De med ulike diagnoser som søker "likesinnede"

[Gjest NotNaomi]

Jeg har både OCD og ADD/ADHD. Dette ble oppdaget helt tilfeldig da jeg tok personlighetstest ifb med noe helt annet. Akkurat OCD skjønte jeg vel egentlig at jeg hadde, men ellers har jeg seriøst aldri grublet noe eller tenkt over at jeg har noe annet. Nå har jeg vært heldig sånn sett at det aldri har plaget meg noe særlig, for jeg har alltid multitasket veldig mye, og det er en løsning jeg bare skjønte fungerte for meg. Jeg har jo problemer med konsentrasjon og fokus på det samme over lengre tid, så da jeg studerte fks og senere i jobb, så får jeg gjort veldig mye ved å ta pauser ved å "flippe litt ut" med andre ting. Da jeg studerte, så malte jeg og hørte på musikk en stund som avbrekk da jeg leste. Når jeg da leste igjen så gjorde jeg notater kjapt mens konsentrasjonen var på topp i alt fra 15 min-en time, alt ettersom. Det samme på jobb. Den stunden jeg jobber, så gjør jeg jo veldig mye mer når jeg "flipper ut" en stund enn om jeg sitter i to timer mens jeg mister fokus og må starte på nytt. Dette er ikke noe jeg har lagt meg til bevisst pga diagnosen men som resultat av hvordan jeg fungerer. Jeg ble heller aldri tilbudt noen medisiner, og selv om det går i hundre i hodet så er det bare sånn jeg er. Det er med andre ord ingenting jeg sliter med ( mer enn alle ) annet enn at jeg kan bli litt lei av at jeg aldri sitter rolig. At jeg må tromme med fingrene, riste på beina og sånt tull. 

Så til poenget. Jeg har aldri følt noe behov for kontakt med andre med samme diagnose. Jeg undrer meg hvorfor folk vil det? Og nå lurer jeg på det, og dømmer ikke selv om jeg stiller noen spørsmål. Bare så det er sagt. Noen sier at de syns det er godt å bli forstått, at noen skjønner dem. Jeg ser den på en måte, men det gjelder jo alle mennesker? Det er ingen som fullt ut blir forstått på alle måter, og det er ting vi ikke forteller noen, selv om vi er aldri så åpne. Nå snakker jeg generelt og ikke om de som ikke har noen "hemmeligheter" for noen, som er pip åpne. Og uansett så skjønner jo alle at vi egentlig er alene her i verden sånn sett, da vi er individer som oppfatter følelser og opplevelser ulikt. At mye kan gjenkjennes er jo riktig, men aldri alt på alle måter. De rundt meg vet at jeg har de diagnosene jeg har, og det blir sjelden sagt noe om, bortsett fra om de fleiper med noe, eller blir irritert hvis jeg synger den samme sangen for tiende gang mens vi gjør noe praktisk. Jeg har ikke noe behov for annet enn å bli akseptert, og også at folk kan si fra. Jeg leser om andre med samme diagnoser, og jeg kjenner meg lite igjen, og Jeg ser også at andre kjenner seg lite igjen noen ganger. 

Så da blir spørsmålet mitt om det er så veldig lurt å søke de med samme diagnoser? Blir det kanskje bare mer forvirrende eller påvirker man hverandre sånn at det mer negative plutselig blir greit? At det også kan forårsake litt ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger? Og er det særlig produktivt å være i grupper hvor diagnosen blir hovedtema og ikke personligheten? 

Jeg tenker også at vi er ikke noen helt spesielle mennesker selv om vi har diagnoser. Diagnosen er ikke oss, vi har jo ofte helt ulike personligheter? Jeg vet noen nå kanskje vil reagere negativt, men håper at det går an å reflektere litt over dette. 

Endret 30. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Du er den personen på forumet som snakker aller mest om egne diagnoser, så svaret på dine hundre spørsmål finnes vel inni deg. 

Ellers er vel folk ulike og har forskjellige behov. Tro det eller ei. 

Anonymkode: 5a729...0fd

[Anonym bruker]

Du føler ikke for å finne likesinnede, men du deler gud vet alt mulig om deg selv her inne.  Du trenger ikke likesinnede da.

Anonymkode: bad32...66e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du er den personen på forumet som snakker aller mest om egne diagnoser, så svaret på dine hundre spørsmål finnes vel inni deg. 

Ellers er vel folk ulike og har forskjellige behov. Tro det eller ei. 

