den fem minutter på helt lav belastning. I går gikk jeg opp en trapp to trinn av gangen en gang, det er kanskje 25 trinn i den trappen... og i natt ble det store smerter i ene benet. Så i dag har jeg tøyd og tøyd og tøyd og tøyd, og vet at i dag kan jeg kun ta meg en enkel gåtur. 30 minutter med sykling, selv på lav belastning hadde jeg blitt veldig dårlig av, for selv om man burde tåle det, så tåler ikke min kropp det. For et år siden hadde jeg brukt halvannet år til å trene meg opp til å kunne jogge litt, men så ble det som feiler meg verre, og det ble å rykke tilbake til start. Jeg samler også mye væske i kroppen, og veldig mye mer når jeg "overbelaster" meg ("overbelastning kan være helt latterlig lave belastninger!).

Men jeg vet at om jeg ikke trener meg opp igjen vil jeg tåle mindre og mindre og mindre, been there, done that da jeg var sykere for en del år siden. Da tålte jeg til slutt ingenting. Så selv om det er voldsomt mentalt krevende å skulle motivere meg til tider til å fortsette med minitreningen min (som jeg også får smerter av), så vet jeg at hvis jeg finner riktig balansegang og holder ut alle problemene underveis, så vil jeg bli bedre og tåle mer.

Men skal jeg greie det så må jeg ha et kosthold som er optimalt for meg, ellers går det ikke.

Anonymkode: 7d83b...522

[Anonym bruker]

Jeg ville startet mye lettere, gå en tur hver dag f.eks

Begynt rolig og ikke så langt.

Jeg har også en del helseutfordringer og legen min sa en gang at om det er 10 min du klarer er det 10 min du skal gjennomføre. Ikke pes deg gjennom 4 km om du blir helt utslitt av å gå 500 meter liksom.

Går tur hver dag, men ikke overanstreng deg. Kjøp gode sko som er godt dempet.

Du merker fort fremgang, men ikke tyn deg for mye.

Noen ganger krever kroppen museskritt, da er ikke trening hver dag veien å gå.

Anonymkode: 98a97...97e

[Anonym bruker]

Trikset er å begynne i det små. Når kroppen er i dvale funker det ikke å gi bånn gass (selv om det bare er 30-60 min

Jeg får veldig vondt i muskulaturen dersom jeg starter på en ny type trening/nye øvelser. Må starte mykt og lett

Anonymkode: b2e3b...266

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har prøvd å starte med trening flere ganger de siste to årene. Trenger å gå ned noen kilo, stramme opp og få en bedre holdning. Men jeg har flere helseutfordringer, blant annet vanskelig regulerbar stoffskiftesykdom, astma og testosteronoverskudd i kroppen som fucker opp hormonene. Mistenker også lymfeødem, da kroppen holder på vanvittig mye vann uten grunn.

Hver gang jeg begynner å trene får jeg så vondt at jeg gir opp etter et par uker. Det er ikke vanlig "melkesyrevondt", men store smerter i musklene, noen ganger så store at jeg ikke klarer å sove. Jeg orker ikke å gå rundt som en zombie og ha vondt, så jeg gir opp hver gang. Hadde dere fortsatt hvis dere var i min situasjon? Og hvor lenge hadde dere giddet?

P.S. Det er ikke snakk om hard trening, men 25 minutter med yoga per dag eller 30 minutter sykling etterfulgt av noen enklere styrkeøvelser. Så det SKAL IKKE gjøre så vondt.

Anonymkode: 7e9f4...5fc

Jeg har fibromyalgi og får vondt i kroppen etter trening. Men etter jeg begynte å trene på feelgood, så er jeg mye bedre 

Anonymkode: 7264b...fd5

[Anonym bruker]

Hadde absolutt fortsatt, men start i det små. Alle monner drar. Hva med svømming/vanngym? 

Anonymkode: 1d2a6...9e9

[Anonym bruker]

Skulle akkurat til å skrive det samme som forrige taler, har dere terapibasseng med trening der du bor?

Det å bevege seg i litt varmere vann enn vanlige basseng kan være fint.

