Hadde du innledet et forhold til en som er alenefar med tre tenåringer?

[Anonym bruker]

Har møtt en fin mann og vi har god kjemi, full klaff og begynner å få varme følelser. Men....han er alene med tre tenåringsdøtre på 14, 16 og 19 år og selvom jeg er positivt innstilt og hadde regnet med at en evt ny kjæreste har barn så føles det som litt mer enn jeg hadde sett for meg og jeg er redd det vil gjøre det vanskelig å få et nytt forhold til å fungere. Barnas mor lever, men bor i et annet land og er ikke en del av hverdagen deres.

Anonymkode: a790b...c88

[Anonym bruker]

Hadde de vært gutter hadde jeg ikke hatt noe problem med det. Men etter min erfaring er jenter mye drama og vanskelige å få et fungerende forhold til.

Anonymkode: 7b760...ebb

[Anonym bruker]

Der hadde jeg vært ganske skeptisk. Kan selvfølgelig være flotte jenter. Men vet hvor slitsomt det var med datteren min i tenårene, og hvordan hun sterkt mislikte far sin kjæreste. Sønnen min er en drøm i tenårene, og bryr seg svært lite om fars kjæreste.

Anonymkode: cdd77...d17

[Anonym bruker]

Om det er kjæreste du er ute etter, så hadde jeg gått for det. Er det en ny samboer i nær fremtid, så hadde jeg droppet det. 

Anonymkode: 85bea...bba

[Anonym bruker]

Ja, null problem. Da kan man jo shoppe med dem, henge på kafé, se på «jenteserier» sammen osv. har to jenter selv, og tenårene har vært de beste årene med dem

Anonymkode: 97b03...cce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Om det er kjæreste du er ute etter, så hadde jeg gått for det. Er det en ny samboer i nær fremtid, så hadde jeg droppet det. 

Anonymkode: 85bea...bba

Kjæreste i første omgang ja, men man ønsker jo ofte å bo sammen og dele hverdagene også etterhvert da. Akkurat det tror jeg blir vanskelig i noen år fremover i dette tilfellet. 

Anonymkode: a790b...c88

[Anonym bruker]

Det hadde jeg sett på som positivt. For en mann som er alene med tre døtre! Det er jo maks seks år igjen til alle er ute av redet. Den ene er jo voksen allerede. Prøv å få en god tone med dem. Go for it♥️

Anonymkode: 00663...8c2

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jentene kanskje også trenger en voksen dame hos seg i hverdagen. Går du inn i dette må du gå all in i deres liv. Jeg tror det kan bli bra hvis du er forberedt 😊

Anonymkode: 06ab9...5db

[Anonym bruker]

Utfordring, men ikke umulig. Sats på å være en litt perifer kjæreste til å begynne med, så går det seg til ❤️

Anonymkode: 11a2d...e0c

[Anonym bruker]

Det hadde ikke automatisk være uaktuelt, men jeg hadde vært svært klar på at om det blir konflikter bare basert på min rolle som pappa sin kjæreste så hadde jeg trukket meg raskt. 
 

Det kommer altså helt an på holdningen til døtrene. 

Anonymkode: 6b7d0...faa

[Anonym bruker]

Det er jo bare noen år til alle er voksne og flytter ut. Kan dere ikke være bare kjærester fram til barna har flyttet ut? Tenker at det uansett er en stund til du bør involvere deg med barna siden dere bør være sammen en stund først, og så kan du se an deres reaksjon i forhold til hvor mye du bør involvere deg med dem når det kommer så langt.

Anonymkode: ac093...42e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det hadde ikke automatisk være uaktuelt, men jeg hadde vært svært klar på at om det blir konflikter bare basert på min rolle som pappa sin kjæreste så hadde jeg trukket meg raskt. 
 

Det kommer altså helt an på holdningen til døtrene. 

Anonymkode: 6b7d0...faa

Litt sånn jeg tenker også. Men dessverre vet man jo ikke sånt før det har gått litt tid, så det er jo litt skummelt. Hva om følelsene mellom oss blir sterke, og så viser det seg at det ikke fungerer med døtrene? Det vil jo ta litt tid før jeg møter dem, og blir kjent og vet om vi får god kontakt og om de aksepterer meg. 

Anonymkode: a790b...c88

[Anonym bruker]

Kjæreste, ja.

Samboer, nei.

Anonymkode: 0c063...37c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Litt sånn jeg tenker også. Men dessverre vet man jo ikke sånt før det har gått litt tid, så det er jo litt skummelt. Hva om følelsene mellom oss blir sterke, og så viser det seg at det ikke fungerer med døtrene? Det vil jo ta litt tid før jeg møter dem, og blir kjent og vet om vi får god kontakt og om de aksepterer meg. 

Anonymkode: a790b...c88

Noen sjanser tar man i livet. Skulle det ikke funke så har du i allefall prøvd. Det kan jo også mest sannsynlig GÅ BRA 😃

Anonymkode: e26fa...b63

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo bare noen år til alle er voksne og flytter ut. Kan dere ikke være bare kjærester fram til barna har flyttet ut? Tenker at det uansett er en stund til du bør involvere deg med barna siden dere bør være sammen en stund først, og så kan du se an deres reaksjon i forhold til hvor mye du bør involvere deg med dem når det kommer så langt.

