Hvordan fikse dette med barna?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med dårlig søvn, pga mann som snorker og barn som kommer inn i vår seng hver natt for å ligge "oppå" meg. Er i tillegg konstant stresset, så lunta mi er dessverre kort.

Morgener er det verste. Alle er trøtte, det er et mareritt å få barna opp og gjennom badet, til frokost og få på plass nister og få dem ut døra.

Dette er for meg det mest stressende jeg gjør privat. Minst en av barna er grinete og det ender opp med at minst en av dem gråter fordi den ene gjorde eller sa noe. Og minst en slår seg vrang og vil ikke gå til skolen. Så jeg må trøste, godtale og lokke og prøve å være "chear leader" for å få humør og motivasjon opp. Alt mens jeg mottar "drit" fra dem (vil ikke ha denne genseren, vil ikke ha dette pålegget, vil ikke på skolen, vil ikke ditt og datt, banning (han har ADHD) og må høre på krangling og unger som ikke gjør det de skal/jeg har bedt dem om/drar ut tiden. 

Jeg hater det, og i dag klikket jeg. Ble sint og lei meg og sa at jeg hater å stå opp med dem om morgenen  fordi det er så jævla styr... at det er det verste jeg gjør, noe som er sant... Men det er jo ikke noe de trengte å høre. Jeg unnskyldte meg for at jeg ble så sint og sa det jeg gjorde. Sa at jeg var sliten og trøtt. Men når de gikk så ble jeg så utrolig lei meg, og følte meg som verdens verste mamma. 

Hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Blop]

Kan mannen sove i et annet rom? Kan han være med på kampen det blir å få barna til å sove i egne senger natta gjennom? Kan dere legge til rette for morningen på kvelden? Legge barna tidligere? 

[Anonym bruker]

Morgener kan være jævlige! Snakk med barna om at du trenger at de hører etter og gjør som du sier og unnskyld om du ble for sint.

Anonymkode: 7b9fe...544

[Anonym bruker]

Jeg har den største medfølelse med deg. Sånn er våre morgener også, og jeg blir så sliten og stresset at jeg får hjertebank og refluksproblemer. Du har sagt unnskyld, og du er bare et menneske. Klem til deg fra en annen av verdens verste mammaer. 

Anonymkode: f7a18...3a1

[Anonym bruker]

Du ber om unnskyldning for at du hadde en dårlig morgen. 

Også begynner du å sove på eget rom for en periode.. Søvn er et basalbehov

Anonymkode: 78e4d...a4a

[Anonym bruker]

Blop skrev (9 minutter siden):

Kan mannen sove i et annet rom? Kan han være med på kampen det blir å få barna til å sove i egne senger natta gjennom? Kan dere legge til rette for morningen på kvelden? Legge barna tidligere? 

Han nekter det. Og legger jeg meg et annet sted kommer de etter meg. 

Han er ikke med på kampen, han deltar ikke i noe nattestid, han våkner ikke av noe da og er høgge sur om jeg prøver vekke ham, så det blir jeg som må ta det. 

Jeg legger fram klær/utstyr og alt sånt på kvelden, og prøvde lage niste på kvelden, men da mistet jeg den lille egentiden jeg hadde på kveldene så sluttet med det igjen. 

Jeg prøver hver dag å få lagt de tidligere, men igjen er det vanskelig når mannen synes leggetider er relative og han bare må sette på oppvaskmaskin først eller bære ut søppel. Blir alltid jeg som må mase om legging, selv når det er "hans" tur. Han jobber mye kvelder, da må jeg legge alle, og det tar tid med disse barna, da blir det også gjerne sent for de to siste. 

Føler alt er en kamp, og at alle inkludert min mann er "mot" meg. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Du ber om unnskyldning for at du hadde en dårlig morgen. 

Også begynner du å sove på eget rom for en periode.. Søvn er et basalbehov

Anonymkode: 78e4d...a4a

Har dessverre ikke noe annet sted sove. Og mannen er ikke med på laget her så har ingen løsning. Eneste løsningen hadde vært at han la seg på rommet til han som uansett kommer til meg, men det vil han ikke. Gutten kommer etter meg så tar jeg sengen hans kommer han dit, og det blir for trangt. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Sommerkroppen 2029]

Hvor gamle er ungene?

[Anonym bruker]

Du får begynne å oppdra både mann og barn. Det er så tåpelig å klage over ting du selv har lagt opp til og som kan ordnes med litt struktur og autoritet. 

Anonymkode: 3f445...ccd

[Anonym bruker]

Ta deg et par netter på hotell.

