De med ulike diagnoser som søker "likesinnede"

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (30 minutter siden):

Jeg må bare spørre fordi dette er et veldig merkelig innlegg. Men tror du ikke at jeg lever ute i et samfunn blant andre? 🙂 

Nå begynner du med en avsporing av det svaret jeg ga på noe du selv valgte å skrive tidligere i tråden.

Jeg snakker om det du selv gjør på forumet og i denne tråden. Etter at du over lang tid nå har opprettet utallige tråder som nettopp viser dine egne fordommer og forutinntatthet på mange områder, så er det merkelig å se deg påstå at du ikke er fordomsfull og ikke forutinntatt. Hvis du ikke ønsker å være fordomsfull så er det merkelig å stadig vekk uttale deg på en måte som gir inntrykk av at du er akkurat det.

Det er jo nettopp det du er når du kommer med påstander som blir tilbakevist (med linker som beviser det). Da nekter du jo å ta til deg ny kunnskap og fakta, nekter å se ting fra flere sider, og det er nettopp det som fører til at du skaper de fordommene og forutinntattheten som du stadig viser på forumet. (Og neida, du viser ikke bare det, men veldig ofte.)

Dette kan du selvfølgelig gjøre noe med, hvis du vil. Ved å søke kunnskap, ved å dobbelsjekke fakta gjennom seriøse kilder.

Helt ærlig, jeg tror det er en god del slike situasjoner, hvor du føler du sliter med å forstå andre og sliter med at du føler du blir misforstått, som du kunne fått hjelp med hvis du kom inn i en gruppe med andre med samme utfordringer, og at gruppen ledes av en fagperson.

 

Anonymkode: a7ad9...bdd

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er hjertens enig, jeg vil heller ikke inn i klubb med de som har samme hårfarge, liker nøkkelost eller spiser kokos først i Twistposen. Men om jeg hadde hatt mindre mestring og mer problemer så hadde det kanskje vært greit med info og tips? Alt annet er forsert. 

Men så er det ofte de navlebeskuende lager seg klubb, da. Er du kjønnsforvirra eller identifiserer som katt eller tenner på trær så finner du andre og dermed tror du at du er normal.

Anonymkode: c38b2...e79

Eh, jeg tror jeg ville meldt meg inn i ei gruppe hvis jeg hadde den preferansen du beskriver, for akkurat dét må føles ensomt. Det er akkurat som at jeg er redd for å se en ufo med aliens lande foran meg, for hvem fan ville trodd meg liksom? Så det ville føltes veldig ensomt, som med å ha helt uvanlige preferanser. Så den kan jeg skjønne, men det har kanskje gått opp for meg gjennom denne tråden at noen ikke blir møtt med særlig forståelse eller aksept. Jeg ble jo heller ikke det da jeg sa fra her inne, og det kom jeg på i tråden her, at flere har både latterligjort og brukt diagnosen mot meg. Det har bare ikke gått innpå meg her, men altså, hadde jeg blitt møtt sånn ellers blant mennesker så vel... Så jeg forstår ihvertfall litt bedre det ønsket nå. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Nå begynner du med en avsporing av det svaret jeg ga på noe du selv valgte å skrive tidligere i tråden.

Jeg snakker om det du selv gjør på forumet og i denne tråden. Etter at du over lang tid nå har opprettet utallige tråder som nettopp viser dine egne fordommer og forutinntatthet på mange områder, så er det merkelig å se deg påstå at du ikke er fordomsfull og ikke forutinntatt. Hvis du ikke ønsker å være fordomsfull så er det merkelig å stadig vekk uttale deg på en måte som gir inntrykk av at du er akkurat det.

Det er jo nettopp det du er når du kommer med påstander som blir tilbakevist (med linker som beviser det). Da nekter du jo å ta til deg ny kunnskap og fakta, nekter å se ting fra flere sider, og det er nettopp det som fører til at du skaper de fordommene og forutinntattheten som du stadig viser på forumet. (Og neida, du viser ikke bare det, men veldig ofte.)

Dette kan du selvfølgelig gjøre noe med, hvis du vil. Ved å søke kunnskap, ved å dobbelsjekke fakta gjennom seriøse kilder.

Helt ærlig, jeg tror det er en god del slike situasjoner, hvor du føler du sliter med å forstå andre og sliter med at du føler du blir misforstått, som du kunne fått hjelp med hvis du kom inn i en gruppe med andre med samme utfordringer, og at gruppen ledes av en fagperson.

