Du får vite at barnet ditt er venn med en som mobber.

[Anonym bruker]

Hva gjør du? 

Anonymkode: 10529...92b

[Anonym bruker]

Ingen? Jeg har fått vite at min ene er venn med mobber. Det kom fram i en samtale med et par andre mødre, og jeg har ikke lyst til bare å snakke med mitt barn fordi jeg tror h-n vil forsvare vennen og være lojal. Så da ser jeg to valg og enten ta en samtale med begge her i vårt hjem i første omgang, eller om jeg skal ta med mitt barn til vennens hjem og forelegge for foreldre og vennen hans der? Skolen er varslet men jeg er bekymret for barnet mitt. 

Anonymkode: 10529...92b

[Anonym bruker]

Mine barn oppfordres til å være være hyggelig med alle og det er derfor stadig noen som har stempel som slem på skolen, som er innom her. Her oppfører disse barna seg eksemplarisk, er høflig, grei og følger husregler. Er de ufin, baksnakker osv når de er hos oss, slår jeg hardt ned på det der og da, og tar praten. Er det drøyt tar jeg det opp med foreldrene. For eksempel at jeg måtte ta en prat med dem fordi..... 

Føler jeg at et av mine barn blir påvirket negativt ved å være sammen med disse, oppfordrer jeg dem til å henge med dem her hjemme hos oss. Da kan jeg være på, rettlede, lettere kontrollere hva de driver med og ta det som kommer der og da

 

 

 

Anonymkode: bf9b9...9d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ingen? Jeg har fått vite at min ene er venn med mobber. Det kom fram i en samtale med et par andre mødre, og jeg har ikke lyst til bare å snakke med mitt barn fordi jeg tror h-n vil forsvare vennen og være lojal. Så da ser jeg to valg og enten ta en samtale med begge her i vårt hjem i første omgang, eller om jeg skal ta med mitt barn til vennens hjem og forelegge for foreldre og vennen hans der? Skolen er varslet men jeg er bekymret for barnet mitt. 

Anonymkode: 10529...92b

Som mor til en som anklages for å være mobber, vil jeg si at sannheten sjelden er så enkel som at ett barn ER mobber. Min har nok vært den som har vært mest eksplisitt i negative kommentarer, men selv har han blitt utsatt for utrolig mye greier, og noe av det er mer subtilt og vanskeligere å se - altså oppgitte øyekast fra andre når han er entusiastisk, eksklusjon og generelt utenforskap, men også "mange mot én"-situasjoner (nå skal vi lære deg en lekse og sperre deg inne-typ). Dette har til og med de aller snilleste jentene vært med på, men det er han som har fått mye av skylden for negative hendelser - også når han beviselig ikke har skyld i dem.

Poenget er vel at de fleste barn kan være skyldige i en eller annen form for mobbing, eller som kan oppleves som mobbing. Derfor tror jeg også at det å håndtere det som har skjedd sammen, ev. også sammen med det andre barnets foreldre er det klokeste. Da kan man kanskje få innsikt i hva som faktisk har skjedd, om det er en engangsgreie eller noe som har pågått lenge, og snakke om hva man kan gjøre for å unngå at det skjer igjen. Om de er to kan de også hjelpe hverandre til mer positiv atferd. At skolen er varslet er også bra, for det er jo der mye av det kjipe skjer - og skolen har plikt til å skape et miljø som er godt for alle.

Anonymkode: 32111...b25

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til mine barn at jeg aldri skal høre de har stått og sett på at noen mobber, bruker vold eller gjør noe negativt om andre. Om de bare står der uten å gjøre noe så er de like ille som den som mobber og da blir samtalen vi må ta at de er mobbere. Hva de velger å gjøre i hver situasjon må nesten de finne ut av for det kan være at de konfronterer kobberen om de tørr, henter en voksen eller bare fjerner seg fra hele situasjonen om det er noen som tar ansvar. 
 

