Urimelige forventninger til barn med diagnoser.

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

jeg trodde kanskje du forstod nå etter innspill her i tråden.

Anonymkode: a24ec...575

Da er vi inne på selvfølelse igjen. Jeg står for det jeg mener uavhengig av hva andre måtte mene. Jeg skrev ikke HI sånn på innfall. Det er gjennomtenkt fra meg og noe jeg er engasjert i. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Da er vi inne på selvfølelse igjen. Jeg står for det jeg mener uavhengig av hva andre måtte mene. Jeg skrev ikke HI sånn på innfall. Det er gjennomtenkt fra meg og noe jeg er engasjert i. 

Det var ment som et kompliment til deg.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det var ment som et kompliment til deg.

Anonymkode: a24ec...575

Og det er det med komplimenter. Kjenner man seg ikke igjen i dem så faller de på steingrunn. Det er få som ser verdien i et kompliment de ikke kjenner seg igjen i. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Og det er det med komplimenter. Kjenner man seg ikke igjen i dem så faller de på steingrunn. Det er få som ser verdien i et kompliment de ikke kjenner seg igjen i. 

Jeg tenkte du kanskje klarte å se saken fra flere sider etter innspill.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenkte du kanskje klarte å se saken fra flere sider etter innspill.

Anonymkode: a24ec...575

Det kan jeg selvsagt gjøre i enkelte tilfeller. Det forutsetter at andre har gode argumenter da. Det skal noe til 🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Den fyren hadde jeg bedt dra til helvete. Unnskyld uttrykket, det er ikke noe jeg bruker å si eller skrive 🙂 men det har skjedd. Og ville skjedd i det tilfellet. Så fikk jeg heller legge meg flat for sønnen min etterpå. 

Sorry. Jeg trodde du mente at han hadde gjort det på grunn av irritasjon på sønnen min! 🙂

Hadde han gjort det ut av det blå, så hadde jeg flyttet oss vekk. 

 

NotNaomi skrev (20 minutter siden):

Henvis til den kommentaren. 

 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

 

 

Anonymkode: a25fc...57b

Fint. Da får du også lese fra "sorry"   🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Fint. Da får du også lese fra "sorry"   🙂

Tror du denne tråden blir like stor som badetråden?

Anonymkode: ff95d...80c

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Tror du denne tråden blir like stor som badetråden?

Anonymkode: ff95d...80c

Da blir det uten min deltagelse 🙂 som regel starter bare sirkeldiskusjon og kverulering uten saklige innspill etter bare de første kommentarene. Som regel. Her har det alt startet, så anser denne tråden på overtid 🙂

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (6 minutter siden):

Fint. Da får du også lese fra "sorry"   🙂

Poenget (som visst går langt over hodet ditt) er at du ikke er mer tolerant enn andre. Du agerer på det du anser som angrep på ditt barn uten å ta til vurdering hva som får et menneske til å stirre uhemmet. Du er faktisk ikke noe bedre enn de du shamer i hi. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Poenget (som visst går langt over hodet ditt) er at du ikke er mer tolerant enn andre. Du agerer på det du anser som angrep på ditt barn uten å ta til vurdering hva som får et menneske til å stirre uhemmet. Du er faktisk ikke noe bedre enn de du shamer i hi. 

Anonymkode: a25fc...57b

Logisk nok i den situasjonen ville jeg nok ikke tenkt diagnose om det var reaksjon på sønnen min sin oppførsel nei. Men hvis det av en eller annen grunn hjelper deg å tro at jeg er intolerant, så må du gjerne tro det altså.

Forøvrig har jeg ikke "shamet" en sjel.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Logisk nok i den situasjonen ville jeg nok ikke tenkt diagnose om det var reaksjon på sønnen min sin oppførsel nei. Men hvis det av en eller annen grunn hjelper deg å tro at jeg er intolerant, så må du gjerne tro det altså.

Forøvrig har jeg ikke "shamet" en sjel.

Jo, det har du. Både i denne tråden og i tråden fra i går som inspirerte deg.

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Logisk nok i den situasjonen ville jeg nok ikke tenkt diagnose om det var reaksjon på sønnen min sin oppførsel nei. Men hvis det av en eller annen grunn hjelper deg å tro at jeg er intolerant, så må du gjerne tro det altså.

Forøvrig har jeg ikke "shamet" en sjel.

Igjen hersketeknikk. Du starter en tråd basert på din erfaring, din mening og ditt syn, da må du tåle å få tilbakemeldinger på det. Du betyr null for meg, så jeg har ikke behov for å anse deg som noe som helst. 

