Hva feiler det mannen?

[Anonym bruker]

Hvis han fungerer i jobb og får gjort det han skal der, men ikke ‘klarer’ å få gjort kjedelige ting hjemme så er det jo ikke evnene det står på? Hvis han har alarm som forteller han hver mandag at han skal vaske gulv, så skal det være svært mye galt med han om han ikke klarer det. 

Anonymkode: 3f53e...ac1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis han fungerer i jobb og får gjort det han skal der, men ikke ‘klarer’ å få gjort kjedelige ting hjemme så er det jo ikke evnene det står på? Hvis han har alarm som forteller han hver mandag at han skal vaske gulv, så skal det være svært mye galt med han om han ikke klarer det. 

Anonymkode: 3f53e...ac1

Han fungerer i jobb, men han har en jobb han trives i og som han syns er spennende. Nå har jeg lest endel om adhd hos voksne og han krysser av på mange bokser. 

Jeg husker spesielt én gang, det var relativt tidlig i forholdet så jeg har unnskyldt det. Vi planla å ta med barnet mitt og hunden hans i parken. Jeg sa «nei vi får komme oss avgårde» og begynte å ordne ungen, kle på henne yttertøy etc. Satt bonden på hunden og da kom han ut i gangen, så jeg antok at da var vi klare. Da skulle han dusje?! Og det er litt som den filmen over her, hvor han kun tenker på seg selv. Jeg sa at nå er vi klare og ungen utålmodig, men nei, han måtte dusje. Før vi skulle gå tur…. Fordi det var viktig for han. At vi måtte vente tenkte han ikke på. Og det et alltid sånne småting som jeg stusser på i etterkant da

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Og ja, alarm kunne fungert. Til han ikke er hjemme når alarmen går, og glemmer det. 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Jeg blir oppgitt når folk som fortsetter ekstrem adferd selv skal gi råd til personer som har endret seg og ikke har ekstrem adferd...

Anonymkode: 21e2e...849

[Anonym bruker]

Hi, det du forteller om mannen din, det er ikke normalt av en mann som er 50 år og trebarnsfar og i full jobb.

Har lest hele tråden nå, og det som slår meg er at dere kanskje sammen bør oppsøke psykolog, ev. at dere går hver til dere til samme psykolog noen ganger. Grunnen til dette er at hvis han går alene så tror jeg ikke at han vil komme til bunns i ting, fordi han virker å være helt frakoblet eller bevisstløs overfor hva det enn er som gjør at han kobler ut disse tingene.

På den positive siden, han uttrykker egentlig ganske tydelig på sitt vis at han vet at han ikke fungerer som han skal. Og ikke minst, også at han ønsker å fungere bedre enn han gjør.

Det er jo heller ikke slik at dette trenger å være én merkelapp, det kan være flere. F.eks. kan han ha adhd (siden du kjenner igjen mye av slike trekk etter å ha lest deg opp på det), han kan ha opplevd det som traumatisk at moren var borte med studier (han trenger ikke ha noen tanker om det selv, men han kan likevel ha blitt traumatisert på et vis, litt avhengig av alder også, kanskje - noen slike opplevelser gjør at noen kan få problematiske forhold senere, at de skaper det de frykter, nemlig det å bli forlatt "fordi de ikke er bra nok"), og en annen ting er at du sier han virker eller har virket deprimert. Dette kan gå hånd i hånd, og det kan ha veldig ulik vekting. F.eks. er kanskje adhd'en (hvis han har det) så ille likevel om han får behandlet depresjon, eller om det skulle ligge noen traumer fra barndommen som han kan bli behandlet for også. Eller det kan være helt andre ting som spiller inn.

Min første tanke var tidlig demens, men det stemmer overhodet ikke siden han har vært slik så lenge og fungerer så bra i jobb, tidligere reisende jobb osv. Neste tanke var "noe" innen autismespekteret eller gamle traumer.

Jeg forstår godt at du er frustrert og oppgitt og lei deg. All ære til deg for at du har holdt ut så lenge som du har! Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut så lenge selv. Men - så er det det som også er så fint, det er at du tross alt det du har fortalt om fremdeles tydeligvis er i stand til å se alle hans gode sider, sette pris på tid sammen med ham når dere er på ferie m.m.

Jeg får inntrykk av at dette er noe som, om kanskje aldri kan bli helt bra, så i hvert fall kunne bli veldig mye bedre, såpass at det går an å ha det bra med ham. Men, det forutsetter flere ting. Det ene er om du orker mer. Det andre er at han må innse at han har et alvorlig problem. Og det tredje er at jeg tror du må involveres i hans behandling hos psykolog, for hvis ikke tror jeg han aldri vil greie å formidle hva som faktisk er problemet i forholdet, hvordan han ikke fungerer osv. Slik jeg leser deg fungerer han godt på jobb og blir ellers sett på som en velfungerende mann ellers. Det betyr nok også at han, enten det er bevisst eller at han faktisk ikke har selvinnsikt, mest trolig vil kunne snakke en psykolog trill rundt. Spesielt om det er en psykolog som i hovedsak jobber med terapi hvor de selv i hovedsak sitter og bare lytter og overlater all prating til pasienten. Din mann vil nok trenge en langt mer aktiv type for terapi for å lære å forstå, få behandlet ev. traume eller depresjon. Men skal en slik terapi fungere, da må psykolog nok også få din historie om hvordan han ikke har fungert i forholdet (og hva som fungerer), hvilke mønster han har, hvordan han argumenterer og viser at han rett og slett ikke forstår, selv om han ikke mener det stygt. For han har mange mønster hvor han ikke fungerer. Det ene er å forstå andres følelser (det er vel det som mest peker mot en diagnose innen autismespekteret), det at han bagatelliserer andres følelser (fordi han ikke forstår). Så er det det at han ikke har selvtillit til å gjøre noe i hjemmet, eller at han er redd for å gjøre noe feil, selv om han ikke har opplevd at du har klaget på det han faktisk gjør. Den frykten kommer nok enten fra dårlig selvtillit/-bilde, traume eller diagnose, tenker jeg. Det lammer ham fra å gjøre noe, og det er jo tydelig at han ser dette selv, og likevel ikke greier å endre det selv. At han så blir sint etter flere uker, så tror jeg ikke han egentlig blir sint eller irritert på deg når du omsider sier fra, men han tar ut sinne han har mot seg selv fordi han vet han heller ikke den gangen fikset ting. Så er det det at han virker å delvis være koblet av fra "verden", at han ikke forstår at egne handlinger påvirker andre, at hans fravær eller det han gjør eller ikke gjør også påvirker andre emosjonelt.

