Noen her med diagnose ADHD?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har du ikke gått på skole du eller?

Skolen da jeg vokste opp skulle ALLE passe inn i samme form. Diagnoser var bare unnskyldning for å være lat. Husker så godt en gang i 1.klasse. Vi hadde kommet til ordet elefant. En gutt i klassen (som jeg i dag har skjønt var ordblind) hadde tegnet tre elefanter fordi han klarte ikke skrive det. Læreren ble rasende. I dag når jeg tenker på det så tenker jeg, fy søren for en kreativ gutt. Han gav ikke opp han ville formidle det samme på papir som alle oss andre. I stede for å applaudere at han var løsningsorientert og kreativ så forsøkte de å ødelegge det. 
Selv møtte jeg pekefinger i alle år fordi jeg var urolig og til tider fraværende og dagdrømmende. 

Anonymkode: de39f...89e

Det er ingenting som heter "ordblind". Dysleksi hadde/ har han mest sannsynlig. 

Anonymkode: 27b2d...0b0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er ingenting som heter "ordblind". Dysleksi hadde/ har han mest sannsynlig. 

Anonymkode: 27b2d...0b0

Men likevel skjønte du hva jeg mente? Artig at vi snakker om det å få pekefinger og her kommer du med din, som jeg ikke trenger. 

Anonymkode: de39f...89e

[Anonym bruker]

Jeg har et spørsmål til dere andre i denne tråden (ikke de som krangler, men dere andre). Opplever dere å bli litt "besatt" av ulike emner som dukker opp i løpet av livet og ha et mer langvarig slags hyperfokus dette? Hyperfokus er sikkert feil ord, men det beste jeg kommer på. Hang-ups er kanskje bedre? Altså, alle har jo noen hobbyer eller interesser man kan mye mer om enn de som ikke har dette, eller sykdommer ol., men jeg føler at jeg drar det mange hakk lenger.

Hvis jeg først blir skikkelig interessert i noe, så blir jeg nesten litt besatt av det. Litt avhengig av hva det gjelder kan dette vare i alt fra noen dager til flere år, men det vanligste er vel et par måneder. Og da leser jeg på, søker etter, spør omkring og generelt bare samler inn informasjon og lærer "alt" om det emnet. 

For å ta et konkret eksempel. Da ene barnet mitt fikk cøliaki, fikk vi beskjed fra spesieltlegen (etter litt generell informasjon) om å google, og så skulle vi få time hos en ernæringsfysiolog for opplæring, sånn etter hvert. Jeg vet om flere andre som har vært i tilsvarende situasjon, og de leser seg opp en del, lærer det grunnleggende og stiller gjerne et par-tre spørsmål til andre. Nok til at de klarer seg godt nok. Jeg derimot nøyde meg ikke med informasjonen fra cøliakiforeningen sine nettsider, jeg gikk mye dypere. Leste forskning, medisinske artikler. Jeg lærte om gener, nøyaktig hva som skjer i tarmene. Videre bakte jeg flere ganger i uken for å finne oppskrifter som ga gode resultater, nærmt nok "vanlig" mat osv. Da timen hos ernæringsfysiologen kom etter 4-5 uker, viste det seg at jeg kunne mer enn henne om emnet(!), så det var jo egentlig bortkastet tid. Jeg har det likt med andre ting også, for.eks. da Game of thrones gikk, da jeg var gravid, da jeg ble interessert i hinduismen osv. Til gjengjeld kan jeg/husker jeg omtrent ingenting rundt en del ting som sikkert er allmennkunnskap knyttet til hvem som er populære artister, hvem som er med i VM i fotball osv.

Anonymkode: a0d7b...b82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har et spørsmål til dere andre i denne tråden (ikke de som krangler, men dere andre). Opplever dere å bli litt "besatt" av ulike emner som dukker opp i løpet av livet og ha et mer langvarig slags hyperfokus dette? Hyperfokus er sikkert feil ord, men det beste jeg kommer på. Hang-ups er kanskje bedre? Altså, alle har jo noen hobbyer eller interesser man kan mye mer om enn de som ikke har dette, eller sykdommer ol., men jeg føler at jeg drar det mange hakk lenger.

