De med ulike diagnoser som søker "likesinnede"

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mener du at de fleste med ADHD og ADD kan ta seg sammen og bli mer organiserte? 

Anonymkode: 1a067...7f1

Jeg mener at som voksen så bør man kjenne seg selv såpass godt at du finner måter å takle og håndtere ting på. Jeg sier ikke at det er lett, men at det ikke er særlig konstruktivt å tenke at man kan resignere eller gi opp, fordi det er mer forståelig fordi du har en diagnose som ADHD/ADD. Hvis en eller flere i en gruppe forteller at de ikke kan lage avtaler med noen fks, for derfra å tenke at "ok, jeg trenger ikke å gjøre det siden jeg sliter med å holde dem"  At du ikke skal kunne stilles krav til eller ta ansvar på sånne områder. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sånn. Her har du ett av spørsmålene og dine egne meninger skrevet på en bedre måte. 

 

Anonymkode: 5a729...0fd

"I følge meg" ?

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at som voksen så bør man kjenne seg selv såpass godt at du finner måter å takle og håndtere ting på. Jeg sier ikke at det er lett, men at det ikke er særlig konstruktivt å tenke at man kan resignere eller gi opp, fordi det er mer forståelig fordi du har en diagnose som ADHD/ADD. Hvis en eller flere i en gruppe forteller at de ikke kan lage avtaler med noen fks, for derfra å tenke at "ok, jeg trenger ikke å gjøre det siden jeg sliter med å holde dem"  At du ikke skal kunne stilles krav til eller ta ansvar på sånne områder. 

Jeg tenker at du slår inn åpner dører nå – det er ingen som uenige i dette i prinsippet.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Hva vi kaller det er i grunnen ikke så viktig. Imidlertid er det et faktum at diagnosen gjør noen ting vanskelig. Det kan man selvsagt finne strategier for å håndtere, enten intuitivt eller gjennom å lære av andre. Imidlertid kan det å snakke med andre som opplever samme problem/utfordring kan være hjelpsomt i så måte - både for egen selvfølelse og for å lære mestringsstrategier som ikke kommer dalende ned fra himmelen.

Ja, men jeg er voksen, jeg har en utfordring i å bistå barnet mitt, og jeg finner både glede og nytte i pårørende-samvær.  

Ble du utredet av spesialist?

Anonymkode: d8efd...7f6

Og her er jo litt av problemet da. Når du spør om jeg er utredet av en spesialist, nettopp for å mistenkeligjøre siden jeg stiller spørsmål og sikkert ikke passer inn under alle "typiske trekk"

Jeg gir ikke meg selv eller andre diagnoser. Jeg misliker den hangen noen har til å putte på andre diagnoser for å ha kontroll på dem. Selvfølgelig ble jeg utredet, og selv om den testen jeg tok var tydelig og de bak ikke var i tvil, så gikk jeg videre med det, mest fordi jeg ble nysgjerrig rett og slett. Og ja, det var noe fra spesielt barndom som var lettere å forstå, men utover det så har jeg bare tenkt at ok, jeg funker sånn, på godt og vondt. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du slår inn åpner dører nå – det er ingen som uenige i dette i prinsippet.

Anonymkode: 4b265...0b7

Hvorfor snakker du på alles vegne? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Og her er jo litt av problemet da. Når du spør om jeg er utredet av en spesialist, nettopp for å mistenkeligjøre siden jeg stiller spørsmål og sikkert ikke passer inn under alle "typiske trekk"

Jeg gir ikke meg selv eller andre diagnoser. Jeg misliker den hangen noen har til å putte på andre diagnoser for å ha kontroll på dem. Selvfølgelig ble jeg utredet, og selv om den testen jeg tok var tydelig og de bak ikke var i tvil, så gikk jeg videre med det, mest fordi jeg ble nysgjerrig rett og slett. Og ja, det var noe fra spesielt barndom som var lettere å forstå, men utover det så har jeg bare tenkt at ok, jeg funker sånn, på godt og vondt. 

Jeg aner ikke hva du passer inn under, jeg kjenner ikke deg og har ingen forutsetninger for å vite det.