Du blir, vanen tro, ufin og aggressiv når argumentene mot din fastsatte sannhet blir ubehagelige og konstruktive. 

Jeg anser meg ferdig med "diskusjonen" da du som vanlig ikke er interessert i å diskutere,  men kun hevde din mening uimotsagt. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

🍿

Anonymkode: ca08e...0ac

[Anonym bruker]

Det er begrensninger begge veier. Noen barn med diagnoser må fjernes når de eksponeres for mye. Dette må mange av foreldrene deres bli bedre på. Samtidig må mange fler bli mer tolerante for hva de tåler. Vi tåler snart ikke at naboen slipper en fis i egen bolig om vi hører det. 

Anonymkode: 2f1f8...148

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Igjen hersketeknikk. Du starter en tråd basert på din erfaring, din mening og ditt syn, da må du tåle å få tilbakemeldinger på det. Du betyr null for meg, så jeg har ikke behov for å anse deg som noe som helst. 

Du blir, vanen tro, ufin og aggressiv når argumentene mot din fastsatte sannhet blir ubehagelige og konstruktive. 

Jeg anser meg ferdig med "diskusjonen" da du som vanlig ikke er interessert i å diskutere,  men kun hevde din mening uimotsagt. 

Anonymkode: a25fc...57b

Enig i alt du har skrevet.

Problemet her er jo  at HI er unyansert og heller ikke har satt seg særlig inn i hvilken kunnskap man har om skam, det er et felt det har vært forsket på i årtier.

Affekten skam kommer i flere ulike grader. Den er en medfødt egenskap og den har selvregulerende hensikter, den beskytter oss bl.a. slik at vi lettere kan passe inn i det miljøet og samfunnet vi lever i.

Hi snakker kun og konsekvent om det hun oppfatter som destruktiv skam, og det er jo bare en av mange ulike typer skam vi har. Når hun kun er villig til å se på skam som destruktiv, så stopper hun for videre diskusjon bare med det, og det betyr jo at hun ikke egentlig ønsker å diskutere, men heller formane andre i det hun selv opplever som den ufravikelige sannheten.

Ang. misforståelsen i tråden, om at en mann skulle ha snudd seg og glodd på et barn - den mannen kan jo ha veldig mange grunner til å mislike å bli forstyrret i sin filmopplevelse, kanskje opplever spark i stolen osv. Han kan være traumatisert (ulykke, vold, krig), han kan stå midt i et ekstrem livssituasjon hvor den halvannen - to timene i kinosalen er hans eneste fripunkt på måneder, han kan ha diagnoser selv. Eller som onkelen til en venninne av meg - han og kona ønsket bare å gå på kino og se en romantisk film sammen én siste gang før han døde. Deres første date hadde vært på kino. Jeg møtte ham den dagen han og kona dro på sin siste kinodate og kjente ham knapt igjen pga. sykdommen, men øynene strålte av forventning. Han var den snilleste man kan tenke seg, omtenksom, hadde i årevis jobbet med personer med fysiske og/eller psykiske utfordringer. Men han hadde før han og kona dro på kino sagt til kona at hvis han opplevde at noen akkurat denne dagen ødela med bråk, sparking i seteryggen hans, da kom han til å si fra. Kona var helt enig og sa at i så fall skulle hun si fra. Heldigvis var det ikke så mange i kinosalen den kvelden. Han strålte på vei ut, hånd i hånd med sin kone, fremdeles forelsket etter 20 års ekteskap. Tre dager senere var han død.

Flere har forsøkt å forklare HI at man kan trenge å fjerne barnet fra en situasjon for å skåne barnet. Dette er jo svært viktig å gjøre, da det gjør at barnet slipper å unødvendig destruktiv skam. Det er viktig å skåne barnet for unødvendig risiko for potensiell destruktiv skam:

"Ettersom skam er den eneste affekten som gjør deg selvbevisst, blir affekten senere
uunngåelig koblet til selvet. Skam går fra å være en nøytral brems til å bli opplevelser av at det er noe galt med meg, eller at jeg ikke passer inn i omgivelsene. Det er slik skam kan vokse og bli så stort og vondt. Hvis du har mange opplevelser av at dine følelser og initiativ ikke matcher omgivelsene, for eksempel gjennom kritikk, ydmykelse, forakt, manglende forståelse eller straff, vil du uunngåelig tolke av affekten skam som at det er noe galt med deg, og at du ikke har verdi (følelsen skam). Hvordan du rommer og skaper mening av skam, er igjen preget av dine erfaringer med denne følelsen.
Selv en veldig skamfull person skal kunne kjenne affekten skam
(sunn/adaptiv/mild/signalskam) som en brems uten at det fører til selvkollaps. Men jo
flere vonde opplevelser du har knyttet til skam, jo kortere er veien. Til slutt kan kun det at en annen ikke matcher din interesse i en samtale, trigge en større opplevelse av at «jeg er verdiløs». (Understrekinger gjort av meg.)

https://psykologtidsskriftet.no/node/22783/pdf

Anbefaler å lese disse 6-7 lettleste sidene som nyanserer begrepet skam.