Anonymkode: 5a729...0fd

Det kom opp en gang fordi jeg sa fra da noen ble sure fordi jeg ikke leste milelange innlegg og lenker en bruker pleier å legge ut. Etter det så har noen her brukt det mot meg ved å latterligjøre osv. Diagnosene blir nok ikke nevnt av meg uten videre nei, for det er som regel svar på noe andre tar opp! 

Og jeg fikk selvfølgelig ikke noe ordentlig svar på spørsmålene. Hva er poenget ditt med å kommentere her da? 

Endret 30. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Det kom opp en gang fordi jeg sa fra da noen ble sure fordi jeg ikke leste milelange innlegg og lenker en bruker pleier å legge ut. Etter det så har noen her brukt det mot meg ved å latterligjøre osv. Diagnosene blir nok ikke nevnt av meg uten videre nei, for det er som regel svar på noe andre tar opp! 

Og jeg fikk selvfølgelig ikke noe ordentlig svar på spørsmålene. Hva er poenget ditt med å svare her da? 

Så skriver du et milelangt innlegg om deg selv...........jajaj

Anonymkode: bad32...66e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Så skriver du et milelangt innlegg om deg selv...........jajaj

Anonymkode: bad32...66e

Ganske selektiv de konsentrasjonsproblemene, ja...

 

Anonymkode: a7ad9...bdd

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Så skriver du et milelangt innlegg om deg selv...........jajaj

Anonymkode: bad32...66e

Ja men det forklarte jeg også. Det er noe helt annet å lese noen andres innlegg, for når jeg selv skriver så krever det ingenting av meg. Jeg kan også lese lange innlegg samt svare på dem når jeg finner dem relevante og interessante. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ganske selektiv de konsentrasjonsproblemene, ja...

 

Anonymkode: a7ad9...bdd

Dette er noe som er helt typisk ADHD/ADD. 

[Anonym bruker]

Det å finne likesinnede kan jo bidra til at man føler seg mindre alene, at man kan møte forståelse og aksept. 
Har flere ganger opplevd det samme, å snakke med andre som f.eks er i sorg, det har vært oppklarende og givende. 

 

Anonymkode: ad46b...b90

[Gjest NotNaomi]

Og så kan jeg komme med ett tips til hvordan å debattere noe : Angrip argumentet og ikke personen! 

Så hvis det blir flere kommentarer om meg og ikke saken jeg faktisk skriver om, så svarer jeg ikke på dem.

Endret 30. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Tror det kommer veldig an på hvilken diagnose man har, og hvor velfungerende man er.

Ene barnet mitt har ADHD, men er svært velfungerende, har aldri trengt medisiner, eller spesialundervisning. Og er i dag voksen, og klarer seg veldig bra i livet. Så det barnet har jo ikke noe behov, for å møte andre med den diagnosen. Kjenner og en del med ADHD, og ingen av de har hatt behov for å møte andre med samme diagnose.

Så har jeg et barn med Asperger, og som har mye det sliter med, kan ikke være noe i vanlig klasse. Går i liten gruppe, med andre med spesielle behov, og de har barnet kjent i mange år. Sliter veldig med mennesker, lyder osv. Og har sine sær interesser. Det barnet savner å møte noen som er mer lik, men da og noen med mer av de samme interessene, og som er rolige. For de andre barna i gruppen, og som er barnets venner, har ADHD. Og det kan fort bli litt mye for en med Asperger. 

Anonymkode: 7f1cc...656

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det å finne likesinnede kan jo bidra til at man føler seg mindre alene, at man kan møte forståelse og aksept. 
Har flere ganger opplevd det samme, å snakke med andre som f.eks er i sorg, det har vært oppklarende og givende. 

 

Anonymkode: ad46b...b90

Ja, jeg skjønner litt den som jeg også skrev. Men nå blir prosesser som sorg osv noe annet enn diagnoser. Diagnose følger deg hele tiden, mens andre prosesser er forbigående og handler jo om følelser og ikke identiteten din. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Tror det kommer veldig an på hvilken diagnose man har, og hvor velfungerende man er.

Ene barnet mitt har ADHD, men er svært velfungerende, har aldri trengt medisiner, eller spesialundervisning. Og er i dag voksen, og klarer seg veldig bra i livet. Så det barnet har jo ikke noe behov, for å møte andre med den diagnosen. Kjenner og en del med ADHD, og ingen av de har hatt behov for å møte andre med samme diagnose.

Så har jeg et barn med Asperger, og som har mye det sliter med, kan ikke være noe i vanlig klasse. Går i liten gruppe, med andre med spesielle behov, og de har barnet kjent i mange år. Sliter veldig med mennesker, lyder osv. Og har sine sær interesser. Det barnet savner å møte noen som er mer lik, men da og noen med mer av de samme interessene, og som er rolige. For de andre barna i gruppen, og som er barnets venner, har ADHD. Og det kan fort bli litt mye for en med Asperger. 

