Urimelige forventninger til barn med diagnoser.

[Gjest NotNaomi]

Når de ikke takker, når de snakker høylydt og har ulike tics, så er det ikke på grunn av dårlig oppdragelse eller at de oppfører seg dårlig. At de ikke klarer alle sosiale ferdigheter eller får ulike utbrudd og mister det i forskjellige settinger, så er det mest sannsynlig på grunn av nettopp diagnosen de har. Det handler ikke om eksponeringsterapi eller å utfordre dem. For mange er hver eneste dag de er sammen med andre en utfordring i seg selv. Jeg forventer ikke at alle skal forstå det. Jeg forventer selvsagt ikke at alle skal kurses og sette seg inn i forskjellige diagnoser, for det er sånn at vi som er foreldre til disse barna heller ikke alltid forstår og er forberedt til enhver tid. Vi er gode på å forstå våre barn, men det er ikke alt ved diagnosene vi alltid skjønner heller, om det ikke er sånn at vi har samme diagnose selv, og ikke da heller må vi glemme at vi er individer og ikke reagerer og oppfører oss på samme måte i enhver setting. Så å forvente at andre skal skjønne er et urealistisk ønske, og også et urimelig ønske.

Men. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan forvente aksept. Noen ganger er mennesker som de er på grunn av årsaker vi ikke kjenner til eller skjønner noe av, punktum. Det må vi godta hvis vi faktisk mener at alle er like mye verdt. De tjue uten diagnoser i et rom er ikke mer verdt enn den med diagnose. Det er ikke sånn at flertallet må hensyntas i slike tilfeller hvis det er sånn at alle har lik verdi. Med en gang diagnosebarn blir ekskludert, så er det en handling som er uakseptabel fordi det vil si det samme som at de er mindre verdt på grunn av utfordringer de har. De fleste foreldre oppdrar barna sine mtp hvordan å fungere med andre i samfunnet. Vi som har barn med diagnoser har en ekstra utfordrende jobb der. Vi må sammen med dem ta de med ut på 17.mai ( skrekk og gru ) vi må være sammen med dem i bursdager, på café, på restaurant, på lekeland, i fornøyelsespark, på kino og bibliotek. Vi må sosialisere dem på lik linje som andre foreldre gjør, men vi har større utfordringer. Vi vet at barna kan bli mettet på opplevelser veldig fort noen ganger. Andre ganger kan de takle det mye lengre og bedre. De kan miste det helt ganske plutselig, mens de andre ganger oppfører seg som den mest eksemplariske i selskap. Å ha diagnosebarn kan med andre ord være ekstremt uforutsigbart! Det viktigste vi gjør er å aldri gi opp, men prøver igjen og igjen. Vi må sosialisere barna så godt vi kan, for de skal helst fungere sammen med andre livet ut. På best mulig måte.

Før dere forventer at de ikke må være til plage og irritasjon, så bare aksepter at vi alle har lik verdi. Jeg syns det er så utrolig trist at foreldre med diagnosebarn føler på skam fordi andre blikker og kommenterer. Foreldre som gir opp og tar barna ut av sosiale settinger fordi de ikke vil belaste andre. Fordi de tror at barna deres ikke har samme rettigheter fordi noen har fortalt dem det. Den skammen skal ikke foreldre føle på, og den skammen skal ihvertfall ikke barna føle på! Da min gutt satt på bussen og snakket høyt og ustanselig når han plutselig ble "manisk" så prøvde jeg å avlede han, men det gikk ikke alltid. Jeg kunne ikke en gang vurdert å hoppe av bussen før stoppestedet vårt hvis noen kommenterte det. Når vi var på kino og han satt og hoppet i setet på grunn av engasjement i filmen, så vurderte jeg aldri å ta han med ut derfra. Jeg kunne si : du må helst sitte rolig så de andre ikke ser mer på deg enn filmen. Og så gikk det ti minutter og han "glemte seg" Det er mange episoder hvor han "utagerte" De gangene jeg følte på det, kunne være på restaurant. Derfor valgte jeg de mer avslappede stedene hvor vi kunne sitte i avlukke eller litt mer for oss selv i starten. 

Jeg hadde ikke det mest utfordrende barnet, og jeg har vært veldig heldig med omgivelsene også. Verstingene var de nærmeste som gjerne ville komme med gode råd og tips. Jeg vet de mente det godt, det var lite kritikk, men jeg jattet bare med, og iblant var det gode råd også. Uansett, det er like lite greit å tipse foreldre med diagnosebarn som andre foreldre. Vi må bare lære oss å ta det på beste måten. Og vi må aldri føle på skam! 