At han har gått til psykolog tidligere og du da merket bedring, det er et godt tegn. Også det at han tidligere har blitt med i parterapi. Det viser at han egentlig vil rette på ting. Det viser at han ikke er helt blokkert mot å gå til psykolog, selv om han har motstand mot det. Jeg vil tro det er en utfordring hvordan du skal legge dette frem for ham.

Tror du der må stole på deg selv, ev. kan du kanskje diskutere dette med en fagperson selv, noen som kjenner problematikken med diagnoser innen autismespekteret og andre psykiske problemer/sykdommer.

Men som sagt, jeg tror det er avgjørende at også du får snakket med den psykologen som skal behandle ham, hvis man skal komme til bunns i hva som ligger bak adferden hans.

Du kjenner ham, forhør deg ev. med en fagperson, ev. legen din om du har en fornuftig lege, og snakk så med ham slik du tror du best kan nå gjennom til ham.

Om du bør si det til ham eller ta det med psykolog, det vet jeg ikke, men jeg tror det må komme frem både at du ønsker å fortsette å dele livet med ham hvis de utfordringene/problemene han/dere har kan ordnes opp i - men også at hvis det ikke blir det nå, at han går i behandling lenge nok, spiller på lag og også lar deg bli involvert, så risikerer han at du går fra ham, fordi du har forsøkt i så mange år at dette er hans siste sjanse.

Snakk med noen selv uansett, for det du opplever er tøft og du er nok mentalt og emosjonelt rimelig sliten ❤️

Anonymkode: 21e2e...849

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hi, det du forteller om mannen din, det er ikke normalt av en mann som er 50 år og trebarnsfar og i full jobb.

Har lest hele tråden nå, og det som slår meg er at dere kanskje sammen bør oppsøke psykolog, ev. at dere går hver til dere til samme psykolog noen ganger. Grunnen til dette er at hvis han går alene så tror jeg ikke at han vil komme til bunns i ting, fordi han virker å være helt frakoblet eller bevisstløs overfor hva det enn er som gjør at han kobler ut disse tingene.

På den positive siden, han uttrykker egentlig ganske tydelig på sitt vis at han vet at han ikke fungerer som han skal. Og ikke minst, også at han ønsker å fungere bedre enn han gjør.

Det er jo heller ikke slik at dette trenger å være én merkelapp, det kan være flere. F.eks. kan han ha adhd (siden du kjenner igjen mye av slike trekk etter å ha lest deg opp på det), han kan ha opplevd det som traumatisk at moren var borte med studier (han trenger ikke ha noen tanker om det selv, men han kan likevel ha blitt traumatisert på et vis, litt avhengig av alder også, kanskje - noen slike opplevelser gjør at noen kan få problematiske forhold senere, at de skaper det de frykter, nemlig det å bli forlatt "fordi de ikke er bra nok"), og en annen ting er at du sier han virker eller har virket deprimert. Dette kan gå hånd i hånd, og det kan ha veldig ulik vekting. F.eks. er kanskje adhd'en (hvis han har det) så ille likevel om han får behandlet depresjon, eller om det skulle ligge noen traumer fra barndommen som han kan bli behandlet for også. Eller det kan være helt andre ting som spiller inn.

Min første tanke var tidlig demens, men det stemmer overhodet ikke siden han har vært slik så lenge og fungerer så bra i jobb, tidligere reisende jobb osv. Neste tanke var "noe" innen autismespekteret eller gamle traumer.

Jeg forstår godt at du er frustrert og oppgitt og lei deg. All ære til deg for at du har holdt ut så lenge som du har! Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut så lenge selv. Men - så er det det som også er så fint, det er at du tross alt det du har fortalt om fremdeles tydeligvis er i stand til å se alle hans gode sider, sette pris på tid sammen med ham når dere er på ferie m.m.

Jeg får inntrykk av at dette er noe som, om kanskje aldri kan bli helt bra, så i hvert fall kunne bli veldig mye bedre, såpass at det går an å ha det bra med ham. Men, det forutsetter flere ting. Det ene er om du orker mer. Det andre er at han må innse at han har et alvorlig problem. Og det tredje er at jeg tror du må involveres i hans behandling hos psykolog, for hvis ikke tror jeg han aldri vil greie å formidle hva som faktisk er problemet i forholdet, hvordan han ikke fungerer osv. Slik jeg leser deg fungerer han godt på jobb og blir ellers sett på som en velfungerende mann ellers. Det betyr nok også at han, enten det er bevisst eller at han faktisk ikke har selvinnsikt, mest trolig vil kunne snakke en psykolog trill rundt. Spesielt om det er en psykolog som i hovedsak jobber med terapi hvor de selv i hovedsak sitter og bare lytter og overlater all prating til pasienten. Din mann vil nok trenge en langt mer aktiv type for terapi for å lære å forstå, få behandlet ev. traume eller depresjon. Men skal en slik terapi fungere, da må psykolog nok også få din historie om hvordan han ikke har fungert i forholdet (og hva som fungerer), hvilke mønster han har, hvordan han argumenterer og viser at han rett og slett ikke forstår, selv om han ikke mener det stygt. For han har mange mønster hvor han ikke fungerer. Det ene er å forstå andres følelser (det er vel det som mest peker mot en diagnose innen autismespekteret), det at han bagatelliserer andres følelser (fordi han ikke forstår). Så er det det at han ikke har selvtillit til å gjøre noe i hjemmet, eller at han er redd for å gjøre noe feil, selv om han ikke har opplevd at du har klaget på det han faktisk gjør. Den frykten kommer nok enten fra dårlig selvtillit/-bilde, traume eller diagnose, tenker jeg. Det lammer ham fra å gjøre noe, og det er jo tydelig at han ser dette selv, og likevel ikke greier å endre det selv. At han så blir sint etter flere uker, så tror jeg ikke han egentlig blir sint eller irritert på deg når du omsider sier fra, men han tar ut sinne han har mot seg selv fordi han vet han heller ikke den gangen fikset ting. Så er det det at han virker å delvis være koblet av fra "verden", at han ikke forstår at egne handlinger påvirker andre, at hans fravær eller det han gjør eller ikke gjør også påvirker andre emosjonelt.

At han har gått til psykolog tidligere og du da merket bedring, det er et godt tegn. Også det at han tidligere har blitt med i parterapi. Det viser at han egentlig vil rette på ting. Det viser at han ikke er helt blokkert mot å gå til psykolog, selv om han har motstand mot det. Jeg vil tro det er en utfordring hvordan du skal legge dette frem for ham.

Tror du der må stole på deg selv, ev. kan du kanskje diskutere dette med en fagperson selv, noen som kjenner problematikken med diagnoser innen autismespekteret og andre psykiske problemer/sykdommer.

Men som sagt, jeg tror det er avgjørende at også du får snakket med den psykologen som skal behandle ham, hvis man skal komme til bunns i hva som ligger bak adferden hans.

