Urimelige forventninger til barn med diagnoser.

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skrev jo det. Å få mange negative reaksjoner vil kunne svekke selvfølelsen til et barn, og spesielt et sårbart barn med ekstra utfordringer. Ved å skjerme ham fra det verste, har han sluppet en del negativt fokus. Han har nå ganske god selvfølelse og selvtillit, og bærer diagnosene sine godt og faktisk med stolthet. Han ser fordelene ved dem i stedet for ulempene. 

Anonymkode: 2a394...9dc

Javel. Vi får være uenige. Jeg syns vi må lære dem mest mulig sosialt fra de er små, og ikke skjerme dem. Andres intoleranse skulle ikke begrense min sønn. Det var min holdning. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Så hvordan tenker du at vi skal oppleve mindre negativ oppmerksomhet? Nå kjenner jeg ikke til deg og ditt barn, og jeg savner litt utdypning av det du sier. Hva mener du eks med at de ikke har styrke? 

Man skal være veldig mentalt sterk og trygg på seg selv for å møte og heve seg over blikk, sårende kommentarer osv. De færreste barn og unge tenåringer er så sterke, og barn med nevroutviklingsforstyrrelser er enda mer sårbare fordi de allerede må bære at de føler seg annerledes, ofte har komorbide tilstander som angst ol. og i tillegg ligger omtrent 30 % bak sine jevnaldrende når det kommer til det emosjonelle. Dette er ytterst sjeldent barn som er rustet til å ta opp "kampen" om å få være seg selv i alle situasjoner, men de kan bli det med årene. Hvis de blir ivaretatt, litt skjermet og trygg på seg selv. 

Anonymkode: 2a394...9dc

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Javel. Vi får være uenige. Jeg syns vi må lære dem mest mulig sosialt fra de er små, og ikke skjerme dem. Andres intoleranse skulle ikke begrense min sønn. Det var min holdning. 

Det er greit at det var DIN holdning. Det betyr ikke at andre håndterer lignende situasjoner feil. 

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Javel. Vi får være uenige. Jeg syns vi må lære dem mest mulig sosialt fra de er små, og ikke skjerme dem. Andres intoleranse skulle ikke begrense min sønn. Det var min holdning. 

Det er ikke nødvendigvis en stor motsetning her. Med å skjerme dem, mener jeg jo ikke overfor alt og alltid, men i noen situasjoner når jeg merker at det har blitt for mye for dem. Det hindrer dem ikke i å lære om det sosiale. Det må ikke være enten eller, men både og.

Anonymkode: 2a394...9dc

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Man skal være veldig mentalt sterk og trygg på seg selv for å møte og heve seg over blikk, sårende kommentarer osv. De færreste barn og unge tenåringer er så sterke, og barn med nevroutviklingsforstyrrelser er enda mer sårbare fordi de allerede må bære at de føler seg annerledes, ofte har komorbide tilstander som angst ol. og i tillegg ligger omtrent 30 % bak sine jevnaldrende når det kommer til det emosjonelle. Dette er ytterst sjeldent barn som er rustet til å ta opp "kampen" om å få være seg selv i alle situasjoner, men de kan bli det med årene. Hvis de blir ivaretatt, litt skjermet og trygg på seg selv. 

Anonymkode: 2a394...9dc

Jeg har problemer med å skjønne dette. Selvfølelse handler helt klart om relasjon til andre, men også om å takle dem og tro at man er like mye verdt. Jeg ser ikke at ting "bare skjer" med alderen. Jeg ser at ting skjer ved erfaringer og kommunikasjon. Jeg ser ikke helt om du har tanker om hvordan negative reaksjoner skal stoppe. Som jeg skrev, så jo mer vanlig ting er, jo mer aksept og toleranse vil det jo være. Hvis barna blir skjermet fra vanlige sosiale settinger, så vil jo ikke andre bli vant til dem heller...