Nå tok jeg denne praten når jeg hørte det hadde skjedd en uheldig episode på skolen der veldig mange barn hadde stått og sett på at ett barn ble sparket. Selv om ikke mine barn hadde vært der så hadde ryktet gått slik at de viste hva jeg snakket om. Det ble en veldig lang prat for de hadde mye å snakke om. Det at jeg ville se på de som mobbere selv om de ikke mobbet syns de var helt grusomt, men de forsto også hvorfor når jeg klarte å få de til å sette seg inn i den situasjonen om de ble mobbet og det sto mange rundt og ikke gjorde noen ting. Da skjønte de hvorfor jeg mente som jeg mente. 
 

Så om mine barn var venner med en mobber hadde jeg mint de på denne samtalen og lagt til hva som jeg hadde fått vite nå. Nektet kontakt med vennen hadde jeg ikke gjort før andre metoder hadde blitt prøvd først. Og hva jeg hadde gjort hadde nok vært ulikt fra sak til sak, for mine to barn er ulike og vennene deres er ulike slik at jeg må se ann alt. 

Anonymkode: 0d6b6...908

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hva gjør du? 

Anonymkode: 10529...92b

Det er fint at en som mobber/har mobbet får venner, det kan jo hjelpe så vedkommende får det bedre og slutter å mobbe. Hvis barnet mitt ble venn med en mobber ville jeg snakket mye med barnet om mobbing og hvordan man oppfører seg mot hverandre, prøvd å følge godt med og ha åpen dialog. 

Anonymkode: 87b5e...500

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har sagt til mine barn at jeg aldri skal høre de har stått og sett på at noen mobber, bruker vold eller gjør noe negativt om andre. Om de bare står der uten å gjøre noe så er de like ille som den som mobber og da blir samtalen vi må ta at de er mobbere. Hva de velger å gjøre i hver situasjon må nesten de finne ut av for det kan være at de konfronterer kobberen om de tørr, henter en voksen eller bare fjerner seg fra hele situasjonen om det er noen som tar ansvar. 
 

Nå tok jeg denne praten når jeg hørte det hadde skjedd en uheldig episode på skolen der veldig mange barn hadde stått og sett på at ett barn ble sparket. Selv om ikke mine barn hadde vært der så hadde ryktet gått slik at de viste hva jeg snakket om. Det ble en veldig lang prat for de hadde mye å snakke om. Det at jeg ville se på de som mobbere selv om de ikke mobbet syns de var helt grusomt, men de forsto også hvorfor når jeg klarte å få de til å sette seg inn i den situasjonen om de ble mobbet og det sto mange rundt og ikke gjorde noen ting. Da skjønte de hvorfor jeg mente som jeg mente. 
 

Så om mine barn var venner med en mobber hadde jeg mint de på denne samtalen og lagt til hva som jeg hadde fått vite nå. Nektet kontakt med vennen hadde jeg ikke gjort før andre metoder hadde blitt prøvd først. Og hva jeg hadde gjort hadde nok vært ulikt fra sak til sak, for mine to barn er ulike og vennene deres er ulike slik at jeg må se ann alt. 

Anonymkode: 0d6b6...908

 Å si til barn at de ikke er bedre enn mobbere når de bevitner mobbing, er brutalt. Å være vitne til vold, om det er fysisk eller psykisk, kan være traumatisk. Selv jeg som voksen og ganske tøff generelt blir veldig uvel om jeg er vitne til vold. Det er noe jeg virkelig har store problemer med, og hva da med barn??  Det er tre reaksjonsmønstre som går igjen når du blir vitne til vold på den måten, og det er å rømme, fryse eller handle. Dette er ikke noe barn kan styre, enda mindre enn voksne, så at du ansvarligjør barna dine på den måten er ikke greit. Jeg skjønner at du har god intensjon, jeg tror bare at du bør revurdere og tenke mer psykologisk på dette. At de varsler fra om episoden senere kan du kreve av dem, men ikke at de handler der og da! 

