Er det tabu å innrømme at jeg kanskje, muligens ser fram til å bli alene?

[Anonym bruker]

Nå som vi mer eller mindre har bestemt oss for å gå hvert til vårt, blir det feil av meg å glede meg til en uke alene og en uke med barna? Uka jeg har barna blir sikkert travel nok, med livet slik det er med barn. Mine er riktignok ganske store og klarer det meste selv. Uka jeg blir alene, blir jeg jo … alene, og det ser jeg faktisk litt fram mot. Slippe mas om alt mulig rart fra både den ene og den andre, men spesielt mannen. Og særlig maset om sex. Jeg er alene denne uka da resten av gjengen er på høstferie, og det er deilig. Hvordan var det å bli alene, dere som allerede har gjennomgått det?

Anonymkode: 5d865...781

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke barn for å gå glipp av halve livet deres, så det syns jeg ikke er bra. Det blir en vane og går greit, men det er en sorg. 
 

Å være uten mannen er knapt en omstilling, han var sjelden hjemme uansett. 
 

Anonymkode: e59c0...9ed

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det! Under forutsetning at du vet pappaen er like god som deg. Det var uvant i starten, men bare det å komme hjem til stillhet etter jobb var magisk! Ikke misforstå, jeg kunne godt hatt ungene hele uka og latt pappaen ha annenhver helg, for det er en annen ro når det bare er barna og meg. Men å kunne styre dagen helt selv… nydelig 

Anonymkode: d978d...c09

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk ikke barn for å gå glipp av halve livet deres, så det syns jeg ikke er bra. Det blir en vane og går greit, men det er en sorg. 
 

Å være uten mannen er knapt en omstilling, han var sjelden hjemme uansett. 
 

Anonymkode: e59c0...9ed

Selvsagt fikk ikke jeg barn for å gå glipp av halve livet deres jeg heller. Hva er det for noe å si? Uansett ser jeg dem knapt nå heller. De er på skolen, så er det fritidsaktiviteter og vips er det sengetid. Jeg jobber ofte kvelder, så jeg er jo av gårde jeg og. 
Men hva mener du med sorg? Lengter du etter dem når de er hos faren? De har det vel fint der?

Anonymkode: 5d865...781

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syns ikke det! Under forutsetning at du vet pappaen er like god som deg. Det var uvant i starten, men bare det å komme hjem til stillhet etter jobb var magisk! Ikke misforstå, jeg kunne godt hatt ungene hele uka og latt pappaen ha annenhver helg, for det er en annen ro når det bare er barna og meg. Men å kunne styre dagen helt selv… nydelig 

Anonymkode: d978d...c09

Ja, ikke sant! Det er det jeg mener. Komme hjem til noe annet enn «hva skal vi ha til middag?» eller «har du vasket arbeidsbuksa mi?» eller «skal vi ligge sammen i kveld?» 🙄 Jeg gleder meg til å styre dagene selv!

Anonymkode: 5d865...781

[Anonym bruker]

Nei nyt å ha barnefri;det gjør jeg! Men lærte fort at på jobb er det ikke lurt å si at i helgen skal jeg nyte barnefri,der var de andre enige om at det var helt forferdelig å være flere dager uten ungene sine. Jeg har bare barnefri annenhver helg da. 

Anonymkode: ecece...c31

[Gjest NotNaomi]

 Det er kanskje litt uvanlig å se frem til det før det blir en realitet? Ikke vet jeg, for det er nettopp kanskje litt tabu å si det? Jeg grudde meg noe helt forferdelig til akkurat det, og det tok litt tid før jeg vente meg til det. Heldigvis var vi sammen som familie på både bursdager og jul. Med og uten nye partnere, og det er jeg utrolig glad for at fungerte fint. Etterhvert ble det helt allright med uker hvor de var hos faren, det ble en vane og jeg satt veldig stor pris på alenetid og å kunne gjøre mine greier med venninner osv. Men...jeg savnet dem veldig etter fire, fem dager.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Selvsagt fikk ikke jeg barn for å gå glipp av halve livet deres jeg heller. Hva er det for noe å si? Uansett ser jeg dem knapt nå heller. De er på skolen, så er det fritidsaktiviteter og vips er det sengetid. Jeg jobber ofte kvelder, så jeg er jo av gårde jeg og. 
Men hva mener du med sorg? Lengter du etter dem når de er hos faren? De har det vel fint der?

Anonymkode: 5d865...781

Det er slik jeg føler det. Om du ikke tåler å få all slags tilbakemeldinger må du vurdere om du skal legge slikt ut på det åpne nettet. Hvis du knapt ser dem og knapt er hjemme selv så skjønner jeg heller ikke helt hva du gleder deg til.

For meg er det en sorg å gå glipp av halvparten av dagliglivet deres. Å være der når de kommer hjem og få høre hva som har skjedd den dagen, osv. Heldigvis har vi snap, så jeg får små glimt gjennom uken... Og ja, jeg lengter etter dem. Far er fin og de har det helt bra der så jeg er ikke bekymret, men huset føles tomt den uken de er borte. 

 

Anonymkode: e59c0...9ed

[Anonym bruker]

Jeg syns det er veldig deilig å være alene, men det var opp og ned før jeg fant min nye hverdag. 
 

Men jeg merker fra omverden at det er feil å si jeg tives alene og virkelig nyter når ungene ikke er hjemme. Nå har jeg ungene 100% så det blir ikke helt det samme, men har to sett besteforeldre og to sett tante/onkler som de kan være hos og plutselig kan de være en uke borte, de var med farmor og farfar en mnd på ferie til utlandet ett år osv. De har en far, men det er minimal kontakt mellom de. Nå har begge to fått seg kjærester og sover mye hos de siden de har større plass. Det er utrolig deilig selv om det kanskje er feil å si, men jeg får samlet litt mer energi og ungene merker det. 

Anonymkode: 20d05...e59

[Anonym bruker]

Nei, herregud, livet er for kort til å føle hva alle andre mener du skal føle. Gled deg der du kan, sier nå jeg. Mulig det er tabu 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: cdfe6...32e

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemor, og det var så utrolig deilig de gangene jeg fikk være helt alene! Bare være meg selv, og gjøre akkurat hva jeg ville uten å ta hensyn til noen andre! Så nei, jeg syns ikke det er noe rart at du ser fram til det. Jeg har også vært borte fra mann og barn i ukesvis, uten å kjenne på at jeg savnet dem veldig mye. De hadde det bra, jeg hadde det bra, og vi snakket jo sammen på FaceTime og telefon. Jeg er ikke en sånn som lengter veldig mye, jeg lever i nuet og gjør det beste ut av det jeg har her og nå, med eller uten andre.

Anonymkode: 1d2d3...05e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har vært alenemor, og det var så utrolig deilig de gangene jeg fikk være helt alene! Bare være meg selv, og gjøre akkurat hva jeg ville uten å ta hensyn til noen andre! Så nei, jeg syns ikke det er noe rart at du ser fram til det. Jeg har også vært borte fra mann og barn i ukesvis, uten å kjenne på at jeg savnet dem veldig mye. De hadde det bra, jeg hadde det bra, og vi snakket jo sammen på FaceTime og telefon. Jeg er ikke en sånn som lengter veldig mye, jeg lever i nuet og gjør det beste ut av det jeg har her og nå, med eller uten andre.

Anonymkode: 1d2d3...05e

Oi der er vi forskjellig! Jeg nyter virkelig å ha barnefri,men kjenner likevel at jeg savner barnet mitt. Men storkoser meg likevel den helgen jeg har barnefri. 

Anonymkode: ecece...c31