Hvordan taklet barna brudd?

[Anonym bruker]

Er redd vi gårmot det, men ser ikke at barna her kommer til å takle det.

Vi har mistet mange familiemedlemmer i det siste (eldre folk), og de er så vare på endring nå. De merker det gnisser mellom oss og har bedt oss om å ikke skille oss. De vil heller ikke flytte, ekstremt bundet til hus og ting.

Hvordan da få de til å takle et evt brudd, flytting til to ulike hjem og bare "kaos" for dem? Er det verdt det? For at vi voksne skal få det bedre? 

Sikker på at det kommer til å bli et åpent sår for dem lenge hvis det blir slik, og jeg vil jo ikke at de skal gjennom det. Eller at jeg ikke får se dem hver dag😪

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

25 000 barn opplevde i 2020 at foreldrene gikk fra hverandre (skilt, samboer ect) 

1 av 4 barn i Norge har foreldre som ikke bor sammen. 

Selvsagt gjør det inntrykk på barna, det er vanskelig for de å ha 2 hjem og at dei ikkje er med begge foreldrene samtidig lenger. Men om alternativet er verre på sikt å bo i et hjem der foreldrene ikke fungerer? Det vet dere voksne best. 
 

Og barn tilpasser seg så lenge de voksne forholder seg respektfullt og rolig. Lytte til barna sine ønsker, og innfrir dei ønskene som er mulige. 
 

Og prøv å ikke gjøre barna til et offer og skillsmissebarn, her jobber vi kontinuerlig med å snu litt på det her hos oss. Vi er en familie med dine, mine, våre. Og alle barna har like rettigheter og tilhørighet. I tillegg har dei ekstra voksne som er glad i dei. Selvsagt skal man ikke bagatellisere det, men heller ikke nørne oppunder sorgen år ut og år inn. Heller finne løsninger sammen som kan hjelpe på konkrete utfordringer. Være litt service, men ikke tillate at dårlig samvittighet er det som driver. Forsøk å hold samme regler der det er mulig, og vær en tydelig, rolig og trygg voksen. 
 

Livet er skjørt, vi dør bare en gang. Men vi er her og nå. 

Anonymkode: 93c72...735

[Anonym bruker]

Snart fire år siden her. Barna var 6,6 og 10 år. Fortsatt vanskelig… før og etter skilsmisse er to helt ulike verdener. Det er liksom alltid der. Ferier, høytider, bursdager.. skulle gjort alt jeg kunne for å få familien hel igjen. Unner virkelig ikke barna mine dette. Men det går bra, men det er en annen type bra liksom. Den gode, trygge bekymringsløse barndommen er borte. 

Anonymkode: 7bcab...cd3

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke verd det. De voksne får det bedre på bekostning av barnas barndom. 

Anonymkode: 41827...080

[mamma til adhd gutt<3]

Barna tok det fint og vi tenker begge to at det absolutt var og er verdt det. Alle involverte er enige i at vi har det mye bedre nå.

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 time siden):

Barna tok det fint og vi tenker begge to at det absolutt var og er verdt det. Alle involverte er enige i at vi har det mye bedre nå.

Hva i all verden utsatte dere barna for om de faktisk syns de har det bedre etter bruddet! En ting at ting er bra nå, men faktisk bedre enn når mamma og pappa bodde sammen er sjeldne å høre om det ikke dreier seg om mishandling og rusmisbruk. 

Anonymkode: 41827...080

[Gjest NotNaomi]

Hvis det er så ille at barna tenker på skilsmisse, så ville jeg tenkt at de skulle slippe å gå rundt med den uroen og bekymringen. Da er det bedre å dra av plasteret fort. Det er selvsagt ikke lett for barn uansett, de vil jo ha foreldrene der som de er vant til, men de vil oftest venne seg til ting, og alt går mest på at dere samarbeider om i hvertfall dette. Å utsette barna for å gå med bekymring og være redd for at dere skal skilles er jo mye verre. 

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hva i all verden utsatte dere barna for om de faktisk syns de har det bedre etter bruddet! En ting at ting er bra nå, men faktisk bedre enn når mamma og pappa bodde sammen er sjeldne å høre om det ikke dreier seg om mishandling og rusmisbruk. 

Anonymkode: 41827...080

Det er bedre fordi både mamma og pappa har det bedre hver for seg. Sammen så var vi ikke lykkelige. Vi kunne FUNGERE sammen , men vi var ikke den beste utgaven av oss selv. Nå har gutta 2 hjem med 4 voksne som er glade i dem og vi samarbeider godt og er venner. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hva i all verden utsatte dere barna for om de faktisk syns de har det bedre etter bruddet! En ting at ting er bra nå, men faktisk bedre enn når mamma og pappa bodde sammen er sjeldne å høre om det ikke dreier seg om mishandling og rusmisbruk. 