 

Anonymkode: a7ad9...bdd

Ingen kommentar 🙂

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er hjertens enig, jeg vil heller ikke inn i klubb med de som har samme hårfarge, liker nøkkelost eller spiser kokos først i Twistposen. Men om jeg hadde hatt mindre mestring og mer problemer så hadde det kanskje vært greit med info og tips? Alt annet er forsert. 

Men så er det ofte de navlebeskuende lager seg klubb, da. Er du kjønnsforvirra eller identifiserer som katt eller tenner på trær så finner du andre og dermed tror du at du er normal.

Anonymkode: c38b2...e79

Det er overhode ikke normalt å spise kokosen først, så her hadde jeg faktisk oppsøkt hjelp!

Ellers er jeg enig. Det er fint å treffe likesinnede, men hvis treffpunktet er internett og det plutselig blir mulig for 7,5 millioner menneskekatter å møtes, så kan det slå feil ut. 

Anonymkode: 4b265...0b7

[Anonym bruker]

Du hat jo svaret lengre opp i ditt eget innlegg. Du opplever ingen utfordringer med diagnosen. Det er vel ikke noe å prate om når man ikke har utfordringer. Blir jo som å se at jeg trenger kontakt med en som vet hvordan det er å være menneske. 

Anonymkode: 17740...4c1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 timer siden):

Jeg mener at som voksen så bør man kjenne seg selv såpass godt at du finner måter å takle og håndtere ting på. Jeg sier ikke at det er lett, men at det ikke er særlig konstruktivt å tenke at man kan resignere eller gi opp, fordi det er mer forståelig fordi du har en diagnose som ADHD/ADD. Hvis en eller flere i en gruppe forteller at de ikke kan lage avtaler med noen fks, for derfra å tenke at "ok, jeg trenger ikke å gjøre det siden jeg sliter med å holde dem"  At du ikke skal kunne stilles krav til eller ta ansvar på sånne områder. 

Men flere med diagnosen klarer jo ikke dette, det er deres utfordring. Det handler ikke om vond vilje eller sovepute, det er måten diagnosen innvirker deres liv. 
 

Ellers er jo nok få som er uenige i at man må kunne stille krav til voksne på tross av diagnoser, det er bare forskjell på hvor mulig det er for dem som sliter mest å innfri krav og forventninger. Derfor kan det være bra for dem å møte likesinnede. 

Anonymkode: 1a067...7f1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (49 minutter siden):

Ingen kommentar 🙂

Det er jo det vanlige det, når du blir stilt til ansvar for det du skriver. Da trekker du deg bort og nekter å kommentere på det. 
 

Hver eneste gang. 

Anonymkode: 1a067...7f1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du hat jo svaret lengre opp i ditt eget innlegg. Du opplever ingen utfordringer med diagnosen. Det er vel ikke noe å prate om når man ikke har utfordringer. Blir jo som å se at jeg trenger kontakt med en som vet hvordan det er å være menneske. 

Anonymkode: 17740...4c1

Nei du har et poeng der. Nå har jeg alltid blitt akseptert, og det holder for meg sånn i sosiale settinger. At jeg alltid har blitt forstått er å dra det for langt, men jeg har nok hatt vært nøye på hvilke personer jeg har mer nære forhold til, og det er folk som er ærlige og lojale. Det er nok endel flaks involvert også.

Men jeg har hatt utfordringer på andre måter, og jeg hadde ikke behov for å ha likesinnede å prate med da heller. For meg var det mye mer hjelp i å planlegge begravelsen min med galgenhumor fremfor å snakke med mennesker som var i samme situasjon, for jeg er ganske sikker på at akkurat det ville dratt meg ned. Når ting er vanskelige så ser jeg ikke poenget i å ha for mye fokus på det, jeg vil heller ha fokus på andre ting. Ikke snakke om hvordan sykdom og diagnoser er og hva det gjør med en, og ikke hvor vanskelig dagene er. Det er rett og slett nitrist i mine øyne. Jeg så ei som opptrådte på AGT, og hun var jo faktisk dødssyk, og hun sa : Vi kan ikke vente til livet er problemfritt før vi har det bra!  En veldig klok uttalelse. 

