Om å miste et barn!

[Anonym bruker]

Har en bekjent som mistet sønnen sin forleden 💔 Har så vondt av henne. 

Hvordan klarer man å gå videre? Vet dessverre at det er flere her inne som har mistet. 
 

Hadde jeg mistet min vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å gå videre uten. 

Anonymkode: 9cb71...f0d

[Anonym bruker]

Det eneste rådet jeg vil gi er at du ikke sier ting som at du ikke hadde klart å leve videre. Og senere, så tøff hun er som klarer å leve videre. 

Det er det mest ufølsomme jeg hører. 

Anonymkode: d8bbb...64a

[Anonym bruker]

Men klarer å gå videre fordi man må. Man er ikke tøff eller sterk, man handler på instinkt og tar minutt for minutt. 
 

Støtter hun over, ikke si at du aldri hadde klart det. Det blir litt som å si at vi som faktisk klarer det ikke er fullt så glad i barna våre som deg - selv om fornuften min vet at det ikke er det som menes. 
 

Vær åpen for å lytte, snakke om barnet som døde og ikke vær redd for å ‘minne henne på det’ ved å nevne det. Jeg lover at hun aldri glemmer det ut. 

Anonymkode: ed482...f06

[Anonym bruker]

For meg blir spørsmålet ditt tankeløst, HI, og som f06 skriver, det gir inntrykk av at de som mister barn og likevel kommer seg videre i livet ikke var like glad i sitt barn som du er i ditt.

Man går videre fordi man må, fordi alternativet er å påføre flere andre samme smerten som man selv føler over sitt tap.

Døden er en del av livet, og dessverre så får en del oppleve mer av det enn andre og også mer traumatiserende dødsfall.

Støtter det med å være der, lytte, snakke, tenke at det er like naturlig å gråte som å le, ikke bli overrasket over at det kan gå fra latter til hulkegråt (eller motsatt) fra ett sekund til det neste. Gjør hverdagslige ting sammen når den som har mistet barnet sitt orker. Inkluder henne som før, spør om hun vil være med og gå en tur, eller ta en kaffe - slik du gjorde før. Bare vær et normalt empatisk medmenneske.

Og husk at den sorgen aldri forsvinner, selv om man går videre. Og selv om det er gått tre måneder, et år eller tre år, så kan man likevel ha behov for å snakke om barnet som døde.

Anonymkode: dedb7...4db

[Anonym bruker]

Jeg har sendt henne en meld. Der jeg skriver jeg tenker på henne og at det var trist å høre. 
 

Dette er en bekjent og ikke en jeg er med. En herlig dame og har så sympati for hennes tap. Hun har/hadde bare et barn. 
 

Det siste jeg vil er å trakke på noen tær. Var gjerne tankeløst spm, men tanken på å miste et barn skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle taklet. Det er det vel egentlig ingen som gjør før man er der ❤️

Anonymkode: 9cb71...f0d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har sendt henne en meld. Der jeg skriver jeg tenker på henne og at det var trist å høre. 
 

Dette er en bekjent og ikke en jeg er med. En herlig dame og har så sympati for hennes tap. Hun har/hadde bare et barn. 
 

Det siste jeg vil er å trakke på noen tær. Var gjerne tankeløst spm, men tanken på å miste et barn skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle taklet. Det er det vel egentlig ingen som gjør før man er der ❤️

Anonymkode: 9cb71...f0d

Bra du har sendt henne en melding.

De jeg kjenner som har mistet barn har opplevd at folk, både venner og bekjente, trekker seg unna dem, og det har vært sårende. Så ikke vær redd for å tilby deg å være der for henne, selv når det er gått en tid.

 

Anonymkode: dedb7...4db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har en bekjent som mistet sønnen sin forleden 💔 Har så vondt av henne. 

Hvordan klarer man å gå videre? Vet dessverre at det er flere her inne som har mistet. 
 

Hadde jeg mistet min vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å gå videre uten. 

Anonymkode: 9cb71...f0d

Det er nok det verste man kan oppleve ja. Jeg vet ikke hvordan man kommer seg videre etterpå, jeg kan ikke forestille meg det en gang og det må være helt grusomt. Det er nok en sterk sorg livet ut, men på en eller annen måte så går jo livet videre likevel og folk har nok litt forskjellige måter å bearbeide og takle det på. Jeg tror ikke at man noen gang kommer over det og livet blir ikke det samme, men kanskje har man flere barn som man må leve videre og fokusere på, eller god støtte i ektefelle, familie, venner slik at man klarer å bære smerten. 

Anonymkode: edbee...c5c

[Anonym bruker]

Tror nok sannheten her er at det er fint lite du kan gjøre for henne.

Det er hyggelig å sende en melding, og hun setter kanskje pris på det også, men ingenting du gjør kan lette dette for henne.

Du må nesten bare håpe at de som står henne nær er tilstede i de vanskelige måneder og år som kommer. 

Anonymkode: d86b2...e68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tror nok sannheten her er at det er fint lite du kan gjøre for henne.

Det er hyggelig å sende en melding, og hun setter kanskje pris på det også, men ingenting du gjør kan lette dette for henne.

Du må nesten bare håpe at de som står henne nær er tilstede i de vanskelige måneder og år som kommer. 

Anonymkode: d86b2...e68

Tror du har veldig rett. Ikke mye jeg får gjort for henne og håper hun har mange gode folk rundt seg og at det går fint med henne. Glad jeg har gjort det jeg kan å sendt en meld. 

Anonymkode: 9cb71...f0d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mistet et barn, men et annet familiemedlem som sto meg så nært at jeg nesten sidestilte henne med barna mine av viktige personer i livet mitt. Hun var mitt alt, og jeg lurte lenge på hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom dagene uten. Jeg var på den tiden så langt nede fra før at jeg følte at "når du dør, så har jeg ingenting. Da kan jeg like gjerne dø". Men det kan man jo ikke. Og det samme gjelder vel og når man mister et barn, vil jeg tenke. Man MÅ bare leve videre, for det er ikke noe annet alternativ. 

Anonymkode: 02ab5...0a9

[Anonym bruker]

On 10/2/2022 at 8:05 PM, Anonym bruker said:

Har en bekjent som mistet sønnen sin forleden 💔 Har så vondt av henne. 

Hvordan klarer man å gå videre? Vet dessverre at det er flere her inne som har mistet. 
 

Hadde jeg mistet min vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å gå videre uten. 

Anonymkode: 9cb71...f0d

Min førstefødte var født i stillheten, hn hadde vert 21 i Desember og har hn alltid med meg,den første tiden var knall tøft,men du kommer deg videre. har ei venninne som mistet sønnen når han var 6 år, det høres mye verre ut,selvom det var vondt og miste min når han ble født

Anonymkode: 62d70...054