Dere som har kresne barn,hvordan løser dere middag?

[Anonym bruker]

Jeg har nå sett flere episoder av Supernanny å jeg reagerer på at hun lærer foreldrene å kjefte på barnet når han/hun ikke vil spise. Gjerne når det er mat barnet ikke liker å han/hun gråter for de virkelig ikke vil vil ha maten. 

Ble litt nygjerrig på hvordan andre foreldre løser det når barnet ikke liker middagen. Må de likevel spise? Eller holder det at barnet hvertfall smaker på maten? 

Anonymkode: 097c9...8bf

[Anonym bruker]

Hos oss får barna spise det de selv ønsker av middagen. La oss si vi har kjøttkaker med brun saus, poteter, ertestuing, og grønnsaker. Hvis de virkelig ikke liker ertersting og poteter, kan de spise av det andre. Noen ganger når jeg vet vi har middager som de ikke liker, har jeg gjerne litt rester fra dagen før, eller feks en pakke Fjordland grøt jeg bare kan varme. Jeg opplever at dette gir mer matglede enn p tvinge dem til å spise noe de ikke vil ha. Og jeg har virkelig ikke inntrykk av at de bruker dette for å teste grenser. De smaker gjerne på nye, rare ting, og jeg blir ofte overrasket over hva de syns er godt. I sommer da vi var i Hellas, feks, ville sjuåringen smake på disse småfiskene som spises hele. Og det syntes hun var kjempegodt. 

Anonymkode: 93ab2...ae9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Hos oss får barna spise det de selv ønsker av middagen. La oss si vi har kjøttkaker med brun saus, poteter, ertestuing, og grønnsaker. Hvis de virkelig ikke liker ertersting og poteter, kan de spise av det andre. Noen ganger når jeg vet vi har middager som de ikke liker, har jeg gjerne litt rester fra dagen før, eller feks en pakke Fjordland grøt jeg bare kan varme. Jeg opplever at dette gir mer matglede enn p tvinge dem til å spise noe de ikke vil ha. Og jeg har virkelig ikke inntrykk av at de bruker dette for å teste grenser. De smaker gjerne på nye, rare ting, og jeg blir ofte overrasket over hva de syns er godt. I sommer da vi var i Hellas, feks, ville sjuåringen smake på disse småfiskene som spises hele. Og det syntes hun var kjempegodt. 

Anonymkode: 93ab2...ae9

I flere av episodene i supernanny så sitter barnet omtrent å brekker seg av maten,likevel får foreldrene beskjed om å kjefte på barnet å be barnet slutte å tulle 😮 Å at de skal sitte med bordet til maten er spist. Har selv en kresen gutt å hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt. Men er streng på at han hvertfall må smake på maten.

Anonymkode: 097c9...8bf

[Anonym bruker]

Har alltid noe til måltidet som alle liker. Men alle må smake på maten. Forsyner de seg selv så forventes det at de spiser opp. 

Mine er ikke superglad i potet, men det skal alltid ligge potet på fatet og vi smaker hver gang 

Anonymkode: 508e1...ef3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Har alltid noe til måltidet som alle liker. Men alle må smake på maten. Forsyner de seg selv så forventes det at de spiser opp. 

Mine er ikke superglad i potet, men det skal alltid ligge potet på fatet og vi smaker hver gang 

Anonymkode: 508e1...ef3

Mine behøver ikke spise opp, selv om de har forsynt seg selv. Hva om de plutselig blir mett? Må de virkelig tvinge i seg alt? Jeg er godt voksen og opplever innimellom at jeg ikke greier alt som ligger på tallerken. Og alltid potet? Hvorfor? Er potet noe som alle må like? Potet er ikke viktig lenger, rent ernæringsmessig, så hvorfor?

Anonymkode: 642b5...1da

[Anonym bruker]

Take it or leave it, men alle sitter til bords og ingen gir uttrykk for misnøye. Det siste jobber vi fremdeles med.

