Dere som ikke har, og ikke ønsker en partner

[Anonym bruker]

Ja, altså, dere som ikke har og ikke ønsker en partner. Ønsker ikke at dette blir en tråd der damer i forhold eller som er gift svarer, evt rakker ned på oss.

Det jeg luret på er: Er dette mer vanlig enn det man tror i dag? Har inntrykk av at det blir mer vanlig å ønske å være alene. Om ikke for alltid, så i noen år etter et lengre forhold? Etter brudd med barn inni bildet, og kanskje i andre situasjoner også.

Jeg var sammen med barnefar i 8 år, og nå har jeg vært alene like mange år, med unntak av et kort forhold og et par stk jeg datet noen mnd. Jeg orker ikke å ha en mann i livet mitt, og trives best alene. Jeg lurer på om det er normalt, for jeg er helt sikker på at jeg ikke "bare er deprimert". Grunne til at jeg nevner depresjon er fordi jeg ikke ønsker en partner, ikke ønsker nærhet, ikke ønsker sex. Kan se en film der de har sex og jeg kan tenke "herregud jeg er glad jeg slipper en som tafser når jeg går og legger meg. Føler meg unormal, men jeg er jo lykkelig. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Jeg er lik som deg. Kanskje når barna blir voksne, men ikke nå. Orker ikle forholde meg til enda en person som vil ha av tiden min

Anonymkode: 0759a...c71

[Anonym bruker]

Samme her. Kunne ikke tenkt meg en part er å forholde meg til igjen. Kanskje forandrer det seg når barna blir voksne, men jeg tror ikke det. Har ingen dårlige erfaringer å skylde på. 

Anonymkode: 0bb80...84b

[Anonym bruker]

Jeg er gift, men skulle jeg av en eller annen grunn blitt singel igjen har jeg ingen ønske om å gå inn i et nytt forhold. Slik tenker de fleste av mine venninner også. 
 

Tidene endrer seg. Før var det å finne seg en mann og få barn og skape en familie fremstilt som den ultimate lykken for kvinner. Nå ser vi at kvinner klarer seg veldig godt alene, og at single og barnløse kvinner er er mest lykkelige. Jeg elsker barna mine, og kunne ikke tenkt meg et liv uten dem, men forstår også godt hvorfor stadig flere unge kvinner velger annerledes.
 

På den andre siden tror jeg unge menn nå bidrar mer inn i forhold enn tidligere generasjoner. Det at de oftere påtar seg en del av det tredje skiftet tror jeg er helt essensielt for at de skal være attraktive potensielle partnere. Vi må oppdra guttene våre til å se andres behov, og til å delta i emosjonelt arbeid. Det bør ikke være naturlig at kvinner skal ta hele jobben med logistikk og å ta vare på alle rundt seg i tillegg til fulle jobber. Slik vil også gutters handlingsrom utvides. Det er noe galt når maskulinitet umoralsks defineres som alt som ikke er kvinnelig, og gutter oppdras til å unngå å fremstå som det vi oppfatter som feminint. 

Anonymkode: 7d675...0a7

[Anonym bruker]

Her har jeg vært singel i 7 år. Men ikke bodd med en mann på 14 år. Jeg er enda ikke klar for å få meg kjæreste, men kan hende det endrer seg da yngste som er 16 år, flytter hjemmefra. Men da vil jeg bare ha en kjæreste, jeg vil ikke bo med han, holder å møtes 2 ganger i uken. Jeg vil ha mitt liv utenom, bo for meg selv. Orker ikke å ta meg av en mann.

Her så var det jeg som gjorde alt av husarbeid, barn, oppussing, snømåking, bil, ja alt i ekteskapet mitt. Så det ble jo brudd. Så har jeg vært i 2 forhold etter det, og datet noen. Det som går igjen er at de vil ha en dame, som skal ta vare på de, lage middager og gjøre husarbeid. Siste hadde og barn på fulltid, som han ville jeg skulle ta meg av. Bodde ikke med noen av de, men de maste om det. Så det ble jo brudd. 

Anonymkode: 3f8bf...195

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er lik som deg. Kanskje når barna blir voksne, men ikke nå. Orker ikle forholde meg til enda en person som vil ha av tiden min

Anonymkode: 0759a...c71

Akkurat min tanke, "kanskje når barna blir voksne...". Men per nå tviler jeg. 

Kjenner meg så godt igjen. Det forholdet jeg innledet og som for så vidt var bra, det gikk jeg ut av akkurat på grunn av det siste du skriver. Jeg klarte ikke (orket ikke) forholde meg til en til person som vil ha av tiden min. 