Uansett hvor urimelige omgivelsene reagerer. Uansett forventninger. Tar vi ikke med barna ut blant andre, så vil i hvertfall ikke andre forstå eller akseptere. Det vi blir vant til, det tolererer vi bedre enn det som er nytt og uvanlig. 

Og mindre urimelige forventninger vil andre stille. 

 

[Anonym bruker]

Er ikke dette tema ganske ferdig debattert her de siste dagene? 

Anonymkode: a25fc...57b

[Anonym bruker]

Du skriver; 

ør dere forventer at de ikke må være til plage og irritasjon, så bare aksepter at vi alle har lik verdi. Jeg syns det er så utrolig trist at foreldre med diagnosebarn føler på skam fordi andre blikker og kommenterer. Foreldre som gir opp og tar barna ut av sosiale settinger fordi de ikke vil belaste andre. Fordi de tror at barna deres ikke har samme rettigheter fordi noen har fortalt dem det. 
 

Hvorfor skulle det være grunnen til at foreldre vil forlate en situasjon hvor barnet feks utagerer ? Kan det ikke være mer sammensatt tror du?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Er ikke dette tema ganske ferdig debattert her de siste dagene? 

Anonymkode: a25fc...57b

Vel. Det ser nesten ut som at det burde vært debattert mye oftere. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver; 

ør dere forventer at de ikke må være til plage og irritasjon, så bare aksepter at vi alle har lik verdi. Jeg syns det er så utrolig trist at foreldre med diagnosebarn føler på skam fordi andre blikker og kommenterer. Foreldre som gir opp og tar barna ut av sosiale settinger fordi de ikke vil belaste andre. Fordi de tror at barna deres ikke har samme rettigheter fordi noen har fortalt dem det. 
 

Hvorfor skulle det være grunnen til at foreldre vil forlate en situasjon hvor barnet feks utagerer ? Kan det ikke være mer sammensatt tror du?

Anonymkode: a24ec...575

Jeg opplever jo at foreldre sier dette. Så det var grunnen til at jeg nevnte det. Men du må jo gjerne utdype andre grunner til at foreldre velger det da. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg opplever jo at foreldre sier dette. Så det var grunnen til at jeg nevnte det. Men du må jo gjerne utdype andre grunner til at foreldre velger det da. 

Jeg tenker det er naturlig å fjerne barnet fra en situasjon for å ikke utsette barnet for andres blikk og irritasjon. Barnet tjener ikke på å være i sentrum da. Det handler gjerne om å løse situasjonen der og da. Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig . Hensyn til eget barn og andre.

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg opplever jo at foreldre sier dette. Så det var grunnen til at jeg nevnte det. Men du må jo gjerne utdype andre grunner til at foreldre velger det da. 

For å skjerme barna og ivareta deres integritet? 

Når man ser for eksempel hos Løvemammaene så er det svært mange foreldre som ikke anser det å skjerme barn med diagnoser like viktig som de andre barna. Jeg syns det er en uting å se at et barn med utfordringer bli så blottlagt foran andre. Når de selv ikke evner selvregulering er det foresatte sitt ansvar å skjerme dem. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker det er naturlig å fjerne barnet fra en situasjon for å ikke utsette barnet for andres blikk og irritasjon. Barnet tjener ikke på å være i sentrum da. Det handler gjerne om å løse situasjonen der og da. Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig . Hensyn til eget barn og andre.

Anonymkode: a24ec...575

Det er et valg man må ta. Jeg vet at sønnen min kunne bli både sint og lei seg fordi andre ble irriterte. Da var jeg nødt for å snakke med han. Det var ikke alltid lett, for ved å forklare at andre ikke skjønte alt, så mente han noen ganger at jeg forsvarte dem. Så ja, det også kunne være en utfordring, helt klart. Men det var valget jeg tok, for dette kan man ikke skåne mennesker med diagnoser for i lengden. Han skulle jo heller ikke oppleve at jeg beskyttet han så mye at han i en alder av 14 år plutselig opplevde at folk reagerte på ting han sa og gjorde.

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

For å skjerme barna og ivareta deres integritet? 

Når man ser for eksempel hos Løvemammaene så er det svært mange foreldre som ikke anser det å skjerme barn med diagnoser like viktig som de andre barna. Jeg syns det er en uting å se at et barn med utfordringer bli så blottlagt foran andre. Når de selv ikke evner selvregulering er det foresatte sitt ansvar å skjerme dem. 

