Hvorfor får folk i begravelser?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

De som skriver at hun er sinnsyk, som er helt på viddene, som skriver at hun dømmer hardt, de som mener hun må være fra Holmenkollen og de som antyder at hun ikke klarer å være raus. De som bebreider henne for at hun ikke forstår at niesen sørger selv om hun prioriterer seg selv. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Hva er det du snakker om, egentlig? Gjelder denne tråden en spesifikk sak?

Anonymkode: cc986...9a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det du snakker om, egentlig? Gjelder denne tråden en spesifikk sak?

Anonymkode: cc986...9a9

Kanskje du skal lese hovedinnlegget før du starter med å stille spørsmål i en tråd. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du skal lese hovedinnlegget før du starter med å stille spørsmål i en tråd. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Inspirert, ja, men hvordan skal vi vite hvilken tråd det er og hva andre har kalt moren i den tråden? Skal du diskutere en spesifikk sak er det nok lurt å linke til den. Ellers blir det bare vas. 

Anonymkode: cc986...9a9

[sug lut]

Det syke her er at de liksomsørgende teller opp hvem som ikke er der. Da var vel ikke sorgen så altoppslukende stor, tenker jeg.

Selv går jeg for å vise støtte til de etterlatte og for å få en avrunding og avslutning og alle de andre funksjonene av et overgangsrite. Vektingen av "for dem/for meg" vil variere med mitt forhold til avdøde og familien. Jeg har imidlertid full forståelse for at det ikke er mulig for alle å være tilstede i en begravelse, enten det skyldes helse eller annet. Fraværet betyr ikke automatisk likegyldighet.

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, min personlige mening er at om noen ikke møter opp i en begravelse, er det en grunn til det. Den grunnen har ikke jeg noe krav på å vite, så jeg antar at den/de det gjelder har vurdert dette på beste måte selv. 
 

Hvis det skulle være av ren egoisme, vil man vel ikke ha den personen der uansett? Så uavhengig årsak er det vel de som behøves der som faktisk er der? 
 

Jeg går i begravelse for å ta farvel hvis jeg har hatt ett nært forhold til den som begraves eller for å vise støtte hvis jeg har ett nært forhold til en av de etterlatte. 

Anonymkode: 3526c...645

[Anonym bruker]

sug lut skrev (29 minutter siden):

Det syke her er at de liksomsørgende teller opp hvem som ikke er der. Da var vel ikke sorgen så altoppslukende stor, tenker jeg.

Selv går jeg for å vise støtte til de etterlatte og for å få en avrunding og avslutning og alle de andre funksjonene av et overgangsrite. Vektingen av "for dem/for meg" vil variere med mitt forhold til avdøde og familien. Jeg har imidlertid full forståelse for at det ikke er mulig for alle å være tilstede i en begravelse, enten det skyldes helse eller annet. Fraværet betyr ikke automatisk likegyldighet.

Ingen trenger å telle opp at de nærmeste ikke er i begravelsen. Det er veldig synlig og merkes godt selv om de sørger hardt. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Folk er forskjellige, min personlige mening er at om noen ikke møter opp i en begravelse, er det en grunn til det. Den grunnen har ikke jeg noe krav på å vite, så jeg antar at den/de det gjelder har vurdert dette på beste måte selv. 
 

Hvis det skulle være av ren egoisme, vil man vel ikke ha den personen der uansett? Så uavhengig årsak er det vel de som behøves der som faktisk er der? 
 

Jeg går i begravelse for å ta farvel hvis jeg har hatt ett nært forhold til den som begraves eller for å vise støtte hvis jeg har ett nært forhold til en av de etterlatte. 

Anonymkode: 3526c...645

Jeg tror at mange kan forvente at selv de mest egoistiske klarer å sette sitt ego til side en gang iblant. En mer passende anledning til å klare det er nettopp begravelser. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg tror at mange kan forvente at selv de mest egoistiske klarer å sette sitt ego til side en gang iblant. En mer passende anledning til å klare det er nettopp begravelser. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Og de som ikke gjør det må gjerne holde seg borte. Slike folk trenger man ikke i livet. 

Anonymkode: cc986...9a9

[sug lut]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ingen trenger å telle opp at de nærmeste ikke er i begravelsen. Det er veldig synlig og merkes godt selv om de sørger hardt. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Men man snakker jo likevel med sine nærmeste. Så man vet eller stoler på at søster har sine grunner. Man mistror ikke automatisk sine nærmeste. Da er de ikke veldig nær.

