Hvordan taklet barna brudd?

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Nei, men det kan du? Barn bryr seg lite om hvordan foreldrene har det før de er store. Barn er egoistiske by design, og de setter egen lykke først. Og lojaliteten til foreldre hindrer dem i å si hva de egentlig mener om ting.

Anonymkode: a1301...f3c

Jeg uttaler da meg ikke på alles vegne. Her snakker vi selvfølgelig alle om erfaringer og hva vi selv tenker. Det handler ikke om hva som er best og verst for alle så lenge ingen familier er like. Jeg tror at barn i de fleste tilfeller vil ha begge foreldre under samme tak, men at de likevel fint kan oppleve at ting faktisk blir bedre også i flere tilfeller etter skilsmissen. 

Endret 18. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg svarte deg lenger oppe i tråden som et skilsmissebarn selv, du bare velger å overse det?

Anonymkode: 9fa5d...cd2

Din opplevelse er jo ikke fasit for alle, dessverre. 

Anonymkode: 41827...080

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Ikke alle er det altså... noen tror de vet alt, men det er mye folk ikke vet. Barn er utrolig lojale mot foreldre, og ville ikke sagt det om de ikke likte den nye situasjonen. 

Anonymkode: a1301...f3c

Man er i alle fall ikke ekspert på andres familie😊

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

25 000 barn opplevde i 2020 at foreldrene gikk fra hverandre (skilt, samboer ect) 

1 av 4 barn i Norge har foreldre som ikke bor sammen. 

Selvsagt gjør det inntrykk på barna, det er vanskelig for de å ha 2 hjem og at dei ikkje er med begge foreldrene samtidig lenger. Men om alternativet er verre på sikt å bo i et hjem der foreldrene ikke fungerer? Det vet dere voksne best. 
 

Og barn tilpasser seg så lenge de voksne forholder seg respektfullt og rolig. Lytte til barna sine ønsker, og innfrir dei ønskene som er mulige. 
 

Og prøv å ikke gjøre barna til et offer og skillsmissebarn, her jobber vi kontinuerlig med å snu litt på det her hos oss. Vi er en familie med dine, mine, våre. Og alle barna har like rettigheter og tilhørighet. I tillegg har dei ekstra voksne som er glad i dei. Selvsagt skal man ikke bagatellisere det, men heller ikke nørne oppunder sorgen år ut og år inn. Heller finne løsninger sammen som kan hjelpe på konkrete utfordringer. Være litt service, men ikke tillate at dårlig samvittighet er det som driver. Forsøk å hold samme regler der det er mulig, og vær en tydelig, rolig og trygg voksen. 
 

Livet er skjørt, vi dør bare en gang. Men vi er her og nå. 

Anonymkode: 93c72...735

Fint svar 🤩

Anonymkode: ea9a3...131

[Anonym bruker]

HI: her gikk det helt fint og udramatisk for seg, men sønnen min var bare 3, så han aksepterte det uten å føle så mye der og da, tror jeg (annet enn at det var litt spennende). Det har dukket opp noen utfordringer senere, men ærlig talt synes jeg pappaen og jeg har vært flinke til å samarbeide og få til å funke på best mulig måte. Det viktigste å huske på er at barn ikke alltid har så veldig god forståelse av konsekvenser, og at de helst vil ha status quo nesten uansett. Det gjelder også andre ting (for eksempel flytting) som definitivt kan være til gode. I tillegg er den viktigste faktoren for barna graden av konflikt mellom foreldrene, skilsmisse eller ei. Konfliktfylte samlivsbrudd og manglende samarbeid er langt mer skadelige enn brudd i seg selv.

Selv er jeg også skilsmissebarn og kan ikke si jeg klandrer foreldrene mine for akkurat det, tvert i mot forstår jeg dem godt. Det er andre valg de har gjort jeg selv aldri ville funnet på, men akkurat skilsmissen var faktisk til det bedre - selv om jeg syntes det var både trist og skamfullt fordi jeg var den eneste i klassen som opplevde det. Men den kranglinga de holdt på med før de bestemte seg…den var det en lettelse å slippe.