Hvis jeg først blir skikkelig interessert i noe, så blir jeg nesten litt besatt av det. Litt avhengig av hva det gjelder kan dette vare i alt fra noen dager til flere år, men det vanligste er vel et par måneder. Og da leser jeg på, søker etter, spør omkring og generelt bare samler inn informasjon og lærer "alt" om det emnet. 

For å ta et konkret eksempel. Da ene barnet mitt fikk cøliaki, fikk vi beskjed fra spesieltlegen (etter litt generell informasjon) om å google, og så skulle vi få time hos en ernæringsfysiolog for opplæring, sånn etter hvert. Jeg vet om flere andre som har vært i tilsvarende situasjon, og de leser seg opp en del, lærer det grunnleggende og stiller gjerne et par-tre spørsmål til andre. Nok til at de klarer seg godt nok. Jeg derimot nøyde meg ikke med informasjonen fra cøliakiforeningen sine nettsider, jeg gikk mye dypere. Leste forskning, medisinske artikler. Jeg lærte om gener, nøyaktig hva som skjer i tarmene. Videre bakte jeg flere ganger i uken for å finne oppskrifter som ga gode resultater, nærmt nok "vanlig" mat osv. Da timen hos ernæringsfysiologen kom etter 4-5 uker, viste det seg at jeg kunne mer enn henne om emnet(!), så det var jo egentlig bortkastet tid. Jeg har det likt med andre ting også, for.eks. da Game of thrones gikk, da jeg var gravid, da jeg ble interessert i hinduismen osv. Til gjengjeld kan jeg/husker jeg omtrent ingenting rundt en del ting som sikkert er allmennkunnskap knyttet til hvem som er populære artister, hvem som er med i VM i fotball osv.

Anonymkode: a0d7b...b82

Jepp. Hyperfokus. Spør meg om de sykdommene som de som står meg nærmest har. Jeg har vært på sykehuset som pårørende og fått spørsmål om jeg jobber med denne typen sykdom. 😂

Noen ganger tenker jeg at jeg er trolig litt over til asperger. 

Anonymkode: de39f...89e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har et spørsmål til dere andre i denne tråden (ikke de som krangler, men dere andre). Opplever dere å bli litt "besatt" av ulike emner som dukker opp i løpet av livet og ha et mer langvarig slags hyperfokus dette? Hyperfokus er sikkert feil ord, men det beste jeg kommer på. Hang-ups er kanskje bedre? Altså, alle har jo noen hobbyer eller interesser man kan mye mer om enn de som ikke har dette, eller sykdommer ol., men jeg føler at jeg drar det mange hakk lenger.

Hvis jeg først blir skikkelig interessert i noe, så blir jeg nesten litt besatt av det. Litt avhengig av hva det gjelder kan dette vare i alt fra noen dager til flere år, men det vanligste er vel et par måneder. Og da leser jeg på, søker etter, spør omkring og generelt bare samler inn informasjon og lærer "alt" om det emnet. 

For å ta et konkret eksempel. Da ene barnet mitt fikk cøliaki, fikk vi beskjed fra spesieltlegen (etter litt generell informasjon) om å google, og så skulle vi få time hos en ernæringsfysiolog for opplæring, sånn etter hvert. Jeg vet om flere andre som har vært i tilsvarende situasjon, og de leser seg opp en del, lærer det grunnleggende og stiller gjerne et par-tre spørsmål til andre. Nok til at de klarer seg godt nok. Jeg derimot nøyde meg ikke med informasjonen fra cøliakiforeningen sine nettsider, jeg gikk mye dypere. Leste forskning, medisinske artikler. Jeg lærte om gener, nøyaktig hva som skjer i tarmene. Videre bakte jeg flere ganger i uken for å finne oppskrifter som ga gode resultater, nærmt nok "vanlig" mat osv. Da timen hos ernæringsfysiologen kom etter 4-5 uker, viste det seg at jeg kunne mer enn henne om emnet(!), så det var jo egentlig bortkastet tid. Jeg har det likt med andre ting også, for.eks. da Game of thrones gikk, da jeg var gravid, da jeg ble interessert i hinduismen osv. Til gjengjeld kan jeg/husker jeg omtrent ingenting rundt en del ting som sikkert er allmennkunnskap knyttet til hvem som er populære artister, hvem som er med i VM i fotball osv.