Så jeg blir tankefull, som i at hvor ligger fokus, og hvorfor må vi alltid snakke så mye om det som er problematisk og vanskelig? Hvor konstruktivt og bra for oss er det? Å ta opp ting og snakke alvor om vanskeligheter er helt okay, men i grupper så blir det veldig ensporet og massivt. Mye fokus på den ene greia. Men som sagt, jeg kan forstå at noen velger det iom at de kan ha vanskelige eller ignorante mennesker rundt seg. Hvis de ikke blir møtt med velvilje men heller kritikk. Likevel er det et poeng å tenke på hvor involvert og påvirket man kan bli. At grupper som blir ledet av fagpersoner bør være det beste alternativet. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Men flere med diagnosen klarer jo ikke dette, det er deres utfordring. Det handler ikke om vond vilje eller sovepute, det er måten diagnosen innvirker deres liv. 
 

Ellers er jo nok få som er uenige i at man må kunne stille krav til voksne på tross av diagnoser, det er bare forskjell på hvor mulig det er for dem som sliter mest å innfri krav og forventninger. Derfor kan det være bra for dem å møte likesinnede. 

Anonymkode: 1a067...7f1

Når noen sier at de ikke kan lage avtaler som er frem i tid, fordi de ikke vet om det passer når avtalen er, så handler det om stress. Ikke at de ikke kan. Det er greit å helst unngå sånne avtaler, men må du lage en så handler det om å takle stresset på en bedre måte. Ikke å unngå og inngå alle avtaler frem i tid. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (17 minutter siden):

Så jeg blir tankefull, som i at hvor ligger fokus, og hvorfor må vi alltid snakke så mye om det som er problematisk og vanskelig? Hvor konstruktivt og bra for oss er det? Å ta opp ting og snakke alvor om vanskeligheter er helt okay, men i grupper så blir det veldig ensporet og massivt. Mye fokus på den ene greia. Men som sagt, jeg kan forstå at noen velger det iom at de kan ha vanskelige eller ignorante mennesker rundt seg. Hvis de ikke blir møtt med velvilje men heller kritikk. Likevel er det et poeng å tenke på hvor involvert og påvirket man kan bli. At grupper som blir ledet av fagpersoner bør være det beste alternativet. 

Det er et legitimt spørsmål, men det virker som du er litt låst i oppfatningen av hva som skjer når personer med felles diagnose møtes. Det er som om du forestiller deg at man sitter i en sirkel og sukker og klager. Mange her har sagt at det ikke er tilfelle. Min opplevelse er at det er humor, selvironi, at jeg lærer noe nytt om meg selv, at jeg får nye perspektiver på ting jeg trodde jeg visste "alt" om. Jeg har ikke hatt et problem med negative eller uvitende personer rundt meg, det er ikke grunnen til at jeg oppsøker disse tilbudene i det hele tatt. Jeg drar dit fordi jeg vil bli bedre kjent med meg selv gjennom å høre andres erfaringer. Jeg vil utvide perspektivet mitt. Jeg vil ha mer og oppdatert informasjon om diagnosen min. Jeg vil føle meg mindre ensom. Og når jeg får oppfylt disse ønskene og behovene, blir jeg mer tilfreds, ikke mindre.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (23 minutter siden):

Når noen sier at de ikke kan lage avtaler som er frem i tid, fordi de ikke vet om det passer når avtalen er, så handler det om stress. Ikke at de ikke kan. Det er greit å helst unngå sånne avtaler, men må du lage en så handler det om å takle stresset på en bedre måte. Ikke å unngå og inngå alle avtaler frem i tid. 

Stresset som oppstår i en slik situasjon, er et helt normalt utslag av å ha nedsatte eksekutive funksjoner og dårlige reguleringsevner. Det er kjernen i ADHD. Hvis du leser litt om nevrologi og ADHD eller f.eks. leser boken Taking charge of ADHD av Russell A Barkley, anerkjent psykolog, professor i psykiatri og long-time forsker på ADHD, vil du se det.

Jeg synes dette var en ufin ting å skrive, og jeg tar det personlig. Det er en klassisk tilbakemelding mange med ADHD får, og det er helt typisk at det ikke vises vilje til forståelse for hvor utrolig hardt de jobber med disse tingene hver dag.

"Du kan hvis du bare vil"

"Skjerp deg" 

Kjenner jeg er glad jeg har gruppa mi, som kan være en fin motvekt til uvitende folk rundt omkring.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Stresset som oppstår i en slik situasjon, er et helt normalt utslag av å ha nedsatte eksekutive funksjoner og dårlige reguleringsevner. Det er kjernen i ADHD. Hvis du leser litt om nevrologi og ADHD eller f.eks. leser boken Taking charge of ADHD av Russell A Barkley, anerkjent psykolog, professor i psykiatri og long-time forsker på ADHD, vil du se det.

