Er det noen som orker å lese: Hva feiler meg?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid levd utenpå meg selv på en måte. Har hele livet sagt det folk vil høre, har alltid gjort det som forventes av meg. Det er så slitsomt. Største grunnen er nok fordi jeg ble slått mye som barn, jeg hadde mye angst som liten. Foreldrene mine hadde stålkontroll på meg. Jeg turte aldri å vise hva jeg egentlig ønsket. Jeg hadde i grunn mye sinne inni meg. På skolen var jeg den stille (rare) jenta som aldri turte å være meg selv. Var alltid ukomfortabel. Men dette henger i. Er fremdeles helt lik. Samme ekle magefølelse, usikker, angst, tankekjør.. har vært i forhold og sagt det de vil høre. Jeg vil ikke være sånn ! Jeg trodde det skulle bli bedre med årene! Jeg er voksen nå. Klarer ikke være den moren jeg vil en gang. 

Hvorfor klarer jeg ikke å skjerpe meg? Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp på vonde følelser? 

Jeg har gått i terapi for depresjon, men føler liksom ikke ar det er det jeg trenger. Hva trenger jeg da? 

Jeg blir så lei meg ! Og veldig LEI!

Finnes det svar? Jeg ser fremover, men mønstrene fortsetter ! 

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Les om traumeresponsen «fawning» (mest på engelsk). Tipper du kommer til å kjenne igjen mye.

Jeg måtte til psykolog for å snakke om AKKURAT den biten, ikke depresjon osv. 

Kunne det vært verdt det for deg å ta en ny runde i terapi for å snakke «kun» om dette?

Anonymkode: 449cd...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Les om traumeresponsen «fawning» (mest på engelsk). Tipper du kommer til å kjenne igjen mye.

Jeg måtte til psykolog for å snakke om AKKURAT den biten, ikke depresjon osv. 

Kunne det vært verdt det for deg å ta en ny runde i terapi for å snakke «kun» om dette?

Anonymkode: 449cd...5d6

Her er en link som forklarer det veldig enkelt og greit https://khironclinics.com/blog/people-pleasing/

Anonymkode: 449cd...5d6

[Anonym bruker]

Du må få behandling for angsten! 

Anonymkode: ff06a...75e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Her er en link som forklarer det veldig enkelt og greit https://khironclinics.com/blog/people-pleasing/

Anonymkode: 449cd...5d6

Takk. Den skal jeg lese. Jeg må innrømme at jeg var redd for å få kjeft da jeg postet. Så takk

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Du må få behandling for angsten! 

Anonymkode: ff06a...75e

Legen har gitt meg angst medisin eneste. Føler også jeg trenger mer hjelp 

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Les om traumeresponsen «fawning» (mest på engelsk). Tipper du kommer til å kjenne igjen mye.

Jeg måtte til psykolog for å snakke om AKKURAT den biten, ikke depresjon osv. 

Kunne det vært verdt det for deg å ta en ny runde i terapi for å snakke «kun» om dette?

Anonymkode: 449cd...5d6

Dette var det første som slo meg også, at det er en form for traume.

Hi, jeg er enig i at du bør vurdere å få i terapi for akkurat dette, for det er god sjanse for at depresjon/angst kommer av dette. Da hjelper det jo ikke nok å bare fokusere på depresjonen/angsten, man må jobbe med de mekanismene som ligger bak.

Vil også si at det er kjempebra at du ønsker å komme til bunns i dette, det er så tydelig at du er motivert for å jobbe videre for å få det bra! Lykke til videre

Anonymkode: 48535...5d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Her er en link som forklarer det veldig enkelt og greit https://khironclinics.com/blog/people-pleasing/

Anonymkode: 449cd...5d6

Takk. Den skal jeg lese. Jeg må innrømme at jeg var redd for å få kjeft da jeg postet. Så takk

Stemte på en prikk det.

Jeg er avhengig av rus og spenning ja. Har masse følelser inni meg. Akkurat som et sånt sug inni meg. Så takk

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dette var det første som slo meg også, at det er en form for traume.

Hi, jeg er enig i at du bør vurdere å få i terapi for akkurat dette, for det er god sjanse for at depresjon/angst kommer av dette. Da hjelper det jo ikke nok å bare fokusere på depresjonen/angsten, man må jobbe med de mekanismene som ligger bak.

Vil også si at det er kjempebra at du ønsker å komme til bunns i dette, det er så tydelig at du er motivert for å jobbe videre for å få det bra! Lykke til videre

Anonymkode: 48535...5d5

Tusen takk, kjære deg.

Er så enig. Har aldri følt jeg har fått rett hjelp. Har følt meg missforstått i kontakt med helsevesenet. Har prøvd å gå til mange forskjellige behandlere 😢

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Stemte på en prikk det.

