Forskjell på mødre og fedre! Er det vanlig?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Jeg synes det er lenge for barna, og jeg som mamma hadde syntes det var for lenge for meg.

Jeg sier ikke at alle er like, jeg er heller ikke misunnelig, men for meg hadde det vært for lenge å være borte fra så små barn.

Anonymkode: ca98d...e29

Du tenker på savn? 

Anonymkode: 927e2...18f

[ulenissen]

Du har en god pappa til ungene dine og du vet at de har de fint når du er borte. Reis på tur og kos deg! For unger som er like tilknyttet begge foreldrene er det ingen forskjell på om mor eller far er borte to uker. Det er bare mammapolitiet som vil at du skal kjenne på at du ikke er like bra, god og perfekt som dem selv fordi du ønsker litt alenetid.

En del mødre tror jeg gjør seg selv viktigere en far for å styrke egen selvfølelse. Kvinner dømmer seg selv generelt hardere enn menn. Om man da ikke opplever full mestring i jobben og andre steder, blir morsrollen da en viktig bidragsyter til å være den unnværlige og viktigste i livet til et annet menneske. Dette gjelder særlig om man ikke har utdanning, en jobb man liker eller generelt har svak tilknytning til arbeidslivet.

Jeg reiser litt i jobb, og har også vært på ferie uten barn. Dette er helt uproblematisk så lenge jeg vet de er sammen med gode omsorgspersoner (pappaen eller besteforeldre). Da får både jeg og de kjenne på litt savn, og det tror jeg er bra. Da kjenner vi virkelig at vi er glade i hverandre og gleder oss til å se hverandre igjen. Tenker det samme gjelder for parforhold. 

[Anonym bruker]

ulenissen skrev (2 minutter siden):

Du har en god pappa til ungene dine og du vet at de har de fint når du er borte. Reis på tur og kos deg! For unger som er like tilknyttet begge foreldrene er det ingen forskjell på om mor eller far er borte to uker. Det er bare mammapolitiet som vil at du skal kjenne på at du ikke er like bra, god og perfekt som dem selv fordi du ønsker litt alenetid.

En del mødre tror jeg gjør seg selv viktigere en far for å styrke egen selvfølelse. Kvinner dømmer seg selv generelt hardere enn menn. Om man da ikke opplever full mestring i jobben og andre steder, blir morsrollen da en viktig bidragsyter til å være den unnværlige og viktigste i livet til et annet menneske. Dette gjelder særlig om man ikke har utdanning, en jobb man liker eller generelt har svak tilknytning til arbeidslivet.

Jeg reiser litt i jobb, og har også vært på ferie uten barn. Dette er helt uproblematisk så lenge jeg vet de er sammen med gode omsorgspersoner (pappaen eller besteforeldre). Da får både jeg og de kjenne på litt savn, og det tror jeg er bra. Da kjenner vi virkelig at vi er glade i hverandre og gleder oss til å se hverandre igjen. Tenker det samme gjelder for parforhold. 

Barn som lever i en 50/50 hverdag er nok godt vant med å kjenne på savnet. 

Anonymkode: eff3f...c5e

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Barn som lever i en 50/50 hverdag er nok godt vant med å kjenne på savnet. 

Anonymkode: eff3f...c5e

Jeg tenker at barn som bor 50/50 med begge foreldrene er vandt til dette, og nødvendigvis ikke kjenner på er savn i hverdagen. En uke hos far er normalen. Men for oss som bor sammen, blir en uke borte fra hverandre noe annet en hverdag, og da legger man bedre merke til at noe ikke er som vanlig, og kjenner på savn på en annen måte.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Barn som lever i en 50/50 hverdag er nok godt vant med å kjenne på savnet. 

Anonymkode: eff3f...c5e

De som bor 80% av tiden med en forelder da? Er ikke de vant til å kjenne på savn etter den de er sammen med 20%?

Anonymkode: 7c773...be2

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De som bor 80% av tiden med en forelder da? Er ikke de vant til å kjenne på savn etter den de er sammen med 20%?

Anonymkode: 7c773...be2

Det varierer nok 🤷‍♀️ mulig de faktisk kjenner mer på savn etter 80% forelderen når de er sammen med 20% forelderen fordi det da er den som er prinæromsorgspersonen 🤷‍♀️Når man er 50/50 er man likestilt.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De som bor 80% av tiden med en forelder da? Er ikke de vant til å kjenne på savn etter den de er sammen med 20%?

Anonymkode: 7c773...be2

Selvsagt er de det. Skal vi ta for oss alle fordelingsalternativene, eller skal vi legge godviljen til og skjønne hva diskusjonen går ut på?

