Urimelige forventninger til barn med diagnoser.

[Anonym bruker]

 

Jeg skrev et lengre innlegg som forklarte at det du skrev om skam ikke stemmer, og jeg la med link som bl.a. sier noe om flere års forskning og erfaring hos fagfolk på dette temaet. Det velger du å overse totalt, du vil heller holde fast ved din egen overbevisning, selv om den ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Du kan ikke bli overrasket over at man da protesterer på det du skriver?

Det er du som også har skrevet at bl.a. personer med adhd/add skal få gjøre som de vil, selv om de ødelegger for andre, selv om de ødelegger for personer med helt andre diagnoser. Da er det et helt legitimt spørsmål å spørre hvorfor du mener add/adhd/autisme gir frikort til å ødelegge for andre? Spesielt når dette i tillegg går mot det fagfolk i linken sier, som sier at det å ikke skåne barna med en slik utagerende/avvikende adferd er skadelig for barna? Dette har du enda ikke svart på!?

 

Anonymkode: d9062...69d

Endret 14. oktober 2022 av Admin
Ryddet for slettet sitat og svar til dette.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Det har jeg forklart. Hvis han sitter på kino og blir veldig gira fordi han liker filmen, og dermed blir urolig som i å hoppe opp og ned på stolen, får beskjed fra meg og fortsetter ti minutter etter ( som kunne være veldig typisk han når han var opprømt ) så er det noe han ikke klarer å styre. Om det skulle plage noen som ikke har diagnoser så tar jeg ikke hensyn til dem nei, om de skulle bli plaget av det. Det må de faktisk tolerere etter mitt syn, da det er på offentlig sted hvor alle har rett til å gå. Akkurat kino var ekstra viktig for sønnen min også fordi han klarte å konsentrere seg om det som skjedde på lerretet. Så selvfølgelig lot jeg han få glede av den rettigheten han hadde. 

Ser du ikke at dette kan irritere personen som satt bak? Hvis det satt et barn bak din sønn, tenker du at dette får det barnet bare tåle?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ser du ikke at dette kan irritere personen som satt bak? Hvis det satt et barn bak din sønn, tenker du at dette får det barnet bare tåle?

Anonymkode: a24ec...575

Ja det tenker jeg. Som sagt syns jeg at foreldre må oppdra barn til å skjønne mangfold, og at de må være forberedt på å møte ulike mennesker med forskjellige utfordringer når de er på offentlige steder. Og også i private sammenhenger for den sakens skyld. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (40 minutter siden):

Omg ( sorry ) Jeg er så hinsides tålmodig at jeg forenkler det for deg : La oss si at jeg har angst for noen med en viss diagnose. Intellektuelt skjønner jeg at den personen ikke kan noe for det, og at jeg dermed ikke kan kreve at h*n ikke gjør ting jeg får angst av. Da fjerner jeg meg eller unngår situasjoner hvor det kan skje. 

Skjønner du nå? 

Det du da sier er at den med angst er mindre verd og har mindre rett til å få se hele filmen (eksempelet om kinosal) fordi den intellektuell skjønner at personen med tics eller hyperaktiv utagering ikke kan for det? Mens den med tics eller utagering ikke har forutsetninger for å skjønne at den med angst ikke kan styre det og altså ikke kan forventes å ta hensyn til andre enn seg selv. 
 

Det er litt av en holdning du viser her. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Ja det tenker jeg. Som sagt syns jeg at foreldre må oppdra barn til å skjønne mangfold, og at de må være forberedt på å møte ulike mennesker med forskjellige utfordringer når de er på offentlige steder. Og også i private sammenhenger for den sakens skyld. 

Jeg tenker derimot at hvis man skal gå på kino så må man klare å sitte stille på plassen sin og ikke forstyrre andre. Og ja; jeg har et diagnosebarn. Alt handler ikke om at folk skal ta hensyn til mitt barns diagnose. I hvertfall ikke barn på kino. Ærlig talt!!! 
forøvrig så er det ingen menneskerett å gå på kino og hvis man ikke klarer å sitte rolig så får man rett og slett se film hjemme.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det du da sier er at den med angst er mindre verd og har mindre rett til å få se hele filmen (eksempelet om kinosal) fordi den intellektuell skjønner at personen med tics eller hyperaktiv utagering ikke kan for det? Mens den med tics eller utagering ikke har forutsetninger for å skjønne at den med angst ikke kan styre det og altså ikke kan forventes å ta hensyn til andre enn seg selv. 
 

Det er litt av en holdning du viser her. 

Anonymkode: a25fc...57b

Det er riktig. Den med angst må da gjerne forlate situasjonen. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker derimot at hvis man skal gå på kino så må man klare å sitte stille på plassen sin og ikke forstyrre andre. Og ja; jeg har et diagnosebarn. Alt handler ikke om at folk skal ta hensyn til mitt barns diagnose. I hvertfall ikke barn på kino. Ærlig talt!!! 
forøvrig så er det ingen menneskerett å gå på kino og hvis man ikke klarer å sitte rolig så får man rett og slett se film hjemme.

