Miste alle vennene etter ulykke/sykdom?

[Anonym bruker]

I en noen saker i media står det om personer som har mistet alle eller nesten alle vennene sine etter å ha blitt alvorlig skadet i en ulykke eller har vært igjennom alvorlig sykdom. Det er gjerne bare én venn igjen. Hva er det som får venner til å trekke seg tilbake/helt vekk i slike tilfeller?  

Anonymkode: 27020...3a7

[Anonym bruker]

At man bare snakker om sykdommen, det er ganske slitsomt

Anonymkode: a6195...92c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

At man bare snakker om sykdommen, det er ganske slitsomt

Anonymkode: a6195...92c

Hvilket ansvar har man som venn for å stå i det i slike tilfeller eller prøve å hjelpe vennen gjennom dette? Og hvor lenge bør man prøve før det er greit å sette grenser for seg selv? 

Anonymkode: 27020...3a7

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som mistet sønnen sin fir noen år tilbake. Hun var singel og hadde sønnen annenhver uke. 
Hun maktet ikke å ta i mot all oppmerksomheten. Jeg forsøker fortsatt å sende en melding i ny og ne, av og til med et forsiktig tilbud om å møtes. Men jeg når ikke gjennom.

Så alt jeg håper på er at hun har noen som står henne nærmere enn jeg gjorde, sånn at hun i det minste har noen.

Jeg vil tro at de fleste gir opp etter gjentatte avslag. Mens andre aldri tar kontakt fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere det døden/sykdom. Det eneste jeg vet er at dette gjelder mange.

Anonymkode: 5d69a...ca4

[Anonym bruker]

De fleste som er gjennom en alvorlig ulykke/sykdom endrer seg nok, og vennskapet blir ikke det samme.

Jeg fikk f.eks en sykdom som innebærer mye svimmelhet, uvelhet osv så de vennene jeg hadde som det var høy partyfaktor med har forsvunnet. Jeg snakker aldri om sykdom, når jeg er sammen med venner ønsker jeg virkelig et frikvarter fra plager og sykdom og vil helst snakke om helt andre ting. Men jeg drikker ikke alkohol lenger, jeg går ikke på fest eller på byen, da forsvant jo vennene jeg pleide gjøre det med...

Det er vel litt sånn med alle. Har du venner du henger i stallen med og blir syk på en måte som gjør at du ikke kan drive med hest lenger mister du de du pleide gjøre det med. Er du aktiv på ski og har mange venner i skimiljøet og blir skadet så du må slutte med ski, mister du vennene du hadde i det miljøet.

Man mister den felles plattformen man hadde, og da forsvinner vennene du hadde der?

Anonymkode: 4d43d...fda

[Gjest NotNaomi]

Tenkte det samme som hun i kommentar #5 skriver. Hvorfor ble man venner i utgangspunktet og hvilke verdier ligger i vennskapet? Hvis fundamentet i vennskapet blir borte ved sykdom og ulykker, så blir spørsmålet hva som er tilbake å pleie.

 

[Anonym bruker]

Jeg har en alvorlig kreftsykdom, den blir jeg ikke kvitt. Jeg har vært klar på at jeg vil ha mest hverdag, jeg vil ha det vanlig. 

Jeg har tre venninner som har blitt enda nærmere meg enn tidligere, spesielt den ene har kommet veldig nært. Vi snakker om veldig masse som ikke har med sykdom å gjøre, og det er så godt. 

Jeg har noen kusiner som har tatt avstand, selv om jeg har vist at jeg fremdeles vil ha kontakt med de. Det er veldig sårt og jeg tenker vel at det på sikt er deres tap. 

Selv om man mister en felles plattform, er det veldig lov å prøve litt, en telefon eller mld. Det koster særdeles lite men gjør jo utrolig godt for den som er syk. 

Anonymkode: 271fd...fe1

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har blitt alvorlig syk. Hun har forandret seg veldig, og det er ikke vanskelig å forstå at når man opplever livsomveltende ting så endrer man seg. Hun snakker omtrent bare om sykdommen sin, om hva det er bra å spise eller ikke spise, gjøre eller ikke gjøre. Hun forventer at når jeg eller andre venninner kommer på besøk så skal vi jobbe. Jeg får gjerne beskjed om å gå i hagen, ei annen venninne ble sent på loftet for å rydde osv. Andres problemer, store eller små, er det ikke rom for. Det sier hun rett ut at hun ikke hverken vil eller orker å høre om noen andres vansker. Vi skal bare være til hjelp, støtte og oppmuntring i hennes nærvær. Det sier seg selv at det er grenser for hvor lenge et slikt ensidig vennskap lever. 

Anonymkode: 1de9c...6a3

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis vennene som har trukket seg vekk. Den syke kan rett og slett være for utmattet til å pleie vennskap. Den syke tar derfor aldri initiativ og orker heller aldri å bli med på noe.

