Svigerforeldre som aldri stiller opp og nå er sure.

[Anonym bruker]

Vi bor 3 km unna svigers. De er pensjonister og ikke særlig interessert i oss eller barnebarn med mindre de kan komme hit på middag og snakke om seg selv! 
De tilbyr aldri og verken ha barnebarn eller hjelpe til med noe. 
 

Nå skal de på ferie og forventet at vi kunne kjøre dem til bussen. Vi jobber! Sant er at vi kunne dratt i fra da vi har det fleksibelt innimellom, men ingen av oss gidder. Det er faktisk helt utenkelig å bruke av fleksitiden for å kjøre dem. Og de er nå irriterte! 

Jeg kommer ikke til å hjelpe dem når de blir gamle og syke heller. Så kynisk er jeg. De er egoistiske og tenker kun på seg selv, og sånn akter jeg å være tilbake også.

Anonymkode: edffa...fb9

[Anonym bruker]

Som man reder, ligger man tenker jeg. Når de ikke stiller opp for dere,  kan de ikke forvente å få noe tilbake. Kanskje din mann, deres sønn, tenker annerledes. Han kjenner de bedre og vet gjerne om det ligger noe mer under enn du har fått med deg.

Anonymkode: 9fc3b...d60

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om noen glemmer veldig fort hvordan det er å være i jobb når de går av med pensjon? Min svigermor mener også at vi "bare kan ta fri" for å komme og hjelpe henne med noe, kjøre henne eller annet. Hun var den som aldri kunne ta seg fri selv da hun jobbet. Ikke engang da hun skulle passe eldste da yngste skulle fødes. Det var avtalt for måneder siden og hun skulle selvfølgelig passe. Da veene tok seg opp og vi ringte svigermor for å si at nå skjer det, da kunne hun ikke slutte 20 minutter før så hun rakk barnehagen til eldste. Midt i veer, reising og ordning måtte vi derfor ordne med en snill, pensjonert nabo som kunne hente eldste i barnehagen og passe til svigermor kom. Svigermor presterte siden å si at hun hadde jo regnet med at fødselen skulle starte på kveld eller natt for det hadde hennes gjort, at vi skulle kjøre eldste til henne (en omvei på 45 minutter), og at det på ingen måte var slik at hun kunne flexe noen minutter for å hente i barnehagen. (Det var aldri noe problem å flexe for å møte venninner, reise på hyttetur eller annet. Bare når det gjaldt oss.) Da tredje kom til verden et par år etter så ordnet vi oss med annen barnevakt (den søte naboen). Da ble svigermor sur for at vi ikke spurte henne. 

Det ble en lang avsporing. Jeg tenker at det er helt greit å ikke være på tilbudssida. Det er de som har satt standarden for hvordan dere stiller opp for hverandre, og da får den gjelde for dem også. I hvert fall så lenge det handler om at de ikke vil og ikke at de ikke kan engasjere seg i barn og barnebarn. Forhold går to veier. 

Anonymkode: a1b40...77c

[Anonym bruker]

Jeg synes du og mannen din skal snakke om dette, HI, og så ta opp det at dere er skuffet over at de aldri stiller opp for dere, aldri tar initiativ til å være mer delaktig med barnebarna og dere, og så være ærlig på at det også gjør at dere ikke lenger føler for å stille opp andre veien. At dere ønsker å ha et godt og gjensidig forhold til dem, men at det også krever noe av dem. Ta det etter ferien deres. Og da kan det at dere ikke orket bruke av deres tid på å kjøre dem som et eksempel på at dere ikke orker stille opp ekstra for dem når det aldri er noe andre veien, men at dere synes det er trist at det er blitt slik, dere ønsker ikke å ha det slik fordi dere og barna er glade i dem, at dere ønsker at dere kan ha et gjensidig bedre forhold igjen - og hør hva de så tenker om dette. De går sikkert i forsvar, men da har dere mange eksempler å komme med.

Det sagt, du sier de aldri tilbyr seg å hjelpe til med noe. Da tenker jeg at det er en mulighet for at de er av typen som føler de er til bry, at de venter på at dere skal be om hjelp (slik de gjorde da de ba dere om å kjøre dem til bussen).

Kan være de er bare egoistiske, det vet ikke jeg, men det er også en mulighet for at dette handler mer med kommunikasjonsutfordringer, ulike forventninger til relasjonen og klossethet.