Jeg er avhengig av rus og spenning ja. Har masse følelser inni meg. Akkurat som et sånt sug inni meg. Så takk

Anonymkode: fb68c...564

Når man har vokst opp på en slik måte har man en tendens til å bli «avhengig» av drama på ene eller andre måten. For meg ble det penger, kontrollert form for drama. Jeg betalte aldri regninger før det nesten gikk galt for å nevne noe. Det høres jo helt absurd ut, men det var en måte for meg å stoppe meg selv fra å ha det helt bra på.

 

Anbefaler virkelig at du nevner akkurat dette med barndommen og fawn-respons. Som ei nevnte over hjelper det ikke å behandle kun depresjon/angst om det er et symptom og ikke selve grunnen til at du har det som du sier.

Ønsker deg masse lykke til, jeg har troa på deg! 

Anonymkode: 449cd...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Tusen takk, kjære deg.

Er så enig. Har aldri følt jeg har fått rett hjelp. Har følt meg missforstått i kontakt med helsevesenet. Har prøvd å gå til mange forskjellige behandlere 😢

Anonymkode: fb68c...564

Har du fortalt om oppveksten din? At du ble slått? At du var mye redd? Utviklingstraumer kaller man det ofte..gjentagende traumatisering i oppveksten. Angst blir bare der synlige symptomet. Bor du i by kan du jo sjekke litt hvor de har god kompetanse på traumer. Fastlege kan henvise deg til behandling.

Anonymkode: 7b27c...3bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Har du fortalt om oppveksten din? At du ble slått? At du var mye redd? Utviklingstraumer kaller man det ofte..gjentagende traumatisering i oppveksten. Angst blir bare der synlige symptomet. Bor du i by kan du jo sjekke litt hvor de har god kompetanse på traumer. Fastlege kan henvise deg til behandling.

Anonymkode: 7b27c...3bd

Nei, har ikke fortalt det. Jeg har alltid trodd at jeg hadde en fantastisk barndom. Men etterhvert har mer og mer kommet opp til overflaten 

Anonymkode: fb68c...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Nei, har ikke fortalt det. Jeg har alltid trodd at jeg hadde en fantastisk barndom. Men etterhvert har mer og mer kommet opp til overflaten 

Anonymkode: fb68c...564

Det er ikke uvanlig at man fortrenger helt eller delvis traumer. En person i min familie begynte å få minner som 50-åring - fikk det så bekreftet av en eldre slektning. Viste seg at en annen i familien hadde vært utsatt for det samme, heller ikke den hadde noen minner om det de hadde vært utsatt for som små før den første fortalte om det. Det preget jo hele livene deres i større og mindre grad, varierende i perioder osv.

 

Anonymkode: 48535...5d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk, kjære deg.

Er så enig. Har aldri følt jeg har fått rett hjelp. Har følt meg missforstått i kontakt med helsevesenet. Har prøvd å gå til mange forskjellige behandlere 😢

Anonymkode: fb68c...564

Forstår at det føles sårt. Men tenk så bra at du nå ser ut til å ha funnet svar på hvorfor ting har vært som de har vært for deg - da kan du få det bearbeidet og få det bedre. Du satte det igang ved å opprette denne tråden

Anonymkode: 48535...5d5

[Anonym bruker]

Antakelig har du PTSD kompleks. Anbefaler boken «tilbake til nåtid». Den forklarer en del om reaksjonsmønster og hvordan man skal takle dem ved å hente seg selv tilbake. Man får en bedre forståelse av egne reaksjoner og hvorfor man reagerer og handler slik man gjør. Og med aksept og forståelse av seg selv, så kommer veien videre. For det er jammen ikke vanskelig å forstå seg selv alltid. Det er fordi du skrur på autopilot/ den primitive hjernen når kroppen din tror den er i fare. 

Anonymkode: 4be85...d4e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Når man har vokst opp på en slik måte har man en tendens til å bli «avhengig» av drama på ene eller andre måten. For meg ble det penger, kontrollert form for drama. Jeg betalte aldri regninger før det nesten gikk galt for å nevne noe. Det høres jo helt absurd ut, men det var en måte for meg å stoppe meg selv fra å ha det helt bra på.

 

Anbefaler virkelig at du nevner akkurat dette med barndommen og fawn-respons. Som ei nevnte over hjelper det ikke å behandle kun depresjon/angst om det er et symptom og ikke selve grunnen til at du har det som du sier.

Ønsker deg masse lykke til, jeg har troa på deg! 

Anonymkode: 449cd...5d6

Spennende emne det her, enig i traumebehandling. Vanlig depresjon passerer gjerne etter 6-12 mnd, når noe vedvarer over lang tid, er depresjonen mer ett symptom på noe mer grunnleggende. 

Det er forresten en del spennende forskning rundt bruk av psykedeliske og behandling av traumer, foreløpig i siste del av studie før eventuell godkjenning, men absolutt lovende. Det har vist seg nyttig for blant annet krigsveteraner med PTSD. 

Anonymkode: f6b02...845