Anonymkode: a25fc...57b

Jeg vet ikke hva Løvemammaene gjør. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Det er et valg man må ta. Jeg vet at sønnen min kunne bli både sint og lei seg fordi andre ble irriterte. Da var jeg nødt for å snakke med han. Det var ikke alltid lett, for ved å forklare at andre ikke skjønte alt, så mente han noen ganger at jeg forsvarte dem. Så ja, det også kunne være en utfordring, helt klart. Men det var valget jeg tok, for dette kan man ikke skåne mennesker med diagnoser for i lengden. Han skulle jo heller ikke oppleve at jeg beskyttet han så mye at han i en alder av 14 år plutselig opplevde at folk reagerte på ting han sa og gjorde.

Da var det et valg DU tok . Du bør da kanskje respektere at andre tar andre valg og at du kun har fasiten på ditt barns oppdragelse ?

Anonymkode: a24ec...575

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

For å skjerme barna og ivareta deres integritet? 

Når man ser for eksempel hos Løvemammaene så er det svært mange foreldre som ikke anser det å skjerme barn med diagnoser like viktig som de andre barna. Jeg syns det er en uting å se at et barn med utfordringer bli så blottlagt foran andre. Når de selv ikke evner selvregulering er det foresatte sitt ansvar å skjerme dem. 

Anonymkode: a25fc...57b

Jeg kunne ikke vært mer enig! Selv har jeg fire barn, og to med Tourettes syndrom, adhd og diverse andre vansker. Selv om jeg forventer at i det minste voksne mennesker skal tåle litt tics ol., er det mitt ansvar å ivareta integriteten deres og skjerme dem når de selv kommer litt ut av kontroll. Ingen av dem er utagerende eller aggressive, men de har tics og de er impulsive og hyperaktive, og det kan noen ganger bli "mye" slik at de blir veldig sårbare for blikk, kommentarer ol. Da trekker vi oss unna for å beskytte dem.

Anonymkode: 2a394...9dc

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke hva Løvemammaene gjør. 

Det var ikke bare Løvemmammaene som var tema i min kommentar. De ble bare brukt som et eksempel. Les gjerne resten av kommentaren også. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kunne ikke vært mer enig! Selv har jeg fire barn, og to med Tourettes syndrom, adhd og diverse andre vansker. Selv om jeg forventer at i det minste voksne mennesker skal tåle litt tics ol., er det mitt ansvar å ivareta integriteten deres og skjerme dem når de selv kommer litt ut av kontroll. Ingen av dem er utagerende eller aggressive, men de har tics og de er impulsive og hyperaktive, og det kan noen ganger bli "mye" slik at de blir veldig sårbare for blikk, kommentarer ol. Da trekker vi oss unna for å beskytte dem.

Anonymkode: 2a394...9dc

Men den dagen de må klare seg på egen hånd uten din beskyttelse, hva da? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kunne ikke vært mer enig! Selv har jeg fire barn, og to med Tourettes syndrom, adhd og diverse andre vansker. Selv om jeg forventer at i det minste voksne mennesker skal tåle litt tics ol., er det mitt ansvar å ivareta integriteten deres og skjerme dem når de selv kommer litt ut av kontroll. Ingen av dem er utagerende eller aggressive, men de har tics og de er impulsive og hyperaktive, og det kan noen ganger bli "mye" slik at de blir veldig sårbare for blikk, kommentarer ol. Da trekker vi oss unna for å beskytte dem.

Anonymkode: 2a394...9dc

Akkurat! Det er i hovedsak ikke for å skjerme "de friske" for ubehaget ved å oppleve utagering, men for å beskytte barnet mot å blottlegge sine utfordringer. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Da var det et valg DU tok . Du bør da kanskje respektere at andre tar andre valg og at du kun har fasiten på ditt barns oppdragelse ?

Anonymkode: a24ec...575

Dette er et valg jeg tok ja, og jeg forklarer hvorfor. Da er det fint om dere som eventuelt er uenige også argumenterer for deres valg? Jeg forklarte at vi kan ikke beskytte barna våre til evig tid. Hva gjør dere den dagen de må stå på egne ben? Hva tenker du om det? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Men den dagen de må klare seg på egen hånd uten din beskyttelse, hva da? 

Hva med dine barn den dagen de må klare seg på egen hånd uten din beskyttelse? Alle beskytter vi jo barna våre i en viss grad frem til de klarer seg på egen hånd. Noen barn kommer aldri helt dit. 