Tiden min med barna er fin. Tiden alene er fin. Jeg nyter begge deler. Men jeg foretrekker å se en serie, lese en god bok, rydde og høre på musikk fremfor å alltid skulle føle at noen forventer å møte meg. Venninner er ok, de spør, og godtar et nei. Men én partner kunne aldri godtatt at jeg ønsker å være alene 90% av tiden jeg har mulighet uten barn. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Samme her. Kunne ikke tenkt meg en part er å forholde meg til igjen. Kanskje forandrer det seg når barna blir voksne, men jeg tror ikke det. Har ingen dårlige erfaringer å skylde på. 

Anonymkode: 0bb80...84b

Samme tanke her ang når barna blir voksne. Men som deg, så tror jeg egentlig ikke helt det blir aktuelt. 

Dere som svarer dette, har dere det likt også mtp sex? Er det godt å slippe å ha noen som forventer sex? Eller er min manglende sexlyst kanskje litt utenom det vanlige? Altså, det er null lyst. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er gift, men skulle jeg av en eller annen grunn blitt singel igjen har jeg ingen ønske om å gå inn i et nytt forhold. Slik tenker de fleste av mine venninner også. 
 

Tidene endrer seg. Før var det å finne seg en mann og få barn og skape en familie fremstilt som den ultimate lykken for kvinner. Nå ser vi at kvinner klarer seg veldig godt alene, og at single og barnløse kvinner er er mest lykkelige. Jeg elsker barna mine, og kunne ikke tenkt meg et liv uten dem, men forstår også godt hvorfor stadig flere unge kvinner velger annerledes.
 

På den andre siden tror jeg unge menn nå bidrar mer inn i forhold enn tidligere generasjoner. Det at de oftere påtar seg en del av det tredje skiftet tror jeg er helt essensielt for at de skal være attraktive potensielle partnere. Vi må oppdra guttene våre til å se andres behov, og til å delta i emosjonelt arbeid. Det bør ikke være naturlig at kvinner skal ta hele jobben med logistikk og å ta vare på alle rundt seg i tillegg til fulle jobber. Slik vil også gutters handlingsrom utvides. Det er noe galt når maskulinitet umoralsks defineres som alt som ikke er kvinnelig, og gutter oppdras til å unngå å fremstå som det vi oppfatter som feminint. 

Anonymkode: 7d675...0a7

Jeg tenker som deg, at single og barnløse er mest lykkelig. Enslige mødre også, men da de som har en barnefar som er involvert slik at de får egentid og tid til å hente seg inn. Jeg er lykkeligere alene enn i forhold, både med barnefar og evt andre. Da føler jeg at jeg kan gjøre son jeg vil, jeg kan styre livet mitt og lage meg et godt liv. 

En venninne var fortvilt her en dag fordi nok en familiehelg stod for døra, og hun måtte "spørre om lov" (evt avtale, høre ol det passet) før hun kunne svare om vi kunne dra på café lørdag formiddag. Har man en partner må man ta hensyn, man må sjekke om det passer. Er man alene så kan man ta en enkel avgjørelse i sitt eget liv uten å involvere andre. 

Tidene endrer seg ja, og det er viktig det du sier ang det å oppdra gutter i dag. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Jeg var gift i 9 år, sammen i 14. Møtte en mann rett etterpå som jeg ble hodestups forelsket i, men han hadde dame og barn på vei... Avsluttet det (etter altfor lang tid) og møtte en annen jeg hadde sex med, og kun det. Det var hyggelig å henge med han, men jeg så ikke for meg en fremtid med han nettopp fordi jeg ikke orka å ha enda en i livet å forholde meg til.
Jeg ser liksom for meg at livet fremover blir enten alene, eller tilbake til eksmannen. Jeg orker ikke dra inn noen nye. Det er for mye pes, rett og slett. Som skal tilpasse seg her og der. Jeg har ikke noe enorm sexlyst å snakke om, og hvis jeg får ånden over meg har jeg ett par stykker jeg kan kontakte for det formålet. Jeg savner ikke å ligge i noens armkrok for å se på film. Jeg vil bare være i fred, når det først er mulig.  

