Har en dårlig mor dag..

[Anonym bruker]

Idag føler jeg meg helt på bunn. Føler meg ikke god nok som mor osv.. føler alle har vært vekke på ferie, vært ute på ting osv.. men ikke vi.. nei her er vi hjemme for jeg er kronisk syk. Jo de er med venner osv men alikevell. Jeg skulle ønske at jeg kunne tilby den friske moren som de fortjener. Den moren jeg så for meg å være. Jeg var det først før jeg ble syk. Faders dritt sykdom! 
Og pga slike tanker så kommer redsel, frykt og angsten.. redd for at bv plutselig skulle ha ringt, ta de ifra meg osv. Ja jeg vet, de må ha noe å ta meg på eller att jeg svikter men det gjør jeg ikke! Er kun helsen min. Og jo enkelte tar å plassere barn ut av hjemmeh hvis foreldre er syke. Isdedenfor å sette inn hjelpetiltak. Har snakket med flere som har min sykdom som har blitt det. Så vet jeg om flere som ikke burde hatt barna sine pga rus og alkohol problemer, bv kommer men gjør ikke noen ting. Noe er oppriktelig galt med systemet! 
men nok om det, håper på en bedre dag imorgen for idag har den vært drit

Anonymkode: 45e00...dff

[Anonym bruker]

I gata her jeg bor er det flere familier som har vært hjemme hele høstferien. Jeg vet minst to av dem har hytter de kan dra til, og helt grei økonomi ellers. Ene familien er i hvert fall begge foreldrene veldig friske og spreke, tror begge i den andre familien også er friske. Likevel valgte de å være hjemme i høstferien. Ene familien har bare vært hjemme, ikke på turer i nærområdet heller, de følte for å være hjemme nå, sa de. Og de er jo tydeligvis ikke alene, siden det er minst et par andre familier som også har vært hjemme. Så "alle" er ikke på ferie og ute og farter.

Og en annen ting - hvis de du ser er på tur er på sosiale medier, vurder hvordan du bruker sosiale medier. Fremdeles er sosiale medier et glansbilde som gir et veldig skjevt inntrykk av hvordan folks hverdag egentlig er. Du ser "idyllen" og "lykke", men det du egentlig ser er øyeblikksbilder, bak fasaden kan livet være ganske kjedelig, grått eller til og med negativt eller verre. Uansett hvor godt folk har det, så har de også hverdager som ikke er glansbilder. Alle tørker seg i r*va når de er på do, for å si det slik

Da jeg var barn var det ikke vanlig der jeg bodde å reise til utlandet i ferier. Vi reiste alltid til utlandet et par uker utenom ferie (pga. foreldre som ikke hadde ferie når andre har det). Fine ferier, sol, varme, opplevelser. Men de feriene jeg virkelig minnes med glede og har sterkest minner om, det er de lange sommerene hjemme, hvor dagene var uten planer, hvor vi ungene tok ting som de kom, kunne være kreative eller late eller aktive eller hva som helst. Det er disse stundene jeg har mest gode barndomsminner om. Ikke de feriene som ingen andre fikk. Foreldre som var mer tilstede etter jobb, bedre tid rundt måltider, ikke stress, gjøre små ting som vi ellers ikke gjorde, som å gå på stranda på kvelden for å bade, ligge ute i hagen en finværsnatt, lage laken- og håndkletelt av spisestuebordet som vi overnattet under.

Du er kanskje syk, men samtidig er du der hver dag, du har tid og tilstedeværelse selv om du ikke orker å gjøre så mye - og bare det er det stor trygghet i for ungene dine, og trygghet og stabilitet gir god bunn for å utforske verden videre alene etterhvert.

Forresten, en ting til. Du sier du har snakket med flere andre med din sykdom som har blitt fratatt ungene sine. Det får meg til å tenke at du kanskje er med i en forening for personer med den sykdommen? Min erfaring er at slike foreninger (enda så viktige de kan være for å skaffe oppmerksomhet rundt sykdommen overfor myndigheter, leger osv.)  har en tendens til å tiltrekke seg en del personer som nærmest dyrker sykdommen sin. Det er som regel personer som er veldig negative (selv om de ofte utgir seg å være veeeeldig positive og goooode på sykdommen), personer som tapper deg for energi. Og ikke minst, de som dyrker sykdommen er ikke interessert i å tenke fremgang og bli friske (selv om de sier det), og dermed blir det viktig for dem å opprettholde fokuset på alt som er negativt og utfordrende ved sykdommen. Om du har vært i kontakt med flere som har mistet barna sine uten hjelpetiltak, da er det etter all sannsynlighet alvorlige ting de ikke forteller deg (det vil de selvfølgelig benekte). Uansett, er du med i en slik forening, vurder seriøst om du skal holde kontakten med den, for av det jeg har sett er det mange som blir verre eller deprimerte av å ha kontakt med slike foreninger. Støtt gjerne med medlemsskap, men vurder å kutte kontakten med de som du sier du har snakket med. Husk at de får en form for makt over deg ved å tappe deg for energi, gjøre deg redd for å miste ungene dine. Jeg har to foreninger jeg valgte å ikke bli medlem av, fordi jeg så at fokuset var på å opprettholde sykdomsfokuset, ikke hva som ev. kunne gjøre hverdagen enklere, finne mulige behandlinger som kunne fungere for enkelte, ikke positiv livsmestring. Veldig synd, for jeg tror foreningene trengs, men de har dessverre en tendens til å tiltrekke seg også personer som har andre problemer i tillegg til aktuell diagnose, og som skylder alt på den ene diagnosen, går inn i offerrollen og dyrker diagnosen.

Se heller om du kan komme i kontakt med andre personer, personer med litt mer positivt livssyn enn de du nevnte. Tross lite krefter og muligheter så er det alltid noe du kan gjøre for å komme i kontakt med andre.

Og husk at bare du er mor til dine barn. Barna dine lider ikke selv om dere er hjemme i feriene, de har jo venner de kan være sammen med - og det er det viktigste sammen med et stabilt hjem.

Anonymkode: 57a65...5e9

[Gjest NotNaomi]

Det viktigste barn får er kjærlighet! Det må du alltid ha i hodet. Gi barna dine aksept og ha dem i fokus, for den fella kronisk syke KAN gå i, er at resten av husstanden ofte må ta hensyn til dem, også barna. Akkurat det kan bli både belastende og begrensende for barn, men at de ikke får dra på ferie og får alt materielt og alle opplevelser "alle andre" får,  lever de fint med, så lenge du er en positiv person som setter dem først. Så kan de tenke at de ikke får alt andre får muligheten til, men det viktigste for dem er uansett at du er der for dem, alltid. Og så tar ikke BV over omsorgen på grunn av en diagnose alene! 

Endret 15. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

For min del kan jeg ikke fatte at folk har nok ferie å ta av for å reise på høstferie. Det er jo også vinterferie, påske, sommerferie (9 uker i år!) og jul, og jeg har mine fem uker fri. Har vært helt uaktuelt for oss å reise noe sted i høstferien, og om barnevernet skulle bekymre seg for akkurat dét tenker jeg de har fryktelig lite å drive med.

Anonymkode: 4ba29...e9b

[Anonym bruker]

Tusen takk for all tilbakemelding fra dere ❤️

Anonymkode: 45e00...dff