For meg høres det ut som om du har lest det samme som meg, nemlig om Facebook-grupper om ADHD hvor folk lar det gå sport i å fremstå mest mulig uorganiserte. Hverken du eller jeg har imidlertid nok innsikt i disse menneskenes egentlige liv til å vite om de bruker det som "hvilepute" eller om de bare tøyser med seg selv. Og kanskje vi også kan være rause nok til å tenke at disse folka nettopp trenger en hvilepute? Kanskje det faktisk finnes noen "utfordringer" ikke alle evner å forsere? Uansett bakgrunn for hvorfor du argumenterer som du gjør, synes jeg likevel det er rart at du argumenterer mot felleskap på tvers av diagnoser, og understreker de potensielle farene ved det, spesielt siden du fungerer såpass godt selv. Jeg synes det er ganske døvt faktisk.

Anonymkode: d8efd...7f6

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Hvorfor snakker du på alles vegne? 

Hvis du er uenig i det jeg skriver, kan du gjerne skrive hva du er uenig i, i stedet for å spore av.

Og for å svare på spørsmålet ditt: Jeg snakker ikke på alles vegne. Det sier seg selv at jeg ikke kan det. Jeg overdriver for å understreke poenget mitt. Det er et språklig virkemiddel.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg aner ikke hva du passer inn under, jeg kjenner ikke deg og har ingen forutsetninger for å vite det.

For meg høres det ut som om du har lest det samme som meg, nemlig om Facebook-grupper om ADHD hvor folk lar det gå sport i å fremstå mest mulig uorganiserte. Hverken du eller jeg har imidlertid nok innsikt i disse menneskenes egentlige liv til å vite om de bruker det som "hvilepute" eller om de bare tøyser med seg selv. Og kanskje vi også kan være rause nok til å tenke at disse folka nettopp trenger en hvilepute? Kanskje det faktisk finnes noen "utfordringer" ikke alle evner å forsere? Uansett bakgrunn for hvorfor du argumenterer som du gjør, synes jeg likevel det er rart at du argumenterer mot felleskap på tvers av diagnoser, og understreker de potensielle farene ved det, spesielt siden du fungerer såpass godt selv. Jeg synes det er ganske døvt faktisk.

Anonymkode: d8efd...7f6

Nei, men du stilte spørsmålet da, men ok.

Jeg oppfatter det som om du tror dette er en slags mistro til de som har diagnosen. Jeg mistror dem ikke, men jeg stiller spørsmål ved effekten av ulike grupper rett og slett. 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du er uenig i det jeg skriver, kan du gjerne skrive hva du er uenig i, i stedet for å spore av.

Og for å svare på spørsmålet ditt: Jeg snakker ikke på alles vegne. Det sier seg selv at jeg ikke kan det. Jeg overdriver for å understreke poenget mitt. Det er et språklig virkemiddel.

Anonymkode: 4b265...0b7

Jeg spurte fordi jeg nettopp ikke er enig i at alle skjønner det prinsippet. 

I en tråd fra i går er det en bruker som bla skriver: ADHD og klokkestilling funker sykt dårlig.

En veldig merkelig påstand da jeg selv ikke engang visste at klokken var stilt tilbake, før utpå ettermiddagen pluss at flere i samme tråd hadde problemer med stilling fra sommertid, uten at de opplyste noe om diagnose. 

Det er slike påstander og ytringer som blir veldig feil. Og da legge ting på diagnosen samt at andre faktisk kan bli påvirket. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Jeg spurte fordi jeg nettopp ikke er enig i at alle skjønner det prinsippet. 

I en tråd fra i går er det en bruker som bla skriver: ADHD og klokkestilling funker sykt dårlig.

En veldig merkelig påstand da jeg selv ikke engang visste at klokken var stilt tilbake, før utpå ettermiddagen pluss at flere i samme tråd hadde problemer med stilling fra sommertid, uten at de opplyste noe om diagnose. 

Det er slike påstander og ytringer som blir veldig feil. Og da legge ting på diagnosen samt at andre faktisk kan bli påvirket. 

Da hadde det vært lettere for meg å forstå hva du mente hvis du spurte "Snakker du for alle nå?" eller skrev "Det er jeg ikke enig i. Her er grunnen:". Måten du formulerer spørsmålet ditt på, legger et premiss for mitt utsagn som ikke stemmer.