Anonymkode: ac0d5...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg sliter med dårlig søvn, pga mann som snorker og barn som kommer inn i vår seng hver natt for å ligge "oppå" meg. Er i tillegg konstant stresset, så lunta mi er dessverre kort.

Morgener er det verste. Alle er trøtte, det er et mareritt å få barna opp og gjennom badet, til frokost og få på plass nister og få dem ut døra.

Dette er for meg det mest stressende jeg gjør privat. Minst en av barna er grinete og det ender opp med at minst en av dem gråter fordi den ene gjorde eller sa noe. Og minst en slår seg vrang og vil ikke gå til skolen. Så jeg må trøste, godtale og lokke og prøve å være "chear leader" for å få humør og motivasjon opp. Alt mens jeg mottar "drit" fra dem (vil ikke ha denne genseren, vil ikke ha dette pålegget, vil ikke på skolen, vil ikke ditt og datt, banning (han har ADHD) og må høre på krangling og unger som ikke gjør det de skal/jeg har bedt dem om/drar ut tiden. 

Jeg hater det, og i dag klikket jeg. Ble sint og lei meg og sa at jeg hater å stå opp med dem om morgenen  fordi det er så jævla styr... at det er det verste jeg gjør, noe som er sant... Men det er jo ikke noe de trengte å høre. Jeg unnskyldte meg for at jeg ble så sint og sa det jeg gjorde. Sa at jeg var sliten og trøtt. Men når de gikk så ble jeg så utrolig lei meg, og følte meg som verdens verste mamma. 

Hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 7c78e...9d4

Først og fremst må dere ta kampen om å få barna til å sove i egen seng. Det er tøft, men gevinsten er stor.

Du må få mannen med på laget. "Gidder ikke" er faktisk ikke et alternativ når man er voksen. han må ta sin del av stell, husarbeid og nattevåk. Ellers kan du like gjerne bo alene og ha barna annenhver uke.

Å smøre niste om kvelden tar ikke mye tid, og det tar ikke vekk spesielt mye av egentiden din. Også her må mannen trå til. dere må bli enige om hvem som gjør hva og når det skal gjøres.

Dere må bli enige om hva som er leggetid, og hvem som skal ha ansvaret for at ungene kommer seg i seng til rette tid. Mannen kan f.eks ta annenhver dag eller annenhver uke. Mens han da har ansvaret for legging osv må du komme deg ut av huset og gjøre noe annet. Reis på besøk til en venninne, gå en lang tur, gå på treningssenteret, besøk dine foreldre, ta deg av ukeshandlingen osv. Pass på å ikke komme hjem før LEEEEEENGE etter leggetid.

Det største problemet her høres ut som om dere voksne ikke samarbeider. dere er ikke enige om hva som er utfordringene eller hvordan dere skal løse de. Det kan være nyttig å få hjelp til dette dersom dere ikke greier å legge en plan selv.

Anonymkode: 56466...01a

[Blop]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Han nekter det. Og legger jeg meg et annet sted kommer de etter meg. 

Han er ikke med på kampen, han deltar ikke i noe nattestid, han våkner ikke av noe da og er høgge sur om jeg prøver vekke ham, så det blir jeg som må ta det. 

Jeg legger fram klær/utstyr og alt sånt på kvelden, og prøvde lage niste på kvelden, men da mistet jeg den lille egentiden jeg hadde på kveldene så sluttet med det igjen. 

Jeg prøver hver dag å få lagt de tidligere, men igjen er det vanskelig når mannen synes leggetider er relative og han bare må sette på oppvaskmaskin først eller bære ut søppel. Blir alltid jeg som må mase om legging, selv når det er "hans" tur. Han jobber mye kvelder, da må jeg legge alle, og det tar tid med disse barna, da blir det også gjerne sent for de to siste. 

Føler alt er en kamp, og at alle inkludert min mann er "mot" meg. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

Ai, kan tenke meg at han ikke vil i terapi heller? Holdningen hans er jo fantastisk dårlig. 

[Anonym bruker]

Hva med madrass på deres soverom? Til barnet som kommer in. Madrass på barnets soverom 

Eller For deg omså.. 

Jeg ville absolutt startet med bedre søvn for deg først 

Anonymkode: 78e4d...a4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hva med madrass på deres soverom? Til barnet som kommer in. Madrass på barnets soverom 

Eller For deg omså.. 

Jeg ville absolutt startet med bedre søvn for deg først 

Anonymkode: 78e4d...a4a

Har det for ene barnet, men ikke plass til 2 madrasser 

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Først og fremst må dere ta kampen om å få barna til å sove i egen seng. Det er tøft, men gevinsten er stor.