 

Endret 10. oktober 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Jeg ville tatt en samtale med begge barna og begges foreldre. Og så etter det avgjort hva jeg ville gjort med saken. 

[Anonym bruker]

Ditt barn, ditt ansvar. Selvsagt snakker du med barnet ditt uten vennen tilstede! Hvorfor mener du at du man snakke med dem sammen? For å legge skyld på mobberen og ikke på eget barn? Sannsynligheten for at barnet ditt er passivt med er stor, så en samtale med barnet alene er på sin plass.

Anonymkode: 97b36...7e6

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 timer siden):

 Å si til barn at de ikke er bedre enn mobbere når de bevitner mobbing, er brutalt. Å være vitne til vold, om det er fysisk eller psykisk, kan være traumatisk. Selv jeg som voksen og ganske tøff generelt blir veldig uvel om jeg er vitne til vold. Det er noe jeg virkelig har store problemer med, og hva da med barn??  Det er tre reaksjonsmønstre som går igjen når du blir vitne til vold på den måten, og det er å rømme, fryse eller handle. Dette er ikke noe barn kan styre, enda mindre enn voksne, så at du ansvarligjør barna dine på den måten er ikke greit. Jeg skjønner at du har god intensjon, jeg tror bare at du bør revurdere og tenke mer psykologisk på dette. At de varsler fra om episoden senere kan du kreve av dem, men ikke at de handler der og da! 

 

For noe tull.

De som står og ser på er på mange måter verre enn de som er aktive i mobbing. Ofte kan de være noen som den som blir mobbet i utgangspunktet ser på som en venn, og da blir sviket mye større. 

Nesten ingen mobbing foregår uten bifallende publikum.  Og det er publikum som har makt til å avslutte. Uten heiagjeng virker ikke mobbing.  Så å lære barn at de skal ta aktivt avstand fra mobbing er en utrolig viktig foreldreoppgave.

Anonymkode: 7d838...4bd

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

For noe tull.

De som står og ser på er på mange måter verre enn de som er aktive i mobbing. Ofte kan de være noen som den som blir mobbet i utgangspunktet ser på som en venn, og da blir sviket mye større. 

Nesten ingen mobbing foregår uten bifallende publikum.  Og det er publikum som har makt til å avslutte. Uten heiagjeng virker ikke mobbing.  Så å lære barn at de skal ta aktivt avstand fra mobbing er en utrolig viktig foreldreoppgave.

Anonymkode: 7d838...4bd

Her syns jeg det var flere merkelige påstander. Jeg forklarte hva som psykologisk skjer med de som er vitne til psykisk og fysisk vold, og det overser du.

Jeg vet heller ikke hvor påstanden om bifallende publikum kommer inn. Hvordan forklarer du det? 

Jeg har heller ikke med ett ord sagt at man ikke skal lære barna å ta avstand fra mobbing. Men å derfra til å betrakte dem som mobbere om de er vitne til mobbing uten å handle der og da, det er brutalt.

 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Her syns jeg det var flere merkelige påstander. Jeg forklarte hva som psykologisk skjer med de som er vitne til psykisk og fysisk vold, og det overser du.

Jeg vet heller ikke hvor påstanden om bifallende publikum kommer inn. Hvordan forklarer du det? 

Jeg har heller ikke med ett ord sagt at man ikke skal lære barna å ta avstand fra mobbing. Men å derfra til å betrakte dem som mobbere om de er vitne til mobbing uten å handle der og da, det er brutalt.

 

Da jeg var yngre, og det var slåsskamp i skolegården, så flokket vi oss i en stor ring rundt og ropte «Mere blod! Mere blod!» og så fortalte vi stolt om det til alle som ikke var der. Spesielt den gangen deg var en slåsskamp og alle stakk fra stedet da en lærer kom. Den ene av de som hadde slåss ropte læreren «stopp en halv……» etter, og han begynte da å jogge i stedet for å spurte fra plassen.

Ingen av tilskuerne fikk traumer. 

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Da jeg var yngre, og det var slåsskamp i skolegården, så flokket vi oss i en stor ring rundt og ropte «Mere blod! Mere blod!» og så fortalte vi stolt om det til alle som ikke var der. Spesielt den gangen deg var en slåsskamp og alle stakk fra stedet da en lærer kom. Den ene av de som hadde slåss ropte læreren «stopp en halv……» etter, og han begynte da å jogge i stedet for å spurte fra plassen.

Ingen av tilskuerne fikk traumer. 

Anonymkode: 97b36...7e6

Så du bygger det du skrev på denne episoden? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Så du bygger det du skrev på denne episoden? 

Skrev hvor?

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skrev hvor?

Anonymkode: 97b36...7e6

Sorry tok feil av bruker. Men da betrakter du deg som en mobber dengang da? Og hvordan vet du om ingen opplevde dette som opprivende eller traumatisk egentlig? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Sorry tok feil av bruker. Men da betrakter du deg som en mobber dengang da? Og hvordan vet du om ingen opplevde dette som opprivende eller traumatisk egentlig? 

Nei. Jeg betrakter meg ikke som det. Antakelig var det ikke mobbing heller. Det var bare en slåsskamp. Poenget var at det ikke nødvendigvis er traumatisk å være vitne til vold. Jeg vet det fordi: liten plass, alle kjenner alle, fortsatt 30 år etter

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Jeg betrakter meg ikke som det. Antakelig var det ikke mobbing heller. Det var bare en slåsskamp. Poenget var at det ikke nødvendigvis er traumatisk å være vitne til vold. Jeg vet det fordi: liten plass, alle kjenner alle, fortsatt 30 år etter

Anonymkode: 97b36...7e6

Neivel, men det er det hun jeg kommenterte mener : at du var en mobber fordi du var vitne til det. Du var jo også mer enn det siden du heiet på dem. Det var dette hun skrev.

Selv om du bor på en liten plass, så vet du ikke om alles psykiske påkjenninger hverken tidligere, eller nåværende.

Men siden du snakker om personlige ting, så opplevde jeg også å være vitne til mobbing. Av en jente som hadde en alvorlig sykdom og en gutt mobbet henne fordi hun var tynn mm. Jeg skjønte rett og slett ikke hva jeg sto og var vitne til, for det var så jævli at det sank ikke inn. Og det var ekstremt opprivende for meg. Jeg har også vært vitne til vold, og jeg frøs. Man kommer litt på utsiden av seg selv fordi man ubevisst tar distanse på grunn av at det er umulig å forholde seg til.

Så. Det fins barn som deg og det fins barn som meg. Derfor skal man ikke klandre barn som ikke griper inn der og da. For noen kan reagere akkurat som jeg gjorde. Det er ikke uvanlig. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Neivel, men det er det hun jeg kommenterte mener : at du var en mobber fordi du var vitne til det. Du var jo også mer enn det siden du heiet på dem. Det var dette hun skrev.

Selv om du bor på en liten plass, så vet du ikke om alles psykiske påkjenninger hverken tidligere, eller nåværende.

Men siden du snakker om personlige ting, så opplevde jeg også å være vitne til mobbing. Av en jente som hadde en alvorlig sykdom og en gutt mobbet henne fordi hun var tynn mm. Jeg skjønte rett og slett ikke hva jeg sto og var vitne til, for det var så jævli at det sank ikke inn. Og det var ekstremt opprivende for meg. Jeg har også vært vitne til vold, og jeg frøs. Man kommer litt på utsiden av seg selv fordi man ubevisst tar distanse på grunn av at det er umulig å forholde seg til.