Anonymkode: 9c4f3...53f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg lurer på om noen glemmer veldig fort hvordan det er å være i jobb når de går av med pensjon? Min svigermor mener også at vi "bare kan ta fri" for å komme og hjelpe henne med noe, kjøre henne eller annet. Hun var den som aldri kunne ta seg fri selv da hun jobbet. Ikke engang da hun skulle passe eldste da yngste skulle fødes. Det var avtalt for måneder siden og hun skulle selvfølgelig passe. Da veene tok seg opp og vi ringte svigermor for å si at nå skjer det, da kunne hun ikke slutte 20 minutter før så hun rakk barnehagen til eldste. Midt i veer, reising og ordning måtte vi derfor ordne med en snill, pensjonert nabo som kunne hente eldste i barnehagen og passe til svigermor kom. Svigermor presterte siden å si at hun hadde jo regnet med at fødselen skulle starte på kveld eller natt for det hadde hennes gjort, at vi skulle kjøre eldste til henne (en omvei på 45 minutter), og at det på ingen måte var slik at hun kunne flexe noen minutter for å hente i barnehagen. (Det var aldri noe problem å flexe for å møte venninner, reise på hyttetur eller annet. Bare når det gjaldt oss.) Da tredje kom til verden et par år etter så ordnet vi oss med annen barnevakt (den søte naboen). Da ble svigermor sur for at vi ikke spurte henne. 

Det ble en lang avsporing. Jeg tenker at det er helt greit å ikke være på tilbudssida. Det er de som har satt standarden for hvordan dere stiller opp for hverandre, og da får den gjelde for dem også. I hvert fall så lenge det handler om at de ikke vil og ikke at de ikke kan engasjere seg i barn og barnebarn. Forhold går to veier. 

Anonymkode: a1b40...77c

Å herlighet. Men du har rett i at noen glemmer fort hvordan det er å jobbe. Jeg har en i familien som ikke jobber, ikke uvanlig med telefon i jobbtid om julegaver som er to måneder frem i tid 🙄 Jeg svarer ikke ved ett ring, men når det er 5 ganger på kort tid, tenker jeg jo noe har skjedd. Så er det julegave eller kake til bursdagen. Altså… 

Man høster som man sår, er svaret til trådstarter fra meg. 

Anonymkode: a51e5...c01

[Anonym bruker]

Både mine foreldre og mine ex svigerforeldre er slike som hjelper og har lært seg å spørre om hjelp. De har fått hjelp uten å spørre, men de har blitt flinkere til å spørre etterhvert som helsa setter noen stoppere. Jeg bytter med glede vakt for å hjelp om noen av de spør, jeg har enkelt kunne bytte dag vakt til kveldsvakt eller motsatt om det skulle være noe. Mine ex svigerforeldre er besteforeldre til mine barn og de har jeg ett supert forhold til, vi er nok veldig like på mange områder for der går tjenester frem og tilbake og det er helt naturlig. Det er også helt greit å si nei, så i genpress fra noen sider. (Sønnen er ikke der og forholdet dem imellom blir dårligee og dårligere. Ungene mine er helt oppgitt over faren som bare skal ha og ha, men aldri strekker ut en hånd tilbake. De skjønner ikke hvorfor besteforeldene fortsatt orker å hjelpe til hver gang han vifter med fingeren. Så jeg er nok litt mer bevist på at ungene mine skal se at vi hjelper hverandre, hjelpen kan komme i mange ulike former og det er faktisk helt greit å si nei også ifra begge sider)

En svigermor jeg hadde i veldig mange år krevde og krevde, men det var aldri noe tilbake. Der ble jeg så lei at jeg tilslutt blei ett nei menneske. Kjente jeg irriterte meg grønn hver gang det tikket inn en mld fra hun, for da var det alltid mas og kjas om noe vi måtte gjøre og helst ha gjort igår. Slik fungerer ikke når en har mange små barn i hus, da er det ikke bare å løpe til henne. Jeg vet min exmann nå har flyttet langt unna henne, og jeg har nok troa på at dette var en av grunnene for han var lei henne når vi ble sammen. Jeg tenkte han overdreiv, men neida. 

Anonymkode: 88775...7c9

[Mrs Remington]

Jeg pleier å si: Har de mulighet til å reise på ferie, må de klare HELE reisen selv. Dette må de ihvertfall klare i egen by. Ta drosje om det er det som skal til. Ikke forvent at familie skal sørge for å dekke andres luksusbehov ved å ta seg fri fra jobb for folk som selv ikke er i arbeid. Fleksitid betyr å måtte ta seg fri fra jobb, for så å gi tilbake til jobb. 

Endret 18. oktober 2022 av Mrs Remington