Du må få mannen med på laget. "Gidder ikke" er faktisk ikke et alternativ når man er voksen. han må ta sin del av stell, husarbeid og nattevåk. Ellers kan du like gjerne bo alene og ha barna annenhver uke.

Å smøre niste om kvelden tar ikke mye tid, og det tar ikke vekk spesielt mye av egentiden din. Også her må mannen trå til. dere må bli enige om hvem som gjør hva og når det skal gjøres.

Dere må bli enige om hva som er leggetid, og hvem som skal ha ansvaret for at ungene kommer seg i seng til rette tid. Mannen kan f.eks ta annenhver dag eller annenhver uke. Mens han da har ansvaret for legging osv må du komme deg ut av huset og gjøre noe annet. Reis på besøk til en venninne, gå en lang tur, gå på treningssenteret, besøk dine foreldre, ta deg av ukeshandlingen osv. Pass på å ikke komme hjem før LEEEEEENGE etter leggetid.

Det største problemet her høres ut som om dere voksne ikke samarbeider. dere er ikke enige om hva som er utfordringene eller hvordan dere skal løse de. Det kan være nyttig å få hjelp til dette dersom dere ikke greier å legge en plan selv.

Anonymkode: 56466...01a

Ja, vi samarbeider ikke. Han kjører sitt løp og bryr seg ikke om mitt "mas" om å etablere faste rutiner. Vi har vært til parterapi flere runder. Der lover han å skjerpe seg, men  ikke noe skjer. Har ikke overskudd eller økonomi til brudd nå, og vil ikke miste halve livet til barna. Ikke vet jeg hvordan de ville overlevd hos ham alene heller. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, vi samarbeider ikke. Han kjører sitt løp og bryr seg ikke om mitt "mas" om å etablere faste rutiner. Vi har vært til parterapi flere runder. Der lover han å skjerpe seg, men  ikke noe skjer. Har ikke overskudd eller økonomi til brudd nå, og vil ikke miste halve livet til barna. Ikke vet jeg hvordan de ville overlevd hos ham alene heller. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

Overlevd hadde de nok. Men spørsmålet er heller om du overlever sånn som dere har det nå?

Anonymkode: 976a1...b5b

[Anonym bruker]

Legg deg på et annet rom og lås døra.

Anonymkode: c3c5a...2da

[Anonym bruker]

Ok, så mannen din snorker og holder seg våken om natta, nekter å legge seg på et annet rom, samtidig som han tillater seg selv å overlate hele morgenhelvete til deg?

Han der hadde jeg enten drept eller flytta fra. Hva skal du med ham egentlig? Og når begynte du å bare akseptere det han sier?

Anonymkode: 40a5f...f04

[Anonym bruker]

Jeg det du skriver at minste ikke alltid vil på skolen, så jeg antar alle er over 6 år. Da går det av å snakke med dem på dagtid å forklare at de ikke kan komme inn i senga til deg hver natt. De skjønner at du trenger søvn og at du ikke får sove med senga full. Men midt på natta eller en frustrert morgen er ikke tidspunktet for å forklare det. Gjør det etter middag en dag dere ikke skal noe på ettermiddagen så ingen er stresset.

Når barna har lagt seg forklarer du det samme til mannen og gir beskjed om at enten må han legge seg i en annen seng/ sofaen eller så gjør du det og han blir igjen på rommet deres for å minne barna på at de må sove i egen seng. 

Anonymkode: 532ae...aa9

[Anonym bruker]

Først og fremst må du snakke med ungene på dagtid. De som kommer inn kan velge mellom å sove anføttes på madrassen eller blit fulgt tilbake til senga si. Mamma trenger søvn så å sove i voksensenga er uaktuelt.

Er de sure og kranglete om morgenen har de fått for lite søvn og må legge seg et kvarter tidligere neste kveld. Dette forstår de altså, og barn er i full stand til å ta seg sammen de også.

Kler de seg fint og spiser frokost uten problemer kan de se tv/ipad til de må gå.

De kan selv legge frem klær til neste dag ved kveldsstell, så kan de ikke klage på valg av genser.

Og mannen, han hadde jeg dratt med i terapi en gang til og sagt klart ifra til at dette er siste sjanse. Du kan ikke leve sånn som dette!