Så. Det fins barn som deg og det fins barn som meg. Derfor skal man ikke klandre barn som ikke griper inn der og da. For noen kan reagere akkurat som jeg gjorde. Det er ikke uvanlig. 

Men det er forskjell på å være vitne til mobbing og en slåsskamp. En slåsskamp er ikke nødvendigvis utfallet av mobbing. De var som regel like gode venner i neste friminutt. Kanskje var de bestevenner hele skoletiden også. Jeg bestrider bare at barn som er vitne til vold blir traumatisert. Det er ikke nødvendigvis sånn. Jeg bor ikke på en liten plass lenger, men jeg kjenner til den psykiske helsen til alle mine beste venner. Som var hele skolen. Liten plass som i LITEN plass. Der hvor skolen ble lagt ned for 15 år siden fordi det kun var 5 barn i grunnskolealder…

Det er forskjell på slåsskamp og mobbing. Hennes påstand var at om du ser mobbing og ikke gjør noe, så er du indirekte med på mobbingen. Jeg er enig.

Din påstand er at alle barn som er vitne til vold blir traumatisert. Det er motbevist. Det var bare det jeg ville fortelle deg

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Men det er forskjell på å være vitne til mobbing og en slåsskamp. En slåsskamp er ikke nødvendigvis utfallet av mobbing. De var som regel like gode venner i neste friminutt. Kanskje var de bestevenner hele skoletiden også. Jeg bestrider bare at barn som er vitne til vold blir traumatisert. Det er ikke nødvendigvis sånn. Jeg bor ikke på en liten plass lenger, men jeg kjenner til den psykiske helsen til alle mine beste venner. Som var hele skolen. Liten plass som i LITEN plass. Der hvor skolen ble lagt ned for 15 år siden fordi det kun var 5 barn i grunnskolealder…

Det er forskjell på slåsskamp og mobbing. Hennes påstand var at om du ser mobbing og ikke gjør noe, så er du indirekte med på mobbingen. Jeg er enig.

Din påstand er at alle barn som er vitne til vold blir traumatisert. Det er motbevist. Det var bare det jeg ville fortelle deg

Anonymkode: 97b36...7e6

Hvis jeg skrev alle, så var det feil. Jeg skulle skrevet at de kan bli det. Uansett er jo problemet det samme iom at du ikke vet hvem som reagerer hvordan.

Det er også advarsel i avisene og på TV om de viser videoer av vold. Det er det en god grunn til. Så da kan man tenke på barn da, og hvordan de KAN reagerer ved å bevitne det. Så å likestille de med mobbere og at som en skriver, verre enn mobbere,  er brutalt. Tenk om et barn får den beskjeden etter å ha vært vitne til vold og frøs fks  Så skal den ungen i tillegg ikke tørre å fortelle om det fordi moren betrakter barnet selv som mobber?  Det er ikke greit på noen måte. 

Endret 10. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Hvis jeg skrev alle, så var det feil. Jeg skulle skrevet at de kan bli det. Uansett er jo problemet det samme iom at du ikke vet hvem som reagerer hvordan.

Det er også advarsel i avisene og på TV om de viser videoer av vold. Det er det en god grunn til. Så da kan man tenke på barn da, og hvordan de KAN reagerer ved å bevitne det. Så å likestille de med mobbere og at som en skriver, verre enn mobbere,  er brutalt. Tenk om et barn får den beskjeden etter å ha vært vitne til vold og frøs fks  Så skal den ungen i tillegg ikke tørre å fortelle om det fordi moren betrakter barnet selv som mobber?  Det er ikke greit på noen måte. 

Hvis man sier i fra, så gjør man jo akkurat det man skal. Det er det som er rett og det som skiller en ikke-mobber fra en indirekte/passiv mobber. Ser man på uten å gjøre noe, så er man med på det. Ser man på og sier fra, så gjør man noe, og er dermed ikke med på det. Det er jo derfor vi lærer barna å si fra. At de ikke tør å gjøre noe der og da er ikke så viktig.

