Hvordan snakker dere med nære når helsa svikter og man må lære seg å leve med/akseptere det?

[Anonym bruker]

Har en forelder som nå går gjennom ganske tunge tak, fra å være frisk til å knapt fungere. Det virker ikke som behandling fungerer. 
 

Det er tøft, ganske brutalt for de som står i det hver dag. Det definerer hver eneste dag og blir ganske mørkt. Så hvordan kan vi rundt støtte og hjelpe i en slik situasjon? Jeg kan jo ikke fikse dette, det er ikke noe vi kan gjøre for at de skal få det bra, selv om det er alt jeg ønsker. Og da, da blir det vanskelig å snakke om alt. For hva skal du egentlig si? Hva sier du, når alt ser litt svart ut og det ikke er noen «det blir bedre»? Trenger litt innspill kjenner jeg, så jeg ikke bare sitter der som en fjott som ikke vet helt hva jeg skal si eller gjøre…

Anonymkode: 0b5c9...bd0

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre, er å besøke og stille opp. Si du er der for dem.

Vet ikke hvor nærme dette er for deg, men er det nærmeste familie, så hjelper du til der du kan med sosiale, snakking osv

Viktig å bare være der rett og slett

Anonymkode: 51192...d83