Anonymkode: a25fc...57b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat! Det er i hovedsak ikke for å skjerme "de friske" for ubehaget ved å oppleve utagering, men for å beskytte barnet mot å blottlegge sine utfordringer. 

Anonymkode: a25fc...57b

Dette er jo skamfølelsen jeg vil til livs! De har ingenting å skamme seg for. Uansett hva andre mener. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva med dine barn den dagen de må klare seg på egen hånd uten din beskyttelse? Alle beskytter vi jo barna våre i en viss grad frem til de klarer seg på egen hånd. Noen barn kommer aldri helt dit. 

Anonymkode: a25fc...57b

Min sønn klarer seg bra. Han driver for tiden og utdanner seg til kokk, og fungerer bra sosialt.

Har du ikke svar, eller vil du ikke svare på mitt spørsmål? For det er et viktig spørsmål iom at barn må bli selvstendige individer etterhvert.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Dette er jo skamfølelsen jeg vil til livs! De har ingenting å skamme seg for. Uansett hva andre mener. 

Det handler da ikke om skamfølelse. Det handler om at barnet ikke behøver den type oppmerksomhet det gjerne medfører i en situasjon . Selvsagt har de ingenting å skamme seg for, men hva tjener barnet på å bli blottlagt?

Anonymkode: a24ec...575

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det handler da ikke om skamfølelse. Det handler om at barnet ikke behøver den type oppmerksomhet det gjerne medfører i en situasjon . Selvsagt har de ingenting å skamme seg for, men hva tjener barnet på å bli blottlagt?

Anonymkode: a24ec...575

Hvorfor bruker du ordet blottlagt om det ikke handler om skam? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Men den dagen de må klare seg på egen hånd uten din beskyttelse, hva da? 

Det er en gradvis prosess. Eldste er voksen nå og klarer seg veldig godt selv. Han hadde likevel god nytte av å bli skjermet i noen situasjoner som barn og ung tenåring. Etter hvert har han valgt selv hva han ønsker å utsette seg for, men vi ser at han aktivt unngår enkelte situasjoner som fort kunne blitt vanskelige for ham. Jeg tenker at vi har lagt et godt grunnlag med en god balanse mellom å tåle å være annerledes, og å slippe å bli pekt på og få for mange ubehagelige øyeblikk som ville gått utover selvfølelsen. 

Anonymkode: 2a394...9dc

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er en gradvis prosess. Eldste er voksen nå og klarer seg veldig godt selv. Han hadde likevel god nytte av å bli skjermet i noen situasjoner som barn og ung tenåring. Etter hvert har han valgt selv hva han ønsker å utsette seg for, men vi ser at han aktivt unngår enkelte situasjoner som fort kunne blitt vanskelige for ham. Jeg tenker at vi har lagt et godt grunnlag med en god balanse mellom å tåle å være annerledes, og å slippe å bli pekt på og få for mange ubehagelige øyeblikk som ville gått utover selvfølelsen. 

Anonymkode: 2a394...9dc

Men kan du si noe om hvorfor han hadde god nytte av å bli skjermet? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (6 minutter siden):

Dette er jo skamfølelsen jeg vil til livs! De har ingenting å skamme seg for. Uansett hva andre mener. 

Nei, det har de ikke, men de færreste unge med nevroutviklingsforstyrrelser har styrken i seg til å tåle all den negative oppmerksomheten de kan tiltrekke seg gra ignorante personer. Det er ikke barnas kamp å ta, men oss voksne. 

Anonymkode: 2a394...9dc

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Men kan du si noe om hvorfor han hadde god nytte av å bli skjermet? 

Jeg skrev jo det. Å få mange negative reaksjoner vil kunne svekke selvfølelsen til et barn, og spesielt et sårbart barn med ekstra utfordringer. Ved å skjerme ham fra det verste, har han sluppet en del negativt fokus. Han har nå ganske god selvfølelse og selvtillit, og bærer diagnosene sine godt og faktisk med stolthet. Han ser fordelene ved dem i stedet for ulempene. 

Anonymkode: 2a394...9dc

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det har de ikke, men de færreste unge med nevroutviklingsforstyrrelser har styrken i seg til å tåle all den negative oppmerksomheten de kan tiltrekke seg gra ignorante personer. Det er ikke barnas kamp å ta, men oss voksne. 

Anonymkode: 2a394...9dc

Så hvordan tenker du at vi skal oppleve mindre negativ oppmerksomhet? Nå kjenner jeg ikke til deg og ditt barn, og jeg savner litt utdypning av det du sier. Hva mener du eks med at de ikke har styrke?