Du kjenner ham, forhør deg ev. med en fagperson, ev. legen din om du har en fornuftig lege, og snakk så med ham slik du tror du best kan nå gjennom til ham.

Om du bør si det til ham eller ta det med psykolog, det vet jeg ikke, men jeg tror det må komme frem både at du ønsker å fortsette å dele livet med ham hvis de utfordringene/problemene han/dere har kan ordnes opp i - men også at hvis det ikke blir det nå, at han går i behandling lenge nok, spiller på lag og også lar deg bli involvert, så risikerer han at du går fra ham, fordi du har forsøkt i så mange år at dette er hans siste sjanse.

Snakk med noen selv uansett, for det du opplever er tøft og du er nok mentalt og emosjonelt rimelig sliten ❤️

Anonymkode: 21e2e...849

Tusen takk for helt eksepsjonelt flott, og spot on svar! Du leser mye jeg ikke sier utfra hvordan jeg ordlegger meg, kanskje jeg bare kan sende han til deg? Så kan du være psykologen hans? 
 

Fra spøk til alvor. Jeg har ingen mistanker om at han opplevde tiden «borte» fra sin mor som traumatisk. Han var en stille rolig gutt, som kunne sitte i timesvis å demontere elektriske artikler for å sette de sammen til nye, spennende dingser. Dingser er egentlig det som har fascinert han hele livet (og her ser jeg jo selv hva jeg skriver…) Han var vel rundt 3-4 år da han og faren bodde «alene», vet ikke hvor kritiske slike år er. 
 

Det som skaper massiv frustrasjon hos meg er jo at han sier selv han er for dårlig, han må steppe opp, han må bidra… også skjer det ingenting. Og når jeg da blir frustrert på han, så sier han at jeg aldri er fornøyd. Men han forsøker ikke. Han gjør kanskje ting én gang og er strålende fornøyd. Jeg tegner og jeg forklarer, drar paralleller til arbeidslivet og forventninger fra sjefen, men det når aldri inn. 
Jeg har aldri opplevd at jeg er viktig for han. Jeg har hele tiden følt at han tar meg for gitt, ved å forvente å kunne trene 3 dager i uka (snakker her borte fra 8-16 på jobb og så trening 17-21).

En vår fikk han en ide om at han skulle begynne å sykle. Så jeg støttet han i det, og siden han jobber fulle uker så brukte han 3-5 timer hver lørdag og søndag på å sykle. Ingen tanke om at kanskje familien hadde lyst å være med han. Ser kun seg selv. samme med jobben (som han selvfølgelig må gjøre) var borte 2-5 dager omtrent hver uke. Ingen tanke om å kanskje sende meg vekk en helg så jeg kunne slappe av, eller ta med ungene ut så jeg fikk hvile. Eller ta husarbeid. Eller noe. 
Når vi snakker om disse tingene i etterkant er han helt enig! Han ser at det var egoistisk og at jeg har bært familien as på mine skuldre i alle år, og at han burde vært mer tilstede… men INGENTING skjer. Niks nada! Og han forstår virkelig ikke at jeg er lei…

Jeg tror du har rett i at problemet er hvordan legge det frem. For han er ikke god på kritikk enten det er ment som kritikk eller ikke. Men jeg må bare gjøre det:.. 

og jeg skal absolutt be han oppsøke psykolog, som må gå i dybden. Forstår hva du mener med hva han trenger i en terapeut. Han må ha en som ser bak ordene som blir sagt..
 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Tusen takk for helt eksepsjonelt flott, og spot on svar! Du leser mye jeg ikke sier utfra hvordan jeg ordlegger meg, kanskje jeg bare kan sende han til deg? Så kan du være psykologen hans? 
 

Fra spøk til alvor. Jeg har ingen mistanker om at han opplevde tiden «borte» fra sin mor som traumatisk. Han var en stille rolig gutt, som kunne sitte i timesvis å demontere elektriske artikler for å sette de sammen til nye, spennende dingser. Dingser er egentlig det som har fascinert han hele livet (og her ser jeg jo selv hva jeg skriver…) Han var vel rundt 3-4 år da han og faren bodde «alene», vet ikke hvor kritiske slike år er. 
 

Det som skaper massiv frustrasjon hos meg er jo at han sier selv han er for dårlig, han må steppe opp, han må bidra… også skjer det ingenting. Og når jeg da blir frustrert på han, så sier han at jeg aldri er fornøyd. Men han forsøker ikke. Han gjør kanskje ting én gang og er strålende fornøyd. Jeg tegner og jeg forklarer, drar paralleller til arbeidslivet og forventninger fra sjefen, men det når aldri inn. 
Jeg har aldri opplevd at jeg er viktig for han. Jeg har hele tiden følt at han tar meg for gitt, ved å forvente å kunne trene 3 dager i uka (snakker her borte fra 8-16 på jobb og så trening 17-21).

En vår fikk han en ide om at han skulle begynne å sykle. Så jeg støttet han i det, og siden han jobber fulle uker så brukte han 3-5 timer hver lørdag og søndag på å sykle. Ingen tanke om at kanskje familien hadde lyst å være med han. Ser kun seg selv. samme med jobben (som han selvfølgelig må gjøre) var borte 2-5 dager omtrent hver uke. Ingen tanke om å kanskje sende meg vekk en helg så jeg kunne slappe av, eller ta med ungene ut så jeg fikk hvile. Eller ta husarbeid. Eller noe. 
Når vi snakker om disse tingene i etterkant er han helt enig! Han ser at det var egoistisk og at jeg har bært familien as på mine skuldre i alle år, og at han burde vært mer tilstede… men INGENTING skjer. Niks nada! Og han forstår virkelig ikke at jeg er lei…

Jeg tror du har rett i at problemet er hvordan legge det frem. For han er ikke god på kritikk enten det er ment som kritikk eller ikke. Men jeg må bare gjøre det:.. 

og jeg skal absolutt be han oppsøke psykolog, som må gå i dybden. Forstår hva du mener med hva han trenger i en terapeut. Han må ha en som ser bak ordene som blir sagt..
 

Anonymkode: a4bf0...076

I motsetning til andre syntes jeg du ordla deg veldig tydelig og forståelig. Du er også så reflektert og legger ting frem balansert, så det er ganske klart at det ikke er du som er ekstrem eller urimelig her

Jeg hadde nok gitt ham et realt spark bak, og det tror jeg kanskje i din situasjon ville vært litt lite hensiktsmessig

Noe må det være, hvis ikke er han sinnsykt god på skuespill, for det er merkelig å tilsynelatende være så lite oppmerksom på andre og andres følelser, love bot og bedring og nesten være frustrert selv fordi han ser det han gjør ikke er bra nok - og samtidig være så ekstremt selvsentrert som du også her beskriver, at han synes det er helt greit å bruke familien AS som sitt hotell, nærmest, mens han ellers bare gjør det han selv liker, og at han ikke forstår at han bør være en del av familien, til og med ønske å være med familien sin.