Her kommer min påstand – du får si fra om du er enig eller ikke:

Når en person skriver at ADHD gjør stilling av klokken vanskelig, så mener ikke denne personen det som en universell påstand om at alle som har ADHD, sliter med å stille klokka. Grunnen til at vi kan vite det, er at vi vet at denne personen ikke har belegg for en slik påstand. Ingen har det eller kan noen sinne ha det, og derfor aksepterer vi måten personen ordlegger seg på, og leser det som en påstand som underforstått gjelder for vedkommende selv.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Da hadde det vært lettere for meg å forstå hva du mente hvis du spurte "Snakker du for alle nå?" eller skrev "Det er jeg ikke enig i. Her er grunnen:". Måten du formulerer spørsmålet ditt på, legger et premiss for mitt utsagn som ikke stemmer.

Her kommer min påstand – du får si fra om du er enig eller ikke:

Når en person skriver at ADHD gjør stilling av klokken vanskelig, så mener ikke denne personen det som en universell påstand om at alle som har ADHD, sliter med å stille klokka. Grunnen til at vi kan vite det, er at vi vet at denne personen ikke har belegg for en slik påstand. Ingen har det eller kan noen sinne ha det, og derfor aksepterer vi måten personen ordlegger seg på, og leser det som en påstand som underforstått gjelder for vedkommende selv.

Anonymkode: 4b265...0b7

Vel. Det som kan bli et problem er som jeg skrev tidligere i tråden, at andre med diagnosen kan "adoptere" slike utsagn. Når noen leter etter svar og forklaringer, så finner de ofte akkurat det de ser etter, og så kan de fint glemme å lese med kritisk blikk. En i tråden her skriver at noen kan bli "desperate" i sin søken på forståelse og forklaring, og det er et problem iom at da kan det meste som fester seg til kroken de hiver ut, bli en sannsynlig forklaring. Dette samt ønsket om å passe inn og derfor også tenke at ulike problemer og trekk også gjelder dem. 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (15 timer siden):

Jeg har både OCD og ADD/ADHD. Dette ble oppdaget helt tilfeldig da jeg tok personlighetstest ifb med noe helt annet. Akkurat OCD skjønte jeg vel egentlig at jeg hadde, men ellers har jeg seriøst aldri grublet noe eller tenkt over at jeg har noe annet. Nå har jeg vært heldig sånn sett at det aldri har plaget meg noe særlig, for jeg har alltid multitasket veldig mye, og det er en løsning jeg bare skjønte fungerte for meg. Jeg har jo problemer med konsentrasjon og fokus på det samme over lengre tid, så da jeg studerte fks og senere i jobb, så får jeg gjort veldig mye ved å ta pauser ved å "flippe litt ut" med andre ting. Da jeg studerte, så malte jeg og hørte på musikk en stund som avbrekk da jeg leste. Når jeg da leste igjen så gjorde jeg notater kjapt mens konsentrasjonen var på topp i alt fra 15 min-en time, alt ettersom. Det samme på jobb. Den stunden jeg jobber, så gjør jeg jo veldig mye mer når jeg "flipper ut" en stund enn om jeg sitter i to timer mens jeg mister fokus og må starte på nytt. Dette er ikke noe jeg har lagt meg til bevisst pga diagnosen men som resultat av hvordan jeg fungerer. Jeg ble heller aldri tilbudt noen medisiner, og selv om det går i hundre i hodet så er det bare sånn jeg er. Det er med andre ord ingenting jeg sliter med ( mer enn alle ) annet enn at jeg kan bli litt lei av at jeg aldri sitter rolig. At jeg må tromme med fingrene, riste på beina og sånt tull. 

Så til poenget. Jeg har aldri følt noe behov for kontakt med andre med samme diagnose. Jeg undrer meg hvorfor folk vil det? Og nå lurer jeg på det, og dømmer ikke selv om jeg stiller noen spørsmål. Bare så det er sagt. Noen sier at de syns det er godt å bli forstått, at noen skjønner dem. Jeg ser den på en måte, men det gjelder jo alle mennesker? Det er ingen som fullt ut blir forstått på alle måter, og det er ting vi ikke forteller noen, selv om vi er aldri så åpne. Nå snakker jeg generelt og ikke om de som ikke har noen "hemmeligheter" for noen, som er pip åpne. Og uansett så skjønner jo alle at vi egentlig er alene her i verden sånn sett, da vi er individer som oppfatter følelser og opplevelser ulikt. At mye kan gjenkjennes er jo riktig, men aldri alt på alle måter. De rundt meg vet at jeg har de diagnosene jeg har, og det blir sjelden sagt noe om, bortsett fra om de fleiper med noe, eller blir irritert hvis jeg synger den samme sangen for tiende gang mens vi gjør noe praktisk. Jeg har ikke noe behov for annet enn å bli akseptert, og også at folk kan si fra. Jeg leser om andre med samme diagnoser, og jeg kjenner meg lite igjen, og Jeg ser også at andre kjenner seg lite igjen noen ganger. 