Ærlig talt! 

Anonymkode: eff3f...c5e

[Mrs Remington]

Når man har 50/50, eller har 80/20, barn vil jo alltid savne den forelderen de ikke er hos?

Hvorvidt 50/50 er sunt eller ikke, er jo annen diskusjon men dersom mor hadde hatt 20 % samvær, ville hun jo ha hatt masse muligheter til å være borte 80 % av året, ikke sant? Likevel ville hun ha blitt "hønset" for ikke å være tilstede selv om hun ikke har barna, ikke sant? Det forventes at mor sitter og gråter over tapt omsorgsrett og så videre. For all del, hun kan ikke kose seg?

Ja, til trådstarter, mennesker dømmer hardt og jeg tror at kvinnene er dem som dømmer andre kvinner verst, nettopp pga tradisjoner. 

Og så er det noe med at kvinner gjerne påtar seg mer ansvar og forventer at alle andre gjør det samme. Men noen får jo faktisk bra fedre.

Jeg kjenner fedre som ikke har samvær med barna i det hele tatt og som heller ikke ønsker. Han får ingen negative henvendelser når han poster hvor han er nyttår, vinterferie, sommerferie, høstferie og juleferie. Alle heier på ham!

[Anonym bruker]

I fjor var jeg borte fra mine 3 barn i 3 uker, jeg var på rehabilitering. De var da 5, 10 og 13 år. De klarte seg veldig bra, og ikke tatt noe skade av det for å si det sånn. De var hjemme med pappa. Alle 4 overlevde gitt. Vi bor sammen og.

Anonymkode: 1782e...4f5

[Anonym bruker]

Ja, samfunnet krever forskjellig fra mor og far.  
 

Bare se artikkelen om moren som var tilbake på jobb en fridag etter fødsel. Hun drev sin egen advokatpraksis, pappa skulle være hjemme mer babyen. 
Her har man da to meget oppegående foreldre som kommer til å sette barn til verden med muligheter andre bare kan drømme om, men Neida, det var ikke bra nok. Ingen ville reagert om det var pappa som var på jobb etter en fridag. Men når det er mamma, å Gud forby. 
 

Men, bare fordi holdningene rundt er inkonsekvente, betyr ikke at dere må leve etter uskrevne forventninger. Kos dere på tur, med god samvittighet. Barn som får vokse opp med begge foreldre, som samarbeider godt og blir både sett og hørt. Vel, dine har hele fire omsorgspersoner i livet, de kommer nok til å klare seg HELT FINT. God tur. 

Anonymkode: bee78...8ba

[Anonym bruker]

Jeg går ut fra at de fleste som reagerer er kvinner? Og antakelig i forhold med sine barns far? 
Grunnen til at jeg spør, er at jeg da barna var små, ikke var særlig mye borte fra dem. Faktisk er 5 dagers jobbreise (og leirskole for dem) det lengste vi vært borte fra hverandre selv om de nå er 12 og 14 år. 
Kort fortalt synes småbarnsmødre som er med barna sine «hele tiden» det virker helt forferdelig å være borte fra barna i 2 uker. Når du sier at du skal det, stikker det litt i hjertet av tanken. Når en far sier at han skal det, identifiserer man seg ikke med dem på samme måte, kanskje er man til og med vant til det hvis ens egen parter jobber turnus på sjøen eller reiser mye i jobben (noe veldig sjelden mødre med så små barn gjør) . Så jeg tror det handler mest om det. Ikke at det unnskylder adferden deres! De skal selvsagt holde pent kjeft og ønske deg en fantastisk tur, slik alle hyggelige og høflige mennesker ville gjort. 

Anonymkode: 124a0...14c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.10.2022 den 19.19):

Har delt omsorg med far, vi har to barn under 5 år. Vi har begge nye samboere og vi samarbeider godt. Begge barna virker å være trygge harmoniske og helt vanlige barn med hensyn til utvikling.

I sommer dro faren og hans nye samboer til utlandet på ferie i to uker, og ingen sa noe på det. Ikke familie og ikke venner eller barnehage. Noen uttrykte glede på vegne av deres ferie. Nå skal jeg og min nye samboer til utlandet i to uker og barna blir hos far og bonusmor også i min uke. Nå kommer det uttalelser fra både familie og venner av oss om det ikke er dumt å dra fra barna så lenge og så langt unna. Jeg blir forundret og lei, for hva er forskjellen på meg og far? Er det vanlig enda at det stilles så mye høyere krav til mor? 

Anonymkode: 927e2...18f

Hvor mye yngre enn 5 år er barna?

Anonymkode: 0570f...748