Anonymkode: cfd49...d0e

[Anonym bruker]

Da får de skive. Fire barn som alle har hatt perioder hvor de ikke har vært særlig glad i middag. Da smakte de på det vi hadde og hvis de ikke likte det fikk de skive. Mine barn skal ikke gå sultne for at jeg skal få stjerne i boken som god mor som har barn som spiser alt. 
 

Alle fire har ‘vokst det av seg’ og er nå glade i det meste av mat. En spiser ikke ananas, en spiser ikke kjøtt, en vil ikke ha tomat og den fjerde er ikke begeistret for pølse, men ellers spiser de alt - helt uten maktkamp ved matbordet da de var yngre. 

Anonymkode: 49898...c7b

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner ikke den "må smake"? Barn har vel smakt det tidligere hvis de sier at de ikke liker det? Ellers handler det jo ikke om å være kresen men trassig. Uansett, her ble aldri barn tvunget til hverken å smake eller spise opp. Stress og tull ved matbordet, nei takk. Alle spiste det de ville, og oftest var det bare det ene barnet som ikke ville ha annet enn et par ting. Ingen av de andre var kresne, men spiste ikke kokte grønnsaker før de var større. Rå grønnsaker gikk bra. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke den "må smake"? Barn har vel smakt det tidligere hvis de sier at de ikke liker det? Ellers handler det jo ikke om å være kresen men trassig. Uansett, her ble aldri barn tvunget til hverken å smake eller spise opp. Stress og tull ved matbordet, nei takk. Alle spiste det de ville, og oftest var det bare det ene barnet som ikke ville ha annet enn et par ting. Ingen av de andre var kresne, men spiste ikke kokte grønnsaker før de var større. Rå grønnsaker gikk bra. 

Jeg er enig at de ikke må smake hvis de vet at de ikke liker det, men smaken til barn forandrer seg og det å ikke like noe er ikke alltid konstant. Så hvis det er matvarer det er viktig/praktisk at de kan spise må de smake med jevne mellomrom. Min ene oppdaget plutselig at hvit fisk faktisk var godt, for eksempel. Ingen har vondt av å utfordre seg selv litt noen ganger. 

Anonymkode: 49898...c7b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig at de ikke må smake hvis de vet at de ikke liker det, men smaken til barn forandrer seg og det å ikke like noe er ikke alltid konstant. Så hvis det er matvarer det er viktig/praktisk at de kan spise må de smake med jevne mellomrom. Min ene oppdaget plutselig at hvit fisk faktisk var godt, for eksempel. Ingen har vondt av å utfordre seg selv litt noen ganger. 

Anonymkode: 49898...c7b

Neida, men vi ha til tider vært mange barn i huset, og for meg er måltider hellige. Det skal ikke være sure miner osv. Det er vel helst det. Når det tidvis var mye "kaos" og full aktivitet, så ble jeg vel bare mer opptatt av at det var rolig under måltidene. De spiser det meste nå, men den kresne er nesten like kresen.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner ikke den "må smake"? Barn har vel smakt det tidligere hvis de sier at de ikke liker det? Ellers handler det jo ikke om å være kresen men trassig. Uansett, her ble aldri barn tvunget til hverken å smake eller spise opp. Stress og tull ved matbordet, nei takk. Alle spiste det de ville, og oftest var det bare det ene barnet som ikke ville ha annet enn et par ting. Ingen av de andre var kresne, men spiste ikke kokte grønnsaker før de var større. Rå grønnsaker gikk bra. 

Mange barn sier «liker ikke» uten å ha prøvd også. Dessuten endrer smaken seg. For å like noe må man ofte smake maten mange ganger. Små barns smak utvikler seg med årene så noe de ikke likte da de var tre år, liker de kanskje plutselig når de er fem.