Så da blir spørsmålet mitt om det er så veldig lurt å søke de med samme diagnoser? Blir det kanskje bare mer forvirrende eller påvirker man hverandre sånn at det mer negative plutselig blir greit? At det også kan forårsake litt ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger? Og er det særlig produktivt å være i grupper hvor diagnosen blir hovedtema og ikke personligheten? 

Jeg tenker også at vi er ikke noen helt spesielle mennesker selv om vi har diagnoser. Diagnosen er ikke oss, vi har jo ofte helt ulike personligheter? Jeg vet noen nå kanskje vil reagere negativt, men håper at det går an å reflektere litt over dette. 

Jeg har adhd og får helt naturlig kjemi med andre med adhd før jeg i det heletatt vet at de har adhd. Dette fordi jeg som en person med adhd ikke blir forstått av "vanlige" folk. De opplever med som for "mye" og jeg opplever de som for "lite".

Husk at det er like stor forskjell på oss med adhd, som alle andre. Noen fungerer helt fint, andre ikke. Noen er høytfungerende og andre er svært rammet av diagnosen sin.

Ut fra hvordan du skriver innlegget ditt, så er du kanskje mer rammet av din adhd enn du ser selv. For mengden ord du bruker på å forklare noe lite, er så utrolig typisk oss med adhd.

Anonymkode: df99e...5e0

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har adhd og får helt naturlig kjemi med andre med adhd før jeg i det heletatt vet at de har adhd. Dette fordi jeg som en person med adhd ikke blir forstått av "vanlige" folk. De opplever med som for "mye" og jeg opplever de som for "lite".

Husk at det er like stor forskjell på oss med adhd, som alle andre. Noen fungerer helt fint, andre ikke. Noen er høytfungerende og andre er svært rammet av diagnosen sin.

Ut fra hvordan du skriver innlegget ditt, så er du kanskje mer rammet av din adhd enn du ser selv. For mengden ord du bruker på å forklare noe lite, er så utrolig typisk oss med adhd.

Anonymkode: df99e...5e0

Jeg syns på en måte ditt første avsnitt blir en motsigelse til andre avsnitt? Kort sagt så skriver du at alle er forskjellige, uavhengig av diagnoser. Personlig opplever jeg at de med ADHD som har mine trekk felles med meg, blir en dårlig match da det går mer på utålmodighet og hvordan fks løse oppgaver. 

Jeg er selvfølgelig helt klar over at diagnosen preger det jeg gjør på noen områder! Jeg har da ikke påstått noe annet. Jeg sier bare at jeg har tenkt at jeg fungerer som jeg gjør på godt og vondt. 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg syns på en måte ditt første avsnitt blir en motsigelse til andre avsnitt? Kort sagt så skriver du at alle er forskjellige, uavhengig av diagnoser. Personlig opplever jeg at de med ADHD som har mine trekk felles med meg, blir en dårlig kjemi da det går mer på utålmodighet og hvordan fks løse oppgaver. 

Jeg er selvfølgelig helt klar over at diagnosen preger det jeg gjør på noen områder! Jeg har da ikke påstått noe annet. Jeg sier bare at jeg har tenkt at jeg fungerer som jeg gjør på godt og vondt. 

Jeg klarer aldri å holde noen rød tråd i mine svar. Sier det jeg tenker og faller av lasset.  Men jeg opplever det som at du veldig gjerne vil oppfattes som upåvirket av diagnosen din og på en måte trekker ned oss som er påvirket.

Mitt poeng var vel helst at du generaliserer, at resten av oss er annerledes enn deg og du forstår ikke vårt behov for likesinnede. Litt som om du vil løfte deg selv opp ved å trekke resten av oss ned.