Anonymkode: ba13b...4e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Her har jeg vært singel i 7 år. Men ikke bodd med en mann på 14 år. Jeg er enda ikke klar for å få meg kjæreste, men kan hende det endrer seg da yngste som er 16 år, flytter hjemmefra. Men da vil jeg bare ha en kjæreste, jeg vil ikke bo med han, holder å møtes 2 ganger i uken. Jeg vil ha mitt liv utenom, bo for meg selv. Orker ikke å ta meg av en mann.

Her så var det jeg som gjorde alt av husarbeid, barn, oppussing, snømåking, bil, ja alt i ekteskapet mitt. Så det ble jo brudd. Så har jeg vært i 2 forhold etter det, og datet noen. Det som går igjen er at de vil ha en dame, som skal ta vare på de, lage middager og gjøre husarbeid. Siste hadde og barn på fulltid, som han ville jeg skulle ta meg av. Bodde ikke med noen av de, men de maste om det. Så det ble jo brudd. 

Anonymkode: 3f8bf...195

Det første avsnittet ditt kunne jeg skrevet selv. 100%!! Uaktuelt å bo sammen, det holder med en kjæreste hvis det skulle være nødvendig når ungene flytter ut. 

Jeg kjenner meg igjen ang ekteskapet ditt. Barnefar var lat, og jeg oppdra barn, pusset opp osv osv. Begge to i full jobb, men han bidro ikke hjemme.

Men jeg har en annen erfaring med dating etter samlivsbrudd. Var i et forhold der han gjorde alt for meg. Behandlet meg veldig bra, mye fordi jeg hadde barn og han ikke hadde det, og han mente jeg fortjente å slappe helt av når jeg hadde mulighet. Han kunne ikke få barn, så det var ikke et spørsmål. Men han var så utrolig opptatt av å flytte sammen med tiden, skape en familie med meg og barna mine. Det ville jeg ikke. Så selv om mannen var perfekt i mine øyne, så fungerte det ikke for meg fordi jeg trengte å være alene og jeg trengte å styre livet mitt selv. Jeg er heller alene og har ro og stillhet enn å forholde meg til en mann selv om han vasker huset og kjører barna mine på trening. Kan ikke forklare det, men sånn er det. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var gift i 9 år, sammen i 14. Møtte en mann rett etterpå som jeg ble hodestups forelsket i, men han hadde dame og barn på vei... Avsluttet det (etter altfor lang tid) og møtte en annen jeg hadde sex med, og kun det. Det var hyggelig å henge med han, men jeg så ikke for meg en fremtid med han nettopp fordi jeg ikke orka å ha enda en i livet å forholde meg til.
Jeg ser liksom for meg at livet fremover blir enten alene, eller tilbake til eksmannen. Jeg orker ikke dra inn noen nye. Det er for mye pes, rett og slett. Som skal tilpasse seg her og der. Jeg har ikke noe enorm sexlyst å snakke om, og hvis jeg får ånden over meg har jeg ett par stykker jeg kan kontakte for det formålet. Jeg savner ikke å ligge i noens armkrok for å se på film. Jeg vil bare være i fred, når det først er mulig.  

Anonymkode: ba13b...4e3

Om det er en ny mann eller eksen min stiller på lik linje hos meg, det spiller ingen rolle om han er for til barna og er inne i rutiner og kjenner barna. Han er likevel en ekstra person å forholde seg til 😅 orker det ikke. Så selv om eksen min slipper å tilpasse seg, så slipper dessverre ikke jeg å prate, ha sex, høre et annet menneske puste/snorke osv. Så det er like ille som en ny. Jeg vil være stille når jeg slapper av, jeg vil spise et knekkebrød til "middag" fordi jeg KAN la være å kokkelere når barna ikke er hjemme. Jeg kan se en serie og le høyt, grine eller hva jeg nå gjør. Jeg kan legge meg om kvelden uten å ha sexønsket til mannen gnagende i bakhodet. Huff, høres fælt ut, men herregud så nydelig (for meg) 😊

Nettopp, være i fred, det er mitt behov også. 

Kan jeg spørre deg: tar eksen din imot deg med åpne armer hvis du vil tilbake? For slik du beskriver livet ditt så må jo det være den perfekte løsning for deg om du plutselig har behov for en partner igjen 😊

 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Om det er en ny mann eller eksen min stiller på lik linje hos meg, det spiller ingen rolle om han er for til barna og er inne i rutiner og kjenner barna. Han er likevel en ekstra person å forholde seg til 😅 orker det ikke. Så selv om eksen min slipper å tilpasse seg, så slipper dessverre ikke jeg å prate, ha sex, høre et annet menneske puste/snorke osv. Så det er like ille som en ny. Jeg vil være stille når jeg slapper av, jeg vil spise et knekkebrød til "middag" fordi jeg KAN la være å kokkelere når barna ikke er hjemme. Jeg kan se en serie og le høyt, grine eller hva jeg nå gjør. Jeg kan legge meg om kvelden uten å ha sexønsket til mannen gnagende i bakhodet. Huff, høres fælt ut, men herregud så nydelig (for meg) 😊

Nettopp, være i fred, det er mitt behov også. 