Og om det er folk utenfor den nærmeste familien som teller opp så er jo aldri de viktige. Hva folk tror bekymrer meg sjelden. Da jeg ikke dro i min bestemors begravelse falt det meg aldri inn at jeg skulle forklare fraværet for hennes nabo. De som trengte å vite visste at jeg var sengeliggende.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Inspirert av en tråd hvor en mor har mistet datteren sin. Der skriver flere at folk sørger selv om de velger å ikke komme i begravelsen. Jeg trodde folk gikk i begravelser for å vise respekt og ta et siste farvel og vise støtte til de nærmeste, og å sørge med dem? Hva hvis det var en stebror eller stefar som ikke ville delta, men valgte å reise bort eller gjøre andre planlagte prosjekter isteden?

Anonymkode: 93e3d...5ac

Her ønsket avdøde at færrest mulig skulle inviteres i begravelsen. Tenk om de som ikke fikk komme bar like mye nag som det HI gjorde og mente at de var fratatt retten til å sørge. 
 

For noen er det også for vanskelig emosjonelt å delta i begravelse. Det har jeg respekt for. 

Anonymkode: 1b59e...834

[Anonym bruker]

sug lut skrev (5 minutter siden):

Men man snakker jo likevel med sine nærmeste. Så man vet eller stoler på at søster har sine grunner. Man mistror ikke automatisk sine nærmeste. Da er de ikke veldig nær.

Og om det er folk utenfor den nærmeste familien som teller opp så er jo aldri de viktige. Hva folk tror bekymrer meg sjelden. Da jeg ikke dro i min bestemors begravelse falt det meg aldri inn at jeg skulle forklare fraværet for hennes nabo. De som trengte å vite visste at jeg var sengeliggende.

Nei, man mistror ikke "automatisk" sine nærmeste. Men du må også innrømme at siden man ikke velger sin egen familie, så finnes det en god del konflikter og posisjonering innad i den nærmeste familien hos mange mennesker, som vises godt på slike dager. 

Anonymkode: 13310...034

[sug lut]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei, man mistror ikke "automatisk" sine nærmeste. Men du må også innrømme at siden man ikke velger sin egen familie, så finnes det en god del konflikter og posisjonering innad i den nærmeste familien hos mange mennesker, som vises godt på slike dager. 

Anonymkode: 13310...034

Og?

[Anonym bruker]

sug lut skrev (10 minutter siden):

Men man snakker jo likevel med sine nærmeste. Så man vet eller stoler på at søster har sine grunner. Man mistror ikke automatisk sine nærmeste. Da er de ikke veldig nær.

Og om det er folk utenfor den nærmeste familien som teller opp så er jo aldri de viktige. Hva folk tror bekymrer meg sjelden. Da jeg ikke dro i min bestemors begravelse falt det meg aldri inn at jeg skulle forklare fraværet for hennes nabo. De som trengte å vite visste at jeg var sengeliggende.

Det er selvsagt gode grunner til at noen ikke kan stille opp, og sykdom er en av dem. Da vet jo de involverte dette, for normalt så forteller folk selvfølgelig det. 

Jeg tror mange ikke er enig med deg i at de som er utenfor den nærmeste familien er uviktige. Jeg har ihvertfall både hørt og lest at mange blir dypt takknemlige ved ulykker og dødsfall når fremmede viser støtte og empati eller medfølelse. Det gir dem mye at andre viser sånn omtanke. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg tror at mange kan forvente at selv de mest egoistiske klarer å sette sitt ego til side en gang iblant. En mer passende anledning til å klare det er nettopp begravelser. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Hvorfor skal jeg bry meg om hva potensielle egoistiske mennesker bør og ikke bør gjøre. Den dagen man legger opp egen tilfredshet etter hva de finner på, da er løpet kjørt og en ender opp som barmhjertig samaritan. En sånn som irriterer seg over at andre ikke automatisk ofrer eller sørger for det samme som en selv. Dømt til å bli misfornøyd. 

Anonymkode: 3526c...645

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Og de som ikke gjør det må gjerne holde seg borte. Slike folk trenger man ikke i livet. 

Anonymkode: cc986...9a9

De som ikke gjør det kommer jo ikke! Men så har du den superegoisten som alltid setter seg selv og sine behov først, og som unngår ubehageligheter og ting som gjør vedkommende opprørt eller trist. Og så stiller akkurat den personen opp likevel. Selvfølgelig betyr det noe. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Det er godt for de sørgende at mange møter opp også, det viser at den avdøde betydde noe i livet til mange.

Da en gammel dame i nabolaget her døde i fjor var hennes barn så overrasket og rørt over at en haug av tenåringer og unge voksne dukket opp i kirken. De hadde aldri reflektert over at deres gamle mor hadde fungert som hele nabolagets bestemor og barna som har vokst opp her var veldig glad i henne. 