Anonymkode: 48d38...c43

[Anonym bruker]

Vi måtte få inn kø system på morran hjemme hos oss før. Alle seks i huset var igrunn morragrettene, eller hu ene var for blid så da fikk hu de andre sue som igjen gjorde at hu blei sur. Så da måtte vi klekke ut en rekkefølge vi skulle våkne i, siden vi kun hadde ett bad måtte de være raske på badet. Så det var do, få på seg klær for så å gå ut av badet. Da vekte vi voksne nestemann på lista. Etterhvert vekte ungene neste, men det hadde ikke fungert i startende måtte få inn rutinen på at det var køtrafikk og ikke minst se at dette fungerte. Tannpuss og vask av ansikt gjorde de etter de hadde spist.

Jeg sto på kjøkkenet pg laget frokost og nistepakke, det eneste jeg ville høe var hvilke pålegg på hva og kun det. De viste at jeg måtte komme meg litt ned i kaffekoppen og det fungerte ikke å snakke om noe annet den første halvtimen. Så de fikk beskjed om når maten var klar,hentet den og satte seg ved stuebordet. Siden ungene sto opp til ulik tid og dermed spiste til litt ulik tid hadde de ikke muligheten til å sitte mye sammen og dermed ikke mulighet for krangling. Når det nermet seg at de måtte ut døra ut døra gikk en etter en på badet, for to ville ha litt ekstra tid i skolegården med venner før skolen startet og de to andre ville helst rekke skolen akkurat, så ikke krangling lenger der heller. Når vi gikk ut døra var vi blide og fornøyde, ingen var morragrettene lengre og ingen krangla. Eller vi kunne snakke sammen litt før det, men siste ungen våknet ved tannpussen før hu gikk ut døra. 
 

Nå er det bare meg og to nesten voksne barn i hus, men vi har de samme rutinene hver morgen enda. Jeg skifta jobb for en mnd siden, da måtte minsta ha møte for da måtte vi stokke om igjen. Minste ungen skjønte før meg at nå kunne det bli problemer. Så selv om ungene er 17 og 19år, så krangler de like herlig om det blir krøll på morran. Så muligens vi er litt kjipe om morran og ikke har vanene med felles frokost osv som mange kanskje har, så fungerte dette over all forventning på kort tid. Svigersønn som sover over her innimellom sier vi er ekstemt stille hver morgen, men han syns det er deilig at det ikke er noen krangling eller sure folk. Ingen som er stressa eller noe. Han lærte seg også raskt at jeg måtte litt ned i kaffekoppen før det kom en god morgen fra meg (han er ekstremt blid hver gang han våkner, skremmende blid og våken. )

Anonymkode: ab161...a0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Han nekter det. Og legger jeg meg et annet sted kommer de etter meg. 

Han er ikke med på kampen, han deltar ikke i noe nattestid, han våkner ikke av noe da og er høgge sur om jeg prøver vekke ham, så det blir jeg som må ta det. 

Jeg legger fram klær/utstyr og alt sånt på kvelden, og prøvde lage niste på kvelden, men da mistet jeg den lille egentiden jeg hadde på kveldene så sluttet med det igjen. 

Jeg prøver hver dag å få lagt de tidligere, men igjen er det vanskelig når mannen synes leggetider er relative og han bare må sette på oppvaskmaskin først eller bære ut søppel. Blir alltid jeg som må mase om legging, selv når det er "hans" tur. Han jobber mye kvelder, da må jeg legge alle, og det tar tid med disse barna, da blir det også gjerne sent for de to siste. 

Føler alt er en kamp, og at alle inkludert min mann er "mot" meg. 

Anonymkode: 7c78e...9d4

Når det gjelder nistepakke. Barn i skolealder kan lage sin egen nistepakke dagen i forveien. Våre gjør det, og hender jeg må hjelpe til litt. Med de lages samtidig som de lager seg kveldsmat. Da er ihvertfall det unnagjort, og du trenger ikke å stresse med det på kvelden eller morgenen. 

Anonymkode: b3576...7b5

[Anonym bruker]

Skjønner at det er lite(ingen) hjelp å hente hos mannen din.

Hvis du ikke vil stille krav til han og ikke vil flytte fra han, må du gjøre alt selv.

Her er mine forslag:

Hvis barna har hvert sitt rom. La barna dele rom, sett sengene sammen så kan de sove sammen isteden. La det andre rommet bli lekerom samt soverom for deg. 

Forklar for barna at mamma må sove alene.

La barna smøre matpakker selv.

 

Anonymkode: bdef5...5ae

[Anonym bruker]

Hvordan går det?

Anonymkode: bdef5...5ae

[gale damen]

Reis bort! Du trenger søvn , å hente deg inn og litt alenetid. To netter alene på hotell gjør underverker. Når du ikke er der, har mannen ikke noe valg. Det gpr bra.