Helt ok om du synes jeg motsier meg selv, det gjør jeg ofte og jeg beklager det heller ikke, for slik er jeg. Jeg leser, henter det som interesserer meg ut av innlegget og svarer på det. Nettopp derfor fungerer jeg best med de som har det slik som meg, fordi de forstår rotet i tankegangen min.

Jeg føler jeg svarte på det du lurer på i hovedtrekk, hvorfor mange med adhd søker mot andre med adhd. 

Anonymkode: df99e...5e0

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Vel. Det som kan bli et problem er som jeg skrev tidligere i tråden, at andre med diagnosen kan "adoptere" slike utsagn. Når noen leter etter svar og forklaringer, så finner de ofte akkurat det de ser etter, og så kan de fint glemme å lese med kritisk blikk. En i tråden her skriver at noen kan bli "desperate" i sin søken på forståelse og forklaring, og det er et problem iom at da kan det meste som fester seg til kroken de hiver ut, bli en sannsynlig forklaring. Dette samt ønsket om å passe inn og derfor også tenke at ulike problemer og trekk også gjelder dem. 

Det var jeg som skrev at jeg har opplevd at folk kan være desperate etter å få tips til å klare seg bedre, og jeg er helt enig med deg i at det kan føre til at folk blir ukritiske. Jeg ser for meg at det kanskje forekommer mest på nett – det er gjerne der man finner likesinnede i dag og ender opp med et ekkokammer.

Noen personer er ukritiske uansett, tenker jeg, og det er nå engang slik at voksne mennesker må ta ansvar for seg selv. Som mange har svart i denne tråden, finnes det mye god støtte, trøst, glede, humor og forståelse i det å møte noen som forstår hva du snakker om. Det å bli møtt og anerkjent er et grunnleggende menneskelig behov. Så for min del er det å ha muligheten til å møte noen som forstår meg, forbundet med noe enormt positivt. I praksis er det noen ganger veldig bra og andre ganger ganske kleint. Da plukker jeg med meg det gode og går videre.

Anonymkode: 4b265...0b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer aldri å holde noen rød tråd i mine svar. Sier det jeg tenker og faller av lasset.  Men jeg opplever det som at du veldig gjerne vil oppfattes som upåvirket av diagnosen din og på en måte trekker ned oss som er påvirket.

Mitt poeng var vel helst at du generaliserer, at resten av oss er annerledes enn deg og du forstår ikke vårt behov for likesinnede. Litt som om du vil løfte deg selv opp ved å trekke resten av oss ned.

Helt ok om du synes jeg motsier meg selv, det gjør jeg ofte og jeg beklager det heller ikke, for slik er jeg. Jeg leser, henter det som interesserer meg ut av innlegget og svarer på det. Nettopp derfor fungerer jeg best med de som har det slik som meg, fordi de forstår rotet i tankegangen min.

Jeg føler jeg svarte på det du lurer på i hovedtrekk, hvorfor mange med adhd søker mot andre med adhd. 

Anonymkode: df99e...5e0

Det er få ting jeg liker bedre enn folk som ikke unnskylder selvmotsigelser og rot. Det er liksom ikke lov å være inkonsekvent, men det er vi jo alle hele tiden! Vi er fulle av selvmotsigelser.

PS: Jeg forstod hva du mente. 😉

Anonymkode: 4b265...0b7

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer aldri å holde noen rød tråd i mine svar. Sier det jeg tenker og faller av lasset.  Men jeg opplever det som at du veldig gjerne vil oppfattes som upåvirket av diagnosen din og på en måte trekker ned oss som er påvirket.

Mitt poeng var vel helst at du generaliserer, at resten av oss er annerledes enn deg og du forstår ikke vårt behov for likesinnede. Litt som om du vil løfte deg selv opp ved å trekke resten av oss ned.

Helt ok om du synes jeg motsier meg selv, det gjør jeg ofte og jeg beklager det heller ikke, for slik er jeg. Jeg leser, henter det som interesserer meg ut av innlegget og svarer på det. Nettopp derfor fungerer jeg best med de som har det slik som meg, fordi de forstår rotet i tankegangen min.

Jeg føler jeg svarte på det du lurer på i hovedtrekk, hvorfor mange med adhd søker mot andre med adhd. 