Anonymkode: a24ec...575

Det må du gjerne få mene. Veldig dumt da, at du ikke lærer samfunnet å akseptere mennesker med fks din sønns utfordringer. Da blir andre aldri vant til det, og alt man blir vant til, det tolererer man. Og jeg håper virkelig ikke at det er skam som får deg til å ta "hensyn" til andre. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Det er riktig. Den med angst må da gjerne forlate situasjonen. 

Kanskje du kan bruke muligheten til å informere barnet ditt om at det er flere som ham, som ikke klarer å styre seg pga diagnose. Fin måte å lære litt empati på, i stedet for å lære ham at han går foran andre.

Anonymkode: 5e1ff...bd8

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Det er riktig. Den med angst må da gjerne forlate situasjonen. 

Så konklusjonen er stikk i strid med det du hevdet i hi ; alle ER ikke like mye verdt.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du kan bruke muligheten til å informere barnet ditt om at det er flere som ham, som ikke klarer å styre seg pga diagnose. Fin måte å lære litt empati på, i stedet for å lære ham at han går foran andre.

Anonymkode: 5e1ff...bd8

Nå har han også angst som gjerne følger med ADHD. Han har ingen problemer med å tolerere andres diagnoser. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så konklusjonen er stikk i strid med det du hevdet i hi ; alle ER ikke like mye verdt.

Anonymkode: a24ec...575

Selvfølgelig mener jeg det. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Nå har han også angst som gjerne følger med ADHD. Han har ingen problemer med å tolerere andres diagnoser. 

Men ikke nok toleranse til at han forstår at hans ufrivillige adferd kan skremme andre, og at noen ganger må han ta konsekvensen av det, som i dette scenarioet betyr å gå. Det kan du lære ham.

Anonymkode: 5e1ff...bd8

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (18 minutter siden):

Det har jeg forklart. Hvis han sitter på kino og blir veldig gira fordi han liker filmen, og dermed blir urolig som i å hoppe opp og ned på stolen, får beskjed fra meg og fortsetter ti minutter etter ( som kunne være veldig typisk han når han var opprømt ) så er det noe han ikke klarer å styre. Om det skulle plage noen som ikke har diagnoser så tar jeg ikke hensyn til dem nei, om de skulle bli plaget av det. Det må de faktisk tolerere etter mitt syn, da det er på offentlig sted hvor alle har rett til å gå. Akkurat kino var ekstra viktig for sønnen min også fordi han klarte å konsentrere seg om det som skjedde på lerretet. Så selvfølgelig lot jeg han få glede av den rettigheten han hadde. 

Ingenting av det du sier her tilsier at hans opplevelse er viktigere enn andres opplevelse. Det er sånne som deg som gjør at folk har mindre toleranse for hverandre, folk som deg som mener at alle skal stå i vinkel for dere, mens du bryr deg null og nada om hvordan andres opplevelser blir påvirket. Det er tydeligvis nytt for deg, men toleranse og forståelse for hverandre går faktisk begge veier.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (18 minutter siden):

Det må du gjerne få mene. Veldig dumt da, at du ikke lærer samfunnet å akseptere mennesker med fks din sønns utfordringer. Da blir andre aldri vant til det, og alt man blir vant til, det tolererer man. Og jeg håper virkelig ikke at det er skam som får deg til å ta "hensyn" til andre. 

I motsetning til deg velger 575 å følge fagfolks anbefalinger og det som er mest hensiktsmessig for barn med slike diagnoser - nemlig at man skal skåne dem (fjerne dem fra situasjon om nødvendig) for at de skal lære seg å selvregulere, forstå egne symptomer på at de nærmer seg utagering, og måter å roe seg selv ned. Fagfolk er også tydelig på at dette i tillegg er viktig for å redusere unødvendig destruktiv skamfølelse som disse barna ofte føler på selv, fordi de er smarte nok til å merke at det er de som - når de utagerer - oppfører seg på en måte som forstyrrer og plager andre.

Med andre ord - det du forsvarer er å påføre disse barna langt større skamfølelse enn de trenger å føle, samt at du fratar dem muligheten til å lære å leve med egen diagnose på en måte som er mer hensiktsmessig for dem selv hvis de skal bli velfungerende i samfunnet og relasjoner.

Som jeg tidligere skrev - folk flest aksepterer. De som ev. har urimelige forventninger til barn med diagnoser, de har som regel det pga. manglende kunnskap og forståelse for diagnosene - omtrent akkurat det du selv avslører å ha når du tydeligvis oppriktig mener at barn med andre diagnoser skal kreves langt mer av enn det som skal kreves av barn som har samme diagnose som din sønn og deg.

Hvorfor kommer du med disse feilaktige påstandene? Du kan selvfølgelig mene det du vil, men det du mener er stikk i strid med det forskning og erfaring innen feltet har vist i flere tiår - så hvorfor fortsetter du å forsvare det som er feil?

Anonymkode: d9062...69d

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (15 minutter siden):

Ja det tenker jeg. Som sagt syns jeg at foreldre må oppdra barn til å skjønne mangfold, og at de må være forberedt på å møte ulike mennesker med forskjellige utfordringer når de er på offentlige steder. Og også i private sammenhenger for den sakens skyld. 

Men du og ditt barn skjønner absolutt ikke mangfold, det er kun enveiskjøring fra din side. Du bryr deg jo ikke om at andre barn og har andre diagnoser, fordi ditt barns diangnose trumfer alt, og alle skal ta hensyn til han og finne seg i alt mulig fra han. For en utrolig merkelig, selvsentrert og egoistisk holdning du har.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (13 minutter siden):

Det er riktig. Den med angst må da gjerne forlate situasjonen. 

Men hvorfor er den med angst mindre verd enn den med adhd? Det er her du mister meg. Du skriver så fint om toleranse og aksept, hvorfor skal det bare gå en vei?

 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

I motsetning til deg velger 575 å følge fagfolks anbefalinger og det som er mest hensiktsmessig for barn med slike diagnoser - nemlig at man skal skåne dem (fjerne dem fra situasjon om nødvendig) for at de skal lære seg å selvregulere, forstå egne symptomer på at de nærmer seg utagering, og måter å roe seg selv ned. Fagfolk er også tydelig på at dette i tillegg er viktig for å redusere unødvendig destruktiv skamfølelse som disse barna ofte føler på selv, fordi de er smarte nok til å merke at det er de som - når de utagerer - oppfører seg på en måte som forstyrrer og plager andre.

Med andre ord - det du forsvarer er å påføre disse barna langt større skamfølelse enn de trenger å føle, samt at du fratar dem muligheten til å lære å leve med egen diagnose på en måte som er mer hensiktsmessig for dem selv hvis de skal bli velfungerende i samfunnet og relasjoner.

Som jeg tidligere skrev - folk flest aksepterer. De som ev. har urimelige forventninger til barn med diagnoser, de har som regel det pga. manglende kunnskap og forståelse for diagnosene - omtrent akkurat det du selv avslører å ha når du tydeligvis oppriktig mener at barn med andre diagnoser skal kreves langt mer av enn det som skal kreves av barn som har samme diagnose som din sønn og deg.

Hvorfor kommer du med disse feilaktige påstandene? Du kan selvfølgelig mene det du vil, men det du mener er stikk i strid med det forskning og erfaring innen feltet har vist i flere tiår - så hvorfor fortsetter du å forsvare det som er feil?

Anonymkode: d9062...69d

Alle vi med barn som har diagnoser har hatt med fagfolk å gjøre. Jeg har aldri fått annet enn annerkjennelse for min måte å håndtere dette på. Jeg har også vært med på samtaler med nevropsykolog nå når han er så og si voksen. Har fått annerkjennelse der også. Tror du vi som har barn med diagnoser ikke snakker med fagfolk, og andre ikke minst, i samme situasjon?? 🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (14 minutter siden):

Det må du gjerne få mene. Veldig dumt da, at du ikke lærer samfunnet å akseptere mennesker med fks din sønns utfordringer. Da blir andre aldri vant til det, og alt man blir vant til, det tolererer man. Og jeg håper virkelig ikke at det er skam som får deg til å ta "hensyn" til andre. 

Men du aksepterer og respekterer jo ikke andre mennesker i det hele tatt.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (18 minutter siden):

Det er riktig. Den med angst må da gjerne forlate situasjonen. 

Jøss, for et egositisk menneske du er.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men du aksepterer og respekterer jo ikke andre mennesker i det hele tatt.

Anonymkode: b4a3e...8b0

Jeg må si at det er en påstand jeg kjenner meg minst igjen i 🙂

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jøss, for et egositisk menneske du er.

Anonymkode: b4a3e...8b0

Dere kommer fort med karakteristikker av meg her? Hva er det egentlig som provoserer dere så mye med uenighet? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg må si at det er en påstand jeg kjenner meg minst igjen i 🙂

Det ventet jeg heller ikke at du kom til å gjøre, selvsentrerte mennesker gjør sjelden det.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Dere kommer fort med karakteristikker av meg her? Hva er det egentlig som provoserer dere så mye med uenighet? 

Det som irriterer, er lange innlegg om din gode moral når du bare er en vanlig dødelig som alle oss andre. Det faller litt gjennom.

Anonymkode: 5e1ff...bd8

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Dere kommer fort med karakteristikker av meg her? Hva er det egentlig som provoserer dere så mye med uenighet? 

Uenighet? Jeg snakker om egoisme.

Anonymkode: b4a3e...8b0

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det ventet jeg heller ikke at du kom til å gjøre, selvsentrerte mennesker gjør sjelden det.

Anonymkode: b4a3e...8b0

Gi deg nå da.. 🙂