Jeg synes dette var en ufin ting å skrive, og jeg tar det personlig. Det er en klassisk tilbakemelding mange med ADHD får, og det er helt typisk at det ikke vises vilje til forståelse for hvor utrolig hardt de jobber med disse tingene hver dag.

"Du kan hvis du bare vil"

"Skjerp deg" 

Kjenner jeg er glad jeg har gruppa mi, som kan være en fin motvekt til uvitende folk rundt omkring.

Anonymkode: 4b265...0b7

Mener du at vi med ADHD/ADD ikke kan bruke verktøy for å takle stress bedre? 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Det er et legitimt spørsmål, men det virker som du er litt låst i oppfatningen av hva som skjer når personer med felles diagnose møtes. Det er som om du forestiller deg at man sitter i en sirkel og sukker og klager. Mange her har sagt at det ikke er tilfelle. Min opplevelse er at det er humor, selvironi, at jeg lærer noe nytt om meg selv, at jeg får nye perspektiver på ting jeg trodde jeg visste "alt" om. Jeg har ikke hatt et problem med negative eller uvitende personer rundt meg, det er ikke grunnen til at jeg oppsøker disse tilbudene i det hele tatt. Jeg drar dit fordi jeg vil bli bedre kjent med meg selv gjennom å høre andres erfaringer. Jeg vil utvide perspektivet mitt. Jeg vil ha mer og oppdatert informasjon om diagnosen min. Jeg vil føle meg mindre ensom. Og når jeg får oppfylt disse ønskene og behovene, blir jeg mer tilfreds, ikke mindre.

Anonymkode: 4b265...0b7

Ja, det er mulig at jeg er litt låst...Men jeg reflekterer over de relevante svarene her. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Mener du at vi med ADHD/ADD ikke kan bruke verktøy for å takle stress bedre? 

Nei, det mener jeg ikke. Selvsagt kan vi det. Men utfordringene er der, og for noen er det ikke sånn at de bare kan bestemme seg for at de skal bli bedre på å takle stress, og så setter de i gang. Noen klarer ikke identifisere hvorfor de er stresset. Noen klarer ikke strukturere tankene nok til å komme på hvilket verktøy de skal bruke for å takle stresset. Og noen vet utmerket godt hvilket verktøy de kan bruke, men de kommer likevel ikke i gang. Personlig sitter jeg på enorme mengder kunnskap som jeg aldri klarer å omsette til praksis. Det er altså så fortvilende. Hvis du tror det går på at jeg ikke prøver hardt nok, da får du tro om igjen.

Det kan være en vanvittig energikrevende oppgave å hele tiden håndtere symptomer og jobbe seg opp på et nivå man synes er akseptabelt. Og det er noen som rett og slett ikke klarer det.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det mener jeg ikke. Selvsagt kan vi det. Men utfordringene er der, og for noen er det ikke sånn at de bare kan bestemme seg for at de skal bli bedre på å takle stress, og så setter de i gang. Noen klarer ikke identifisere hvorfor de er stresset. Noen klarer ikke strukturere tankene nok til å komme på hvilket verktøy de skal bruke for å takle stresset. Og noen vet utmerket godt hvilket verktøy de kan bruke, men de kommer likevel ikke i gang. Personlig sitter jeg på enorme mengder kunnskap som jeg aldri klarer å omsette til praksis. Det er altså så fortvilende. Hvis du tror det går på at jeg ikke prøver hardt nok, da får du tro om igjen.

Det kan være en vanvittig energikrevende oppgave å hele tiden håndtere symptomer og jobbe seg opp på et nivå man synes er akseptabelt. Og det er noen som rett og slett ikke klarer det.

Anonymkode: 4b265...0b7

Jeg skrev heller ikke at det bare var å bestemme seg, men at man kan lære å takle stress bedre. Dette gjaldt jo avtaler, og jeg tviler ikke på at du har de utfordringene du har. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo det vanlige det, når du blir stilt til ansvar for det du skriver. Da trekker du deg bort og nekter å kommentere på det. 
 

Hver eneste gang. 