Anonymkode: df99e...5e0

Det er virkelig ikke min intensjon på noen måte. Jeg stiller bare spørsmål ved effekten av forskjellige grupper. Jeg har skrevet her inne hva som kan være et problem for meg da det var en som ble sur fordi jeg ikke leste veldig lange innlegg og la ut lenker. Da følte jeg faktisk for å forklare, så det er ikke det at jeg vil være upåvirket eller trekke noen ned! Seriøst, så vet jeg ikke hvorfor jeg skulle gjort det. Jeg har jo en sønn med ADHD også, så jeg har ikke noe ønske om å se ned på noen. Jeg er bare undrende til om forskjellige grupper har nyttig effekt. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det var jeg som skrev at jeg har opplevd at folk kan være desperate etter å få tips til å klare seg bedre, og jeg er helt enig med deg i at det kan føre til at folk blir ukritiske. Jeg ser for meg at det kanskje forekommer mest på nett – det er gjerne der man finner likesinnede i dag og ender opp med et ekkokammer.

Noen personer er ukritiske uansett, tenker jeg, og det er nå engang slik at voksne mennesker må ta ansvar for seg selv. Som mange har svart i denne tråden, finnes det mye god støtte, trøst, glede, humor og forståelse i det å møte noen som forstår hva du snakker om. Det å bli møtt og anerkjent er et grunnleggende menneskelig behov. Så for min del er det å ha muligheten til å møte noen som forstår meg, forbundet med noe enormt positivt. I praksis er det noen ganger veldig bra og andre ganger ganske kleint. Da plukker jeg med meg det gode og går videre.

Anonymkode: 4b265...0b7

Det er fullt mulig at det går opp et lys for meg i denne tråden vedr forståelse fra andre ihvertfall 🙂

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (6 timer siden):

Det er ikke slitsomt å lure på hvorfor andre gjør ting jeg i utgangspunktet ikke forstår. Jeg er heller glad for at jeg er sånn fordi det gjør meg ikke fordomsfull. Mennesker er interessante og når jeg spør om ting så er det for å få en forståelse, istedenfor at jeg sitter og lager meg forestillinger om hvorfor og hvordan som mange gjør, og så går de rundt med egne idéer om hvorfor visse mennesker er som de er og gjør som de gjør. Det er jo oppskriften på hvordan bli forutinntatt. Så siden jeg er interessert i mennesker, så spør jeg. 

Jeg ser helt klart at å få tips kan være en grunn til å være medlem av ei gruppe, jeg ser også som sagt at det kan være en lettelse at andre har samme erfaringer. Jeg tenker bare at noen kan "adoptere" andres "typiske trekk" også, og hvis man er mer bevisst slike ting, så kan det også ende med at man lurer på om man selv er feildiagnotisert fordi så lite stemmer med hvordan andre i gruppa har det. Jeg tenker også at siden vi alle vil passe inn, og spesielt i en spesifikk gruppe, så kan det alene bli et press eller at man heller føler seg mer fremmedgjort og mye mindre forstått også...

 

 

Det uthevede over...

Jeg tror kanskje du faktisk tror på det du her skriver, eller at det er slik du ønsker å være. Men det er en veldig merkelig å lese at du skriver dette, for er det én person her på forumet som via utallige tråder virkelig har vist at hun har fordommer og er forutinntatt overfor andre, så er det jo deg. Med alle de evinnelige trådene hvor du har kommet med de merkeligste negative karakteristikkene og påstandene om grupper i samfunnet, enkeltpersoner og brukere på forumet.

Jeg forstår det må være slitsomt for deg når det blir så stor krasj mellom det du ønsker å fremstille deg som og det du faktisk gjør - og jeg tror dette er en av grunnene til at du føler det er så slitsomt når andre gjør noe du ikke forstår. Dette er jo noe du selv har tatt opp tidligere på forumet.

Så jeg tenker du kan ha nytte av å oppsøke en seriøs gruppe som har samme utfordringene som du selv forteller at du har, for å forstå mer av deg selv og andre - det er jo nettopp det slike grupper er til. Når de fungerer bra så kan slike grupper være gull verdt. Et annet alternativ er å høre om kommunen har mestringskurs for personer med ulike utfordringer. Vet at noen steder kjører de grupper med personer med lignende problemer.