Anonymkode: 7eec9...1ae

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 timer siden):

Man er i alle fall ikke ekspert på andres familie😊

Jeg tenker det kan være litt skummelt og ganske selvsentrert å tro man er ekspert på egen familie. De er ikke deg. 

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Du er en person da, og var i tillegg heldig med utfallet. De fleste barn synes jo dette er vanskelig.

Anonymkode: a1301...f3c

Det var også en motvekt til den veldig bastante meningen om at ingen barn kan synes skilte foreldre er bedre, for det er rett og slett ikke sant. Ikke er jeg alene om denne opplevelsen heller, jeg vet om ganske mange som egentlig ble lettet da foreldrene skilte seg. Ja, selvfølgelig er det tøft i starten, det er jo en omstilling, men på sikt er det definitivt den beste løsningen for en god del. Det ser ut for at både du og en del andre glemmer at barn fanger opp stemningen i hjemmet. De føler at noe er galt, de ser at foreldrene ikke er kjærlige overfor hverandre osv., og det er også skadelig for dem. Man må klare å forstå at bildet er langt mer komplisert enn bare foreldrene sammen = bra for barn, og foreldrene skilt = dårlig for barn.

Anonymkode: 9fa5d...cd2

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (4 timer siden):

Det er jo heldigvis slik at vi alle kun er eksperter på vår egen familie. 

Mener du det? Er du aldri usikker på om du tar riktige valg, både for familien og enkeltindividene? 

Anonymkode: 41827...080

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Mener du det? Er du aldri usikker på om du tar riktige valg, både for familien og enkeltindividene? 

Anonymkode: 41827...080

Det var virkelig ikke det hun skrev. Det hun uttrykker er at man ikke kan uttale seg skråsikkert om hvordan ting fungerer for andres familier bare fordi man har erfaring fra sin egen. Med ekspert på egen familie, mener hun åpenbart ikke at man aldri er usikker eller kan ta feil, men at man kjenner sin egen familie bedre enn det andre gjør og derfor er i god stand til å avgjøre hvilke valg som sannsynligvis vil være best for denne. Det er helt utrolig at man må forklare slikt her inne. Noen tar ting andre skriver altfor bokstavelig...

Anonymkode: 9fa5d...cd2

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det var virkelig ikke det hun skrev. Det hun uttrykker er at man ikke kan uttale seg skråsikkert om hvordan ting fungerer for andres familier bare fordi man har erfaring fra sin egen. Med ekspert på egen familie, mener hun åpenbart ikke at man aldri er usikker eller kan ta feil, men at man kjenner sin egen familie bedre enn det andre gjør og derfor er i god stand til å avgjøre hvilke valg som sannsynligvis vil være best for denne. Det er helt utrolig at man må forklare slikt her inne. Noen tar ting andre skriver altfor bokstavelig...

Anonymkode: 9fa5d...cd2

Akkurat slik jeg mente det ja.😊

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det var også en motvekt til den veldig bastante meningen om at ingen barn kan synes skilte foreldre er bedre, for det er rett og slett ikke sant. Ikke er jeg alene om denne opplevelsen heller, jeg vet om ganske mange som egentlig ble lettet da foreldrene skilte seg. Ja, selvfølgelig er det tøft i starten, det er jo en omstilling, men på sikt er det definitivt den beste løsningen for en god del. Det ser ut for at både du og en del andre glemmer at barn fanger opp stemningen i hjemmet. De føler at noe er galt, de ser at foreldrene ikke er kjærlige overfor hverandre osv., og det er også skadelig for dem. Man må klare å forstå at bildet er langt mer komplisert enn bare foreldrene sammen = bra for barn, og foreldrene skilt = dårlig for barn.

