Overleve å jobbe ut oppsigelsestid?

[Anonym bruker]

Jeg har sagt opp jobben og har 3 måneder oppsigelsestid. Sjefen er grunnen til at jeg har sagt opp, og nå gjør hun sitt ytterste for å fryse meg ut. 3 måneder virker grusomt lenge. Hvordan har dere andre gjort det for å overleve? 

Anonymkode: 0732a...d7e

[Anonym bruker]

Beit tenna sammen g gikk på jobb og tenkte på at snart er det over.

Anonymkode: 0f5ae...2e0

[Anonym bruker]

Ta tilbake med samme mynt. Svar kun når du blir snakket til, spør kun om helt nødvendige ting, se spørrende på henne om hun er urimelig osv. Gjør jobben din og hold ellers avstand. 
 

Og hold ut ❤️

Anonymkode: 6e84e...7bb

[Anonym bruker]

Ta på deg rustningen, gå på jobb og sett din ære i å gjøre en god jobb slik at ingen skal kunne si om deg at du er en vanskelig arbeidstaker, allier deg med en god kollega som kan støtte deg. Ellers får du ventilere alt du trenger hjemme og hos venninner. Be gjerne om en avsluttende samtale med HR siste arbeidsdag der du kan legge fram din bekymring for arbeidsmetodene til sjefen og arbeidsmiljøet på avdelingen så andre slipper å oppleve det samme som deg. 

Anonymkode: 89787...370

[Anonym bruker]

Gå jobb og si hei til henne å smile. Da blir hun usikker 

Anonymkode: e3b3e...a3a

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en slik situasjon. Valgte å bli enda blidere og hyggeligere og enda mer profesjonell og effektiv jo mer personen ble ufin. Personen ble usikker, forsøkte å baktale meg - og lyktes til en viss grad i det. Men den som sitter igjen med et dårlig rykte av oss to er den andre, for løgnene ble raskt avslørt og ledelse kom senere og sa det var største tabben de hadde gjort og beklaget.

Men jeg tenker at dine kollegaer vil få med seg at du oppfører deg profesjonelt og effektivt og hyggelig, selv når du møter urimelighet fra leder.

Jeg brukte forresten samme taktikk da jeg som forholdsvis ung ofte ble satt på vakter med en person som andre ikke lenger taklet. Personen ble først forbanna fordi hersketeknikkene og det ufine ikke traff. Så ble personen veldig usikker fordi jeg som var mye yngre ikke lot meg styre eller påvirke av hennes urimelighet. Og så ga hun opp og oppførte seg noenlunde profesjonelt videre når hun jobbet med meg, og bedret seg tydeligvis også noe overfor andre etter at jeg hadde vært som jeg var overfor henne. Jo verre hun ble, jo mer hyggelig og profesjonell ble jeg. Hun skar bokstavelig talt tenner i sinne en gang, men hun kunne jo ikke ta meg på noe

 

Anonymkode: a6575...f56

[LillaGorilla♥♥]

Nå har jeg ikke hatt store problemer med sjefer eller kolleger, bare generelle arbeidsvilkår. I min forrige jobb var jeg møkka, drita lei mot slutten. Holdt på å gå ut av mitt gode skinn, og kunne ikke vente til siste dag. 

Likevel la jeg min stolthet i å gå på jobb hver eneste dag i oppsigelsestiden, og i å gjøre en så god jobb som overhodet mulig. Jeg ville gå ut med "flying colors". Tenkte at det er det jeg vil de skal huske, og at de skal kjenne på at de mistet noe når jeg forsvant. Jeg har fått høre i ettertid at det funka, for å si det sånn. Det ble bedre for de som ble igjen, mens andre som var like lei som meg også endte med å slutte.