Anonymkode: a7ad9...bdd

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Nei, men du stilte spørsmålet da, men ok.

Jeg oppfatter det som om du tror dette er en slags mistro til de som har diagnosen. Jeg mistror dem ikke, men jeg stiller spørsmål ved effekten av ulike grupper rett og slett. 

Jeg har ikke oppfattet dette som at du har mistro til dem som har diagnosen. Jeg er nok mer på linje med hun som skrev dette:

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Mitt poeng var vel helst at du generaliserer, at resten av oss er annerledes enn deg og du forstår ikke vårt behov for likesinnede. Litt som om du vil løfte deg selv opp ved å trekke resten av oss ned.

At ettersom du fungerer så bra uten dette felleskapet er det vanskelig for deg å forstå behovet, og at det til og med kan være negativt. Det er selvsagt helt ok å være åpen og spørrende om noe man selv ikke forstår. Jeg oppfatter allikevel at du fortsatt hamrer på helt hypotetiske, negative ting som at "folk kan diagnosen kan "adoptere" slike utsagn" selv om du har fått mange gode svar og eksempler på det motsatte. For eksempel skrev én rett over her at: 

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

finnes det mye god støtte, trøst, glede, humor og forståelse i det å møte noen som forstår hva du snakker om.

Er det så utenkelig at diagnosefelleskap kan være til det gode?

Anonymkode: d8efd...7f6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det uthevede over...

Jeg tror kanskje du faktisk tror på det du her skriver, eller at det er slik du ønsker å være. Men det er en veldig merkelig å lese at du skriver dette, for er det én person her på forumet som via utallige tråder virkelig har vist at hun har fordommer og er forutinntatt overfor andre, så er det jo deg. Med alle de evinnelige trådene hvor du har kommet med de merkeligste negative karakteristikkene og påstandene om grupper i samfunnet, enkeltpersoner og brukere på forumet.

Jeg forstår det må være slitsomt for deg når det blir så stor krasj mellom det du ønsker å fremstille deg som og det du faktisk gjør - og jeg tror dette er en av grunnene til at du føler det er så slitsomt når andre gjør noe du ikke forstår. Dette er jo noe du selv har tatt opp tidligere på forumet.

Så jeg tenker du kan ha nytte av å oppsøke en seriøs gruppe som har samme utfordringene som du selv forteller at du har, for å forstå mer av deg selv og andre - det er jo nettopp det slike grupper er til. Når de fungerer bra så kan slike grupper være gull verdt. Et annet alternativ er å høre om kommunen har mestringskurs for personer med ulike utfordringer. Vet at noen steder kjører de grupper med personer med lignende problemer.

Anonymkode: a7ad9...bdd

Jeg må bare spørre fordi dette er et veldig merkelig innlegg. Men tror du ikke at jeg lever ute i et samfunn blant andre? 🙂 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke oppfattet dette som at du har mistro til dem som har diagnosen. Jeg er nok mer på linje med hun som skrev dette:

At ettersom du fungerer så bra uten dette felleskapet er det vanskelig for deg å forstå behovet, og at det til og med kan være negativt. Det er selvsagt helt ok å være åpen og spørrende om noe man selv ikke forstår. Jeg oppfatter allikevel at du fortsatt hamrer på helt hypotetiske, negative ting som at "folk kan diagnosen kan "adoptere" slike utsagn" selv om du har fått mange gode svar og eksempler på det motsatte. For eksempel skrev én rett over her at: 

Er det så utenkelig at diagnosefelleskap kan være til det gode?

Anonymkode: d8efd...7f6

Nå er det faktisk et par i bare denne tråden som skjønner hva jeg mener og ser det som kan være et problem. Det er også flere som ser at slike grupper kan ha en negativ effekt også. 

Endret 31. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Nå er det faktisk et par i bare denne tråden som skjønner hva jeg mener og ser det som kan være et problem. Det er også flere som ser at slike grupper kan ha en negativ effekt også. 

Men forstår du at det kan ha en positiv effekt?

Anonymkode: d8efd...7f6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men forstår du at det kan ha en positiv effekt?

Anonymkode: d8efd...7f6

Ja, og det har jeg også skrevet. Jeg forstår at noen vil bli forstått, og jeg skjønner det enda bedre etter denne tråden faktisk. 

