Gå til innhold

Dere som har kresne barn,hvordan løser dere middag?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har et kresent barn, og en som spiser alt. Jeg kan og vil ikke tilpasse alle måltider til den kresne, vi andre liker variert mat. Kompromisset er at det alltid er noe tilbehør hun spiser, og så er det som oftest mulighet for kveldsmat. Hun må også smale en liten bit av det hun tenker hun ikke liker. Vi må øve oss. Alle sitter ved bordet til vi er ferdige, uansett om de har spist opp eller ikke. Ingen tvinges til å spise opp, men jeg oppfordrer til å spise grønnsakene. 

Jeg har fire ganske tette barn, åtte år mellom eldste og yngste. Så her har fokuset vært at vi møtes rundt middagsbordet, vi har en hyggelig stund, vi snakker sammen om dagen vår osv.

Alle fire har hatt trassige perioder og kresne perioder, det har aldri fått noe fokus av meg. Jeg serverer normal variert mat, og har alltid sørget for at det er noe de liker på bordet.

Så lenge det er bordskikk som forventet, og hyggelige stemmer, så har jeg rett og slett blåst i hvem som har likt og ikke likt hva.

Tre av dem har vokst opp til å bli normale tilnærmet altetende tenåringer og voksne, en er tenåring og ganske kresen. Hun klarer ikke å like "blandet mat" som gryteretter, supper og sånt. At hun spiser en brødskive med speilegg mens vi andre spiser lapskaus er ingen krise synes jeg. Hun vokser det forhåpentligvis av seg.

Mannen min vokse opp i et hjem der de måtte sitte ved bordet til all mat var spist opp. Han og søsknene hans har fremdeles litt aversjon mot fiskegrateng, fiskeboller i hvit saus o.l. som de måtte spise kaldt før de fikk gå fra bordet.  De kunne sitte i to timer og fremdeles ikke få gå fra før de hadde tvunget i seg den inntørka kalde maten på asjetten foran seg...

Svigermor skammer seg i dag, men sånn skulle det være den gangen sier hun. Mannen min er egentlig altetende og spiser også fiskegrateng o.l. selv om det ikke er favoritten. Broren hans klarer fremdeles ikke få det i seg.

Anonymkode: 8ca7d...ebe

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Mannen min vokse opp i et hjem der de måtte sitte ved bordet til all mat var spist opp. Han og søsknene hans har fremdeles litt aversjon mot fiskegrateng, fiskeboller i hvit saus o.l. som de måtte spise kaldt før de fikk gå fra bordet.  De kunne sitte i to timer og fremdeles ikke få gå fra før de hadde tvunget i seg den inntørka kalde maten på asjetten foran seg...

Anonymkode: 8ca7d...ebe

Den samme erfaringen har min mann. Han likte det meste, men det han ikke likte og ble tvunget til å spise, det klarer han over hodet ikke i dag. Mens jeg var kresen og fikk lov til å være det, og i dag klarer jeg å spise alt. (Vil ikke si at jeg liker absolutt alt, men jeg får det ned om situasjonen krever det.)

Anonymkode: 2fb5e...9e4

Annonse

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Den samme erfaringen har min mann. Han likte det meste, men det han ikke likte og ble tvunget til å spise, det klarer han over hodet ikke i dag. Mens jeg var kresen og fikk lov til å være det, og i dag klarer jeg å spise alt. (Vil ikke si at jeg liker absolutt alt, men jeg får det ned om situasjonen krever det.)

Anonymkode: 2fb5e...9e4

Det skjedde med meg og når jeg vokste opp, jeg klarer ikke engang lukten av kokt torsk nå som voksen.

Anonymkode: c9de2...147

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har fire ganske tette barn, åtte år mellom eldste og yngste. Så her har fokuset vært at vi møtes rundt middagsbordet, vi har en hyggelig stund, vi snakker sammen om dagen vår osv.

Alle fire har hatt trassige perioder og kresne perioder, det har aldri fått noe fokus av meg. Jeg serverer normal variert mat, og har alltid sørget for at det er noe de liker på bordet.