Anonymkode: 9fa5d...cd2

Poenget mitt var at det skal være skikkelig dårlig "stemning", mye krangling osv om det faktisk blir bedre for barna. Selvsagt kan det bli bedre om det er høylytt krangling osv hjemme, men sånn er det ikke for oss da.

Anonymkode: a1301...f3c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Poenget mitt var at det skal være skikkelig dårlig "stemning", mye krangling osv om det faktisk blir bedre for barna. Selvsagt kan det bli bedre om det er høylytt krangling osv hjemme, men sånn er det ikke for oss da.

Anonymkode: a1301...f3c

Man har kanskje forskjellige synspunkt her. Jeg personlig synes det er viktig at barna feks ser og opplever at foreldrene er kjærlige med hverandre. Foreldre som klemmer, holder om hverandre og viser hverandre kjærlighet. Ser at foreldrene gjør hyggelige ting for hverandre , overrasket hverandre med noe ekstra god mat eller at de smiler og ler sammen. Sånt er det viktig at barn lærer at hører med i en god relasjon. Foreldre som bor sammen for barnas skyld har gjerne ikke et sånt samliv. Med partnere på hver sin kant kan de komme til å ha det slik. Godt humør, lykkelige, overskudd med mer. Det er nok sjelden barn i utgangspunktet ønsker seg 2 hjem, men det kan da altså ende opp med å bli bedre for barna når de først får det. Det MÅ ikke ha vært kaos i hjemmet for at noe annet kan være bedre. 

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en mor og en far som aldri ga hverandre en klem. Nå sitter jeg i akkurat samme fella selv. Mannen min og jeg har for lengst sluttet å gi hverandre kjærlighet, noe som resultert i at vi har vokst fra hverandre. Det er ingenting igjen. Jeg akter ikke å gjenta mine foreldres feil, og vi er i ferd med å gå ifra hverandre. Selv om vi er førti år har vi mange gode år igjen å oppleve kjærlighet, og det har jeg tenkt til å gjøre.

Anonymkode: 13fe5...566

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (33 minutter siden):

Man har kanskje forskjellige synspunkt her. Jeg personlig synes det er viktig at barna feks ser og opplever at foreldrene er kjærlige med hverandre. Foreldre som klemmer, holder om hverandre og viser hverandre kjærlighet. Ser at foreldrene gjør hyggelige ting for hverandre , overrasket hverandre med noe ekstra god mat eller at de smiler og ler sammen. Sånt er det viktig at barn lærer at hører med i en god relasjon. Foreldre som bor sammen for barnas skyld har gjerne ikke et sånt samliv. Med partnere på hver sin kant kan de komme til å ha det slik. Godt humør, lykkelige, overskudd med mer. Det er nok sjelden barn i utgangspunktet ønsker seg 2 hjem, men det kan da altså ende opp med å bli bedre for barna når de først får det. Det MÅ ikke ha vært kaos i hjemmet for at noe annet kan være bedre. 

Dette er såklart fint og flott. Men dette bedrer ikke barnas hverdag. Ikke hvis foreldrene lever harmonisk sammen i samme hus, selv uten å kose og klemme. Foreldrene er helt sikkert mer lykkelige, men neppe barna. Du ser bare din egen lykke, for deg er den viktigst. Greit nok. Andre tenker ikke likt. 

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg vokste opp med en mor og en far som aldri ga hverandre en klem. Nå sitter jeg i akkurat samme fella selv. Mannen min og jeg har for lengst sluttet å gi hverandre kjærlighet, noe som resultert i at vi har vokst fra hverandre. Det er ingenting igjen. Jeg akter ikke å gjenta mine foreldres feil, og vi er i ferd med å gå ifra hverandre. Selv om vi er førti år har vi mange gode år igjen å oppleve kjærlighet, og det har jeg tenkt til å gjøre.