Kan jeg spørre deg: tar eksen din imot deg med åpne armer hvis du vil tilbake? For slik du beskriver livet ditt så må jo det være den perfekte løsning for deg om du plutselig har behov for en partner igjen 😊

 

Anonymkode: 9815d...7fd

Jeg er forsåvit HELT enig med deg. Jeg har også den trangen til absolutt frihet!! Om jeg vil ligge i sofaen og spise smågodt til middag og binge netflix så kan jeg gjøre det, uten at noen (inkludert barna) har noe de skulle sagt!  
Nå snakker ikke eksen min stort da så det å snakke er ikke et problem (kommunikasjon er mangelvare og en stor årsak til brudd).
Det å komme hjem fra jobb uten NOEN å forholde seg til....ååååå

Jada, han elsker meg over alt på jord og vil ha meg tilbake så det er ingen problem. Hadde jeg sagt idag at vi skulle bli kjærster igjen hadde han sagt ok uten å tenke seg om

Anonymkode: ba13b...4e3

[Anonym bruker]

Ikke så lenge siden jeg ble singel, men var sammen med en i 9 år før det og vi var aldri samboere. Jeg kunne heller aldri tenkt meg en partner igjen. Nyter virkelig å kun ha meg selv og barna å forholde meg til. 
 

Orker ikke tanken på å dra noen inn i mitt hjem, og syns stort sett alle forhold rundt meg virker som mer jobb enn det er verdt for min del. Det er rett og slett ikke noe savn for meg.

Angående sex: jeg merker at på sommeren kan jeg godt ha noen «venner med fordeler» (egentlig bare fordelene, vil ikke ha nye venner heller), men på høsten og vinteren går jeg i dvale. Kunne derimot aldri hatt noen her hjemme som tafsa på meg, hintet til sex osv hele tiden. Generelt det å ha noen som hele tiden forventer noe av meg.

Anonymkode: d944e...b20

[Anonym bruker]

Jeg trives godt uten partner. Tiden min er min og barnas, jeg har en spennende jobb og masse venner og en morsom hobby og ville aldri hatt en mann i huset igjen. Ikke fordi mitt samboerforhold var så galt, ingen utbyttelse eller vold eller svik, men fordi jeg har et liv jeg liker. På nåværende tidspunkt ville jeg ikke hatt et særboforhold heller. Jeg har en gift mann jeg møter en dag i uka, omtrent, for å ha festlig selskap og morsom og spennende sex, jeg ville ikke vært i et konvensjonelt forhold med ham heller, men vi trives sammen som det er og prater, flirer og koser oss. Livet er godt. Og sånn tror jeg mange opplever det.

Anonymkode: d4a93...883

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er forsåvit HELT enig med deg. Jeg har også den trangen til absolutt frihet!! Om jeg vil ligge i sofaen og spise smågodt til middag og binge netflix så kan jeg gjøre det, uten at noen (inkludert barna) har noe de skulle sagt!  
Nå snakker ikke eksen min stort da så det å snakke er ikke et problem (kommunikasjon er mangelvare og en stor årsak til brudd).
Det å komme hjem fra jobb uten NOEN å forholde seg til....ååååå

Jada, han elsker meg over alt på jord og vil ha meg tilbake så det er ingen problem. Hadde jeg sagt idag at vi skulle bli kjærster igjen hadde han sagt ok uten å tenke seg om

Anonymkode: ba13b...4e3

Tenk at tause menn kan være et problem 😳 haha, neida jeg bare tuller. Skjønner hva null kommunikasjon kan føre til, been there. Men veldig godt om jeg hadde en mann som hadde vært stum, effektiv med husarbeid og impotent 🤷‍♀️😆

Ja! Komme hjem etter jobb og bare: *stille*

Godt du har en backup om behovet for en partner, samboer eller hva som helst kommer en gang❤️

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke så lenge siden jeg ble singel, men var sammen med en i 9 år før det og vi var aldri samboere. Jeg kunne heller aldri tenkt meg en partner igjen. Nyter virkelig å kun ha meg selv og barna å forholde meg til. 
 