Anonymkode: c250f...0e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ikke nødvendigvis vennene som har trukket seg vekk. Den syke kan rett og slett være for utmattet til å pleie vennskap. Den syke tar derfor aldri initiativ og orker heller aldri å bli med på noe.

Anonymkode: c250f...0e8

Og da skal man ikke vise forståelse for det og heller ikke spørre hvordan det går? 

Anonymkode: 271fd...fe1

[Anonym bruker]

Jeg ble ufør for 3 år siden, var jo syk noen år før det. Og det er jo spesielt de første årene som syk, da skal man gjennom utredning, behandling, og tiltak fra nav, samtidig ta seg av familien. I den perioden hadde jeg jo så og si ikke noe energi til venner. Bestevenninnen min ringte jeg ofte, de andre kontaktet jeg og med jevne mellomrom. Men var sjelden jeg orket å møte de da. Så er det jo forskjell på venner, noen er de som vil være med på det som er gøy, en var tur venninne, vi gikk lange turer i skogen. Og disse er jo borte. Men min bestevenninne har jeg hatt siden jeg var 8 år, så det vennskapet endrer seg ikke. Men hadde en annen veldig god venninne, som jeg så ofte før, men ser lite nå. Men hun var singel før, men er nå samboer med en syk mann. Så hun har nok mer enn nok å gjøre der.

Jeg er og veldig bevisst å ikke prate mye sykdom. Og jeg ønsker og da jeg er med venner, og ha det hyggelig, og prate om hyggelige ting. Jeg ønsker jo ikke selv å prate om sykdom. 

Anonymkode: fd1b7...ec3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Og da skal man ikke vise forståelse for det og heller ikke spørre hvordan det går? 

Anonymkode: 271fd...fe1

Jo, selvsagt er det hyggelig å bli husket på og at venner tar kontakt, men lange telefonsamtaler og treff kan måtte utgå i årevis. (Min erfaring som syk). Venner som holder ut likevel, er gull verdt! 

Anonymkode: c250f...0e8

[Anonym bruker]

Fordi mennesker er egoister og bryr seg mest om seg selv. 

Anonymkode: 344e6...14b

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Fordi mennesker er egoister og bryr seg mest om seg selv. 

Anonymkode: 344e6...14b

Men det går jo tydeligvis begge veier, og at den som er syk eller skadet også gjør det altfor lenge? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

I en noen saker i media står det om personer som har mistet alle eller nesten alle vennene sine etter å ha blitt alvorlig skadet i en ulykke eller har vært igjennom alvorlig sykdom. Det er gjerne bare én venn igjen. Hva er det som får venner til å trekke seg tilbake/helt vekk i slike tilfeller?  

Anonymkode: 27020...3a7

Det ligger nok mye mer bak. Ikke tro på alt du leser. 

Anonymkode: be519...c0c

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (16 minutter siden):

Men det går jo tydeligvis begge veier, og at den som er syk eller skadet også gjør det altfor lenge? 

Ja, generelt tenker jeg at mennesker er egoister. Så kan være begge veier. 

Anonymkode: 344e6...14b

[Anonym bruker]

Tror det er mye pga. usikkerhet og frykt for å tabbe seg ut overfor den syke/skadde/handikappende.

Her mista jeg kontakt med moren min da jeg ble døv for, hennes egne ord, stakkars henne som ikke kunne ringe meg mer. Og ikke ville hun lære seg tegnspråk heller, for jeg er jo så flink til å lese på munn... Jeg har gitt opp å prøve å opprettholde kontakten med å stikke innom og sende meldinger. Og nei, jeg graver meg ikke ned i døvheten og klager på den, men det er klart det er utfordrende å klare å henge med i samtale når ingen lepper er like med tanke på lese på munn, motlys/lys i rommet osv. Og det er ganske utmattende for øyne og hode å lese på munn hele tida. 

Anonymkode: ea907...8d4

[Anonym bruker]

Jeg ble alvorlig skadet etter ulykke. Jeg snakker ALDRI om sykdommen min når jeg er sammen med andre. Aldri. 

Har likevel mistet alle venner. Ingen igjen. 😔 Fordi jeg aldri orker å være med på ting. Så går det flere år mellom vi sees ,klarer ikke opprettholde forholdet. Ingen som spør lenger hvordan det går. Alle er så vant til at jeg er syk, ser ikke syk ut-så kanskje folk glemmer det også. 

Man mister gjerne venner fordi man ikke orker å være sosial. 

Anonymkode: a656f...e0c

[Anonym bruker]

Tenker også at når man er mye syk så kan man bli veldig deprimert og få angst. Snakker av erfaring. Da holder man seg unna folk. 

Anonymkode: a656f...e0c