Håper du finner riktige ord. Det er jo også et faktum at om han mister deg (som han jo er i alvorlig fare for snart å gjøre), så vil han med en slik adferd som han har bare oppleve at han får samme problemer i neste og neste og neste forhold. Han kan i hvert fall ikke tro at andre vil være villige til å gi ham så mange sjanser som det du har. Så valget han har nå er vel egentlig å enten gjøre det som er nok for at også du skal ha det bra i dette forholdet, at han blir en delaktig part i familien som tar sine ansvarsoppgaver på alvor - eller at han mister deg og familien og trolig vil bli mer eller mindre alene videre i livet (eller inn og ut av forhold hele tiden ettersom nye damer oppdager hvor lite han bidrar).

Tror du må ha noen anlegg bak på ryggen for englevinger som fremdeles har den innstillingen og viljen du har

Men tror også at du, som jeg skrev over, kanskje kan trenge å diskutere dette med noen selv, for å stå i dette er tøft for deg, uansett hva som ligger bak hans ikke vanlige adferd. Og det kan komme til å bli frustrerende selv om han virkelig går i effektiv og dypere behandling, for det å endre dette vil nok føre med seg både motstand og motvilje i perioder. Men pass i hvert fall på at du får en samtale, med eller uten ham, med den terapeuten som ev. skal behandle ham - for det er nok eneste måten å få terapeut til å forstå hvor dypt dette sitter og hvor alvorlig det egentlig er og hvor "unormal" hans væremåte og tankemønster er.

 

Anonymkode: 21e2e...849

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

I motsetning til andre syntes jeg du ordla deg veldig tydelig og forståelig. Du er også så reflektert og legger ting frem balansert, så det er ganske klart at det ikke er du som er ekstrem eller urimelig her

Jeg hadde nok gitt ham et realt spark bak, og det tror jeg kanskje i din situasjon ville vært litt lite hensiktsmessig

Noe må det være, hvis ikke er han sinnsykt god på skuespill, for det er merkelig å tilsynelatende være så lite oppmerksom på andre og andres følelser, love bot og bedring og nesten være frustrert selv fordi han ser det han gjør ikke er bra nok - og samtidig være så ekstremt selvsentrert som du også her beskriver, at han synes det er helt greit å bruke familien AS som sitt hotell, nærmest, mens han ellers bare gjør det han selv liker, og at han ikke forstår at han bør være en del av familien, til og med ønske å være med familien sin.

Håper du finner riktige ord. Det er jo også et faktum at om han mister deg (som han jo er i alvorlig fare for snart å gjøre), så vil han med en slik adferd som han har bare oppleve at han får samme problemer i neste og neste og neste forhold. Han kan i hvert fall ikke tro at andre vil være villige til å gi ham så mange sjanser som det du har. Så valget han har nå er vel egentlig å enten gjøre det som er nok for at også du skal ha det bra i dette forholdet, at han blir en delaktig part i familien som tar sine ansvarsoppgaver på alvor - eller at han mister deg og familien og trolig vil bli mer eller mindre alene videre i livet (eller inn og ut av forhold hele tiden ettersom nye damer oppdager hvor lite han bidrar).

Tror du må ha noen anlegg bak på ryggen for englevinger som fremdeles har den innstillingen og viljen du har

Men tror også at du, som jeg skrev over, kanskje kan trenge å diskutere dette med noen selv, for å stå i dette er tøft for deg, uansett hva som ligger bak hans ikke vanlige adferd. Og det kan komme til å bli frustrerende selv om han virkelig går i effektiv og dypere behandling, for det å endre dette vil nok føre med seg både motstand og motvilje i perioder. Men pass i hvert fall på at du får en samtale, med eller uten ham, med den terapeuten som ev. skal behandle ham - for det er nok eneste måten å få terapeut til å forstå hvor dypt dette sitter og hvor alvorlig det egentlig er og hvor "unormal" hans væremåte og tankemønster er.

 

Anonymkode: 21e2e...849

Jeg hadde nok urealistiske forventninger i starten når vi bytta bosted og jeg begynte å jobbe fullt, for det er jo ikke til å stikke under en stol at hverdagen er travel jo eldre ungene blir. Men da modererte jeg meg og la lista så langt ned som det går an. Men det var ingen justeringer andre vei. Jeg har tilogmed endret kommunikasjon over til «jeg ønsker at du…. Jeg trenger at…» osv. Jeg har snakket rolig; jeg har skrevet ting på Mail, jeg har skreket, jeg har holdt kjeft… ingen ting når inn. 
Han sa en gang «i hodet mitt har jeg tenkt hvordan jeg skal gjøre ting, også føler jeg at jeg ikke får det til og da blir jeg sint når du ikke er fornøyd». Altså igjen, uten å faktisk gjøre det… det gir ingen mening. Han sier selv han ikke kan kommunisere, men gjør ingen ting for å endre det. 
 

feks da jeg var langt nede, og sa at jeg trengte at han tok seg av barna. «Jada». Jeg forklarte i detalj hvordan jeg hadde det og hvordan depresjonen gjorde ting vanskelig. Han har ikke én eneste gang forsøkt å sette seg inn i hva depresjon er. 

i 2015 skrek jeg til han «hvor sliten må jeg bli før du innser alvoret» for da var jeg på felgen. Han sa da at jeg ikke fortjente det og at han måtte ta seg sammen. Ett halvt år etterpå vurderte jeg å legge meg inn på psyk fordi jeg omtrent opplevde psykose. Ikke engang da…

Jeg skal lufte tankene mine med han. Jeg skal atter en gang si hva jeg trenger. Jeg kan ikke si hvordan hans væremåte ødelegger meg, for da går han i lockdown og blir martyr. 
 

Jeg skal og be han dra til lege og få henvisning til psykolog, og foreslå at vi to sammen og hver for oss må prate med vedkommende. 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg tidligere i tråden også. Det kan også være personlighetsforstyrrelse. Igjen så blir dette kun spekulering fra min side, men jeg leser jo av svarene dine at du er reflektert og forstår det. Grunnen til at jeg får litt PF-vibber er den voldsomme energien og tiden han har til seg selv. Trening hele kvelden er en selvfølge. Skal selvfølgelig dusje selv om du og et barnehagebarn står og venter... slike ting.

Anonymkode: 78225...eed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har svart deg tidligere i tråden også. Det kan også være personlighetsforstyrrelse. Igjen så blir dette kun spekulering fra min side, men jeg leser jo av svarene dine at du er reflektert og forstår det. Grunnen til at jeg får litt PF-vibber er den voldsomme energien og tiden han har til seg selv. Trening hele kvelden er en selvfølge. Skal selvfølgelig dusje selv om du og et barnehagebarn står og venter... slike ting.