Anonymkode: 13fe5...566

Ja, men på barnas bekostning? Hadde du det fælt fordi de ikke koste foran deg? Mine foreldre var heller ikke slik, men slik var det jo .. ikke bare hos oss. 

Anonymkode: a1301...f3c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Dette er såklart fint og flott. Men dette bedrer ikke barnas hverdag. Ikke hvis foreldrene lever harmonisk sammen i samme hus, selv uten å kose og klemme. Foreldrene er helt sikkert mer lykkelige, men neppe barna. Du ser bare din egen lykke, for deg er den viktigst. Greit nok. Andre tenker ikke likt. 

Anonymkode: a1301...f3c

Hvordan definerer du et harmonisk samliv/familieliv? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2022-10-18 den 13.28):

Er redd vi gårmot det, men ser ikke at barna her kommer til å takle det.

Vi har mistet mange familiemedlemmer i det siste (eldre folk), og de er så vare på endring nå. De merker det gnisser mellom oss og har bedt oss om å ikke skille oss. De vil heller ikke flytte, ekstremt bundet til hus og ting.

Hvordan da få de til å takle et evt brudd, flytting til to ulike hjem og bare "kaos" for dem? Er det verdt det? For at vi voksne skal få det bedre? 

Sikker på at det kommer til å bli et åpent sår for dem lenge hvis det blir slik, og jeg vil jo ikke at de skal gjennom det. Eller at jeg ikke får se dem hver dag😪

Anonymkode: a1301...f3c

Tenk langsiktig også.. 

Ikke bare nå barna skal slite med skilsmissen. 

Når barna blir store må de forholde seg til dere med nye familier. De skal omgås nye kjærester. 

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 17. Jeg jublet! Endelig på tide. 

Men, det ble vanskelig da pappa fant seg en ny. Hun blir alltid prioritert. 

Mamma har fått flere barn og opptatt med dem. 

Har dere virkelig gjort alt dere kan? Livet går jo opp og ned. 

 

Anonymkode: b58bf...384

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Poenget mitt var at det skal være skikkelig dårlig "stemning", mye krangling osv om det faktisk blir bedre for barna. Selvsagt kan det bli bedre om det er høylytt krangling osv hjemme, men sånn er det ikke for oss da.

Anonymkode: a1301...f3c

Og det var nettopp den myten jeg avlivet. Det var faktisk ingen krangling hos oss, men manglende kjærlighet mellom foreldrene mine og at de virket ulykkelige og resignerte. 

Anonymkode: 9fa5d...cd2

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (7 timer siden):

Man har kanskje forskjellige synspunkt her. Jeg personlig synes det er viktig at barna feks ser og opplever at foreldrene er kjærlige med hverandre. Foreldre som klemmer, holder om hverandre og viser hverandre kjærlighet. Ser at foreldrene gjør hyggelige ting for hverandre , overrasket hverandre med noe ekstra god mat eller at de smiler og ler sammen. Sånt er det viktig at barn lærer at hører med i en god relasjon. Foreldre som bor sammen for barnas skyld har gjerne ikke et sånt samliv. Med partnere på hver sin kant kan de komme til å ha det slik. Godt humør, lykkelige, overskudd med mer. Det er nok sjelden barn i utgangspunktet ønsker seg 2 hjem, men det kan da altså ende opp med å bli bedre for barna når de først får det. Det MÅ ikke ha vært kaos i hjemmet for at noe annet kan være bedre. 

Det er en vakker livsløgn. 

Anonymkode: 41827...080

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Det er en vakker livsløgn. 

Anonymkode: 41827...080

Din livsløgn og min virkelighet😊

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (17 minutter siden):

Din livsløgn og min virkelighet😊

Min livsløgn? Jeg er ikke skilt. 

Anonymkode: 41827...080

[Anonym bruker]

On 10/18/2022 at 1:28 PM, Anonym bruker said:

Er redd vi gårmot det, men ser ikke at barna her kommer til å takle det.