Endret 13. oktober 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke nødvendigvis en stor motsetning her. Med å skjerme dem, mener jeg jo ikke overfor alt og alltid, men i noen situasjoner når jeg merker at det har blitt for mye for dem. Det hindrer dem ikke i å lære om det sosiale. Det må ikke være enten eller, men både og.

Anonymkode: 2a394...9dc

Ja, jeg mener jo ikke at man skal ta med et utslitt barn i selskap. Eller om de har en dårlig dag. Det gjelder jo alle barn. Man presser ikke unger til ting, men hvis de selv vil så skal ikke andres intoleranse begrense dem. Det er det..

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg mener jo ikke at man skal ta med et utslitt barn i selskap. Eller om de har en dårlig dag. Det gjelder jo alle barn. Man presser ikke unger til ting, men hvis de selv vil så skal ikke andres intoleranse begrense dem. Det er det..

Se for deg at du tar med deg barnet ditt i et barneselskap. Barnet vil selv være der, men i løpet av selskapet får barnet ditt meltdown, klarer ikke sitte ved bordet, forstyrrer under lek og genrelt tar oppmerksomhet vekk fra bursdagsbarnet. Ville du ikke tatt barnet hjem da?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Se for deg at du tar med deg barnet ditt i et barneselskap. Barnet vil selv være der, men i løpet av selskapet får barnet ditt meltdown, klarer ikke sitte ved bordet, forstyrrer under lek og genrelt tar oppmerksomhet vekk fra bursdagsbarnet. Ville du ikke tatt barnet hjem da?

Anonymkode: a24ec...575

Jeg var jo med i bursdager, og jeg måtte selvfølgelig avlede han og også ta han med ut under ulike påskudd for å roe han ned. Men allerede da han fikk meltdown så opplevde jo andre hans utfordringer. Det er jo det som er viktig. Ikke at han skulle ta alt fokus i hele selskapet og oppføre seg sånn at alle andres oppmerksonhet var rettet mot han i slike settinger. Men nå er jeg også veldig opptatt av samarbeid mellom foreldre. Vi snakket jo sammen vi også, og da bidro jo vi alle i sånne situasjoner. Eller nei, ikke alle, men mange. 

Endret 13. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg var jo med i bursdager, og jeg måtte selvfølgelig avlede han og også ta han med ut under ulike påskudd for å roe han ned. Men allerede da han fikk meltdown så opplevde jo andre hans utfordringer. Det er jo det som er viktig. Ikke at han skulle ta alt fokus i hele selskapet og oppføre seg sånn at alle andres ooomerksonhet var rettet mot han i slike settinger. Men nå er jeg også veldig opptatt av samarbeid mellom foreldre. Vi snakket jo sammen vi også, og da bidro jo vi alle i sånne situasjoner. Eller nei, ikke alle, men mange. 

Da forstår du vel også at noen barn ikke lar seg avlede? Og at man derfor velger å forlate selskapet ?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da forstår du vel også at noen barn ikke lar seg avlede? Og at man derfor velger å forlate selskapet ?

Anonymkode: a24ec...575

Det viktigste er å gå i selskapet, ikke at man presser barn til å være der. Får de nok så får de nok. Det gjelder alle barn. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Det viktigste er å gå i selskapet, ikke at man presser barn til å være der. Får de nok så får de nok. Det gjelder alle barn. 

Det samme gjelder da på kinoen?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det samme gjelder da på kinoen?

Anonymkode: a24ec...575

Hvis barnet er på kino og har glede av filmen og settingen, så skal de få være der uansett.

 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Hvis barnet er på kino og har glede av filmen og settingen, så skal de få være der uansett.

 

Mhm. Og det er opp til den enkelte å vurdere hvorvidt barnet har glede av å være der?

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (45 minutter siden):

Dette er jo skamfølelsen jeg vil til livs! De har ingenting å skamme seg for. Uansett hva andre mener. 