 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (16 timer siden):

Jeg har både OCD og ADD/ADHD. Dette ble oppdaget helt tilfeldig da jeg tok personlighetstest ifb med noe helt annet. Akkurat OCD skjønte jeg vel egentlig at jeg hadde, men ellers har jeg seriøst aldri grublet noe eller tenkt over at jeg har noe annet. Nå har jeg vært heldig sånn sett at det aldri har plaget meg noe særlig, for jeg har alltid multitasket veldig mye, og det er en løsning jeg bare skjønte fungerte for meg. Jeg har jo problemer med konsentrasjon og fokus på det samme over lengre tid, så da jeg studerte fks og senere i jobb, så får jeg gjort veldig mye ved å ta pauser ved å "flippe litt ut" med andre ting. Da jeg studerte, så malte jeg og hørte på musikk en stund som avbrekk da jeg leste. Når jeg da leste igjen så gjorde jeg notater kjapt mens konsentrasjonen var på topp i alt fra 15 min-en time, alt ettersom. Det samme på jobb. Den stunden jeg jobber, så gjør jeg jo veldig mye mer når jeg "flipper ut" en stund enn om jeg sitter i to timer mens jeg mister fokus og må starte på nytt. Dette er ikke noe jeg har lagt meg til bevisst pga diagnosen men som resultat av hvordan jeg fungerer. Jeg ble heller aldri tilbudt noen medisiner, og selv om det går i hundre i hodet så er det bare sånn jeg er. Det er med andre ord ingenting jeg sliter med ( mer enn alle ) annet enn at jeg kan bli litt lei av at jeg aldri sitter rolig. At jeg må tromme med fingrene, riste på beina og sånt tull. 

Så til poenget. Jeg har aldri følt noe behov for kontakt med andre med samme diagnose. Jeg undrer meg hvorfor folk vil det? Og nå lurer jeg på det, og dømmer ikke selv om jeg stiller noen spørsmål. Bare så det er sagt. Noen sier at de syns det er godt å bli forstått, at noen skjønner dem. Jeg ser den på en måte, men det gjelder jo alle mennesker? Det er ingen som fullt ut blir forstått på alle måter, og det er ting vi ikke forteller noen, selv om vi er aldri så åpne. Nå snakker jeg generelt og ikke om de som ikke har noen "hemmeligheter" for noen, som er pip åpne. Og uansett så skjønner jo alle at vi egentlig er alene her i verden sånn sett, da vi er individer som oppfatter følelser og opplevelser ulikt. At mye kan gjenkjennes er jo riktig, men aldri alt på alle måter. De rundt meg vet at jeg har de diagnosene jeg har, og det blir sjelden sagt noe om, bortsett fra om de fleiper med noe, eller blir irritert hvis jeg synger den samme sangen for tiende gang mens vi gjør noe praktisk. Jeg har ikke noe behov for annet enn å bli akseptert, og også at folk kan si fra. Jeg leser om andre med samme diagnoser, og jeg kjenner meg lite igjen, og Jeg ser også at andre kjenner seg lite igjen noen ganger. 

Så da blir spørsmålet mitt om det er så veldig lurt å søke de med samme diagnoser? Blir det kanskje bare mer forvirrende eller påvirker man hverandre sånn at det mer negative plutselig blir greit? At det også kan forårsake litt ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger? Og er det særlig produktivt å være i grupper hvor diagnosen blir hovedtema og ikke personligheten? 

Jeg tenker også at vi er ikke noen helt spesielle mennesker selv om vi har diagnoser. Diagnosen er ikke oss, vi har jo ofte helt ulike personligheter? Jeg vet noen nå kanskje vil reagere negativt, men håper at det går an å reflektere litt over dette. 

Jeg er hjertens enig, jeg vil heller ikke inn i klubb med de som har samme hårfarge, liker nøkkelost eller spiser kokos først i Twistposen. Men om jeg hadde hatt mindre mestring og mer problemer så hadde det kanskje vært greit med info og tips? Alt annet er forsert. 

Men så er det ofte de navlebeskuende lager seg klubb, da. Er du kjønnsforvirra eller identifiserer som katt eller tenner på trær så finner du andre og dermed tror du at du er normal.

Anonymkode: c38b2...e79