Anonymkode: a0d7b...b82

Ja, jeg kan ha denne tendensen. I ADHD-kontekst har jeg alltid forstått ordet hyperfokus som evnen til å jobbe lenge med noe (en aktivitet eller oppgave av et eller annet slag) uten å bli distrahert eller miste fokus. Det opplever ikke jeg at jeg har. Dog jeg har en tendens til at når jeg først gjør noe, så gjør jeg det veldig grundig. Klarer knapt vaske over kjøkkenbenken, til daglig, men hvis vi skal få besøk, kan jeg kjøre på med ting som å vaske alle dørkarmene eller ta over profileringene på kjøkkenskapene med q-tips. 😂

Men en hang-up, en interesse, slik du beskriver, det får jeg. Akkurat nå er det ADHD. Jeg lytter til lydbøker, podcaster og leser artikler, personlige erfaringer, forskning osv. osv. Det er jo ikke så rart all den tid diagnosen er relativt fersk og jeg nå driver og prøver ut medisiner. 

Jeg har hatt dilla på fotografering med dertil kjøp av dyrt kamera og flere linser. Tok kurs, kjøpte bøker, leste blogger og i det hele tatt. Plutselig forsvant interessen, og nå ligger kameraet i boden.

Jeg har en på og av-greie med løping. Når jeg er inne i det, er det løp, utstyr, podcaster, jeg snakker om det, jeg løper i alle slags vær, kjøper klokker og står på. Plutselig bare slutter jeg å løpe.

Jeg kan begynne på fotball, typ old-girls-lag bare for gøy. Superentusiastisk noen måneder, kjøper sko og tøy. Så bare slutter jeg.

En mellomting hadde vært å foretrekke i stedet for kun enten eller!

Anonymkode: 7f16a...426

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg kan ha denne tendensen. I ADHD-kontekst har jeg alltid forstått ordet hyperfokus som evnen til å jobbe lenge med noe (en aktivitet eller oppgave av et eller annet slag) uten å bli distrahert eller miste fokus. Det opplever ikke jeg at jeg har. Dog jeg har en tendens til at når jeg først gjør noe, så gjør jeg det veldig grundig. Klarer knapt vaske over kjøkkenbenken, til daglig, men hvis vi skal få besøk, kan jeg kjøre på med ting som å vaske alle dørkarmene eller ta over profileringene på kjøkkenskapene med q-tips. 😂

Men en hang-up, en interesse, slik du beskriver, det får jeg. Akkurat nå er det ADHD. Jeg lytter til lydbøker, podcaster og leser artikler, personlige erfaringer, forskning osv. osv. Det er jo ikke så rart all den tid diagnosen er relativt fersk og jeg nå driver og prøver ut medisiner. 

Jeg har hatt dilla på fotografering med dertil kjøp av dyrt kamera og flere linser. Tok kurs, kjøpte bøker, leste blogger og i det hele tatt. Plutselig forsvant interessen, og nå ligger kameraet i boden.

Jeg har en på og av-greie med løping. Når jeg er inne i det, er det løp, utstyr, podcaster, jeg snakker om det, jeg løper i alle slags vær, kjøper klokker og står på. Plutselig bare slutter jeg å løpe.

Jeg kan begynne på fotball, typ old-girls-lag bare for gøy. Superentusiastisk noen måneder, kjøper sko og tøy. Så bare slutter jeg.

En mellomting hadde vært å foretrekke i stedet for kun enten eller!

Anonymkode: 7f16a...426

Uff, akkurat det der kjenner jeg igjen også. Superengasjert i noe en tid, og kjøper gjerne inn ja, og så mister jeg helt interessen.

Anonymkode: a0d7b...b82