Også starter du altfor hardt, trening hver dag for en utrent og vond kropp vil jo garantert skjære seg.

Anonymkode: 98a97...97e

[Anonym bruker]

For å gå ned kilo kan du la være å trene. Trening har ingenting med vektnedgang å gjøre. I dag vet man at det er kun kosthold som gjelder når man skal ned i vekt (om det ikke er snakk om noen som trener mer profesjonelt/hardt). Trening er bra for mye annet, men har lite med vektnedgang å gjøre.

Start med å skrive ned ABSOLUTT ALT du spiser og drikker i løpet av dagen. Hver minste smule! Så kan du også regne ut kaloriinnhold i dette. Spis smart: knekkebrød med få kalorier istedet for brød. Husk at disse gode "frøknekkebrødene" inneholder sinnsykt mange kalorier ifht f eks Ryvita eller Rugsprø. Vær obs på hvilket pålegg du bruker: ost + skinke + agurk f eks er veldig bra, mye proteiner og lite kalorier. Kutt helt ut bakevarer, men kos deg litt i helga. Kun usøtet kaffe/te, vann (evt sukkerfri saft) er lov. Hold deg unna melkeprodukter bortsett fra hvitost. Melkeprodukter består i grunn bare av sukker. Det samme gjelder frukt. Masse fruktsukker. Spis en LITEN porsjon middag, ikke halv- eller helfabrikate. De inneholder vannvittig mye salt og sukker. 

Les litt om periodisk faste, mulig det er noe for deg. 

Lykke til!

Anonymkode: f3bb8...5f0

[Anonym bruker]

Takk til dere som har gitt meg gode tips. Jeg skulle ønske at jeg hadde mulighet til å trene i vann, men tilbudet for voksenopplæring i svømming (jepp, jeg kan ikke svømme i en alder av 42) kolliderer med ungenes aktiviteter. Gåturer var en god ide, og det å ta det med ro i begynnelsen. Skal prøve det og se hvordan det går.

Til deg over som anbefaler å kutte ut 70 prosent av alle vanlige matvarer og sulte seg - vær så snill og ikke gi slike helseskadelige råd til mennesker bare fordi du er redd for alle produkter som inneholder sukker i enhver form. Det sier seg selv at kostholdet du foreslår verken er helsefremmende eller gjennomførbart over tid. Og hvis man legger seg på keto/sulting for så å begynne med normalt kosthold igjen, går hele slankingen i vasken. Du bør ikke gi slike råd til mennesker som har multiple diagnoser med komplisert hormonbilde. 

Anonymkode: 7e9f4...5fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk til dere som har gitt meg gode tips. Jeg skulle ønske at jeg hadde mulighet til å trene i vann, men tilbudet for voksenopplæring i svømming (jepp, jeg kan ikke svømme i en alder av 42) kolliderer med ungenes aktiviteter. Gåturer var en god ide, og det å ta det med ro i begynnelsen. Skal prøve det og se hvordan det går.

Til deg over som anbefaler å kutte ut 70 prosent av alle vanlige matvarer og sulte seg - vær så snill og ikke gi slike helseskadelige råd til mennesker bare fordi du er redd for alle produkter som inneholder sukker i enhver form. Det sier seg selv at kostholdet du foreslår verken er helsefremmende eller gjennomførbart over tid. Og hvis man legger seg på keto/sulting for så å begynne med normalt kosthold igjen, går hele slankingen i vasken. Du bør ikke gi slike råd til mennesker som har multiple diagnoser med komplisert hormonbilde. 

Anonymkode: 7e9f4...5fc

Så du vil fortsette å spise karbohydrater, sukker og halv- og helfabrikate, matvarer som inneholder masse kalorier - og fortsatt gå ned i vekt? Jeg er redd det blir vanskelig... Befolkningen her til lands legger på seg fordi vi spiser for mye, for ofte, og helt feil mat. Vil du ned må du nok ofre noe. Lik det eller ikke. Og helsefremmende? Å være tykk er iallefall ikke helsefremmende. 