Anonymkode: 78225...eed

Ja, kanskje. Har ikke gått i dybden på det, men skal definitivt lese mer om det også! 

Det var tidligere han var så på trening og ting til seg selv. Det kom til et punkt hvor han var avhengig av et spark bak fra meg før han gjorde noe. Han trente mye da vi møttes, både på senter og kampsport. Det dabbet av i takt med barn og hverdag. Så begynte ene barnet på kampsport og jeg oppfordret og la til rette for at han kunne gjenoppta det. Så sluttet barnet, og han sluttet. I fjor begynte jeg å trene, så da hang han seg på der. Enten ved å trene med meg eller med eldste barnet, innimellom alene. Han er fryktelig sosialt avstumpet, han har ikke klart å skape relasjoner her vi bor, og de relasjonene han kunne skapt (ved feks å trene med en pappa i klassen) ønsker han ikke. Så på toppen av alt annet som er «galt» så føler jeg meg ansvarlig for å hele tiden holde han i gang. Nok en ting som hviler på mine skuldre, liksom. 
Han er på godt norsk, skikkelig tafatt. 

Han har faktisk ikke en eneste gang på alle de årene vi har vært sammen, tatt initiativ til noe sosialt med verken ungene eller oss. Aldri. Ikke leke med ungene, ikke ta de med ut, ikke pusle med noe inne, ingenting. 
 

også syns han det er «kjipt» at ungene foretrekker meg…

jo mer jeg skriver jo mer innser jeg jo hvor galt dette egentlig er

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Denne situasjonen skjønner jeg er fryktelig vanskelig og du er sliten av. For å være ærlig så er det som å lese om min egen, minus dame-episodene og sinneproblemet. Jeg spekulerer ofte også på om det ligger noe mer bak i vår situasjon, en diagnose eller depresjon. Som du sier så har vi det også av og til bra og jeg har så lyst å være den familien som har det ok og ser hverandre i hverdagen (ingen drømmer om en solskinnshistorie) og ikke hun som sitter igjen alene med triste barn fordi mor og far gikk fra hverandre, for de ser jo ikke at ting som de er heldigvis men villle bare blitt fryktelig skuffet. I alle år har jeg støttet han i alle prosjekter på fritid og jobb (og tro meg det har vært mye) men å få det igjen skjer aldri. Tror jeg kan telle på en hånd de gangene har tar initiativ til p ta med unger ut eller gjøre som vi planla eller bare ta oppvasken uten å bli bedt om det. Men at det er tungt, og ikke minst ensomt, det er det og det skjønner jeg du også har, så ingen gode tips men alle gode tanker til deg!

Anonymkode: c06e6...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde nok urealistiske forventninger i starten når vi bytta bosted og jeg begynte å jobbe fullt, for det er jo ikke til å stikke under en stol at hverdagen er travel jo eldre ungene blir. Men da modererte jeg meg og la lista så langt ned som det går an. Men det var ingen justeringer andre vei. Jeg har tilogmed endret kommunikasjon over til «jeg ønsker at du…. Jeg trenger at…» osv. Jeg har snakket rolig; jeg har skrevet ting på Mail, jeg har skreket, jeg har holdt kjeft… ingen ting når inn. 
Han sa en gang «i hodet mitt har jeg tenkt hvordan jeg skal gjøre ting, også føler jeg at jeg ikke får det til og da blir jeg sint når du ikke er fornøyd». Altså igjen, uten å faktisk gjøre det… det gir ingen mening. Han sier selv han ikke kan kommunisere, men gjør ingen ting for å endre det. 
 

feks da jeg var langt nede, og sa at jeg trengte at han tok seg av barna. «Jada». Jeg forklarte i detalj hvordan jeg hadde det og hvordan depresjonen gjorde ting vanskelig. Han har ikke én eneste gang forsøkt å sette seg inn i hva depresjon er. 

i 2015 skrek jeg til han «hvor sliten må jeg bli før du innser alvoret» for da var jeg på felgen. Han sa da at jeg ikke fortjente det og at han måtte ta seg sammen. Ett halvt år etterpå vurderte jeg å legge meg inn på psyk fordi jeg omtrent opplevde psykose. Ikke engang da…

Jeg skal lufte tankene mine med han. Jeg skal atter en gang si hva jeg trenger. Jeg kan ikke si hvordan hans væremåte ødelegger meg, for da går han i lockdown og blir martyr. 
 

Jeg skal og be han dra til lege og få henvisning til psykolog, og foreslå at vi to sammen og hver for oss må prate med vedkommende. 

Anonymkode: a4bf0...076

Jo mer du forteller, HI, jo verre er det med ham. Dette er ikke normalt på en flekk.

Det er sikkert lurt å ikke ta opp hvordan dette påvirker deg før dere snakker med hans og ev. også terapeut. Men da synes jeg du skal være helt åpen, at dette er det siste du orker, at hvis dere ikke får svar på hvorfor han er som han er og han ikke endrer det han kan endre, da greier du ikke mer.

Det virker rimelig usannsynlig at han kan greie å ha noe fornuftig samvær med ungene, så jeg kan forstå at du har holdt ut også pga. dem og fordi han tross alt har de gode sidene han tross alt har.

Men det kan være mange grunner til å bli i hvert fall inntil han er i gang med behandlinger og terapeut har fått fullt innblikk i hvor dysfunksjonell han er i et forhold og som en del av familien, men også sosialt, det at han ikke greier å skaffe seg venner. Samt det at han tilsynelatende blir lammet av oppgaver han føler han ikke mestrer perfekt før han har begynt, at det får ham til å gi opp, ikke forsøke igjen, og overlater alt til deg. Det virker jo ikke som om han bare er en lat og giddaslaus drittsekk, det er ganske åpenbart at han har større og reelle problemer.

Jeg tror du bør snakke med noen selv også, for å finne ut hvor din grense går. Om du er på den nå, om det er rett før du treffer den grensen, eller om den allerede er overskredet, det tror jeg det er viktig for din del at du finner ut og får satt ord på for deg selv.

 

Ta vare på deg selv fremover! Tenk at det viktigste nå er at dere/han får koblet på lege, psykolog, og at du/dere får forklart hvor store problemene hans faktisk er. For han er nok ikke der at han vil formidle det selv, når han knapt forstår at han har problemer og hva det gjør med deg og familien og hvordan han distanserer seg fra barna og familien. Og siden han fungerer bra i jobb så vil han nok greie å surfe forbi problemene når han forteller om hvorfor han er hos psykolog.