Orker ikke tanken på å dra noen inn i mitt hjem, og syns stort sett alle forhold rundt meg virker som mer jobb enn det er verdt for min del. Det er rett og slett ikke noe savn for meg.

Angående sex: jeg merker at på sommeren kan jeg godt ha noen «venner med fordeler» (egentlig bare fordelene, vil ikke ha nye venner heller), men på høsten og vinteren går jeg i dvale. Kunne derimot aldri hatt noen her hjemme som tafsa på meg, hintet til sex osv hele tiden. Generelt det å ha noen som hele tiden forventer noe av meg.

Anonymkode: d944e...b20

MITT hjem er også et viktig poeng. Mitt 😁 Mine rutiner, mitt rot(dvs ingen rot), ting har sine faste plasser og jeg spiser og gjør hva jeg vil 😊

Hvis jeg vil rydde kjøkkenet kl 23.00 etter å ha bakt kanelsnurrer, og bakeboller og ting står utover hele benken, så er det ingen som blir irritert fordi det skulle vært ryddet kl 12. Jeg irriterer meg over andres latskap, men når jeg styrer alt selv er det ingen irritasjon. Jeg MÅ ikke på besøk til svigers som forventer besøk hver uke. Osv.

Bortsett fra at jeg ikke har sex, så er jeg enig i det du skriver. Bedre å kontakte en fyr når du trenger det, enn å ha en masete fyr hjemme under samme tak.

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Bortsett fra at jeg ikke har sex, så er jeg enig i det du skriver. Bedre å kontakte en fyr når du trenger det, enn å ha en masete fyr hjemme under samme tak.

Anonymkode: 9815d...7fd

Det er det eneste jeg bruker menn til. Ellers klarer jeg ikke å ha med menn å gjøre. Jeg liker friheten min for mye til å kunne leve sammen med en. Eller en gang se for meg å leve sammen med en.

Jeg tror det blir vanligere og vanligere å få barn på egen hånd. Og det tror jeg faktisk er bra. Både for barna og for de kvinner som er, vel helt ærlig, for selvstendige til å kunne leve sammen med menn. Ja, bra for barna ja. De vil jo bli til fordi de er ønsket og dermed også elsket før de er til. At på til vil de aldri bli noen kasteball mellom far og mor. De vil alltid ha en trygg forelder. Jeg tror det er en positiv utvikling som skjer nå.

Anonymkode: bcd48...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det er det eneste jeg bruker menn til. Ellers klarer jeg ikke å ha med menn å gjøre. Jeg liker friheten min for mye til å kunne leve sammen med en. Eller en gang se for meg å leve sammen med en.

Jeg tror det blir vanligere og vanligere å få barn på egen hånd. Og det tror jeg faktisk er bra. Både for barna og for de kvinner som er, vel helt ærlig, for selvstendige til å kunne leve sammen med menn. Ja, bra for barna ja. De vil jo bli til fordi de er ønsket og dermed også elsket før de er til. At på til vil de aldri bli noen kasteball mellom far og mor. De vil alltid ha en trygg forelder. Jeg tror det er en positiv utvikling som skjer nå.

Anonymkode: bcd48...e0d

Enig. Skulle så gjerne gjort det samme selv, men da jeg fikk barn var ikke dette vanlig og jeg gikk derfor i mannefella. Men flere i venninnegjengen tullet om å dra til Danmark og fikse selv. Har det blitt lov i norge nå? 

Bedre med én forelder enn å være kasteball ja. Mange barn som ikke har et stabilt og forutsigbart liv dessverre. Hvem henter meg, hvem skal jeg til denne uka, savner den som ikke har samvær, osv. 

Anonymkode: 9815d...7fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg trives godt uten partner. Tiden min er min og barnas, jeg har en spennende jobb og masse venner og en morsom hobby og ville aldri hatt en mann i huset igjen. Ikke fordi mitt samboerforhold var så galt, ingen utbyttelse eller vold eller svik, men fordi jeg har et liv jeg liker. På nåværende tidspunkt ville jeg ikke hatt et særboforhold heller. Jeg har en gift mann jeg møter en dag i uka, omtrent, for å ha festlig selskap og morsom og spennende sex, jeg ville ikke vært i et konvensjonelt forhold med ham heller, men vi trives sammen som det er og prater, flirer og koser oss. Livet er godt. Og sånn tror jeg mange opplever det.