Anonymkode: ac093...42e

Den yngste er bare 14 år, det er jo endel år igjen sannsynligvis, mange bor jo hjemme til de er 20-21. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men det er lenge til vi kan leve som et par, og det er mange utfordringer, hensyn å ta, logistikk for å få det til å fungere. Jeg er litt redd for å gå inn i et forhold som vil bestå mye av å være opptatt med hvert vårt og vente på ledige øyeblikk til å treffes. Jeg har barn jeg også, en på 21 som akkurat flyttet ut og en på 18 som er i militæret. 

Anonymkode: a790b...c88

[Anonym bruker]

Ja, men kanskje drøyd det litt før dere evt flytter sammen. Se an hvordan det går i forhold til barna. 

Men ikke la en fin mann slippe unna fordi han har barn!!

Anonymkode: 9fbb4...d2d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, null problem. Da kan man jo shoppe med dem, henge på kafé, se på «jenteserier» sammen osv. har to jenter selv, og tenårene har vært de beste årene med dem

Anonymkode: 97b03...cce

Ja, for alle jenter elsker shopping, kafé og jenteserier 🙄 Jeg er veldig glad for at min stemor ikke prøvde å presse meg inn i en så snever jenterolle, men heller viste oppriktig interesse for ting jeg likte å gjøre.

Anonymkode: ca656...783

[Anonym bruker]

Dette kan gå veldig fint. Du får kanskje tre skjønne, unge kvinner i livet ditt som du kan knytte et nært forhold til for livet. Ikek alle jenter er vanskelige bare fordi de er tenåringer.

Jeg er samboer med en som har to voksne jenter, men den yngste har bodd en del sammen med oss, og skal snart tilbake igjen og bo her det neste året. Det er kjempekoselig, jeg gleder meg, vi har virkelig "bondet" og har det hyggelig sammen, alle tre, alle sammen (når mine barn og hans eldste også er med), men også når det bare jeg og henne. Vi lager mat sammen, trener og - ja - shopper - sammen, blant annet.

Anonymkode: 183b6...8a8

[Anonym bruker]

Så hyggelig å lese at ikke alle er umiddelbart negative. Selv står jeg i motsatt situasjon - jeg er alene med tre snart tenåringer (gutter og jenter.) Jeg har noe på gang med en flott fyr, og håper virkelig ikke han er vettaskremt av tanken på det. Det kan jo gå helt fint, det vet man ikke før man har prøvd. 

Anonymkode: 11a2d...e0c

[Ciki]

Har du barn selv? Og hvis du ikke har- er det noe du ønsker i fremtiden? 

[Anonym bruker]

Aldri i livet!!

Anonymkode: 3e612...579

[Ciki]

Glemte å svare på det du spurte om- ja selvfølgelig kan det gå bra selv om han har tre barn fra før, det kommer helt an på deg og barna og hvilken kjemi dere har😊

[Anonym bruker]

Jeg tenker slik at hvis man virkelig blir glad i en mann og tenker et forhold til ham, da må man ta hele ham. Og ungene er en del av den han er og det livet han har.

Da tenker jeg det er bedre å bli en del av familien mens i det minste noen av barna bor hjemme fremdeles, for slik å få muligheten til å få et tettere familiebånd til dem.

Det som ville vært viktig for meg i en slik situasjon, det er hvordan far er som oppdrager, verdier, grensesetting, evne til å støtte ungene sine følelsesmessig og å være der for dem. Om jeg så vi hadde for ulike meninger rundt dette, da hadde jeg ikke gått videre med forholdet til ham. Om vi hadde noenlunde sammenfallende holdninger til dette, da hadde jeg ikke hatt tvil om forholdet pga. ungene - forutsatt at forholdet til mannen føltes helt rett for begge to.

Anonymkode: 0ac4a...6e7

[Anonym bruker]

Kjæreste: Kanskje. Barna er jo store nok til å kunne være litt alene innimellom også? 

Samboer: Defintitivt nei! Det hadde jeg ikke tatt sjansen på før alle barna er flyttet ut.

Anonymkode: 97ec4...3b2

[Anonym bruker]

Det kunne jeg gjort, men flytta sammen hadde vi ikke gjort. Av tidligere erfaringer så kan ting fungere veldig greit nåe en er kjæester og bar sover over innimellom, men når det blir felles hjem med felles rutiner og regler blir det fort mer kræsj. Så når det er såpass få år til de fleste har flytta ut hadde jeg valgt å vente med det for alles del.
Nå sksl det sies jeg har to snart voksne barn og tanken på å få inn e mann som vi må tilpasse oss når ting går så fint hjemme frister ikke ett gram. Helt greit med kjæeste på besøk, men ikke som hadde flytta inn. 
 

Pappa hadde en kompis som var kjæreste med en i nesten tyve år uten st de flytta sammen. Begge to ønsket ikke å føytte sammen før sønnen hennes hadde flytta ut. Det fungerte helt topp for de og ikke noe savn fra noen av de. De fungerte som en veldig sammensveiset familie, men i hverdagen sov de i hver sin seng. De bodde i samme gate, så ikke noe styr uansett hva deg gjalt. 
Har også ett vennepar som gjør noe lignende. Begge to har hver sine sett med tenåringsunger og ingen ønsker å ødelegge harmonien de har hjemme. Nå bor de ikke i samme by så det er også litt av grunnen, men de stortrives slik. De drar på ferier alle sammen, er sammen i helger osv, men hverdagen har de hverr for seg. Både små og store syns dette er en bra løsning for de.  

Anonymkode: 0dd97...702