Jeg tenker at sånn er det i mange tilfeller. Å holde en begravelse for "tom" kirke må jo være dobbelt vondt.

Anonymkode: 14986...286

[sug lut]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg tror mange ikke er enig med deg i at de som er utenfor den nærmeste familien er uviktige. Jeg har ihvertfall både hørt og lest at mange blir dypt takknemlige ved ulykker og dødsfall når fremmede viser støtte og empati eller medfølelse. Det gir dem mye at andre viser sånn omtanke. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Det var ikke det jeg mente. Selvsagt kan den omtanken være fin og viktig. Det jeg mente er at det ikke er viktig om mer perifere personer ikke vet grunnen til hull i rekkene blant de nærmeste. De kan telle og tro nøyaktig hva de vil uten å bli viktigere av den grunn.

[Anonym bruker]

sug lut skrev (1 minutt siden):

Det var ikke det jeg mente. Selvsagt kan den omtanken være fin og viktig. Det jeg mente er at det ikke er viktig om mer perifere personer ikke vet grunnen til hull i rekkene blant de nærmeste. De kan telle og tro nøyaktig hva de vil uten å bli viktigere av den grunn.

Hvis perifere personer spekulerer så nei, det er ingenting som bør bekymre noen. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

[Anonym bruker]

Når svigerforeldre mine dør kommer jeg nok til å gå for mannens skyld, men jeg kommer ikke til å sørge. Tenåringene kommer nok ikke til å bli med. Noen ganger er avdøde en så stor drittsekk at det er svært få som sørger.

Anonymkode: 67774...4b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

De som ikke gjør det kommer jo ikke! Men så har du den superegoisten som alltid setter seg selv og sine behov først, og som unngår ubehageligheter og ting som gjør vedkommende opprørt eller trist. Og så stiller akkurat den personen opp likevel. Selvfølgelig betyr det noe. 

Anonymkode: 93e3d...5ac

Hva betyr det?

Anonymkode: cc986...9a9

[Anonym bruker]

Det er mange ulike grunner til dette og det syns jeg folk skal respektere. 
 

Min onkel har jeg sett i tre begravelser og han håper han dør før resten av slekta. Han har snakka med min mor, for han kommer ikke i den begravelsen om hun skulle dø før han. Min mor syns det er helt greit, det gjør vi alle i nær familie. Han blir ikke bare lei seg, men han er dårlig i mange dager før og en uke etterpå. Kjærringa hans sier han ligger rett ut og det virker som han er alvorlig syk. 
Da min mormor døde valgte vi å ha lukket begravelse både pga min onkel, men mest pga at hun ikke var noe grei med de fleste barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Det var ca halvparten som kom i begravelsen og jeg kom kun pga min mor. Deg å skulle sitte i den begravelsen og høre presten si positive ting om henne hadde blitt helt feil for meg og igrunn for alle i nær familie. Ingen utover nær familie vet hvordan hun var mot oss, så å skulle holde masken når folk pratet med oss eller kondolerte oss hadde vi nok ikke klart. Derfor ble det en lukket begravelse og ikke ett minneord eller slike ting. Så selv om det ikke var noe vold eller slike ting hun gjorde, så var hun ikke grei og mange ikke klarte å gå i hennes begravelse. 

Anonymkode: 22ad5...116

[Mrs Remington]

sug lut skrev (På 26.10.2022 den 10.53):

Det syke her er at de liksomsørgende teller opp hvem som ikke er der. Da var vel ikke sorgen så altoppslukende stor, tenker jeg.

Selv går jeg for å vise støtte til de etterlatte og for å få en avrunding og avslutning og alle de andre funksjonene av et overgangsrite. Vektingen av "for dem/for meg" vil variere med mitt forhold til avdøde og familien. Jeg har imidlertid full forståelse for at det ikke er mulig for alle å være tilstede i en begravelse, enten det skyldes helse eller annet. Fraværet betyr ikke automatisk likegyldighet.

Men dette gjaldt jo en niese som valgte pleasure foran duties og helse har jo ingenting med saken å gjøre. Man kan ikke nedtone dette med helse, slik du gjør, og sidestiller dette med "annet". Du får heller komme med begrunnelse for slik fravær når du først har en mening om det - Når er man likegyldig, kan du beskrive det?

[Mrs Remington]

sug lut skrev (På 26.10.2022 den 11.57):

Og?

Er du uenig i resonnementet så er det vel bedre å si det fremfor et spørsmål på to bokstaver. Klarer du ikke å diskutere ordentlig, så er det vel bedre å la være?

[Mrs Remington]

Det er denne tråden du ble inspirert av HI?