Skamfølelsen kommer du aldri til livs. Den er en naturlig del hos hos alle, man skammer seg om man gjør noe som andre reagerer negativt på. 

Jeg er enig i at det ikke er en skam å ha diagnose eller være syk, men når personen selv ikke evner å regulere seg slik at hn vekker uønsket oppmerksomhet så er det foresattes oppgave å hjelpe til med det. 

NotNaomi skrev (42 minutter siden):

Min sønn klarer seg bra. Han driver for tiden og utdanner seg til kokk, og fungerer bra sosialt.

Har du ikke svar, eller vil du ikke svare på mitt spørsmål? For det er et viktig spørsmål iom at barn må bli selvstendige individer etterhvert.

Men da er ikke din sønn hardt rammet og kan selvsagt ikke sammenlignes med barn med mer alvorlige diagnoser eller større utfordringer. 

Jeg vet ikke hva du mener med at barn må bli selvstendige individ? Selvsagt skal de det. Å la dem utagere hemningsløst hjelper vel ikke til med det? Man må være på og hjelpe til med selvregulering hele veien, men til tross for dette er det noen som aldri vil klare denne biten hel på egenhånd. Da må man ha personer tett på til å hjelpe dem, man kan jo ikke slippe dem helt løs og forvente at samfunnet ikke skal reagere? 

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (14 minutter siden):

Jeg var jo med i bursdager, og jeg måtte selvfølgelig avlede han og også ta han med ut under ulike påskudd for å roe han ned. Men allerede da han fikk meltdown så opplevde jo andre hans utfordringer. Det er jo det som er viktig. Ikke at han skulle ta alt fokus i hele selskapet og oppføre seg sånn at alle andres oppmerksonhet var rettet mot han i slike settinger. Men nå er jeg også veldig opptatt av samarbeid mellom foreldre. Vi snakket jo sammen vi også, og da bidro jo vi alle i sånne situasjoner. Eller nei, ikke alle, men mange. 

Men hvorfor ikke være litt føre var og fjerne barnet før meltdown? Da skåner man barnet for negativ oppmerksomhet, og de andre barna for en ubehagelig episode. Det er jo ingen god følelse for et barn å vite at alle har sett at hn ble utagerende. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Skamfølelsen kommer du aldri til livs. Den er en naturlig del hos hos alle, man skammer seg om man gjør noe som andre reagerer negativt på. 

Jeg er enig i at det ikke er en skam å ha diagnose eller være syk, men når personen selv ikke evner å regulere seg slik at hn vekker uønsket oppmerksomhet så er det foresattes oppgave å hjelpe til med det. 

Men da er ikke din sønn hardt rammet og kan selvsagt ikke sammenlignes med barn med mer alvorlige diagnoser eller større utfordringer. 

Jeg vet ikke hva du mener med at barn må bli selvstendige individ? Selvsagt skal de det. Å la dem utagere hemningsløst hjelper vel ikke til med det? Man må være på og hjelpe til med selvregulering hele veien, men til tross for dette er det noen som aldri vil klare denne biten hel på egenhånd. Da må man ha personer tett på til å hjelpe dem, man kan jo ikke slippe dem helt løs og forvente at samfunnet ikke skal reagere? 

Anonymkode: a25fc...57b

 Det er sånn at man alltid skammer seg om andre reagerer negativt altså. Det kommer an på selvfølelsen man har det. Har du vokst opp med aksept og følelsen av likeverd og god respons fra omgivelsene, så skal det mye til å føle skam fordi noen reagerer negativt på det du sier og gjør etterhvert. Det er jo også en veldig viktig side ved å ha god selvfølelse: at man sier hva man mener og står opp for seg selv uansett hva andre mener. Noen med god selvfølelse vil aldri bry seg om at flertallet mener noe annet. 