 

 

Anonymkode: d9062...69d

[Anonym bruker]

En ting til - jeg tror ikke problemet er at en del personer har urimelig forventninger til barn med diagnoser. Jeg tror det er for mange som ikke har nok kunnskap om slike diagnoser og hvordan de kan påvirke både barn og omgivelsene, og ikke minst hvordan man best kan forholde seg til slike barn og det de gjør.

Med mer kunnskap tror jeg også forventningene kan balanseres bedre enn noen i dag greier. Men det gjelder begge veier.

Av det jeg har sett så er det foreldre som trumfer gjennom at egne barn med diagnoser skal være med på alt uansett de som skaper skam hos sine barn, fordi barnet får for mange unødvendige og destruktive skamopplevelser - samtidig som barnet går glipp av muligheten til å lære å bremse seg selv, ikke lærer seg å bli oppmerksom på egne grenser og når det trenger å trekke seg litt bort fra en situasjon. Og når barna går glipp av dette, da vil de - dessverre pga. foreldre med for lite kunnskap om diagnosene barnet har - trolig bli mindre velfungerende sosialt sett og også dessverre ofte ha mer destruktiv skamfølelse (som ofte forsøkes skjult for foreldre og omgivelsene og ties ihjel).

Anonymkode: d9062...69d

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta din egen drodling til vurdering og sette den i konteksten skolevegring/angst. 
 

For der er du den irriterende bedreviteren som skal mene så mangt om hva andre burde gjøre, uten å vite hva det egentlig innebærer. 

Anonymkode: 08f5d...9cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Enig i alt du har skrevet.

Problemet her er jo  at HI er unyansert og heller ikke har satt seg særlig inn i hvilken kunnskap man har om skam, det er et felt det har vært forsket på i årtier.

Affekten skam kommer i flere ulike grader. Den er en medfødt egenskap og den har selvregulerende hensikter, den beskytter oss bl.a. slik at vi lettere kan passe inn i det miljøet og samfunnet vi lever i.

Hi snakker kun og konsekvent om det hun oppfatter som destruktiv skam, og det er jo bare en av mange ulike typer skam vi har. Når hun kun er villig til å se på skam som destruktiv, så stopper hun for videre diskusjon bare med det, og det betyr jo at hun ikke egentlig ønsker å diskutere, men heller formane andre i det hun selv opplever som den ufravikelige sannheten.

Ang. misforståelsen i tråden, om at en mann skulle ha snudd seg og glodd på et barn - den mannen kan jo ha veldig mange grunner til å mislike å bli forstyrret i sin filmopplevelse, kanskje opplever spark i stolen osv. Han kan være traumatisert (ulykke, vold, krig), han kan stå midt i et ekstrem livssituasjon hvor den halvannen - to timene i kinosalen er hans eneste fripunkt på måneder, han kan ha diagnoser selv. Eller som onkelen til en venninne av meg - han og kona ønsket bare å gå på kino og se en romantisk film sammen én siste gang før han døde. Deres første date hadde vært på kino. Jeg møtte ham den dagen han og kona dro på sin siste kinodate og kjente ham knapt igjen pga. sykdommen, men øynene strålte av forventning. Han var den snilleste man kan tenke seg, omtenksom, hadde i årevis jobbet med personer med fysiske og/eller psykiske utfordringer. Men han hadde før han og kona dro på kino sagt til kona at hvis han opplevde at noen akkurat denne dagen ødela med bråk, sparking i seteryggen hans, da kom han til å si fra. Kona var helt enig og sa at i så fall skulle hun si fra. Heldigvis var det ikke så mange i kinosalen den kvelden. Han strålte på vei ut, hånd i hånd med sin kone, fremdeles forelsket etter 20 års ekteskap. Tre dager senere var han død.