Anonymkode: 21e2e...849

[Anonym bruker]

Dette kan veldig gjerne være autisme altså. Adhd og autisme har veldig mye likheter og mange har begge deler.  Han burde bli utredet for jeg tror ikke dere kommer videre uten det…

Anonymkode: cab57...1f1

[Anonym bruker]

Jeg tenkte umiddelbart ADHD den rolige typen. Har det selv å kan derfor kjenne meg igjen i mye av det du skriver om mannen din.

Anonymkode: 7410c...831

[Anonym bruker]

Hei

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver om mannen din. Jeg har adhd uoppmerksom type. Udiagnostisert adhd gjennom et langt liv kan føre med seg flere tilleggsproblemer, bla depresjon, angst, selvmedisinering. Det er vanskelig å forklare godt på et forum, men gjennom livet har jeg vært nedstemt uten å være deprimert, jeg har hatt mye indre uro, bekymring og grubling uten å ha angst, ekstreme problemer med å sette igang med ting uten at jeg dermed er lat. Jeg har enormt mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å organisere, sette igang og opprettholde. Men det er slik hjernen min er koblet. Jeg mangler en del av signalene du har, kjemien er annerledes. De såkalte eksekutive funksjonene er svekket. Du kan lese litt om det og se om det er relevant. Alt dette ble veldig, veldig mye verre da jeg fikk barn. Da ble det for mange ting å holde styr på.

Typisk for meg:

Ønsker flere nære relasjoner, men evner ikke å pleie dem.

Kjeder meg ofte, men evner ikke å sette igang med ting. Blir sittende stille i sofaen.

Vil veldig mye, får mange ideer, men setter aldri igang. Underpresterer egentlig på alle områder i livet.

Kan bli veldig opptatt av noe, driver på med det uten problemer i kanskje tre måneder, og så slutter jeg plutselig helt uten grunn og plukker aldri opp tråden igjen.

Dårlig emosjonell regulering.

Er i mitt eget hode veldig mye. Partner beskriver meg som fjern. 

Hvis det skulle vise seg at mannen din har en eller annen nevroutviklingsdiagnose, er det viktig å få hjelp. Klem.

 

Anonymkode: dc220...650

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jo mer du forteller, HI, jo verre er det med ham. Dette er ikke normalt på en flekk.

Det er sikkert lurt å ikke ta opp hvordan dette påvirker deg før dere snakker med hans og ev. også terapeut. Men da synes jeg du skal være helt åpen, at dette er det siste du orker, at hvis dere ikke får svar på hvorfor han er som han er og han ikke endrer det han kan endre, da greier du ikke mer.

Det virker rimelig usannsynlig at han kan greie å ha noe fornuftig samvær med ungene, så jeg kan forstå at du har holdt ut også pga. dem og fordi han tross alt har de gode sidene han tross alt har.

Men det kan være mange grunner til å bli i hvert fall inntil han er i gang med behandlinger og terapeut har fått fullt innblikk i hvor dysfunksjonell han er i et forhold og som en del av familien, men også sosialt, det at han ikke greier å skaffe seg venner. Samt det at han tilsynelatende blir lammet av oppgaver han føler han ikke mestrer perfekt før han har begynt, at det får ham til å gi opp, ikke forsøke igjen, og overlater alt til deg. Det virker jo ikke som om han bare er en lat og giddaslaus drittsekk, det er ganske åpenbart at han har større og reelle problemer.

Jeg tror du bør snakke med noen selv også, for å finne ut hvor din grense går. Om du er på den nå, om det er rett før du treffer den grensen, eller om den allerede er overskredet, det tror jeg det er viktig for din del at du finner ut og får satt ord på for deg selv.

 

Ta vare på deg selv fremover! Tenk at det viktigste nå er at dere/han får koblet på lege, psykolog, og at du/dere får forklart hvor store problemene hans faktisk er. For han er nok ikke der at han vil formidle det selv, når han knapt forstår at han har problemer og hva det gjør med deg og familien og hvordan han distanserer seg fra barna og familien. Og siden han fungerer bra i jobb så vil han nok greie å surfe forbi problemene når han forteller om hvorfor han er hos psykolog.

Anonymkode: 21e2e...849

Det er så deilig at andre utenforstående også ser hvor slitsomt dette er. For de som kjenner oss utad syns jo han er topp. Og han er jo det, på de overfladiske tingene. Kollegaer kan si jeg er bortskjemt hvis jeg feks sier at jeg hadde sååå lyst på sushi i går kveld at han dro å kjøpte det. Men det stopper liksom der. Han gjør meg "tjenester" jeg ber om, ja. Men jeg trenger mer dybde og substans...

Sannheten er at vi er separert. Jeg flyttet ut, og vi bodde fra hverandre halvannet år. Men så skjedde det store omveltninger i livet som gjorde at jeg var nødt til å flytte tilbake til han for en periode, og da sa jeg at jeg håpet virkelig at vi sammen kunne jobbe mot ett bedre familieliv. Jeg var "tvunget" til å bli boende med han. I starten hadde jeg ingen forventninger og da fungerte det egentlig greit. Men så gikk tiden, og jeg følte igjen på at vi burde være 2 voksne, også er alt tilbake til det samme gamle. Jeg har sagt altfor mange ganger at det er siste sjans, men huset, ungene og livet holder meg tilbake akkurat nå. 

Men denne tråden gir meg "håp" om at det kan være noe annet til grunn. For han er som du sier virkelig ikke en giddalaus drittsekk. Men at han er deprimert er det ingen tvil om. Hvor lenge han har vært det, hvor lenge jeg kan "skylde" på det, vites ikke. Men jeg ser han sliter. Dog er han og veldig avhengig av meg der. Har jeg en dårlig dag går han automatisk inn i et skall. Har jeg en god dag og sprudler og er blid, gjør han det samme. Jeg har en stadfestet diagnose, jeg trenger en som kan dra meg opp på kjipe dager. Jeg vet hva jeg må gjøre for å bli frisk, og jeg forteller han det også. Men jeg høster ingenting av det. Når jeg er langt nede så er det slitsomt å måtte dra opp han og 3 unger. Det er faktisk nesten ikke gjennomførbart og det tar fokuset vekk fra det jeg trenger å jobbe med, nemlig meg selv.

Takk for kloke ord og råd ❤️ 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Hei

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver om mannen din. Jeg har adhd uoppmerksom type. Udiagnostisert adhd gjennom et langt liv kan føre med seg flere tilleggsproblemer, bla depresjon, angst, selvmedisinering. Det er vanskelig å forklare godt på et forum, men gjennom livet har jeg vært nedstemt uten å være deprimert, jeg har hatt mye indre uro, bekymring og grubling uten å ha angst, ekstreme problemer med å sette igang med ting uten at jeg dermed er lat. Jeg har enormt mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å organisere, sette igang og opprettholde. Men det er slik hjernen min er koblet. Jeg mangler en del av signalene du har, kjemien er annerledes. De såkalte eksekutive funksjonene er svekket. Du kan lese litt om det og se om det er relevant. Alt dette ble veldig, veldig mye verre da jeg fikk barn. Da ble det for mange ting å holde styr på.

