Dilemma angående venninne.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Ja, for å være skjult rusmisbruker kan selvfølgelig være en stor risiko i jobben. Jeg syns jo både du og sjefen din spesielt er uproffe her da. Hvorfor skal en sjef la være å ansette flere fordi en ansatt "ikke liker personligheten" deres?? 

Bare rart at det var dét du brukte som eksempel. 
 

Jeg vil like kollegaene mine. Og jeg står høyere i kurs hos sjefen enn to de ikke kjenner. Det er vel ikke så merkelig? Hvis jeg ikke liker de er det jo stor sannsynlighet for at ingen av de vil passe inn i arbeidsmiljøet 

Anonymkode: 80624...d02

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Bare rart at det var dét du brukte som eksempel. 
 

Jeg vil like kollegaene mine. Og jeg står høyere i kurs hos sjefen enn to de ikke kjenner. Det er vel ikke så merkelig? Hvis jeg ikke liker de er det jo stor sannsynlighet for at ingen av de vil passe inn i arbeidsmiljøet 

Anonymkode: 80624...d02

Javel? Spesielt  

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Javel? Spesielt  

Hvorfor det? 

Anonymkode: 80624...d02

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Javel? Spesielt  

Det er nok ikke så spesielt selv om du ikke har erfart det selv. 

Anonymkode: 9d80b...715

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor det? 

Anonymkode: 80624...d02

Fordi jeg er opptatt av at folk må samarbeide uavhengig av om ansatte liker hverandres personlighet! Det er en jobb som skal gjøres, og da må jo kompetanse komme før hvem som liker hvem. Voksne må jo se forbi sånt på jobb. Jeg har jo også hatt problemer med å like en kollega. Vi tålte faktisk ikke trynet på hverandre, men det var jo vi to som leverte da vi samarbeidet. 

Endret 29. september 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Fordi jeg er opptatt av at folk må samarbeide uavhengig av om ansatte liker hverandres personlighet! Det er en jobb som skal gjøres, og da må jo kompetanse komme før hvem som liker hvem. Voksne må jo se forbi sånt på jobb. Jeg har jo også hatt problemer med å like en kollega. Vi tålte faktisk ikke trynet på hverandre, men det var jo vi to som leverte da vi samarbeidet. 

Da har nok vi en ulik arbeidsplass. Hos oss er vi en vennegjeng samtidig som vi er kollegaer. Vi snakker med hverandre om livet, jobben og alt som skjer. Vi har god takhøyde og tåler en latter på arbeidsplassen. Flere av oss er venner privat. Og hos oss vektlegges personlig egnethet stort, så lenge kvalifikasjonene er på plass 

Anonymkode: 80624...d02

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg er opptatt av at folk må samarbeide uavhengig av om ansatte liker hverandres personlighet! Det er en jobb som skal gjøres, og da må jo kompetanse komme før hvem som liker hvem. Voksne må jo se forbi sånt på jobb. Jeg har jo også hatt problemer med å like en kollega. Vi tålte faktisk ikke trynet på hverandre, men det var jo vi to som leverte da vi samarbeidet. 

Du vil heller ikke være venner med folk fra jobben, så flere er nok uenig med deg der. 

Anonymkode: 9d80b...715

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da har nok vi en ulik arbeidsplass. Hos oss er vi en vennegjeng samtidig som vi er kollegaer. Vi snakker med hverandre om livet, jobben og alt som skjer. Vi har god takhøyde og tåler en latter på arbeidsplassen. Flere av oss er venner privat. Og hos oss vektlegges personlig egnethet stort, så lenge kvalifikasjonene er på plass 

Anonymkode: 80624...d02

Ja, vi har nok ulik arbeidsplass 🙂 men hvis det er sånn hos dere så er det jo litt lettere å skjønne. Greit nok. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du vil heller ikke være venner med folk fra jobben, så flere er nok uenig med deg der. 

Anonymkode: 9d80b...715

Nei, jeg er ikke privat på jobb. Overhodet ikke. Det er ulik praksis på ulike steder da.