Det kan være at du misset poenget her?

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Feil.

Endret 10. oktober 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har sagt til mine barn at jeg aldri skal høre de har stått og sett på at noen mobber, bruker vold eller gjør noe negativt om andre. Om de bare står der uten å gjøre noe så er de like ille som den som mobber og da blir samtalen vi må ta at de er mobbere. Hva de velger å gjøre i hver situasjon må nesten de finne ut av for det kan være at de konfronterer kobberen om de tørr, henter en voksen eller bare fjerner seg fra hele situasjonen om det er noen som tar ansvar. 
 

Nå tok jeg denne praten når jeg hørte det hadde skjedd en uheldig episode på skolen der veldig mange barn hadde stått og sett på at ett barn ble sparket. Selv om ikke mine barn hadde vært der så hadde ryktet gått slik at de viste hva jeg snakket om. Det ble en veldig lang prat for de hadde mye å snakke om. Det at jeg ville se på de som mobbere selv om de ikke mobbet syns de var helt grusomt, men de forsto også hvorfor når jeg klarte å få de til å sette seg inn i den situasjonen om de ble mobbet og det sto mange rundt og ikke gjorde noen ting. Da skjønte de hvorfor jeg mente som jeg mente. 
 

Så om mine barn var venner med en mobber hadde jeg mint de på denne samtalen og lagt til hva som jeg hadde fått vite nå. Nektet kontakt med vennen hadde jeg ikke gjort før andre metoder hadde blitt prøvd først. Og hva jeg hadde gjort hadde nok vært ulikt fra sak til sak, for mine to barn er ulike og vennene deres er ulike slik at jeg må se ann alt. 

Anonymkode: 0d6b6...908

 

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvis man sier i fra, så gjør man jo akkurat det man skal. Det er det som er rett og det som skiller en ikke-mobber fra en indirekte/passiv mobber. Ser man på uten å gjøre noe, så er man med på det. Ser man på og sier fra, så gjør man noe, og er dermed ikke med på det. Det er jo derfor vi lærer barna å si fra. At de ikke tør å gjøre noe der og da er ikke så viktig.

Det kan være at du misset poenget her?

Anonymkode: 97b36...7e6

Les første avsnitt i innlegget over som jeg reagerte på, og fortell gjerne hva jeg misforsto? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har sagt til mine barn at jeg aldri skal høre de har stått og sett på at noen mobber, bruker vold eller gjør noe negativt om andre. Om de bare står der uten å gjøre noe så er de like ille som den som mobber og da blir samtalen vi må ta at de er mobbere. Hva de velger å gjøre i hver situasjon må nesten de finne ut av for det kan være at de konfronterer kobberen om de tørr, henter en voksen eller bare fjerner seg fra hele situasjonen om det er noen som tar ansvar. 

Her forklarer hun hva hun mener barna bør gjøre- et alternativ er å finne en voksen som kan hjelpe- altså si fra. Er man vitne til mobbing uten å gjøre noe, er man da uskyldig? 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nesten ingen mobbing foregår uten bifallende publikum.  Og det er publikum som har makt til å avslutte. Uten heiagjeng virker ikke mobbing.  Så å lære barn at de skal ta aktivt avstand fra mobbing er en utrolig viktig foreldreoppgave.

Dette er jo sant. Om en mobber ikke tjener på mobbingen eller får makt ved å utøve den, så vil det ikke være like interessant, så å lære barna våre at de ikke skal så og se på er viktig. Om de sier fra mens det pågår eller etter har ikke noe å si.

NotNaomi skrev (57 minutter siden):

Her syns jeg det var flere merkelige påstander. Jeg forklarte hva som psykologisk skjer med de som er vitne til psykisk og fysisk vold, og det overser du.