Anonymkode: 41827...080

På ingen måte. Jeg er skilsmissebarn selv og fikk det helt klart bedre etter skilsmissen til mine foreldre, selv om de fungerte greit nok sammen og egentlig bare hadde vokst fra hverandre. Grunnen er at jeg merket stemningen mellom dem, så at de var ulykkelige og følte på skyld rundt dette fordi jeg forstod (selv om jeg bare var 8 år) at de kun var sammen for min og min søster sin skyld. Da de gikk hver til sitt var det selvsagt litt opprivende akkurat der og da, og kanskje det første året, men så ble alt mye, mye bedre. De, foreldrene mine, ble så glade på en måte jeg ikke hadde opplevd dem før. Begge fikk nye partnere etter hvert, og de hadde det godt. Hverken jeg eller søsteren min opplevde det som problematisk med to hjem fordi mamma og pappa klarte å forbli venner og alltid lyttet til oss og hva vi ønsket. Skilsmisse trenger slett ikke å ødelegge barn, i hvert fall ikke følsomme barn som merker at foreldrene ikke har det godt sammen. 

Anonymkode: 9fa5d...cd2

[Anonym bruker]

Her og hi. Vi er i samme situasjon. Det som holder meg tilbake nå er akkurat de samme tankene du har.
Vil det bli opprivende og traumatisk for barna?

Gjør jeg dette kun for at JEG skal få det bedre?

Men vil de da få det verre? Ofrer jeg barnas lykke for min lykke? 

Anonymkode: 13fe5...566

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Hvis det er så ille at barna tenker på skilsmisse, så ville jeg tenkt at de skulle slippe å gå rundt med den uroen og bekymringen. Da er det bedre å dra av plasteret fort. Det er selvsagt ikke lett for barn uansett, de vil jo ha foreldrene der som de er vant til, men de vil oftest venne seg til ting, og alt går mest på at dere samarbeider om i hvertfall dette. Å utsette barna for å gå med bekymring og være redd for at dere skal skilles er jo mye verre. 

De tenker at de vil at vi ikke skal skilles. Muligens medvirket det at opptil flere av kusiner/fettere og skolevenner gjennomgår det akkurat nå. De ser jo på disse andre barna hvordan det er å miste hus, rom og familien samlet. 

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 time siden):

Det er bedre fordi både mamma og pappa har det bedre hver for seg. Sammen så var vi ikke lykkelige. Vi kunne FUNGERE sammen , men vi var ikke den beste utgaven av oss selv. Nå har gutta 2 hjem med 4 voksne som er glade i dem og vi samarbeider godt og er venner. 

Men jeg tror heller ikke på at barna synes det er bedre nå. Da var de i tilfelle for små til å huske familien samlet? De kan ha det bra nå, men ikke bedre. Da var forholdet til dere foreldre skikkelig ille i tilfelle. Barn bryr seg lite om mor og far er lykkelige før de blir store, de tenker først og fremst på egen lykke da. Heldigvis.

Anonymkode: a1301...f3c

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

De tenker at de vil at vi ikke skal skilles. Muligens medvirket det at opptil flere av kusiner/fettere og skolevenner gjennomgår det akkurat nå. De ser jo på disse andre barna hvordan det er å miste hus, rom og familien samlet. 

Anonymkode: a1301...f3c

Du skriver i HI : de merker at det gnisser mellom oss og har bedt oss om å ikke skilles.

Hadde det ikke gnisset mellom dere, så ville de vel ikke sagt noe heller? 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg tror heller ikke på at barna synes det er bedre nå. Da var de i tilfelle for små til å huske familien samlet? De kan ha det bra nå, men ikke bedre. Da var forholdet til dere foreldre skikkelig ille i tilfelle. Barn bryr seg lite om mor og far er lykkelige før de blir store, de tenker først og fremst på egen lykke da. Heldigvis.

Anonymkode: a1301...f3c

Du kan fint gå rundt i en tilstand hvor ingenting plager eller bekymrer deg, og så kan du likevel ved en forandring oppleve at ting blir mye bedre! Det er jo ikke så vanskelig å forstå? Akkurat som at du trives i en jobb, og plutselig oppdager at du har det så mye bedre i en annen. Omtrent sånn.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Du kan fint gå rundt i en tilstand hvor ingenting plager eller bekymrer deg, og så kan du likevel ved en forandring oppleve at ting blir mye bedre! Det er jo ikke så vanskelig å forstå? Akkurat som at du trives i en jobb, og plutselig oppdager at du har det så mye bedre i en annen. Omtrent sånn.

Nei, det er jo overhodet ikke sånn.... barn liker jo å ha begge foreldrene sammen med seg hver dag. Sålenge begge er snille mot dem... det skal være ille før et barn synes det er bedre å bo i to ulike hus og se mor og far annenhver uke. De kan få det bra da og, men ikke bedre. 

Anonymkode: a1301...f3c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men jeg tror heller ikke på at barna synes det er bedre nå. Da var de i tilfelle for små til å huske familien samlet? De kan ha det bra nå, men ikke bedre. Da var forholdet til dere foreldre skikkelig ille i tilfelle. Barn bryr seg lite om mor og far er lykkelige før de blir store, de tenker først og fremst på egen lykke da. Heldigvis.