At flere er uenige med meg her, er jeg veldig godt vant til 🙂 og det er også helt greit  

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja men hvordan? Hun er så bestemt på at det er "de andre" det er noe med. Jeg fikk bare svart at "da vet du jo hvor du ikke skal søke igjen". Men om hun holder på slik, så er jeg jo redd for at dette kan skje andre steder også. 

Anonymkode: 72823...91f

I og med at jeg ikke vet hvordan venninna di er så er det vanskelig å si noe helt konkret. Du trenger jo ikke si "Det er sikkert du som er problemet", men kan det gå an å stille noen forsiktige spørsmål om det er noen likheter mellom de tingene som gjør at hun forlater arbeidsplass etter arbeidsplass? Hva hun tenker at sies om henne når noen ringer etter referanse? Det fordrer jo at du ønsker og orker å gå inn i flere samtaler om dette med henne, noe det ikke høres ut som du egentlig har. Det har jo tydeligvis allerede begynt å gå rykter om at hun er vanskelig å jobbe med. Kan det være en coach av noe slag som du kan tipse om?

[Ekspatt]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Glemte å få med at jeg søker råd om hvordan jeg kan si ifra til henne om at det er litt spesielt. Jeg har for øvrig sagt det, men har lyst til å fortsette med "er du sikker på at det er alle andre det er noe galt med?" Men da vet jeg det blir veldig galt. 

Anonymkode: 72823...91f

Men er du sikker på at det er venninnen din, og ikke "alle de andre" da, HI? Hvis hun beskriver troverdige situasjoner på en objektiv måte, uten for mye "jeg føler", men konkrete ting som de andre gjør, eller ikke gjør, kan det jo hende hun har rett. Orker du å gå inn i dette kan det jo være en start å gjøre deg opp en mening om du tror det er hennes følelser, tolkninger og personlighet som skaper drama, eller reell og gjentakende uflaks med arbeidsplassene.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 timer siden):

Ja, for å være skjult rusmisbruker kan selvfølgelig være en stor risiko i jobben. Jeg syns jo både du og sjefen din spesielt er uproffe her da. Hvorfor skal en sjef la være å ansette flere fordi en ansatt "ikke liker personligheten" deres?? 

Både det å be en sjef ikke ansette noen fordi du ikke liker personligheten deres eller spre rykter om rusmisbruk som du ikke vet om er sanne, er alvorlig. En leder bør holde seg for god til å la sine beslutninger styres av umodne ansatte. 

Anonymkode: 7bc59...ac9

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Både det å be en sjef ikke ansette noen fordi du ikke liker personligheten deres eller spre rykter om rusmisbruk som du ikke vet om er sanne, er alvorlig. En leder bør holde seg for god til å la sine beslutninger styres av umodne ansatte. 

Anonymkode: 7bc59...ac9

Ingen har snakket om å spre ryktet. Men om du vet at en person kjøper rusmidler av noen, og holder det skjult for andre, og personen søker jobb som fks ambulansesjåfør, så må du gjerne la være å si noe. Opp til deg det. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Bare rart at det var dét du brukte som eksempel. 
 

Jeg vil like kollegaene mine. Og jeg står høyere i kurs hos sjefen enn to de ikke kjenner. Det er vel ikke så merkelig? Hvis jeg ikke liker de er det jo stor sannsynlighet for at ingen av de vil passe inn i arbeidsmiljøet 

Anonymkode: 80624...d02

Hvis du ikke liker de då er det stor sjans for at de ikke vil passe inn i arbeidsmiljøet?! 
 

Det var vel månedens mest narsissistiske kommentar. 

Som ansatt skal man evne å samarbeide også med personer man ikke nødvendigvis liker godt. 

 

Anonymkode: 7bc59...ac9

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Ingen har snakket om å spre ryktet. Men om du vet at en person kjøper rusmidler av noen, og holder det skjult for andre, og personen søker jobb som fks ambulansesjåfør, så må du gjerne la være å si noe. Opp til deg det. 