Typisk for meg:

Ønsker flere nære relasjoner, men evner ikke å pleie dem.

Kjeder meg ofte, men evner ikke å sette igang med ting. Blir sittende stille i sofaen.

Vil veldig mye, får mange ideer, men setter aldri igang. Underpresterer egentlig på alle områder i livet.

Kan bli veldig opptatt av noe, driver på med det uten problemer i kanskje tre måneder, og så slutter jeg plutselig helt uten grunn og plukker aldri opp tråden igjen.

Dårlig emosjonell regulering.

Er i mitt eget hode veldig mye. Partner beskriver meg som fjern. 

Hvis det skulle vise seg at mannen din har en eller annen nevroutviklingsdiagnose, er det viktig å få hjelp. Klem.

 

Anonymkode: dc220...650

Takk for at du deler ❤️ 

Mannen min krysser av på flere tegn her! Har du fått hjelp? Medisiner? 
Jeg forstår godt at å ha det sånn er en utfordring, og at det må være innmari frustrerende å ville så mye, og "gidde" så lite.

 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Takk for at du deler ❤️ 

Mannen min krysser av på flere tegn her! Har du fått hjelp? Medisiner? 
Jeg forstår godt at å ha det sånn er en utfordring, og at det må være innmari frustrerende å ville så mye, og "gidde" så lite.

 

Anonymkode: a4bf0...076

Bare hyggelig. 🙂

Jeg får hjelp. Jeg fikk diagnosen i fjor, da var jeg godt over 40. Det var både en lettelse og en sorg, men jeg er i prosess og jobber så godt jeg kan. Får medisiner, prøver å finne riktig dose. De hjelper foreløpig med en del av symptomene, men ikke alt. Medisiner vil aldri kunne fikse alt, så jeg vet at jeg har en jobb å gjøre med meg selv hvis jeg skal få det bedre. I min erfaring er (paradoksalt nok) ikke hjelp til voksne med adhd noe som kommer av seg selv - man må lete og finne og ta initiativ. Jeg har en fysisk kronisk sykdom også, og der er det ikke måte på tilbud og oppfølging. 

Det er faktisk den underpresteringen, det å ville så mye, det å ha så mange tanker om hva både jeg, partner og ungene trenger fra meg, men å ikke klare å gjøre noe med det ... Det er helt grusomt. Jeg har gått i terapi i 20 år og har snakket mye om at jeg stanger hodet i veggen, at jeg ikke finner nøkkelen til låsen, om at jeg ikke skjønner hvorfor jeg bare ikke gjør de tingene jeg vet hadde vært bra for meg og de rundt meg. Nå opplever jeg at den følelsen er en veldig presis beskrivelse av hvordan hjernen min fungerer. Som jeg sa over, så bare sendes ikke de signalene som må sendes for at jeg skal komme i gang med noe. Dette er en overforenklet og upresis forklaring, selvfølgelig, men noe av kjernen ligger der. Hvis du har lyst å dukke ned i vitenskapen i stedet for anekdoter, anbefaler jeg at du holder deg til nyere forskning og leser med et kritisk blikk. adhd er komplekst og er mer enn bare patologi - det er miljø, evner, personlige egenskaper osv., og det er mange meninger der ute. Synes denne var ok: https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2021/11/hva-er-adhd-egentlig

 

  

Anonymkode: dc220...650

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Bare hyggelig. 🙂

Jeg får hjelp. Jeg fikk diagnosen i fjor, da var jeg godt over 40. Det var både en lettelse og en sorg, men jeg er i prosess og jobber så godt jeg kan. Får medisiner, prøver å finne riktig dose. De hjelper foreløpig med en del av symptomene, men ikke alt. Medisiner vil aldri kunne fikse alt, så jeg vet at jeg har en jobb å gjøre med meg selv hvis jeg skal få det bedre. I min erfaring er (paradoksalt nok) ikke hjelp til voksne med adhd noe som kommer av seg selv - man må lete og finne og ta initiativ. Jeg har en fysisk kronisk sykdom også, og der er det ikke måte på tilbud og oppfølging. 

Det er faktisk den underpresteringen, det å ville så mye, det å ha så mange tanker om hva både jeg, partner og ungene trenger fra meg, men å ikke klare å gjøre noe med det ... Det er helt grusomt. Jeg har gått i terapi i 20 år og har snakket mye om at jeg stanger hodet i veggen, at jeg ikke finner nøkkelen til låsen, om at jeg ikke skjønner hvorfor jeg bare ikke gjør de tingene jeg vet hadde vært bra for meg og de rundt meg. Nå opplever jeg at den følelsen er en veldig presis beskrivelse av hvordan hjernen min fungerer. Som jeg sa over, så bare sendes ikke de signalene som må sendes for at jeg skal komme i gang med noe. Dette er en overforenklet og upresis forklaring, selvfølgelig, men noe av kjernen ligger der. Hvis du har lyst å dukke ned i vitenskapen i stedet for anekdoter, anbefaler jeg at du holder deg til nyere forskning og leser med et kritisk blikk. adhd er komplekst og er mer enn bare patologi - det er miljø, evner, personlige egenskaper osv., og det er mange meninger der ute. Synes denne var ok: https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2021/11/hva-er-adhd-egentlig

 

  

Anonymkode: dc220...650

Det må ha vært fryktelig frustrerende for deg å gå så lenge med disse "problemene" uten å få riktig hjelp, og jeg er glad på dine vegne for at du endelig har fått det nå! 
Psykisk helse er jo ikke løsbart over natta med verken samtaler eller piller, så å måtte jobbe med seg selv er jo helt klart viktig. Men det er jo lettere med de rette verktøyene, istedenfor å gå rundt med en følelse av å ikke strekke til. Jeg kan jo føle på det selv, så kan bare forestille meg hvor slitsomt det må være å føle på det "hele tiden"... 

Jeg forstår at mannen min blir frustrert fordi han ikke får til, og da hjelper det jo ikke at jeg blir frustrert for det samme. Det er jo bare en helt elendig dårlig sirkel, og jeg skulle ønske det var mulig å bryte den. 

Takk for link, den skal jeg lagre og lese! Heldigvis har jeg (håper jeg) såpass forståelse av psykisk helse at jeg klarer å lese med kritisk nok blikk, og vet at ting ikke er svart hvitt, og at dette er et så stort område at jeg ikke kan fatte halvparten enda. Datteren min har hatt utfordringer fra hun var 3 år (ikke hans barn, så ingen arv) og han har aldri forstått det. Det kan forklare så innmari mye... 