Anonymkode: 7f1cc...656

Ja det skjønner jeg. Da preger jo diagnosen på en annen måte som å dele interesser fks? Jeg er enig i at det kommer an på diagnosen og hvordan den utarter seg. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Og så kan jeg komme med ett tips til hvordan å debattere noe : Angrip argumentet og ikke personen! 

Så hvis det blir flere kommentarer om meg og ikke saken jeg faktisk skriver om, så svarer jeg ikke på dem.

Ehhh, innlegget ditt handler jo om deg.

Anonymkode: bad32...66e

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ehhh, innlegget ditt handler jo om deg.

Anonymkode: bad32...66e

Nei, det var en bakgrunn for spørsmålene mine, som tydeligvis har gått deg fem rekkehus forbi. 

[Anonym bruker]

Det kan jo være godt å forholde seg til mennesker som kjenner på de samme utfordringene, om det gjelder diagnoser eller andre ting. 
 

Et lite tips til deg for å få mer seriøse svar er å ikke skrive en hel liten novelle før du kommer til poenget. Man trenger ikke vite når du fikk diagnosene dine, hva som er utfordringene dine osv for å diskutere et tema. Du protesterer lett om noen skriver det du anser for for mye, mens du selv bruker uforholdsmessig mye tid på å komme til poenget. 

Anonymkode: 1a067...7f1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (26 minutter siden):

Dette er noe som er helt typisk ADHD/ADD. 

Å være resistent mot fakta, det er ikke typisk for diagnosene. Heller ikke så stor mani, selv om mani i mindre grad kan være typisk.

Du er en av de jeg tenker kunne hatt veldig nytte av å møte noen som har mer erfaring med diagnosene. (Direkte svar på et av dine spørsmål i hovedinnlegget.)

Og ang. kommentarer om deg som person og dine diagnoser - om du ikke ønsker kommentarer om deg selv og dine diagnoser, da bør du kanskje skrive mindre manisk om deg selv og dine diagnoser og manier...

Anonymkode: a7ad9...bdd

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det kan jo være godt å forholde seg til mennesker som kjenner på de samme utfordringene, om det gjelder diagnoser eller andre ting. 
 

Et lite tips til deg for å få mer seriøse svar er å ikke skrive en hel liten novelle før du kommer til poenget. Man trenger ikke vite når du fikk diagnosene dine, hva som er utfordringene dine osv for å diskutere et tema. Du protesterer lett om noen skriver det du anser for for mye, mens du selv bruker uforholdsmessig mye tid på å komme til poenget. 

Anonymkode: 1a067...7f1

Ja, men det jeg lurer på er hvor konstruktivt der er å dele utfordringer? Alle mennesker har jo det, og vi med ADHD/ADD trenger faktisk ikke ha flere utfordringer enn andre. Rett og slett. Og jeg undrer meg som sagt over om det ikke heller kan føre til at det blir mer problematisert og om man også kan "adoptere" andres "typiske trekk"? At det også blir en lett utvei og i noen tilfeller ansvarsfraskrivelse? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Ja, men det jeg lurer på er hvor konstruktivt der er å dele utfordringer? Alle mennesker har jo det, og vi med ADHD/ADD trenger faktisk ikke ha flere utfordringer enn andre. Rett og slett. Og jeg undrer meg som sagt over om det ikke heller kan føre til at det blir mer problematisert og om man også kan "adoptere" andres "typiske trekk"? At det også blir en lett utvei og i noen tilfeller ansvarsfraskrivelse? 

Det kan være bra å møte noen i samme situasjon, det kan også forsterke utfordringer om man får feil match. Det finnes ingen fasit på dette, det som er feil for deg kan være riktig for andre. Jeg føler at du sliter litt med å akseptere at andre har andre behov og ønsker enn deg og gjerne ønsker å forandre og oppdra andre (ikke kun basert på dette innlegget)

Anonymkode: 1a067...7f1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det kan være bra å møte noen i samme situasjon, det kan også forsterke utfordringer om man får feil match. Det finnes ingen fasit på dette, det som er feil for deg kan være riktig for andre. Jeg føler at du sliter litt med å akseptere at andre har andre behov og ønsker enn deg og gjerne ønsker å forandre og oppdra andre (ikke kun basert på dette innlegget)

Anonymkode: 1a067...7f1

Nei, jeg sliter ikke med å akseptere. Jeg sliter med å forstå enkelte ting, og da spør jeg for om mulig å kunne få svar. Litt utdypende svar med argumenter på det jeg spør om. Å ikke forstå er langt fra det samme som å ikke akseptere. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (33 minutter siden):

Nei, det var en bakgrunn for spørsmålene mine, som tydeligvis har gått deg fem rekkehus forbi. 