Anonymkode: d4a93...883

Helt til kona kommer og lager drama, og mannen kutter ut den spennende sexen med deg fordi han må reparere familien sin.

Anonymkode: a3d32...908

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er det eneste jeg bruker menn til. Ellers klarer jeg ikke å ha med menn å gjøre. Jeg liker friheten min for mye til å kunne leve sammen med en. Eller en gang se for meg å leve sammen med en.

Jeg tror det blir vanligere og vanligere å få barn på egen hånd. Og det tror jeg faktisk er bra. Både for barna og for de kvinner som er, vel helt ærlig, for selvstendige til å kunne leve sammen med menn. Ja, bra for barna ja. De vil jo bli til fordi de er ønsket og dermed også elsket før de er til. At på til vil de aldri bli noen kasteball mellom far og mor. De vil alltid ha en trygg forelder. Jeg tror det er en positiv utvikling som skjer nå.

Anonymkode: bcd48...e0d

Det er overhodet ikke en positiv utvikling av et barn kun får morsfigur gjennom oppveksten, og ikke farsfigur. Barn lærer av å gjenta, ligne og se, ikke av å bli fortalt teoretisk hvordan mannsrollen er, hvordan et sunt forhold er, og så videre. Forskerne er sterkt uenige med deg og mener at barn har det best med å vokse opp med begge foreldre. Men du vet sikkert mye bedre enn alle forskere i hele verden.

Man trenger heller ikke være uselvstendig bare fordi man lever i et forhold. Kvinner som Angela Merkel, Hillary Klinton og Catherine Zeta-Jones fremstår ikke for meg som svake og uselvstendige. Likevel har de alle vært i lange forhold med menn. 

Anonymkode: a3d32...908

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Helt til kona kommer og lager drama, og mannen kutter ut den spennende sexen med deg fordi han må reparere familien sin.

Anonymkode: a3d32...908

Jaja. Det har ikke skjedd enda på 11 år så den tid, den sorg.

Anonymkode: d4a93...883

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er overhodet ikke en positiv utvikling av et barn kun får morsfigur gjennom oppveksten, og ikke farsfigur. Barn lærer av å gjenta, ligne og se, ikke av å bli fortalt teoretisk hvordan mannsrollen er, hvordan et sunt forhold er, og så videre. Forskerne er sterkt uenige med deg og mener at barn har det best med å vokse opp med begge foreldre. Men du vet sikkert mye bedre enn alle forskere i hele verden.

Man trenger heller ikke være uselvstendig bare fordi man lever i et forhold. Kvinner som Angela Merkel, Hillary Klinton og Catherine Zeta-Jones fremstår ikke for meg som svake og uselvstendige. Likevel har de alle vært i lange forhold med menn. 

Anonymkode: a3d32...908

Forskning viser at du tar feil.

https://www.sciencedaily.com/releases/2017/07/170705095332.htm

Det er for øvrig gjort en hel del forskning på feltet i nyere tid. Den forskningen beviser bare en ting, at barn som vokser opp i familier med selvvalgt enslige mødre gjør det litt bedre enn barn i mor-far-familier. Mest sannsynligvis fordi de er ønsket. I mor-far-familier så skjer det stadig vekk at barn blir til ved uhell.

Anonymkode: bcd48...e0d

[Anonym bruker]

I tillegg scorer kvinner bedre enn menn på et spesielt men viktig område, kvinner har bedre lederegenskaper enn menn har.

https://hbr.org/2019/06/research-women-score-higher-than-men-in-most-leadership-skills

Det gjør at det går bedre med de familier der kvinnen er den som leder familien. Som eksempelvis selvvalgt enslige mødre.

Anonymkode: bcd48...e0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Helt til kona kommer og lager drama, og mannen kutter ut den spennende sexen med deg fordi han må reparere familien sin.

Anonymkode: a3d32...908

Du sier det som det er sikkert at det skjer? 

Anonymkode: faeb9...826

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

I tillegg scorer kvinner bedre enn menn på et spesielt men viktig område, kvinner har bedre lederegenskaper enn menn har.

https://hbr.org/2019/06/research-women-score-higher-than-men-in-most-leadership-skills

Det gjør at det går bedre med de familier der kvinnen er den som leder familien. Som eksempelvis selvvalgt enslige mødre.

Anonymkode: bcd48...e0d

Men hvordan skal gutter lære å være menn av kvinnelige figurer (mødre)? En kvinne vet ikke hvordan det er å være en mann, og vil aldri kunne lære sin sønn det. 

Anonymkode: a3d32...908