Anonymkode: df465...623

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (13 minutter siden):

Jeg skjønner ikke den "må smake"? Barn har vel smakt det tidligere hvis de sier at de ikke liker det? Ellers handler det jo ikke om å være kresen men trassig. Uansett, her ble aldri barn tvunget til hverken å smake eller spise opp. Stress og tull ved matbordet, nei takk. Alle spiste det de ville, og oftest var det bare det ene barnet som ikke ville ha annet enn et par ting. Ingen av de andre var kresne, men spiste ikke kokte grønnsaker før de var større. Rå grønnsaker gikk bra. 

Jeg har gutt som er veldig klar på at han ikke liker kjøtt så da vil han ikke smake på karbonade,kjøttkaker eller kjøttboller heller. Når jeg til slutt klarte å få han til å smake så viste det seg at han likte alle tre alternativene. Det er bare biff,kotelett og kjøttdeig han ikke liker.

Anonymkode: 097c9...8bf

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mange barn sier «liker ikke» uten å ha prøvd også. Dessuten endrer smaken seg. For å like noe må man ofte smake maten mange ganger. Små barns smak utvikler seg med årene så noe de ikke likte da de var tre år, liker de kanskje plutselig når de er fem.

Anonymkode: df465...623

Jeg vet. Leste at om man spiser noe syv ganger, så liker man det. Det fikk jeg testet ut selv fordi jeg kunne ikke fordra nudler, og jeg er lite kresen. Så fikk jeg alltid servert nudelsuppe hos ei som kom nyinnflyttet fra Thailand, og da spiste jeg selvfølgelig. Nå liker jeg nudler greit. Orket bare ikke det når barna var små, så om de ikke ville ha noe lot jeg det passere. 

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn som ingen liker det samme. Det er ikke aktuelt å lage tre ulike middager. De får spise det som er på bordet eller de kan spise en brødskive. Jeg driverer ikke en à la carte restaurant der alle kan ønske seg det de helst vil ha. Alle tre får velge en middag hver i uka. Fredag er det pizza som er den ene tingen alle liker (men selvsagt ikke samme topping).

Anonymkode: c05c5...322

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har nå sett flere episoder av Supernanny å jeg reagerer på at hun lærer foreldrene å kjefte på barnet når han/hun ikke vil spise. Gjerne når det er mat barnet ikke liker å han/hun gråter for de virkelig ikke vil vil ha maten. 

Ble litt nygjerrig på hvordan andre foreldre løser det når barnet ikke liker middagen. Må de likevel spise? Eller holder det at barnet hvertfall smaker på maten? 

Anonymkode: 097c9...8bf

Mine er heldigvis lite kresne og spiser stort sett det meste, men vi har hatt noen perioder hvor de har vært litt kresne og sagt at de ikke liker det ene og det andre. Jeg synes ikke kjefting og tvang hører sammen med barn og spising. Her har vi hatt fokus på at måltidene skal være hyggelige. Det er lov å ikke like ting, men det er ikke lov å si æsj og oppføre seg dårlig. Så langt det lar seg gjøre må de spise noe av det vi har på bordet, de kan plukke ut det de ikke liker, spise potet eller ris med saus og det av tilbehøret de liker, det meste er greit så lenge de oppfører seg og spiser noe. Hvis maten er slik at det ikke lar seg gjøre å skille ting eller de absolutt ikke liker det har de fått en brødskive istedenfor, med sunt pålegg. Jeg lager i utgangspunktet ikke egne retter, med noen unntak som f.eks. om vi lager sterk mat ol som det er urealistisk at barna skal like og enkelte retter som vi vet godt at de ikke liker. De fleste middagene kan tilpasses litt, f.eks. er den ene jenta vår ikke glad i kokte grønnsaker og det er helt greit, tar bare av en liten porsjon til henne før jeg koker resten.

Anonymkode: 7e0c8...8d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

 

Ble litt nygjerrig på hvordan andre foreldre løser det når barnet ikke liker middagen. Må de likevel spise? Eller holder det at barnet hvertfall smaker på maten? 

Anonymkode: 097c9...8bf

Sønnen min er veldig kresen, og han må smake bittelitt i alle fall, men trenger ikke spise opp. Pleier å sørge for at det er noe han liker til måltidet, men er det ikke det så kan han gjerne få brødskive i stedet.