Anonymkode: 1a067...7f1

Det kommer nok straks en spinn off-tråd om det å ikke sette seg godt nok inn i ting før man uttaler seg, og det å ikke ta ansvar selv for ulike ting man sliter med, nekte å ta til seg konstruktive tilbakemeldinger eller lignende. Bruker alltid å gjøre det etter slike tråder som denne...

Ironisk at den som hevder å ikke være fordomsfull og ikke være forutinntatt også i denne tråden viser seg å være både forutinntatt og fordomsfull (bare på denne siden er det jo flere eksempler).

Når kunnskap og fakta blir sett på som tull, da er det også helt normalt at fordommene blomstrer og man gir uttrykk for dem.

Anonymkode: a7ad9...bdd

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Nei du har et poeng der. Nå har jeg alltid blitt akseptert, og det holder for meg sånn i sosiale settinger. At jeg alltid har blitt forstått er å dra det for langt, men jeg har nok hatt vært nøye på hvilke personer jeg har mer nære forhold til, og det er folk som er ærlige og lojale. Det er nok endel flaks involvert også.

Men jeg har hatt utfordringer på andre måter, og jeg hadde ikke behov for å ha likesinnede å prate med da heller. For meg var det mye mer hjelp i å planlegge begravelsen min med galgenhumor fremfor å snakke med mennesker som var i samme situasjon, for jeg er ganske sikker på at akkurat det ville dratt meg ned. Når ting er vanskelige så ser jeg ikke poenget i å ha for mye fokus på det, jeg vil heller ha fokus på andre ting. Ikke snakke om hvordan sykdom og diagnoser er og hva det gjør med en, og ikke hvor vanskelig dagene er. Det er rett og slett nitrist i mine øyne. Jeg så ei som opptrådte på AGT, og hun var jo faktisk dødssyk, og hun sa : Vi kan ikke vente til livet er problemfritt før vi har det bra!  En veldig klok uttalelse. 

Så jeg blir tankefull, som i at hvor ligger fokus, og hvorfor må vi alltid snakke så mye om det som er problematisk og vanskelig? Hvor konstruktivt og bra for oss er det? Å ta opp ting og snakke alvor om vanskeligheter er helt okay, men i grupper så blir det veldig ensporet og massivt. Mye fokus på den ene greia. Men som sagt, jeg kan forstå at noen velger det iom at de kan ha vanskelige eller ignorante mennesker rundt seg. Hvis de ikke blir møtt med velvilje men heller kritikk. Likevel er det et poeng å tenke på hvor involvert og påvirket man kan bli. At grupper som blir ledet av fagpersoner bør være det beste alternativet. 

Det er KO fordi man ikke ønsker å snakke så mye om det. Man søker etter noen som forstår uten masse forklaring. En man kan tømme seg til og få råd som er nyttige. En uten diagnoser klarer ikke sette seg inn i og forstå utfordringer. Fordi mange av de er absurde. 

Anonymkode: 17740...4c1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Jeg skrev heller ikke at det bare var å bestemme seg, men at man kan lære å takle stress bedre. Dette gjaldt jo avtaler, og jeg tviler ikke på at du har de utfordringene du har. 

Her sier du basically det samme du skrev i innleggene jeg har svart på, bare med litt andre ord, så dette tilfører ikke noe nytt til diskusjonen.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Nei du har et poeng der. Nå har jeg alltid blitt akseptert, og det holder for meg sånn i sosiale settinger. At jeg alltid har blitt forstått er å dra det for langt, men jeg har nok hatt vært nøye på hvilke personer jeg har mer nære forhold til, og det er folk som er ærlige og lojale. Det er nok endel flaks involvert også.

Men jeg har hatt utfordringer på andre måter, og jeg hadde ikke behov for å ha likesinnede å prate med da heller. For meg var det mye mer hjelp i å planlegge begravelsen min med galgenhumor fremfor å snakke med mennesker som var i samme situasjon, for jeg er ganske sikker på at akkurat det ville dratt meg ned. Når ting er vanskelige så ser jeg ikke poenget i å ha for mye fokus på det, jeg vil heller ha fokus på andre ting. Ikke snakke om hvordan sykdom og diagnoser er og hva det gjør med en, og ikke hvor vanskelig dagene er. Det er rett og slett nitrist i mine øyne. Jeg så ei som opptrådte på AGT, og hun var jo faktisk dødssyk, og hun sa : Vi kan ikke vente til livet er problemfritt før vi har det bra!  En veldig klok uttalelse. 