Anonymkode: f3bb8...5f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Så du vil fortsette å spise karbohydrater, sukker og halv- og helfabrikate, matvarer som inneholder masse kalorier - og fortsatt gå ned i vekt? Jeg er redd det blir vanskelig... Befolkningen her til lands legger på seg fordi vi spiser for mye, for ofte, og helt feil mat. Vil du ned må du nok ofre noe. Lik det eller ikke. Og helsefremmende? Å være tykk er iallefall ikke helsefremmende. 

Anonymkode: f3bb8...5f0

Jeg er ikke tykk. Og karbohydrater er ikke helseskadelige. Heller ikke melkesukker og fruktsukker. Vil du sulte deg og kutte ut masse vanlig mat, gjør det. Jeg står ikke i noen fare for å utvikle livsstilssykdommer med en BMI på 26. Spørsmålet mitt gjaldt trening, ikke lavkarbohysteri og sulting. 

Anonymkode: 7e9f4...5fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er ikke tykk. Og karbohydrater er ikke helseskadelige. Heller ikke melkesukker og fruktsukker. Vil du sulte deg og kutte ut masse vanlig mat, gjør det. Jeg står ikke i noen fare for å utvikle livsstilssykdommer med en BMI på 26. Spørsmålet mitt gjaldt trening, ikke lavkarbohysteri og sulting. 

Anonymkode: 7e9f4...5fc

Nei, da så. Vi velger jo akkurat det vi selv vil. Men én ting er sikkert, å det er at HVIS man vil ned i vekt (som det sto i HI) så må man gjerne kutte ned på noe. Men bevares, om du er fornøyd som du er, spiller det jo ingen rolle!

Anonymkode: f3bb8...5f0

[Pobie]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Nei, da så. Vi velger jo akkurat det vi selv vil. Men én ting er sikkert, å det er at HVIS man vil ned i vekt (som det sto i HI) så må man gjerne kutte ned på noe. Men bevares, om du er fornøyd som du er, spiller det jo ingen rolle!

Anonymkode: f3bb8...5f0

Er da forskjell på å kutte ned og å kutte ut og sulte seg. Man kan fint spise karbohydrater og sukker og fremdeles gå ned i vekt, så lenge man begrenser litt og ellers spiser sunt. 

 

[Anonym bruker]

Pobie skrev (13 minutter siden):

Er da forskjell på å kutte ned og å kutte ut og sulte seg. Man kan fint spise karbohydrater og sukker og fremdeles gå ned i vekt, så lenge man begrenser litt og ellers spiser sunt. 

 

Dette. Når hun foreslår å kutte alt av melk og frukt, samt begrense seg til grønnsaker og knekkebrød, og sulte seg store deler av dagen, er det ikke lenger sunt. Dietter funker ikke i lengden. Livsstilsendring gjør det. Å kutte ut flere viktige næringsgrupper fra kostholdet kan ikke vedlikeholdes som livsstilsendring, sulting gjør heller ikke det. Jeg har allerede en matplan som er satt opp av fastlege. Men fastlegen sier samtidig at jeg bør trene 3-4 ganger i uka, gjerne opptil en time per gang og ved å få opp pulsen ordentlig, fordi jeg har ekstremt lav forbrenning på grunn av sykdom, og større muskelmasse betyr større forbrenning. Jeg mister også sultfølelsen i flere timer etter en god treningsøkt, så hadde det ikke vært for smerter i kroppen, ville jeg selvfølgelig ha fortsatt å trene ofte og sånn at det kjennes.

Anonymkode: 7e9f4...5fc

[prekæs]