Her beskriver du at alle som er vitne til fysisk eller psykisk vold blir traumatisert. 

 

NotNaomi skrev (10 minutter siden):

Selv jeg som voksen og ganske tøff generelt blir veldig uvel om jeg er vitne til vold. Det er noe jeg virkelig har store problemer med, og hva da med barn?? 

Her overfører du dine egne følelser på alle barn.

Anonymkode: 97b36...7e6

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Her forklarer hun hva hun mener barna bør gjøre- et alternativ er å finne en voksen som kan hjelpe- altså si fra. Er man vitne til mobbing uten å gjøre noe, er man da uskyldig? 

Dette er jo sant. Om en mobber ikke tjener på mobbingen eller får makt ved å utøve den, så vil det ikke være like interessant, så å lære barna våre at de ikke skal så og se på er viktig. Om de sier fra mens det pågår eller etter har ikke noe å si.

Her beskriver du at alle som er vitne til fysisk eller psykisk vold blir traumatisert. 

 

Her overfører du dine egne følelser på alle barn.

Anonymkode: 97b36...7e6

Når det gjelder det første så glemmer du det psykologiske aspektet ved at man kan fryse eller stikke av/rømme. Og reagerer man på den måten, noe som er ganske normalt, så ja, man er da uskyldig. Opplever man det, så kan ikke barnet fortelle moren fordi hun betrakter ungen selv som mobber. H*n får ikke snakket om det pga frykt eller skam i tillegg til belastningen ved å være vitne til det. 

Hun skrev at de skulle handle der og da, eller gå bort hvis andre tok ansvar. JEG skrev at hun kunne kreve at de varslet senere. 

Jeg rettet på meg selv til at det KAN skje. Det gjaldt å enten handle, rømme eller fryse. 

Jeg overfører ikke mine følelser til alle barn nei. Jeg skrev "at det er barn som deg, og det er barn som meg" 

Endret 10. oktober 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Når det gjelder det første så glemmer du det psykologiske aspektet ved at man kan fryse eller stikke av/rømme. Og reagerer man på den måten, noe som er ganske normalt, så ja, man er da uskyldig. Opplever man det, så kan ikke barnet fortelle moren fordi hun betrakter ungen selv som mobber. H*n får ikke snakket om det pga frykt eller skam i tillegg til belastningen ved å være vitne til det. 

Hun skrev at de skulle handle der og da, eller gå bort hvis andre tok ansvar. JEG skrev at hun kunne kreve at de varslet senere. 

Jeg rettet på meg selv til at det KAN skje. 

Jeg overfører ikke mine følelser til alle barn nei. Jeg skrev "at det er barn som deg, og det er barn som meg" 

Fryse eller rømme er ikke de eneste alternativene. Eller enker du at 20 barn/ungdommer er i frys-modus? Hele gjengen? En av dem bør reagere, og om ingen gjør det, og ingen melder fra i ettertid. Er de da uskyldige? 

Du skriver at til og med du som er tøff blir uvel når du er vitne til vold, så derfor er det verre for barn. Det er en overføring av følelsene du har over på barn. (Som kanskje ikke er tøffe?) 

Vi må lære barna våre hva de skal gjøre når de er vitne til mobbing. De skal oppfordres til å handle, være tøffe og si fra om at det ikke er greit. Hvis mammaer en film der en blir mobbet, og en av vennene til mobberen sier «hei. Vi stikker a!» får man ikke da sympati med personen som sier det? Selv om det ikke er å stoppe det direkte, så er det en handling. Altså kan vi lære barna våre å finne metoder for å avslutte om de ser mobbing. Vår jobb er å oppdra gode mennesker, ikke å uskyldiggjøre barn som ikke handler. HI sitt barn har ikke sagt noe om mobbingen. HI fik vite dette av skolen, ikke av barnet selv. Er barnet da helt uskyldig? 

Anonymkode: 97b36...7e6