Så lenge det er bordskikk som forventet, og hyggelige stemmer, så har jeg rett og slett blåst i hvem som har likt og ikke likt hva.

Tre av dem har vokst opp til å bli normale tilnærmet altetende tenåringer og voksne, en er tenåring og ganske kresen. Hun klarer ikke å like "blandet mat" som gryteretter, supper og sånt. At hun spiser en brødskive med speilegg mens vi andre spiser lapskaus er ingen krise synes jeg. Hun vokser det forhåpentligvis av seg.

Mannen min vokse opp i et hjem der de måtte sitte ved bordet til all mat var spist opp. Han og søsknene hans har fremdeles litt aversjon mot fiskegrateng, fiskeboller i hvit saus o.l. som de måtte spise kaldt før de fikk gå fra bordet.  De kunne sitte i to timer og fremdeles ikke få gå fra før de hadde tvunget i seg den inntørka kalde maten på asjetten foran seg...

Svigermor skammer seg i dag, men sånn skulle det være den gangen sier hun. Mannen min er egentlig altetende og spiser også fiskegrateng o.l. selv om det ikke er favoritten. Broren hans klarer fremdeles ikke få det i seg.

Anonymkode: 8ca7d...ebe

Jeg er så enig med deg. Middag er dagens høydepunkt, alle kan sitte samlet og snakke om dagen, alt og ingenting. Jeg vil at dette skal knyttes opp mot noe positivt. Den er mobilfri, vi tenner noen stearinlys, har litt musikk i bakgrunn. Rett og slett en fin opplevelse i hverdager som ofte kan være ganske stressende. 
 

Lager stort sett mat som kan settes sammen selv, så velger de om de vil ha mye grønnsaker, poteter, kjøtt eller annet etter preferanser. 

Anonymkode: af4f7...054

NotNaomi skrev (8 timer siden):

Jeg vet. Leste at om man spiser noe syv ganger, så liker man det. Det fikk jeg testet ut selv fordi jeg kunne ikke fordra nudler, og jeg er lite kresen. Så fikk jeg alltid servert nudelsuppe hos ei som kom nyinnflyttet fra Thailand, og da spiste jeg selvfølgelig. Nå liker jeg nudler greit. Orket bare ikke det når barna var små, så om de ikke ville ha noe lot jeg det passere. 

Nettopp. Hva var det du ikke skjønte da mtp å be barna smake selv om de sier de ikke liker?

Anonymkode: df465...623

Gjest NotNaomi
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nettopp. Hva var det du ikke skjønte da mtp å be barna smake selv om de sier de ikke liker?

Anonymkode: df465...623

Var det noe jeg ikke skjønte? Det var bare ikke noe jeg prioriterte å henge meg opp i. De spiste det de ville og ferdig med det. De spiste jo mer helt frivillig fordi de hadde lyst på etterhvert, bortsett fra den ene som fremdeles er kresen. Jeg ser ikke problemet rett og slett. 

Ikke lov til å si æsj, sutre, eller si at det er ekkelt. Men kan heller si nei takk hvis han blir tilbudt noe han ikke liker. Gutten min er 6 år, han er kresen men vi gjør ikke så mye utav det, han må gjerne smake litt, men tvinger han ikke. Får brødskive til kvelds hvis han ikke har spist middag. Er like kresen på godteri, søtsaker og desserter som middager. 

Anonymkode: 1dca2...183

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Du er faktisk en ganske grusom mor.

Anonymkode: b7256...07d

 

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Helt enig. Stakkars unger. 

Anonymkode: 694d2...6d7

Nei

Anonymkode: a8bcd...297

Annonse

On 10/18/2022 at 12:56 AM, Anonym bruker said:

Jeg har nå sett flere episoder av Supernanny å jeg reagerer på at hun lærer foreldrene å kjefte på barnet når han/hun ikke vil spise. Gjerne når det er mat barnet ikke liker å han/hun gråter for de virkelig ikke vil vil ha maten. 

Ble litt nygjerrig på hvordan andre foreldre løser det når barnet ikke liker middagen. Må de likevel spise? Eller holder det at barnet hvertfall smaker på maten? 