Dette gjelder ikke når det er mat han bare ikke er kjempeglad i, men klarer helt fint å spise. Da får han beskjed om at det er dette vi har i dag, og at man ikke bare kan spise det man liker best. (Da hadde han levd utelukkende på pizza og pannekaker. 😛 )

Det samme gjelder grønnsaker. Han vil helst ikke ha det, men klarer fint å spise det. Han må ha en viss mengde på tallerkenen, og får ikke mer av noe annet før det er spist. Mat han virkelig ikke liker klarer han ikke å få ned i det hele tatt, det er lett å se forskjell.

Ellers er vi også opptatt av god stemning, uten kjefting eller "æsj" o.l. Men disse reglene er så innarbeidet at det går av seg selv.

Anonymkode: 2fb5e...9e4

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Neida, men vi ha til tider vært mange barn i huset, og for meg er måltider hellige. Det skal ikke være sure miner osv. Det er vel helst det. Når det tidvis var mye "kaos" og full aktivitet, så ble jeg vel bare mer opptatt av at det var rolig under måltidene. De spiser det meste nå, men den kresne er nesten like kresen.

Med fire barn + ofte små gjester er det ganske livlig rundt bordet her også, men jeg har fokus på sunt kosthold og å se barna uansett. Det blir ikke kaos og sure miner av å bli oppfordret til å smake. Ofte hjelper det å ha gjester også, for om de spiser maten kan det bli flaut å være den som ‘ikke liker’. 

Anonymkode: 49898...c7b

[Anonym bruker]

Barn må spise det de får. Om de får noe de ikke er begeistret for må de fortsatt ta litt og spise det opp. Vi driver ikke buffer eller hotell, vi oppdrar mennesker som fungerer i samfunnet.

Ingen er kresne i flyktning- eller konsentrasjonsleir, forøvrig. Det er kun en syk luksus og overflod som lar dere dyrke fram barn som ikke vil eller klarer eller makter eller liker på alle mulige områder.

Anonymkode: 78893...2fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Barn må spise det de får. Om de får noe de ikke er begeistret for må de fortsatt ta litt og spise det opp. Vi driver ikke buffer eller hotell, vi oppdrar mennesker som fungerer i samfunnet.

Ingen er kresne i flyktning- eller konsentrasjonsleir, forøvrig. Det er kun en syk luksus og overflod som lar dere dyrke fram barn som ikke vil eller klarer eller makter eller liker på alle mulige områder.

Anonymkode: 78893...2fe

Mine barn hadde nok også spist ananas og tomat om de var i konsentrasjonsleir. Det var da et usedvanlig tåpelig argument. 

Anonymkode: 49898...c7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Mine barn hadde nok også spist ananas og tomat om de var i konsentrasjonsleir. Det var da et usedvanlig tåpelig argument. 

Anonymkode: 49898...c7b

Hvorfor det? Da er det bare å bygge på det. Ellers blir de de slitsomme krekene som ikke skal ha det ene og det andre.

Anonymkode: 78893...2fe

[Anonym bruker]

Vi har alltid sørget for at alle liker noe av maten, om så bare grønnsakene. Ellers lager jeg aldri noe nummer ut av det. Er de mer sulten etterpå, så får de ta seg en skive. Vi er glade i mat og smaker og både vi voksne og de barna som liker maten kommer ofte med positive lyder og kommentarer underveis, og noen ganger blir den som egentlig ikke liker så nysgjerrig da at han/hun smaker litt likevel. Min erfaring, både for meg selv (kresent barn) og andre, er at de fleste blir mindre kresen med alderen helt av seg selv. Eldstemann på 20 år spiser f.eks. veldig mye nå som han nektet å røre som 10-åring, som rent kjøtt, bacon, sopp, fisk osv. Helt uten at vi har presset ham. 