Vi har mistet mange familiemedlemmer i det siste (eldre folk), og de er så vare på endring nå. De merker det gnisser mellom oss og har bedt oss om å ikke skille oss. De vil heller ikke flytte, ekstremt bundet til hus og ting.

Hvordan da få de til å takle et evt brudd, flytting til to ulike hjem og bare "kaos" for dem? Er det verdt det? For at vi voksne skal få det bedre? 

Sikker på at det kommer til å bli et åpent sår for dem lenge hvis det blir slik, og jeg vil jo ikke at de skal gjennom det. Eller at jeg ikke får se dem hver dag😪

Anonymkode: a1301...f3c

Mine var veldig såre lenge, de var 7 og 9 når vi gikk fra hverandre, far forsvant også ut av bilde,så derfor ble det sikkert ekstra ille, nå har det gått 15 år, jeg er gift på nytt med 2 til på 7 og 5,mens de største nå er 22 og 24. var bare 16 og 18 når de 2 første kom

Anonymkode: 001ea...538

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Min livsløgn? Jeg er ikke skilt. 

Anonymkode: 41827...080

Hvorfor påstår du at andres erfaringer er feil når du ikke har opplevd det samme selv egentlig? Det kan jo fint betegnes som alt fra arrogant til å bedrive gaslighting. 

Det er ingen som sier at barn som lever med moren og faren vil at de skal skilles når det ikke er helt spesielle forhold som stadig krangling, bråk eller vold. Hvis det er ro og et greit samarbeid, og ikke det engang, men noenlunde stabilt, så vil selvfølgelig barn ha begge foreldre under samme tak.

Men så skilles de uansett, og det er oftest tøft for barna en kortere eller lengre periode. Ingen sier mot det heller. Men tiden går, og barn tilpasser seg selv om hverdagen ble snudd på hodet. Det aller viktigste er jo at foreldrene oppfører seg greit mot hverandre og ikke gjør ting verre. Der kan foreldre gjøre store feil, men det er jo vi som klarer det også. Man kan faktisk klare å sette barna først i sånne situasjoner også. 

Mine barn er jo så og si voksen, og vi snakker jo om ting. De er klare på at skilsmissen var vanskelig, men de ser jo også at vi foreldre ble litt annerledes i positiv forstand. Ungene mine sa også at da faren giftet seg på nytt etter bare tre år, at de var glade for at vi hadde skilt oss, for faren var mye morsommere sammen med den nye kona. Det skjønner jeg utmerket godt fordi jeg begrenset han mye fordi så mye irriterte meg ved han. Vi var enige om hvordan ungene burde oppdras, heldigvis, men det var så mange andre forskjeller som slet på forholdet. Det blir begrensende og ufritt for begge parter i et sånt forhold, og jeg klarte så mye bedre å godta alt ved eksen etter at vi ble skilt, nettopp fordi jeg fikk han på avstand. 

Så selv om barna vil at foreldre skal holde sammen, så er det virkelig ingen livsløgn når en erfarer at alle har det bedre etter en tid. Såfremt foreldre behandler både hverandre og barna bra. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Tenk langsiktig også.. 

Ikke bare nå barna skal slite med skilsmissen. 

Når barna blir store må de forholde seg til dere med nye familier. De skal omgås nye kjærester. 

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 17. Jeg jublet! Endelig på tide. 

Men, det ble vanskelig da pappa fant seg en ny. Hun blir alltid prioritert. 

Mamma har fått flere barn og opptatt med dem. 

Har dere virkelig gjort alt dere kan? Livet går jo opp og ned. 

 

Anonymkode: b58bf...384

Jeg føler jeg har gjort det jeg kan, men han venter bare på at det blir bedre, han gidder ikke endre noe eller yte/ofre noe.

Anonymkode: a1301...f3c