Jeg sier jo ikke at de skal utagere hemningsløst, jeg sier at de må ha rett til alt det sosiale de uten diagnoser har. Selv om de oppfører seg på en irriterende måte. Man må venne dem til ulike sosiale arenaer og la dem delta så lenge de har glede av det og vil selv. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (8 minutter siden):

Hvis barnet er på kino og har glede av filmen og settingen, så skal de få være der uansett.

 

Uansett om de ødelegger opplevelsen for de andre i salen?

Om du er på kino med din sønn og vedkommende som sitter forran dere stadig reiser seg så dere ikke ser skikkelig, snur seg og stirrer på din sønn over lang tid og kommenterer utseendet hans høyt. Ville du da bare tenke at det måtte dere tåle siden vedkommende sikkert hadde en god grunn for oppførselen?

Anonymkode: 6ef86...577

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men hvorfor ikke være litt føre var og fjerne barnet før meltdown? Da skåner man barnet for negativ oppmerksomhet, og de andre barna for en ubehagelig episode. Det er jo ingen god følelse for et barn å vite at alle har sett at hn ble utagerende. 

Anonymkode: a25fc...57b

Noe av det viktigste jeg skrev i HI var at å være foreldre til barn med diagnoser er at det kan være veldig uforutsigbart...

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Uansett om de ødelegger opplevelsen for de andre i salen?

Om du er på kino med din sønn og vedkommende som sitter forran dere stadig reiser seg så dere ikke ser skikkelig, snur seg og stirrer på din sønn over lang tid og kommenterer utseendet hans høyt. Ville du da bare tenke at det måtte dere tåle siden vedkommende sikkert hadde en god grunn for oppførselen?

Anonymkode: 6ef86...577

Den fyren hadde jeg bedt dra til helvete. Unnskyld uttrykket, det er ikke noe jeg bruker å si eller skrive 🙂 men det har skjedd. Og ville skjedd i det tilfellet. Så fikk jeg heller legge meg flat for sønnen min etterpå. 

Sorry. Jeg trodde du mente at han hadde gjort det på grunn av irritasjon på sønnen min! 🙂

Hadde han gjort det ut av det blå, så hadde jeg flyttet oss vekk. 

Endret 13. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Noe av det viktigste jeg skrev i HI var at å være foreldre til barn med diagnoser er at det kan være veldig uforutsigbart...

Nettopp derfor er det ofte slik at for foreldre til barn med utfordringer så vet man ofte ikke om man får sett hele filmen på kino…

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Den fyren hadde jeg bedt dra til helvete. Unnskyld uttrykket, det er ikke noe jeg bruker å si eller skrive 🙂 men det har skjedd. Og ville skjedd i det tilfellet. Så fikk jeg heller legge meg flat for sønnen min etterpå. 

Selv om den som gjorde det kanskje ikke kunne noe for det pga en diagnose? 

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Den fyren hadde jeg bedt dra til helvete. Unnskyld uttrykket, det er ikke noe jeg bruker å si eller skrive 🙂 men det har skjedd. Og ville skjedd i det tilfellet. Så fikk jeg heller legge meg flat for sønnen min etterpå. 

Da må du jo forvente samme reaksjon fra andre.

Anonymkode: 6ef86...577

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nettopp derfor er det ofte slik at for foreldre til barn med utfordringer så vet man ofte ikke om man får sett hele filmen på kino…

Anonymkode: a24ec...575

Ja, og? Jeg har ikke skrevet at man skal tvinge barna til å bli der om de ikke vil. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Ja, og? Jeg har ikke skrevet at man skal tvinge barna til å bli der om de ikke vil. 

Barnet kan ville være der, men pga oppførsel ( lignende den du hadde bedt om å dra til helvete) tar foreldre barnet vekk fra kinoen.

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da må du jo forvente samme reaksjon fra andre.

Anonymkode: 6ef86...577

Jeg misforsto da jeg trodde du mente at han gjorde der på grunn av irritasjon på sønnen min sin utagering. Jeg ville flyttet oss om det skjedde ut av det blå.