Jeg gadd jo ikke lese hele teksten.

Anonymkode: bad32...66e

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Nei, jeg sliter ikke med å akseptere. Jeg sliter med å forstå enkelte ting, og da spør jeg for om mulig å kunne få svar. Litt utdypende svar med argumenter på det jeg spør om. Å ikke forstå er langt fra det samme som å ikke akseptere. 

Det er vel ikke bare enkelte ting du sliter med å forstå. Åpenbart.

Anonymkode: cce52...2a8

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 timer siden):

Nei, det var en bakgrunn for spørsmålene mine, som tydeligvis har gått deg fem rekkehus forbi. 

Hva er vitsen å fundere på spørsmålet ditt? 

Noen søker likesinnede, andre ikke. Er det noe å gruble over? 

Anonymkode: 9185c...4c1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 timer siden):

Ja, men det jeg lurer på er hvor konstruktivt der er å dele utfordringer? Alle mennesker har jo det, og vi med ADHD/ADD trenger faktisk ikke ha flere utfordringer enn andre. Rett og slett. Og jeg undrer meg som sagt over om det ikke heller kan føre til at det blir mer problematisert og om man også kan "adoptere" andres "typiske trekk"? At det også blir en lett utvei og i noen tilfeller ansvarsfraskrivelse? 

Det du lurer på er det jo mange svar på. Ikke ett riktig eller feil svar. At du ikke forstår at noen har gleden av å møte likesinnede, trenger du ikke undre deg så mye over. At andre er forskjellig fra deg, er jo bare sånn. 

Poenget med å gruble over at andre gjør ting anderledes? Høres slitsomt ut. 

Jeg har kronisk migrene. Er medlem av en fin gruppe på face. Alle deler erfaringer, mange nyttige tips hver dag. Alle er greie med hverandre, aldri noe klaging. Denne gruppa gir meg mye, siden få skjønner hvordan det er å leve med kronisk migrene. Migreneanfall 3 ganger hver eneste dag. Denne gruppa holder meg i live. 

Er medlem av fibromylagigruppa også. Der er det ekstremt mye negativ tankegang. Sliter meg helt ut. Gir meg ingenting, bare taper meg for energi. Meldt meg ut. 

Anonymkode: 9185c...4c1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det du lurer på er det jo mange svar på. Ikke ett riktig eller feil svar. At du ikke forstår at noen har gleden av å møte likesinnede, trenger du ikke undre deg så mye over. At andre er forskjellig fra deg, er jo bare sånn. 

Poenget med å gruble over at andre gjør ting anderledes? Høres slitsomt ut. 

Jeg har kronisk migrene. Er medlem av en fin gruppe på face. Alle deler erfaringer, mange nyttige tips hver dag. Alle er greie med hverandre, aldri noe klaging. Denne gruppa gir meg mye, siden få skjønner hvordan det er å leve med kronisk migrene. Migreneanfall 3 ganger hver eneste dag. Denne gruppa holder meg i live. 

Er medlem av fibromylagigruppa også. Der er det ekstremt mye negativ tankegang. Sliter meg helt ut. Gir meg ingenting, bare taper meg for energi. Meldt meg ut. 

Anonymkode: 9185c...4c1

Det er ikke slitsomt å lure på hvorfor andre gjør ting jeg i utgangspunktet ikke forstår. Jeg er heller glad for at jeg er sånn fordi det gjør meg ikke fordomsfull. Mennesker er interessante og når jeg spør om ting så er det for å få en forståelse, istedenfor at jeg sitter og lager meg forestillinger om hvorfor og hvordan som mange gjør, og så går de rundt med egne idéer om hvorfor visse mennesker er som de er og gjør som de gjør. Det er jo oppskriften på hvordan bli forutinntatt. Så siden jeg er interessert i mennesker, så spør jeg. 

Jeg ser helt klart at å få tips kan være en grunn til å være medlem av ei gruppe, jeg ser også som sagt at det kan være en lettelse at andre har samme erfaringer. Jeg tenker bare at noen kan "adoptere" andres "typiske trekk" også, og hvis man er mer bevisst slike ting, så kan det også ende med at man lurer på om man selv er feildiagnotisert fordi så lite stemmer med hvordan andre i gruppa har det. Jeg tenker også at siden vi alle vil passe inn, og spesielt i en spesifikk gruppe, så kan det alene bli et press eller at man heller føler seg mer fremmedgjort og mye mindre forstått også...