Hadde jeg vært helt sikker og observert det selv, så hadde jeg naturligvis det.

Men folk har en lei tendens til å tro at det å høre noe fra noen som kjenner noen gjør noe til sannhet. 

Anonymkode: 7bc59...ac9

[Anonym bruker]

Jeg hadde flere arbeidsforhold som startet veldig bra (jeg er absolutt pålitelig, ærlig og nøyaktig) men som skar seg etterhvert. Det var som om jeg alltid ble mer og mer uakseptabel for de andre, og jeg brukte mer og mer energi på å prøve å ordne opp, uten annet resultat enn at det ble verre. Mens jeg var flink i jobben min. Veldig fortvilet situasjon. Jeg møtte veggen gang på gang, og til slutt kom jeg over materiale selv, som gjorde at jeg litt etter litt forsto hvorfor det hadde blitt sånn: jeg er autist! Jeg fikk diagnosen Asperger, og alle brikker har falt på plass. Helt fra tidlig barndom. Det er INGEN som har mistenkt det, fordi jeg er vant til ikke å kommunisere hva jeg føler og hvordan jeg opplever ting - fordi da har jeg alltid blitt hånet. Jeg er veldig lite flink å argumentere for meg selv.  Jeg har bitt i meg alt, og kjempet for å stå i det. Jeg maskerer for å være mest mulig lik de andre, men det funker ikke i lengden. Så mange misforståelser. Så mange ødeleggende (for meg) situasjoner. Kan det være mulig at hun oppfattes helt motsatt av hva hun egentlig er? 

Anonymkode: cff67...230

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde flere arbeidsforhold som startet veldig bra (jeg er absolutt pålitelig, ærlig og nøyaktig) men som skar seg etterhvert. Det var som om jeg alltid ble mer og mer uakseptabel for de andre, og jeg brukte mer og mer energi på å prøve å ordne opp, uten annet resultat enn at det ble verre. Mens jeg var flink i jobben min. Veldig fortvilet situasjon. Jeg møtte veggen gang på gang, og til slutt kom jeg over materiale selv, som gjorde at jeg litt etter litt forsto hvorfor det hadde blitt sånn: jeg er autist! Jeg fikk diagnosen Asperger, og alle brikker har falt på plass. Helt fra tidlig barndom. Det er INGEN som har mistenkt det, fordi jeg er vant til ikke å kommunisere hva jeg føler og hvordan jeg opplever ting - fordi da har jeg alltid blitt hånet. Jeg er veldig lite flink å argumentere for meg selv.  Jeg har bitt i meg alt, og kjempet for å stå i det. Jeg maskerer for å være mest mulig lik de andre, men det funker ikke i lengden. Så mange misforståelser. Så mange ødeleggende (for meg) situasjoner. Kan det være mulig at hun oppfattes helt motsatt av hva hun egentlig er? 

Anonymkode: cff67...230

Du er da flink til å forklare hva du har følt og kjent på her i tråden. 

Min kunnskap fra kurs om, og arbeid med, mennesker på autismespektrumet er at det ikke handler om at de ikke tør å uttrykke hva de føler. Det handler om manglende evne til å gjenkjenne og uttrykke egne følelser. 
 

Har du selv vært en pådriver for å få en slik diagnose? 

Anonymkode: 7bc59...ac9

[Anonym bruker]

Høres ut som søsteren min. Hun skifter jobb hele tiden å kommer alltid på kant med sjefen eller noen av kollegaene. Å det er selvsagt aldri hennes feil. Når det alltid er alle andre sin feil ,så tyder det heller på at hun har null selvinnsikt. 

Anonymkode: 1ef6d...e0a

[Anonym bruker]

Å hun blir selvsagt rasende om vi prøver å antyde at det kanskje er hun som er problemet.