Flere har forsøkt å forklare HI at man kan trenge å fjerne barnet fra en situasjon for å skåne barnet. Dette er jo svært viktig å gjøre, da det gjør at barnet slipper å unødvendig destruktiv skam. Det er viktig å skåne barnet for unødvendig risiko for potensiell destruktiv skam:

"Ettersom skam er den eneste affekten som gjør deg selvbevisst, blir affekten senere
uunngåelig koblet til selvet. Skam går fra å være en nøytral brems til å bli opplevelser av at det er noe galt med meg, eller at jeg ikke passer inn i omgivelsene. Det er slik skam kan vokse og bli så stort og vondt. Hvis du har mange opplevelser av at dine følelser og initiativ ikke matcher omgivelsene, for eksempel gjennom kritikk, ydmykelse, forakt, manglende forståelse eller straff, vil du uunngåelig tolke av affekten skam som at det er noe galt med deg, og at du ikke har verdi (følelsen skam). Hvordan du rommer og skaper mening av skam, er igjen preget av dine erfaringer med denne følelsen.
Selv en veldig skamfull person skal kunne kjenne affekten skam
(sunn/adaptiv/mild/signalskam) som en brems uten at det fører til selvkollaps. Men jo
flere vonde opplevelser du har knyttet til skam, jo kortere er veien. Til slutt kan kun det at en annen ikke matcher din interesse i en samtale, trigge en større opplevelse av at «jeg er verdiløs». (Understrekinger gjort av meg.)

https://psykologtidsskriftet.no/node/22783/pdf

Anbefaler å lese disse 6-7 lettleste sidene som nyanserer begrepet skam.

 

 

Anonymkode: d9062...69d

🙌🏼

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 timer siden):

Hvis barnet er på kino og har glede av filmen og settingen, så skal de få være der uansett.

 

Mener du virkelig at hvis sønnen din forstyrrer alle andre i kinosalen fordi han utagerer så skal han fortsatt få se ferdig filmen selom han ødelegger for alle andre? Hva gjør din sønns behov så viktig at alle andre bare må godta å få ødelagt filmopplevelsen pga han?

Anonymkode: 46adf...015

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Mener du virkelig at hvis sønnen din forstyrrer alle andre i kinosalen fordi han utagerer så skal han fortsatt få se ferdig filmen selom han ødelegger for alle andre? Hva gjør din sønns behov så viktig at alle andre bare må godta å få ødelagt filmopplevelsen pga han?

Anonymkode: 46adf...015

Jeg syns spørsmål som "mener du VIRKELIG?" er så tåpelige. Kan du ikke heller bare si at du er uenig? 

Ellers er det du spør om forklart i både HI og i flere svar fra meg her. Det er heller ikke realistisk at noen ødelegger opplevelsen for ALLE i en kinosal, det må jo være praktisk umulig. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Jeg syns spørsmål som "mener du VIRKELIG?" er så tåpelige. Kan du ikke heller bare si at du er uenig? 

Ellers er det du spør om forklart i både HI og i flere svar fra meg her. Det er heller ikke realistisk at noen ødelegger opplevelsen for ALLE i en kinosal, det må jo være praktisk umulig. 

Om han ødelegger opplevelsen for mesteparten da? Hvor går grensen? Du kjemper for at de med diagnose ikke er mindre verd, men etter utsagnene dine å dømme så anser du dem som mer verd. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg syns spørsmål som "mener du VIRKELIG?" er så tåpelige. Kan du ikke heller bare si at du er uenig? 

Ellers er det du spør om forklart i både HI og i flere svar fra meg her. Det er heller ikke realistisk at noen ødelegger opplevelsen for ALLE i en kinosal, det må jo være praktisk umulig. 

«Alle» er uvesentlig her. «Mange» kunne også blitt brukt. Når noen spør om du virkelig mener det du sier så handler det om hvorvidt det var akkurat det du mente eller om man ikke har oppfattet nyanser i det du sier. Det er for å gi deg mulighet til å forklare slik at man kan forstå deg bedre.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Om han ødelegger opplevelsen for mesteparten da? Hvor går grensen? Du kjemper for at de med diagnose ikke er mindre verd, men etter utsagnene dine å dømme så anser du dem som mer verd. 

Anonymkode: a25fc...57b

Jeg syns de har større behov for slike opplevelser ja. Jeg har forklart alt dette i HI og gjennom tråden. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

«Alle» er uvesentlig her. «Mange» kunne også blitt brukt. Når noen spør om du virkelig mener det du sier så handler det om hvorvidt det var akkurat det du mente eller om man ikke har oppfattet nyanser i det du sier. Det er for å gi deg mulighet til å forklare slik at man kan forstå deg bedre.

Anonymkode: a24ec...575

Nei, du tar feil. Idet du spør noen om de *virkelig mener noe, så betyr det oftest at de syns du er urimelig.