Anonymkode: 097c9...8bf

4 av 5 barn er veldig kresen her, de må smake,men vil de ikke ha må de ta brød

Anonymkode: 64f1a...be2

Jeg har et superkresent barn og et ganske normalt barn - dvs som spiser det meste, men har ting hun ikke liker. Mannen i huset er omtrent altetende. Jeg liker det meste, men har en del ting som jeg bare ikke klarer å spise. Men en ting bestemte vi oss for da vi fikk barn: Vi skal ha det hyggelig ved bordet. Dvs vi skal spise og ha gode samtaler. Det er lov å ikke like mat, men da sier man "Nei, takk" og ikke "Liker ikke" Om ungene spiser bare poteter eller bare gulrøtter et måltid, så er det helt ok. Det er selvfølgelig ikke lov å lempe innpå bare med "go'saker" om man ikke liker tilbehøret.  Som f.eks å bare spise kjøttdeig når vi har taco. 

Liker man ikke maten, så er det lov å ta ei brødskive med "vanlig" pålegg.  Den superkresne frøkna kan være slitsom til tider, men vi har hyggelig måltider og vi ser at hun stadig prøver seg på nye ting og hun begynner å skjønne forskjellen på "liker absolutt ikke" og "det er ikke det beste jeg vet, men det går an å spise"

Anonymkode: bcdc6...100

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Jeg har et superkresent barn og et ganske normalt barn - dvs som spiser det meste, men har ting hun ikke liker. Mannen i huset er omtrent altetende. Jeg liker det meste, men har en del ting som jeg bare ikke klarer å spise. Men en ting bestemte vi oss for da vi fikk barn: Vi skal ha det hyggelig ved bordet. Dvs vi skal spise og ha gode samtaler. Det er lov å ikke like mat, men da sier man "Nei, takk" og ikke "Liker ikke" Om ungene spiser bare poteter eller bare gulrøtter et måltid, så er det helt ok. Det er selvfølgelig ikke lov å lempe innpå bare med "go'saker" om man ikke liker tilbehøret.  Som f.eks å bare spise kjøttdeig når vi har taco. 

Liker man ikke maten, så er det lov å ta ei brødskive med "vanlig" pålegg.  Den superkresne frøkna kan være slitsom til tider, men vi har hyggelig måltider og vi ser at hun stadig prøver seg på nye ting og hun begynner å skjønne forskjellen på "liker absolutt ikke" og "det er ikke det beste jeg vet, men det går an å spise"

Anonymkode: bcdc6...100

Når begynte hun med "det er ikke det beste jeg vet, men det går an å spise "? Håper 6 åringen min blir litt mer villig, til å spise litt mer variert snart. 🙂

Anonymkode: 1dca2...183

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Når begynte hun med "det er ikke det beste jeg vet, men det går an å spise "? Håper 6 åringen min blir litt mer villig, til å spise litt mer variert snart. 🙂

Anonymkode: 1dca2...183

Å spise med "lange tenner" har de ikke begynt med før nærmere ungdomsskolen her.

Anonymkode: 8ca7d...ebe

Anonym bruker skrev (På 2022-10-18 den 0.56):

Jeg har nå sett flere episoder av Supernanny å jeg reagerer på at hun lærer foreldrene å kjefte på barnet når han/hun ikke vil spise. Gjerne når det er mat barnet ikke liker å han/hun gråter for de virkelig ikke vil vil ha maten. 

Ble litt nygjerrig på hvordan andre foreldre løser det når barnet ikke liker middagen. Må de likevel spise? Eller holder det at barnet hvertfall smaker på maten? 

Anonymkode: 097c9...8bf

Men.. Supernanny er det vel ingen som ser på lenger? 🙈På helsestasjon/Familiesenteret her fordømmer de den såkalte Supernannyen.

Hekt ut det hun driver med. 

Tvinger aldri i barn mat de ikke liker. Vil ikke at de skal få spiseforstyrrelser når de blir eldre. 

Jeg lager mat mannen og jeg vil ha, og har vi feks ris og biff, får barna ris og noe de liker. Så alle får noe de liker, og kan smake på det andre vi serverer. 😊

Anonymkode: 4777c...383

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...