Så jeg blir tankefull, som i at hvor ligger fokus, og hvorfor må vi alltid snakke så mye om det som er problematisk og vanskelig? Hvor konstruktivt og bra for oss er det? Å ta opp ting og snakke alvor om vanskeligheter er helt okay, men i grupper så blir det veldig ensporet og massivt. Mye fokus på den ene greia. Men som sagt, jeg kan forstå at noen velger det iom at de kan ha vanskelige eller ignorante mennesker rundt seg. Hvis de ikke blir møtt med velvilje men heller kritikk. Likevel er det et poeng å tenke på hvor involvert og påvirket man kan bli. At grupper som blir ledet av fagpersoner bør være det beste alternativet. 

Hvorfor slår du så hard ned på brukere som diskuterer deg når du selv skriver innlegg etter innlegg om deg selv? Når du bruker deg selv som eksempel må du tåle at andre responderer på det. 

NotNaomi skrev (1 time siden):

Når noen sier at de ikke kan lage avtaler som er frem i tid, fordi de ikke vet om det passer når avtalen er, så handler det om stress. Ikke at de ikke kan. Det er greit å helst unngå sånne avtaler, men må du lage en så handler det om å takle stresset på en bedre måte. Ikke å unngå og inngå alle avtaler frem i tid. 

Måten de takler stress på kan jo være å unngå å lage avtaler for langt frem i tid? Du er så låst i hvordan du selv takler ting at du ikke klarer å se at andre har andre behov - uten at de lager seg en sovepute av den grunn. 

Anonymkode: 1a067...7f1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Her sier du basically det samme du skrev i innleggene jeg har svart på, bare med litt andre ord, så dette tilfører ikke noe nytt til diskusjonen.

Anonymkode: 4b265...0b7

Ja og du var jo enig. Eller vet du om de som får hastetime hos lege osv fordi de ikke kan holde avtaler frem i tid? Hva med oppfølging på sykehus som i kontroller etter sykdom o.l? Det med å få hastetime var et oppriktig spørsmål altså. Jeg vet ikke om noen som får det pga diagnoser om det ikke er akutt. 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (44 minutter siden):

Ja og du var jo enig. Eller vet du om de som får hastetime hos lege osv fordi de ikke kan holde avtaler frem i tid? Hva med oppfølging på sykehus som i kontroller etter sykdom o.l? Det med å få hastetime var et oppriktig spørsmål altså. Jeg vet ikke om noen som får det pga diagnoser om det ikke er akutt. 

Jeg har skrevet generelt om at mange med ADHD har problemer som skyldes nedsatte eksekutive funksjoner og dårlig reguleringsevne, som begge danner kjernen i ADHD. Noen har spesielt uttalte problemer med dette og klarer ikke strukturere, systematisere og planlegge. ADHD er en nevrologisk tilstand, sanseapparatet er dysregulert. Hvis ikke du vet hva dette betyr, anbefaler jeg deg å sette deg inn i det. 

Du har konstruert en hypotetisk og snever problemstilling som går på at folk med ADHD ikke kan holde avtaler. Nå spinner du videre på den og fremstiller det som at det er et slags poeng som tilfører diskusjonen noe. Hvordan skal jeg vite om folk med diagnoser får hastetimer? Og hvorfor er det relevant for denne diskusjonen?  

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har skrevet generelt om at mange med ADHD har problemer som skyldes nedsatte eksekutive funksjoner og dårlig reguleringsevne, som begge danner kjernen i ADHD. Noen har spesielt uttalte problemer med dette og klarer ikke strukturere, systematisere og planlegge. ADHD er en nevrologisk tilstand, sanseapparatet er dysregulert. Hvis ikke du vet hva dette betyr, anbefaler jeg deg å sette deg inn i det. 

Du har konstruert en hypotetisk og snever problemstilling som går på at folk med ADHD ikke kan holde avtaler. Nå spinner du videre på den og fremstiller det som at det er et slags poeng som tilfører diskusjonen noe. Hvordan skal jeg vite om folk med diagnoser får hastetimer? Og hvorfor er det relevant for denne diskusjonen?  