 

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det må ha vært fryktelig frustrerende for deg å gå så lenge med disse "problemene" uten å få riktig hjelp, og jeg er glad på dine vegne for at du endelig har fått det nå! 
Psykisk helse er jo ikke løsbart over natta med verken samtaler eller piller, så å måtte jobbe med seg selv er jo helt klart viktig. Men det er jo lettere med de rette verktøyene, istedenfor å gå rundt med en følelse av å ikke strekke til. Jeg kan jo føle på det selv, så kan bare forestille meg hvor slitsomt det må være å føle på det "hele tiden"... 

Jeg forstår at mannen min blir frustrert fordi han ikke får til, og da hjelper det jo ikke at jeg blir frustrert for det samme. Det er jo bare en helt elendig dårlig sirkel, og jeg skulle ønske det var mulig å bryte den. 

Takk for link, den skal jeg lagre og lese! Heldigvis har jeg (håper jeg) såpass forståelse av psykisk helse at jeg klarer å lese med kritisk nok blikk, og vet at ting ikke er svart hvitt, og at dette er et så stort område at jeg ikke kan fatte halvparten enda. Datteren min har hatt utfordringer fra hun var 3 år (ikke hans barn, så ingen arv) og han har aldri forstått det. Det kan forklare så innmari mye...

Anonymkode: a4bf0...076

Hør godt etter nå, for dette er viktig: Du fortjener like stor plass i forholdet ditt som det mannen din gjør. Alt skal ikke dreie rundt hans akse. Om han har adhd eller noe annet som er utenfor hans kontroll sånn sett, så kan du likevel kreve at han skal gjøre så godt han kan. adhd er ingen unnskyldning, ingen hvilepute, og det er ikke depresjon heller. Det er en forklaring. Nei, det hjelper ikke at du blir frustrert når han blir frustrert, men det er likevel fullt forståelig, og det er hans ansvar (med din støtte, som jeg hører du er villig til å gi) å finne ut av hva som foregår. Hva kan han gjøre med dette? Han kan ikke fortsette på denne måten. Det er vanskelig hvis han er lite mottakelig for tilbakemelding, men kanskje du vet en lur måte å nå inn til ham etter så mange år? Tenk på det på denne måten (jeg sier dette med glimt i øyet og humor, altså, men jeg mener det også): Han er en liten fireåring som ikke vil legge seg. Hva gjør du i slike situasjoner? Stryk ham med hårene og vis forståelse, ja, men ikke la det være noen tvil om at å legge seg, det skal han! 

Jeg innser jo at jeg er totalt avhengig av partneren min - jeg får nesten panikk ved tanken på å skulle klare hverdagen alene. Og det gjør at jeg får en enorm respekt for henne og rollen hun må spille i mitt liv, det hun må bære. Jeg har selvsagt gode kvaliteter og bidrar mye, men likevel. Det må være rom for hennes følelser, både rasjonelle og irrasjonelle, og jeg må gjøre alt jeg kan for å gjøre det lettere for henne. Det skylder jeg henne. 

Anonymkode: dc220...650

[Anonym bruker]

Klassisk. En ny tråd med "Mannen er dum". GÅ I DERE SELV! 

Anonymkode: 2ad51...42f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hør godt etter nå, for dette er viktig: Du fortjener like stor plass i forholdet ditt som det mannen din gjør. Alt skal ikke dreie rundt hans akse. Om han har adhd eller noe annet som er utenfor hans kontroll sånn sett, så kan du likevel kreve at han skal gjøre så godt han kan. adhd er ingen unnskyldning, ingen hvilepute, og det er ikke depresjon heller. Det er en forklaring. Nei, det hjelper ikke at du blir frustrert når han blir frustrert, men det er likevel fullt forståelig, og det er hans ansvar (med din støtte, som jeg hører du er villig til å gi) å finne ut av hva som foregår. Hva kan han gjøre med dette? Han kan ikke fortsette på denne måten. Det er vanskelig hvis han er lite mottakelig for tilbakemelding, men kanskje du vet en lur måte å nå inn til ham etter så mange år? Tenk på det på denne måten (jeg sier dette med glimt i øyet og humor, altså, men jeg mener det også): Han er en liten fireåring som ikke vil legge seg. Hva gjør du i slike situasjoner? Stryk ham med hårene og vis forståelse, ja, men ikke la det være noen tvil om at å legge seg, det skal han! 

Jeg innser jo at jeg er totalt avhengig av partneren min - jeg får nesten panikk ved tanken på å skulle klare hverdagen alene. Og det gjør at jeg får en enorm respekt for henne og rollen hun må spille i mitt liv, det hun må bære. Jeg har selvsagt gode kvaliteter og bidrar mye, men likevel. Det må være rom for hennes følelser, både rasjonelle og irrasjonelle, og jeg må gjøre alt jeg kan for å gjøre det lettere for henne. Det skylder jeg henne. 

Anonymkode: dc220...650

Tusen takk! ❤️ Adhd eller hvilken som helst annen diagnose er ingen unnskyldning for noe eller noen, det er jeg helt enig i! Men det kan være en forklaring på mye! Jeg sliter jo som nevnt med depresjoner selv, og vet jo at det krever at jeg i visse tilfeller må oppføre meg anderledes, "ta meg sammen" og passe på at ikke omgivelsene lider pga meg. Men jeg er jo klar over det. Jeg vet det. Jeg har en diagnose.

Forstår bilde du forsøker å tegne veldig bra. Jeg har nok vært flinkere og tydeligere i kommunikasjonen de siste 2 årene. Det er lenge siden jeg sluttet å hinte, her snakker vi kanskje 10-12 år. Jeg forventer ingenting som ikke blir sagt. Og jeg har lagt lista så lavt som at jeg forventer kun det han har sagt han skal gjøre. Når det ikke skjer, blir jeg jo selvsagt skuffet. Nå vet jeg derimot ikke lenger om jeg blir skuffet fordi han ikke innfrir, eller fordi jeg fortsatt går å håper. 

Man er jo to i ett forhold. Og man skal være der for hverandre i tykt og tynt, og støtte hverandre i dårlige dager og oppmuntre i gode. Det ser ut som du hvertfall har skjønt rollen hun spiller i ditt og deres liv, og det høres ut som dere utfyller hverandre sånn jeg tenker at det skal være

Anonymkode: a4bf0...076

[Anonym bruker]

Du må da ha en engels tålmodighet 😇

Anonymkode: 3f53e...ac1

[Anonym bruker]

Klassisk eksempel på Aspergers!

Er gift med en som er helt lik!

Anonymkode: 66acc...be3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Du må da ha en engels tålmodighet 😇

Anonymkode: 3f53e...ac1

Vet nå ikke det, men. Det rakner for meg og, ofte

Anonymkode: a4bf0...076