Jeg må gi slipp på forelskelsen

[Anonym bruker]

Dette blir sikker bare merkelig og langt - vanskelig å forklare. Finnes det flere der ute som meg?

Men jeg tror jeg er emofil. Emofili defineres som en evne til å bli raskt og dybt forelsket - man knytter sterke følelsesmessige bånd tidlig i relasjonen. Hørte om dette først for et par år siden, og noen brikker falt på plass. 

Jeg har alltid vært veldig forelsket, husker min første forelskelse på barnehagen. Jeg har gjerne vært forelsket i mange på én gang. Og jeg har latt respons fra andre definere meg i alt for stor grad. 

Jeg har de siste 20 årene vært i et forhold. Har aldri vært utro, men har forelsket meg flere ganger, og har satt pris på det om andre enn mannen har gitt meg oppmerksomhet. 

Jeg er nå 45, og merker at det å bli eldre er særlig vanskelig for meg, på grunn av det behovet jeg alltid har hatt for å kjenne forelskelse og oppmerksomhet fra andre. 

Vi har et godt og sterkt vennskap, mannen min og meg. Likevel får jeg ikke noen følelse av at han ser på meg som noe annet enn en venn, og det gjør vel ikke jeg med han heller. Forelskelsen er borte ( kanskje naturlig nok)

Samtidig får jeg aldri oppmerksomhet fra andre heller. Så jeg føler meg helt nummen. Og må lære meg å leve uten den delen av meg. Det er vanskelig. 

Lurer på om vi er flere der ute som har det på samme måte.. Og har dere noe i fortiden som har ført til denne trangen til å føle forelskelse? Jeg vokste opp med alkoholisme i nære relasjoner, og har spurt meg selv om det kan være en medvirkende årsak.. 

 

Anonymkode: 27662...f19