Anonymkode: 4b265...0b7

Det er slike utsagn som vedr avtaler som faktisk kan være viktige i en diskusjon om ADHD/ADD. Nå prøver du å få det til at ingen påsto at noen ikke klarer å holde avtaler, og enda en her skriver at man kan la være å inngå avtaler på grunn av stress! Så når jeg sier at nei, man er faktisk nødt til det, og man må lære seg å takle stress ifb med dette, så gjør du dette om til noe jeg har konstruert! Det er skikkelig dårlig debattskikk og det er veldig rart at du også prøver å belære meg her.

Det er jo akkurat slike ting som gjør meg skeptisk til effekten slike grupper har! At man lager større problemer enn hva det kan være, og at andre adopterer dem! Men takk ihvertfall for at du i praksis viser hva jeg stiller spørsmål ved. 

 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Påstanden var at noen ikke kan holde avtaler. Uavhengig av hvilke avtaler det var, eller har du en logisk forklaring på hvordan man kan holde én avtale men ikke en annen, når begge forårsaker stress? 

Fordi folk med adhd ikke er dumme og dermed aksepterer at noen avtaler må man opprettholde selv om de forårsaker stress. Derfor prøver man gjerne å begrense de avtalene man kan påvirke. Er dette vanskelig å skjønne?

Og jeg tar gjerne mot beklagelse på personangrepet i innlegget foran her, jeg mener bestemt at du har hevdet at slikt bedriver du ikke…

Anonymkode: 1a067...7f1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Fordi folk med adhd ikke er dumme og dermed aksepterer at noen avtaler må man opprettholde selv om de forårsaker stress. Derfor prøver man gjerne å begrense de avtalene man kan påvirke. Er dette vanskelig å skjønne?

Og jeg tar gjerne mot beklagelse på personangrepet i innlegget foran her, jeg mener bestemt at du har hevdet at slikt bedriver du ikke…

Anonymkode: 1a067...7f1

Akkurat. Så nå prøver du å insinuere at jeg får oss med ADHD/ADD til å fremstå dumme? Det var nå jeg som skrev at vi kan begrense avtaler, men at noen må vi følge opp. Så fortsatte du diskusjonen til jeg spurte deg helt enkle spørsmål du ikke svarte på, for da hadde jeg konstruert en problemstilling. 

Right...

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (8 minutter siden):

Det er slike utsagn som vedr avtaler som faktisk kan være viktige i en diskusjon om ADHD/ADD. Nå prøver du å få det til at ingen påsto at noen ikke klarer å holde avtaler, og enda en her skriver at man kan la være å inngå avtaler på grunn av stress! Så når jeg sier at nei, man er faktisk nødt til det, og man må lære seg å takle stress ifb med dette, så gjør du dette om til noe jeg har konstruert! Det er skikkelig dårlig debattskikk og det er veldig rart at du også prøver å belære meg her.

Det er jo akkurat slike ting som gjør meg skeptisk til effekten slike grupper har! At man lager større problemer enn hva det kan være, og at andre adopterer dem! Men takk ihvertfall for at du i praksis viser hva jeg stiller spørsmål ved. 

 

I utgangspunktet var det du som nevnte det med avtaler. Se i innlegg 40:

Når det gjelder ansvarsfraskrivelse så tenker jeg fks på det med rutiner, å ha orden samt det å holde avtaler. Ja, det kan absolutt være en større utfordring, men det er ikke sånn at man kan la være fordi man har ADHD/ADD.

Så har forskjellige deltakere ment litt ulikt om det, men hovedpoenget er at avtaler er et eksempel på ting som kan være vanskelig for folk med ADHD. Det er ikke slik at ingen med ADHD klarer å holde avtaler, og det er irrelevant å diskutere det i detalj. Noen klarer det, andre klarer det ikke. Folk med ADHD har ulike utfordringer i ulike grader, og vi kan bare anta at alle disse menneskene har behov for ulike tilpasninger og har ulike strategier. Og du kan mene at folk må lære seg å takle stress til du blir blå i ansiktet. Det betyr ikke at alle klarer det. De skulle mest sannsynlig ønske at de klarte det, men de får det ikke til. De må da leve med stresset, som er en belastning.

Det var det jeg siktet til da jeg skrev at du har konstruert en hypotetisk problemstilling rundt det med avtaler. Jeg vet at vi har snakket om det i tråden, jeg mener ikke å si at du finner det på.

I det siste avsnittet ditt forstår jeg ikke hva du referer til når du skriver "slike ting", og jeg forstår ikke hva du refererer til når du sier at jeg har vist deg det du stiller spørsmål ved. Hva har jeg vist deg?

Anonymkode: 4b265...0b7