Hvordan fikse dette med barna?

[Optatium]

Jeg har ikke dødvekten av en gubbeslask å ta hensyn til, så jeg styrer selv. For å orke det som en som trenger litt tid om morgenen før humøret kommer seg, har jeg gjort følgende: 

-matpakke smøres kvelden før av meg, tar 15 minutt og jeg slører også til meg selv. 

-klær legges frem kvelden før, åtteåringen får ha innspill om hun vil, men til fireåringen bestemmer jeg

-åtteåringen er oppe først og går først på badet, når hun er ferdig og går på kjøkkenet for å spise (frokost smøres også kvelden før) er det lillebrors tur, jeg kler på meg innimellom disse to  (her kunne jeg valgt å stå opp tidligere og sånn sett fått egentid, jeg velger derimot søvn)

-åtteåringen fikk varsel tre uker før sjuårsdagen sin at etter bursdag er det slutt på å komme til mamma. Jeg holdt på å bli sprø av søvnmangelen. Det tok to netter med å følge tilbake, så var det over. 
 

-begge ungene ser iPad i helgene så jeg får slumre litt til, det er avgjørende for en god dag/uke/liv for meg

Morgenene her er litt militære kanskje. Det går slag i slag, og vi bruker på minuttet 45 minutter før vi er ute av døra (da spiser lillebror frokost o barnehagen). Ellers går det rett rundt en time. 
 

Du må verne deg selv, uansett om du er singel eller sammen med den fyren der. Ta vare på deg selv. 

[Anonym bruker]

Vi har et soverom for lite, så to deler allerede rom. Derfor er det lite fleksibilitet på hvor folk Jan sove. Mannen sover fint på sofaen i stua han, sovner der av og til, men vil ikke legge seg der for å bedre situasjonen. Jrg får ikke sove der.

Jeg har prøvd runde på runde med å få de to til å sove I sine senger, men etter at de har sovet i sin en gang igjen innimellom kommer de igjen. Og jeg hsr ikke krefter til å stadig ta kampen alene. Og mannen er så sur på natta at barna blir redde.

Det tyngste er nok at jeg må gjøre alt alene med mannen som dødvekt som noen sa, men jeg makter ikke gå gjennom brudd, hussalg og huskjøp nå. Får ikke lån akkurat nå heller pga ustabilitet i ansettelse. 

Jeg vet at alt blit bedre om de legger seg litt før, men det vil da si at jeg må ta leggingen også hver dag selv, også når han er hjemme. Men igjen, legging alene av disse barna tar tid, de sovner ikke selv, er redde alt mulig😔 Eller så må jeg bli Hitlers søster å kommandere de opp når det er på tide, og da blir jeg kjipemamma som ødelegger for at de får være oppe. Tror ikke det nytter heller for ber jeg mannen om noe gjør han hvertfall ikke akkurat den tingen. Ingen skal komme her å si hva han skal gjøre. Det er et helvete! 

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som dette ekteskapet tapper deg for mer krefter enn det barna gjør?

Når du da allerede er tom for krefter skal det ikke mye til for å tippe lasset, og ungenes nattevandring gjør det.

Legg deg sammen med ungene, dra madrassen ut av din egen seng og legg den på gulvet på barnas rom. Forhåpentligvis kan alle sove bedre om du sover hos dem, da slipper de å stå opp for mamma er der, og de sovner greiere om kvelden fordi mamma er der.

Jeg har fire barn selv, og en periode var det som om voksenpersonen meg bare forsvant i mammarollen. Jeg kunne i perioder sovne klokken ni om kvelden, og føle jeg ikke hadde noe voksenliv. Men det er en periode altså, plutselig er ungene så store at de er oppe lenger enn deg om kvelden (mine er 13 til 21 år nå) og hele styret med legging, nattevåk osv er over. 

Når mannen din spiser opp så mye av din energi ved å være så vanskelig så får du bare legge vekk forventningene dine til han og klare deg selv.

Du sier det tar tid å legge ungene, de er redde om kvelden, får ikke sove og alt det der. Da tar du det den perioden av livet det varer. Etter middag gjør du det som må gjøres til neste dag, matpakker, legge frem klær og pakke sekker, også bruker du tiden din på barna og legg deg sammen med dem. Velg å se på det som en relativt kort periode av livet. 

Om du ser på voksenlivet ditt fra 20 til 80 år, så er årene med nattevåkne unger som er vanskelig å legge ganske kort. Det går over, og det viktigste for deg nå er søvn.

Anonymkode: 48d38...c43

[the amazing spidermamma]

Jeg tror faktisk at du må gi fullstendig beng i om du er kjipe-mamma fordi du kommanderer dem i seng. Man kan fint være en trygg voksen selv om man kommanderer. 

Det samme gjelder egentlig om natta. Men skjønner at det er lett å være ettergivende når man er dødsliten. 

Men hovedproblemet er jo denne ubrukelige mannen din som ikke løfter en finger.