Anonymkode: 1ef6d...e0a

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt ditt dilemma. Du sier jo selv mellom linjene at problemet er din venninne. Selvsagt kan de velge å lyse ut stillingen på nytt om hun ikke er den de ser etter. 
Jeg fikk en slik kollega som din venninne en gang. Blitt dårlig behandlet i tidligere jobber, mobbet og fryst ut. Hun var mobbet helt fra barndommen. At hun ble  mobbet i barndommen tviler jeg ikke på (dog var noen av historiene om handlinger andre hadde begått så alvorlige at jeg tror hun overdrev litt). Uansett, hennes problem var jo at hun var ekstremt usikker, dårlig på sosiale koder og veldig engstelig. Alt dette stammer nok fra barndommen og det var veldig synd på henne. Jeg var i et par år hennes tillitsperson. Jeg var klagemur og buffer for henne. Forsøkte å løfte henne opp når hun var overbevist ingen likte henne osv. Etter et par år ble det for mye for hele avdelingen. Miljøet var ødelagt, de fleste listet seg rundt henne i frykt for drama. Det ble anspent og unaturlig. Dette tok hun jo som en taus protest mot henne, sannheten var at vi alle unngikk å prate fordi ALT ble tolket. Selv tok jeg litt avstand da det ble for mye. Hun sluttet og det er ingen overdrivelse at det gikk en bølge av lettelse gjennom avdeling. Har i ettertid hørt at hun hadde samme adferd i sin nye jobb. Jeg ville ALDRI anbefalt henne til noen. Jeg ville nok gå så langt som å advare mot henne. 
Godt mulig ryktet til din venninne løper foran henne. Det vil likevel ikke være noe hun kan gjøre. 
Hun høres forresten paranoid ut også. Hvis de ikke har sagt direkte til henne, vi har folk her som ikke vil jobbe med deg, så har hun bare konkludert for seg selv da. 

Anonymkode: 37f04...219

[Barbalamma]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Glemte å få med at jeg søker råd om hvordan jeg kan si ifra til henne om at det er litt spesielt. Jeg har for øvrig sagt det, men har lyst til å fortsette med "er du sikker på at det er alle andre det er noe galt med?" Men da vet jeg det blir veldig galt. 

Anonymkode: 72823...91f

Galt,fordi hun vil bli såret, eller galt, fordi hun vil klikke i vinkel og legge deg for hat for alltid? Folk med kantete personligheter kan være superhyggelige så lenge de blir strøket medhårs, kanskje du kjenner på at du for første gang har lyst til å stå imot, og at du har en edderkopp-sans på at det ikke vil gå bra?

Alternative måter å spørre på:

- Så irriterende og frustrerende for deg å ikke finne en plass hvor du kan trives; ser du noe felles ved de siste stedene du har jobbet?

- Hva er en god arbeidsplass for deg, hva tenker du at du trenger for å ha det bra på jobb?

- Har du tenkt på måter å unngå å komme I en slik situasjon igjen?

 

.... hvis hun svarer eksternaliserende på alle disse spørsmålene, er jeg enig med deg i at det neppe vil føre til noe positivt å rett ut konfrontere henne med at det er hun som er fellesnevneren. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke helt ditt dilemma. Du sier jo selv mellom linjene at problemet er din venninne. Selvsagt kan de velge å lyse ut stillingen på nytt om hun ikke er den de ser etter. 
Jeg fikk en slik kollega som din venninne en gang. Blitt dårlig behandlet i tidligere jobber, mobbet og fryst ut. Hun var mobbet helt fra barndommen. At hun ble  mobbet i barndommen tviler jeg ikke på (dog var noen av historiene om handlinger andre hadde begått så alvorlige at jeg tror hun overdrev litt). Uansett, hennes problem var jo at hun var ekstremt usikker, dårlig på sosiale koder og veldig engstelig. Alt dette stammer nok fra barndommen og det var veldig synd på henne. Jeg var i et par år hennes tillitsperson. Jeg var klagemur og buffer for henne. Forsøkte å løfte henne opp når hun var overbevist ingen likte henne osv. Etter et par år ble det for mye for hele avdelingen. Miljøet var ødelagt, de fleste listet seg rundt henne i frykt for drama. Det ble anspent og unaturlig. Dette tok hun jo som en taus protest mot henne, sannheten var at vi alle unngikk å prate fordi ALT ble tolket. Selv tok jeg litt avstand da det ble for mye. Hun sluttet og det er ingen overdrivelse at det gikk en bølge av lettelse gjennom avdeling. Har i ettertid hørt at hun hadde samme adferd i sin nye jobb. Jeg ville ALDRI anbefalt henne til noen. Jeg ville nok gå så langt som å advare mot henne. 
Godt mulig ryktet til din venninne løper foran henne. Det vil likevel ikke være noe hun kan gjøre. 
Hun høres forresten paranoid ut også. Hvis de ikke har sagt direkte til henne, vi har folk her som ikke vil jobbe med deg, så har hun bare konkludert for seg selv da. 