Det vi derimot har vektlagt, er at det ikke er lov til å omtale maten negativt. Det er lov å si "er ikke så glad i", "liker ikke så godt", men ikke mer enn det. De er høflige, lager ikke noe nummer ut av at de ikke liker noe (heller ikke hos andre) og er flinke til å rose den delen av måltidet de liker. Jeg har alltid fått tilbakemelding fra andre foreldre om at de er en drøm å ha på besøk og spiser godt, så de oppfører seg åpenbart pent ute.

Anonymkode: b7256...07d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor det? Da er det bare å bygge på det. Ellers blir de de slitsomme krekene som ikke skal ha det ene og det andre.

Anonymkode: 78893...2fe

Men når du ser at mange erfarer at det blir brukende mennesker av dem som selv får styre hva de spiser bør det vel fortelle deg litt om at antagelsene dine er feil? 
 

Mine barn er tilnærmet altetende, til tross for at det var lov å ikke like da de var små. 

Anonymkode: 49898...c7b

[Anonym bruker]

Våre gutter krangler generelt mye, så måltidene prøver vi å gjøre hyggelige og ha fokus på å sitte sammen rundt bordet og snakke fint sammen. Lykkes langt fra hver dag med det, men det er hovedmålet når vi sitter rundt bordet. Maten er underordnet akkurat nå. Vi oppfordrer til å smake, forsyne seg med passe mengde og å spise opp, men det er aldri mas eller krav. Har fokus på bordskikk, sitte fint, vente på broren, spise med bestikk, ikke si æsj, ikke smatte. 

Yngstemann er kresen og ganske volatil – han lar seg overtale eller lokke, så hvis han er i dårlig humør, eskalerer situasjonen hvis vi maser om mat. Vi sørger for at det er noe på bordet han liker, og vi lar ham være litt selektiv. Et eksempel kan være at vi har boeuf bourguignon. Da lar vi ham spise kun ris, og så kutter vi opp rå grønnsaker som han kan spise ved siden av. Vi kan gjerne spørre om han vil smake på en kjøttbit eller en baconbit eller litt saus, og da gjør han kanskje det. Eller ikke. Innimellom smaker han på ting og oppdager at det er godt, eller så kommer det plutselig en dag der han skal ha både kjøtt og saus.

Det er et absolutt prinsipp for oss foreldre at vi ikke tvinger eller stresser rundt mat. Barn har lite kontroll over livene sine og lav grad av autonomi, og akkurat det med mat er et potensielt sårbart område. Derfor er det viktig at de får bestemme selv rundt mat innenfor de rammene vi legger. Når det er sagt, lager vi ikke egne middager til dem. Hvis de ikke vil spise, kan de la være, og da blir det ikke noe annet et kvarter etter at middagen er ferdig.

Anonymkode: c8225...ab6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Barn må spise det de får. Om de får noe de ikke er begeistret for må de fortsatt ta litt og spise det opp. Vi driver ikke buffer eller hotell, vi oppdrar mennesker som fungerer i samfunnet.

Ingen er kresne i flyktning- eller konsentrasjonsleir, forøvrig. Det er kun en syk luksus og overflod som lar dere dyrke fram barn som ikke vil eller klarer eller makter eller liker på alle mulige områder.

Anonymkode: 78893...2fe

Må spise opp? Hvorfor skaper du så anstrengt forhold til mat?  Snakk om matglede...

Å begynne og dra inn flykninge, og konsentrasjonsleir ( ? ) er jo helt på viddene. Skal foreldre sulte barna et par uker for å få de til å spise da kanskje? 

Det blir jo like dumt som å si at de ikke trenger vinterjakke, eller ha vinterstøvler, for det er jo luksus ift hvordan mange levde i straffeleire i Sibir..

Altså.. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

flere av episodene i supernanny så sitter barnet omtrent å brekker seg av maten,likevel får foreldrene beskjed om å kjefte på barnet å be barnet slutte å tulle

Slik gjør jeg det. De sitter til de har spist opp. 

Anonymkode: a8bcd...297