Er ganske naturlig at en kropp som ikke brukes, får vondt når den brukes. Selv trente personer kan få vondt, hvis det tas litt ekstra i. Sier som flere her. Gå ikke for hardt ut. Det forbrennes kalorier ved aktivitet, noe som gjør at man kan spise mer uten å legge på seg. Ren matematikk dette her, så går ikke nødvendigvis på den at det er maten man må kutte ut. I og med at du har en sykdom, så kanskje legen kan hjelpe deg på vei.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Dette. Når hun foreslår å kutte alt av melk og frukt, samt begrense seg til grønnsaker og knekkebrød, og sulte seg store deler av dagen, er det ikke lenger sunt. Dietter funker ikke i lengden. Livsstilsendring gjør det. Å kutte ut flere viktige næringsgrupper fra kostholdet kan ikke vedlikeholdes som livsstilsendring, sulting gjør heller ikke det. Jeg har allerede en matplan som er satt opp av fastlege. Men fastlegen sier samtidig at jeg bør trene 3-4 ganger i uka, gjerne opptil en time per gang og ved å få opp pulsen ordentlig, fordi jeg har ekstremt lav forbrenning på grunn av sykdom, og større muskelmasse betyr større forbrenning. Jeg mister også sultfølelsen i flere timer etter en god treningsøkt, så hadde det ikke vært for smerter i kroppen, ville jeg selvfølgelig ha fortsatt å trene ofte og sånn at det kjennes.

Anonymkode: 7e9f4...5fc

Da må du lytte til kroppen. Kanskje få deg pt eller en annen fagperson til å hjelpe deg med en rolig oppstart av trening. Skal det lite til for å få smerter må det lite til for å bygge seg opp. 10min gå tur. Som kan økes etterhvert. Bare det å være litt mer bevisst på hvordan du plukker opp ting fra gulvet osv. Prøve å bruke de riktige musklene når du reiser deg fra stol/sofa osv. For så senere å gjøre lette øvelser med kun kroppsvekten din. 

Masse lykke til. 

Anonymkode: e97e7...67f

[Anonym bruker]

Jeg er litt forvirret over hva du mener. Først skriver du at du trenger å gå ned i vekt, men lenger nede så sier du at du ikke trenger å gå ned i vekt. Men når det er sagt, så er hovedgrunnen til trening å holde på eller forbedre den fysiske (og ofte psykiske) formen.  Det er ok å kjenne at man har trent eller gjort noe fysisk som man ikke er vant med, ganske vanlig også. Men får du så vondt at det er mer enn vanlig stølhet, så bør du nok finne på noe annet. 

Et tips kan være å begynne med noe så enkelt som å gå en tur i jevnt tempo, litt fortere enn en rusletur, gjerne legge inn noen etapper med raskere tempo for å få opp pulsen og pusten litt. Det kan være så enkelt som å øke tempoet fra en lyktestolpe til den neste, men ikke gi full gass første gangen. Jeg lærte en gang at en god måte å begynne på, var å gå sammen med en annen person og så sjekke at du klarer å snakke med sånn noenlunde normalt med personen ved siden av i "tempo-intervallene" .  

Det kan være lurt å få hjelpe fra en fagperson, selv om kunnskapene til disse kan variere de også, så ikke stol blindt på råd, uansett hvem de komme fra. Lær deg å kjenne kroppen din og forskjell på negative og positive vondter. De fleste av oss vil jo få litt vondt om vi plutselig gjør noe vi ikke er vandt med. 

Samme hva du gjør, så begynn forsiktig og øk deretter etter hvert som kroppen tåler det. All bevegelse er bedre enn ingen bevegelse. Min bestemor var alvorlig syk og hennes start på treningen da hun ble bedre, var å ligge i senga og bevege på føttene: forsiktig strekk fram og opp, uten å løfte leggene fra senga, rulle med føttene. Etter hvert løftet hun fra kneet og ned sånn at hælene kanskje kom 5 cm opp fra madrassen. Neste steg var å løfte armene mens hun lå i senga - babysteg hele veien. Litt vondt (forsiktig stølhet) var ok, men så vondt at det hindret henne i å gjøre det samme neste dag, var for mye. Derfra bygde hun seg selv sakte, men sikkert opp til å klare mer og mer. 

Ta gjerne i mot hjelp, men først og fremst, bli kjent med deg selv og det du tåler og begynn der. Lykke til! 

 

Anonymkode: 6c10c...b1c

[Anonym bruker]

Nei, det er derfor jeg ikke gidder å trene. Å trene er bare tull. Man lever bare én gang, så hvorfor skal jeg styre og herje med å trene og telle kalorier når jeg heller kan gjøre mer fornuftige ting eller slappe av og spise godt. 

Anonymkode: 50bc0...83b