Anonymkode: 37f04...219

Jeg har en bekjent som er lik din kollega. Gjennom oppveksten har hun blitt mobbet og utestengt. I tillegg til å miste en del av den naturlige opplæringen på sosiale koder har hun i tillegg lært at folk ikke er til å stole på og at mange ikke vil henne vel. Utfordringen hennes blir nå at hun tar alt i verste mening og tror at alt dreier seg om henne. Hun er ekstremt kreativt på dette også. Hun har fått mer selvtillit så hun tar dette opp på konfronterende måter, men hører ikke på forklaringene om at hun har misforstått. I tillegg ønsker hun veldig anerkjennelse og  kan prøve å fremheve seg selv på bekostning av andre. Hun ser ikke selv at hun da trakker andre på tærne og at dette ikke er riktig overfor andre for hun er så opptatt av å vise frem seg og sitt.  

Det blir mye drama og noen holder seg helt unna henne. Hun føler seg da i tillegg utestengt og tar det som en bekreftelse om at verden fortsatt er mot henne og at folk er utestengende og ufine mot henne.

Jeg har prøvd å veilede henne. Når hun fortalt om episoder har jeg prøvd å få henne til å reflektere over hva den andre også kan ha tenkt/ment. F.eks. hadde hun presentert status i et prosjekt og hva som var blitt gjort. Da var det en fra forretningssiden som hadde sagt at noen av det som ble presentert ikke passet med slik de jobbet og sagt at dette måtte endres. Min bekjent ble rasende for at hennes arbeid var blitt kritisert i plenum (heldigvis uten å si det der og da) og ønsket å få et møte med denne personen i ettertid for å fortelle at slikt sier man ikke. Spesielt ikke siden hun hadde gjort akkurat slik det stod i spesifikasjonen. Slik hun forteller det er jo dette slik det er i alle jobber. Det hun hadde gjort var bra arbeid, men spesifikasjonene hun arbeidet etter var ikke helt riktig. Ingen hadde jo kritisert arbeidet hennes, og om noe var det spesifikasjonen som ble kritisert og den hadde jo ikke hun laget. Dette er jo helt vanlige tilbakemeldinger som man må ha på en arbeidsplass der ting endres og justeres underveis.  
En annen gang var det en som hadde mistet kaffeposten i gulvet slik at all kaffen falt ut. Hun hadde tørket opp, men ikke satt på ny kaffe selv om hun visste at min bekjent hadde lyst på kaffe og straks skulle hente seg en kopp. Min bekjent var da sikker på at hun hadde latt være å lage kaffe ettersom hun visste det. Da vi snakket litt mer om det så kom det frem at den som hadde sølt hadde et møte som startet like etter og derfor nok ikke hadde rukket å sette på kaffe etter å ha ryddet opp. 