Anonymkode: a1301...f3c

Når min gutt sa at han likte så godt at både mamma og pappa lo og smilte mer etter at vi flyttet fra hverandre så var det svar godt nok for meg. Barn kjenner på stemninger og hos oss gikk det fra fungering , hvor vi forsåvidt var venner og vel forlikte til at vi hver for oss ble en gladere, lykkeligere, bedre og ikke minst lettere til sinns utgave av oss selv. Det drar barna god nytte av .

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (11 minutter siden):

Du skriver i HI : de merker at det gnisser mellom oss og har bedt oss om å ikke skilles.

Hadde det ikke gnisset mellom dere, så ville de vel ikke sagt noe heller? 

Jeg har antatt det, men kan like gjerne være at de sier det fordi de ser hvor ulykkelige venner er midt i skilsmissen. Som sagt, mange av deres venner og søskenbarn går gjennom det nå/i år.

Anonymkode: a1301...f3c

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er jo overhodet ikke sånn.... barn liker jo å ha begge foreldrene sammen med seg hver dag. Sålenge begge er snille mot dem... det skal være ille før et barn synes det er bedre å bo i to ulike hus og se mor og far annenhver uke. De kan få det bra da og, men ikke bedre. 

Anonymkode: a1301...f3c

Det er jo heldigvis slik at vi alle kun er eksperter på vår egen familie. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er jo overhodet ikke sånn.... barn liker jo å ha begge foreldrene sammen med seg hver dag. Sålenge begge er snille mot dem... det skal være ille før et barn synes det er bedre å bo i to ulike hus og se mor og far annenhver uke. De kan få det bra da og, men ikke bedre. 

Anonymkode: a1301...f3c

Du kan jo ikke tenke at alle mener og opplever ting på samme måte som deg da. Om det er tøft i starten så kan de jo helt fint oppleve en mye mer tilfreds mor og far, og akkurat det setter selvfølgelig barna pris på. Et barn trenger at foreldre har det bra. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Når min gutt sa at han likte så godt at både mamma og pappa lo og smilte mer etter at vi flyttet fra hverandre så var det svar godt nok for meg. Barn kjenner på stemninger og hos oss gikk det fra fungering , hvor vi forsåvidt var venner og vel forlikte til at vi hver for oss ble en gladere, lykkeligere, bedre og ikke minst lettere til sinns utgave av oss selv. Det drar barna god nytte av .

Hehe, ja det er jo greit. Men det betyr jo ikke at han ville valgt å ikke se mor og far hver dag sammen heller? Men såklart, man tolker jo ting dit en vil. Og for deg føles det jo selvsagt bedre å tro de har det bedre nå. Du tror vel heller ikke de ville sagt noe til dere om hva de virkelig følte? De vil jo ikke være en byrde heller, de later jo som de har det greit uansett siden det er det foreldrene ville. 

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (2 minutter siden):

Det er jo heldigvis slik at vi alle kun er eksperter på vår egen familie. 

Ikke alle er det altså... noen tror de vet alt, men det er mye folk ikke vet. Barn er utrolig lojale mot foreldre, og ville ikke sagt det om de ikke likte den nye situasjonen. 

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hehe, ja det er jo greit. Men det betyr jo ikke at han ville valgt å ikke se mor og far hver dag sammen heller? Men såklart, man tolker jo ting dit en vil. Og for deg føles det jo selvsagt bedre å tro de har det bedre nå. Du tror vel heller ikke de ville sagt noe til dere om hva de virkelig følte? De vil jo ikke være en byrde heller, de later jo som de har det greit uansett siden det er det foreldrene ville. 

Anonymkode: a1301...f3c

Jeg svarte deg lenger oppe i tråden som et skilsmissebarn selv, du bare velger å overse det?

Anonymkode: 9fa5d...cd2

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har antatt det, men kan like gjerne være at de sier det fordi de ser hvor ulykkelige venner er midt i skilsmissen. Som sagt, mange av deres venner og søskenbarn går gjennom det nå/i år.

Anonymkode: a1301...f3c

Ja, men det er *midt i* skilsmissen. Klart det preger alle, og det kommer jo også mye an på hvordan foreldre samarbeidet. Uansett merker de gnisninger mellom dere da...og siden du tenker at det går mot skilsmisse, så virker det jo ikke som om det er gode utsikter for å holde sammen heller. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Du kan jo ikke tenke at alle mener og opplever ting på samme måte som deg da. Om det er tøft i starten så kan de jo helt fint oppleve en mye mer tilfreds mor og far, og akkurat det setter selvfølgelig barna pris på. Et barn trenger at foreldre har det bra. 

Nei, men det kan du? Barn bryr seg lite om hvordan foreldrene har det før de er store. Barn er egoistiske by design, og de setter egen lykke først. Og lojaliteten til foreldre hindrer dem i å si hva de egentlig mener om ting.

Anonymkode: a1301...f3c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg svarte deg lenger oppe i tråden som et skilsmissebarn selv, du bare velger å overse det?

Anonymkode: 9fa5d...cd2

Du er en person da, og var i tillegg heldig med utfallet. De fleste barn synes jo dette er vanskelig.

Anonymkode: a1301...f3c