Gå til innhold

Er dere sosiale? Og er barna?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Yngste er veldig sosial. Alltid med en venn hjem eller omvendt. Mellomste er ikke så veldig sosial, men han har funnet sin greie i musikk. Eldste jobber 3-5 dager i uka i tillegg til skole og evner ikke å være alene. Det er ikke så mye at det handler om energi, men mer enn flukt 
Jeg er supersosial og trenger andres energi for å ha det fint. Med de rette folka, vel og merke

Anonymkode: 5d4a9...813

Jeps - samme med meg, og barna har nok arvet den sosiale væremåten. Men, har 3 barn - merker godt a midterste til tider trekker seg mer tilbake og liker også være alene på rommet å bare sysle med ting. Så noe forskjell er det. Jeg liker forøvrig også godt å være alene, bare ikke så ofte eller for lenge. 

Annonse

Jeg er utadvent, men også introvert. Jeg blir utslitt av for mye folk. Har et barn som er som meg, et som er ekstremt sosial og som er autist og blir totalt utslitt av folk, og foretrekker 1:1, noe de fleste på hans alder ikke foretrekker, så han er for det meste alene.

Hos oss har vi alle forskjellige sosiale liv

Anonymkode: 7d82a...f98

Nja, både og. Vi er en familie der alle er litt introverte, spesielt jeg og tre av fire barn. Samtidig er alle utenom det ene barnet veldig utadvendt og glad i folk. Det er en ganske frustrerende kombinasjon, der vi ønsker å være mye sosiale, men blir utslitt av det. Så vi er sånn midt på treet sosiale, både vi voksne og barna (ungdommer). Mannen min og nest yngste er ikke så introverte som resten, så de tåler litt mer også og er hakket mer sosial enn oss andre. Han som både er introvert og innadvendt trives best i sitt eget selskap og er ikke så ofte sosial. 

Anonymkode: 1ffe0...078

Tja… Jeg har hatt en veldig sosial jobb i 25 år, kunder og ansatte rundt meg konstant som prater. Så å dra til venner, bekjente eller familie for å skravle og være sosial er vel ikke det jeg har gjort veldig mye av. Nå skal det også sies jeg har hatt fire barn hjemme som nesten alltid har hatt med seg venner hjem så huset har har alltid vært overfylt. Når ungene var mindre så tok ofte foreldre en kaffe mens vi ventet på at ungene skulle bli ferdige. Også har jeg hatt verv i korpset, så der var jeg en til flere dager hver uke i noen år. 
 

Så jeg har vel ikke oppsøkt så mye sosialt, men må vel si jeg har vært veldig sosial. Jeg er slik som nesten ikke registrer om det er tyve unger mer i huset. Jeg har fått gjøre mitt og de sitt, ungelyder er bare hyggelig bakgrunnsstøy og jeg registrer ikke noe mer enn feil lyder eller mamma/navnet mitt. Det går liksom inn ett øre og ut ett annet, og ingen ting sitter såfremt ikke det er noe feil (kan være noen som slår seg, klage, noen sier noe jeg ikke liker osv) 

Anonymkode: 0f97f...46b

Annonse

On 9/29/2022 at 10:02 AM, Anonym bruker said:

Jeg er så sosial at det nesten er for mye av det gode. ELSKER mennesker og liv. Får så påfyll av energi av å være sammen med andre mennesker. Ungene har også blitt sosiale vesener. 

Anonymkode: 9f72b...2eb

Jeg er ikke sosial,men barnet er veldig sosial

Anonymkode: bd584...ab5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...