Når vi sammen snakker om alle disse tilfellene der hun tror folk vil henne vondt så har hun etterhvert forstått at hun har misforstått. Jeg tror hun gjengir det objektive i hendelsene riktig, det er tolkningen hennes som er way off. Hun virker oppriktig forbløffet og deretter bifallende til alternativene vi etterhvert snakker oss frem til. Hun har bare rett og slett gått seg inn i et spor der alt tolkes i verste mening mot henne selv og hun ser ikke selv dette. Alt dette har nok med mobbingen i oppveksten å gjøre som blir forsterket langt inn i arbeidslivet ettersom hun ikke selv ser at det er ryggsekken hun drar på og brillene hun ser verden gjennom som skaper utfordringene. Kanskje er det litt slik for HI sin venninne også?

Anonymkode: fbb78...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hvis du ikke liker de då er det stor sjans for at de ikke vil passe inn i arbeidsmiljøet?! 
 

Det var vel månedens mest narsissistiske kommentar. 

Som ansatt skal man evne å samarbeide også med personer man ikke nødvendigvis liker godt. 

 

Anonymkode: 7bc59...ac9

Jeg har jobbet for min leder i 12 år. Hun kjenner meg på godt og vondt. Hun vet hvordan jeg er på fritiden, hun vet hvordan jeg er på jobb. Jeg har ikke filter. Jeg har ikke en maske på jobb og en annen hjemme. Hun har vært min store støttespiller gjennom mye vondt som har skjedd privat, så hun _kjenner_ meg godt. 
Hun vet at når jeg sier at jeg ikke liker en person, så er ikke det fordi jeg er sjalu på den nye veska hennes. Hun vet at jeg ikke sier at jeg ikke liker folk bare sånn utav det blå. Hun stoler på meg og vet at jeg tar gode avgjørelser. 

 

Anonymkode: 80624...d02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Du er da flink til å forklare hva du har følt og kjent på her i tråden. 

Min kunnskap fra kurs om, og arbeid med, mennesker på autismespektrumet er at det ikke handler om at de ikke tør å uttrykke hva de føler. Det handler om manglende evne til å gjenkjenne og uttrykke egne følelser. 
 

Har du selv vært en pådriver for å få en slik diagnose? 

Anonymkode: 7bc59...ac9

Det jeg skrev var veldig forenklet. Jeg skjønner hva du mener, og det er ikke så enkelt som du legger det fram her, heller. Det var en årsak til at jeg opplevde det som å bli hånet, også. Fra min side prøvde jeg å kommunisere/forklare, men de rundt meg tolket det feil/forsto ikke. Du som jobber med mennesker på spekteret burde faktisk vite dette, ha en dypere forståelse. Men takk for demonstrasjonen 👍😅

Anonymkode: cff67...230

[Anonym bruker]

Barbalamma skrev (5 timer siden):

Galt,fordi hun vil bli såret, eller galt, fordi hun vil klikke i vinkel og legge deg for hat for alltid? Folk med kantete personligheter kan være superhyggelige så lenge de blir strøket medhårs, kanskje du kjenner på at du for første gang har lyst til å stå imot, og at du har en edderkopp-sans på at det ikke vil gå bra?

Alternative måter å spørre på:

- Så irriterende og frustrerende for deg å ikke finne en plass hvor du kan trives; ser du noe felles ved de siste stedene du har jobbet?

- Hva er en god arbeidsplass for deg, hva tenker du at du trenger for å ha det bra på jobb?

- Har du tenkt på måter å unngå å komme I en slik situasjon igjen?

 

.... hvis hun svarer eksternaliserende på alle disse spørsmålene, er jeg enig med deg i at det neppe vil føre til noe positivt å rett ut konfrontere henne med at det er hun som er fellesnevneren. 

Jeg har prøvd disse vinklingene, men det er fortsatt alle andre det er feil på. Hun mener at hvis hun bare kan få vist kompetansen sin slik hun selv mener er best, så vil alt bli så bra. Hun har en utdannelse med bachelor-grad, så det er klart hun vil bruke den på best mulig måte. Men jeg vil tro hun har hatt jobber hun stort sett har vært overkvalifisert for, og så prøvd å endre på forskjellige ting hun mener er feil. Da kan det jo godt være enkelte har kjent på en innblanding i deres arbeid. 

HI

Anonymkode: 72823...91f