Anonym bruker Skrevet 29. september 2022 #2 Skrevet 29. september 2022 Ja, men det er ikke sikkert det er så greit for omgivelsene eller personen selv i det lange løp. Anonymkode: 786f5...26f
Anonym bruker Skrevet 29. september 2022 #3 Skrevet 29. september 2022 Ja, det kan man. Svigerinnen min var nesten 40 da hun fikk diagnosen, og hadde hun ikke fått den da hadde hun jo fortsatt å leve uten.... Men hun har ikke hatt et lett liv, sykdommen har preget særlig voksenlivet hennes veldig. Ting er lettere å leve med etter at hun fikk diagnosen, er medisinert og ikke minst har gått flere kurs om hvordan hun skal akseptere seg selv som hun er og leve livet så greit som mulig med diagnosen. Anonymkode: f4f3b...09f
Anonym bruker Skrevet 29. september 2022 #4 Skrevet 29. september 2022 Har hørt en del med type 2 kan ha nytte av samtalebehandling alene og bare korte perioder ha behov for medisin. Type 1 har jeg aldri hørt at har fungert brauten å gå jevnlig på medikamenter. Anonymkode: e96a4...646
Anonym bruker Skrevet 29. september 2022 #5 Skrevet 29. september 2022 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Har hørt en del med type 2 kan ha nytte av samtalebehandling alene og bare korte perioder ha behov for medisin. Type 1 har jeg aldri hørt at har fungert brauten å gå jevnlig på medikamenter. Anonymkode: e96a4...646 Dette stemmer med de jeg har møtt med diagnosen også. De med type 1 har ikke fungert uten medisiner, de har som regel ødelagt forhold, kjørt økonomi i grøfta m.m., og ikke vært til å leve sammen med uten medisiner. De jeg har møtt med type 2 har vært litt ulike, noen har hatt det best på medisiner, andre har hatt medisiner inntil de har forstått mer av diagnosen selv, fått hjelp av samtaleterapi og så brukt medisin i perioder. Anonymkode: ab525...1b2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå