"Krevende" barn?

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vel, fagfolk og menneskets evolusjon er uenig med deg. Det er i hvert fall ikke så enkelt. Det finnes skadelig skam og nyttig skam. Her er et par lenker:

https://www.folelseskompasset.no/informasjon/ulike-folelser/skam/

"Årsaken til at vi har skam er at det har hatt stor overlevelsesverdi for oss å være en del av en flokk. Skam har et dårlig rykte, men er på mange måter limet i et samfunn: Sunn skam gjør at du forholder deg til samfunnet eller flokken som noe større enn deg selv. Det er som regel ikke bra å være skamløs eller ikke eie skam."

https://onlinepsykologene.no/skam-og-skyld/#DEN_SELVBEVARENDE_SKAMMEN

"DEN SELVBEVARENDE SKAMMEN

Konstruktiv skam er selvbevarende og når man tar ansvar gjøres den om til skyld og et ønske om å reparere og forsone.

I rett «dose» og kontekst er skam selvbevarende. Skammen kan hindre oss i å blamere oss dvs bryte flokkens normer og regler.

For da kan man i verste fall risikere å bli deevaluert, latterliggjort, kritisert, angrepet, oversett, avvist og utstøtt.

I største deler av flokkdyret Homo Sapiens over 200.000 år gamle historie har det å bli utstøtt vært ensbetydende med død. Vi var totalt avhengige av hverandre for å overleve. Som spedbarn og barn er vi fortsatt totalt avhengige av andre for å utvikle oss og overleve."

https://snl.no/skam

"Skam knyttet til handlinger kan derimot ha en positiv effekt. Dette er et sosialt fenomen eller virkemiddel utviklet av menneskeheten gjennom tusener av generasjoner og fungerer som et kompass som hjelper enkeltindividet å styre unna — også i fremtid — handlinger som er til skade for fellesskapet."

 

Anonymkode: 61cfa...003

Ja, og jeg skrev at man ikke skal påføre et barn skam. Hvis man blir oppdratt til å ikke lyve, ikke slå eller stjele ( + ), så er det naturlig og helt greit å føle på skam. Det sier seg selv, ellers er man vel i en kategori mennesketype man bør unngå. Å påføre noen skam er noe helt annet  

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Jeg syns at en 3-åring skal få utfolde seg ja.

Jeg skjønte ikke siste setningen din? 

Å barnet kan ikke utfolde seg uten å bli minnet på at andre også må få snakke? Hva hvis det er flere barn i rommet? Som da gjerne tar opp ‘kampen’ for å være den som blir hørt. Skal man bare slippe alt løst fordi det blir galt å korrigere?

Jeg skjønner ikke hva som er vanskelig med siste setningen min? 

Anonymkode: d0214...ab3

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Å barnet kan ikke utfolde seg uten å bli minnet på at andre også må få snakke? Hva hvis det er flere barn i rommet? Som da gjerne tar opp ‘kampen’ for å være den som blir hørt. Skal man bare slippe alt løst fordi det blir galt å korrigere?

Jeg skjønner ikke hva som er vanskelig med siste setningen min? 

Anonymkode: d0214...ab3

Som jeg har skrevet x antall ganger i tråden, så er det umulig å la ett barn være midtpunkt hele tiden når det har søsken og andre barn rundt seg.

Jeg hadde jo håpet at du kunne forklare siste setning da, for det svaret du gir nå er helt meningsløst.

 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Ja, og jeg skrev at man ikke skal påføre et barn skam. Hvis man blir oppdratt til å ikke lyve, ikke slå eller stjele ( + ), så er det naturlig og helt greit å føle på skam. Det sier seg selv, ellers er man vel i en kategori mennesketype man bør unngå. Å påføre noen skam er noe helt annet  

Da er du enig med både meg og de fleste andre her inne. Hvis et barn får danse og synge av hele sitt hjerte uten at noen lærer dem at dette etter hvert ikke vil bli akseptert, så vil barnet til slutt komme i en situasjon der noen gir beskjed, og da er det sannsynligvis ikke på en hyggelig måte. Barnet blir stående igjen og skamme seg over den hun/han er. Hvis et barn har fått vært midtpunktet i familien i mange år - ja, de voksne har til og med kanskje oppfordret og heiet og kost seg med det søte barnet, så kan du jo tenke deg hvordan dette vil føles for barnet som i en alder av for eksempel 10 år plutselig blir ledd av eller får beskjed om at "nå er du for mye". 

"å bli oppdratt til å ikke lyve, slå eller stjele" kommer ikke av seg selv på magisk vis. Det må også læres. 

Anonymkode: 61cfa...003

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Som jeg har skrevet x antall ganger i tråden, så er det umulig å la ett barn være midtpunkt hele tiden når det har søsken og andre barn rundt seg.

Jeg hadde jo håpet at du kunne forklare siste setning da, for det svaret du gir nå er helt meningsløst.

 

Men du er jo så inkonsekvent? Er det kun når barnet er alene det ikke skal korrigeres? Er det ikke skadelig å korrigeres om det er flere barn til stede?

Beklager om jeg forklarte meg uklart i sted. Spørsmålet mitt er om du mener at barnet skal få utfolde seg helt fritt gjennom hele besøket og så bli forklart i ettertid at slik oppførsel ikke er ønskelig? 

Anonymkode: d0214...ab3

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (26 minutter siden):

Nå er jeg veldig for rollespill og teater o.l. Det er en utrolig fin måte å lære barn empati på, og jeg har brukt det veldig mye med egne barn, og også da jeg i en periode på 3 år underviste barn på et felt. Jeg sier heller ikke at man ikke skal korrigere barn, men jeg er mot at man gjør det i andres påsyn.

En 3-åring er for liten til å lære sosiale koder på mange måter, og ihvertfall å forstå at besøk skal prioriteres foran det barnet. 

Det jeg har understreket i ditt svar er jo helt feil!  Du må rett og slett slutte å komme med slike bastante feilaktige påstander!

Barn begynner allerede ved 2-års alder å forholde seg til andre mennesker (enn foreldre) på en ganske avansert måte.

Og allererede ved 4-års alder kan man se på barn som mangler sosial kompetanse i så stor grad at de er i fare for å få store problemer sosialt videre i livet om de ikke får hjelp til å lære sosiale koder.

https://www.klikk.no/foreldre/barn/barneoppdragelse/sosial-kompetanse-hos-barn-3700513

Barn trenger tidlig å lære seg bl.a. empati (kunne sette seg inn i andres situasjon og ta hensyn) og selvregulering (tilpasse seg ulike situasjoner, utsette egne behov og ønsker i situasjoner hvor dette er nødvendig) og samhandling (som også inkluderer det å følge regler og beskjeder).

"Selvregulering beskriver den evnen barn og unge har til å tenke før de handler, og om det de gjør, passer inn i ulike situasjoner. Det omfatter verdier og ønsker om å vise oppmerksomhet, å kunne hemme impulsive handlinger og å utsette belønning for å nå målene sine. Jo tidligere i livet barnet lærer seg selvreguleringen, desto bedre er det for videre utvikling og læring. Selvregulering er noe vi alle trenger for å nå målene våre og tilpasse oss sosialt." https://ndla.no/nb/subject:1:56ea35da-73d9-431f-a451-19f24f564f59/topic:2:70023834-50f5-4c9a-ac5c-df3d4bf3394d/topic:1:df4318e4-6f0f-40c2-ac05-1cb3593bfd60/resource:32b70052-10c0-4bf7-84be-f7ff352bacfc

 

Anonymkode: ea8bd...5f5

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Da er du enig med både meg og de fleste andre her inne. Hvis et barn får danse og synge av hele sitt hjerte uten at noen lærer dem at dette etter hvert ikke vil bli akseptert, så vil barnet til slutt komme i en situasjon der noen gir beskjed, og da er det sannsynligvis ikke på en hyggelig måte. Barnet blir stående igjen og skamme seg over den hun/han er. Hvis et barn har fått vært midtpunktet i familien i mange år - ja, de voksne har til og med kanskje oppfordret og heiet og kost seg med det søte barnet, så kan du jo tenke deg hvordan dette vil føles for barnet som i en alder av for eksempel 10 år plutselig blir ledd av eller får beskjed om at "nå er du for mye". 

"å bli oppdratt til å ikke lyve, slå eller stjele" kommer ikke av seg selv på magisk vis. Det må også læres. 

Anonymkode: 61cfa...003

Nei jeg er på ingen måte enig i at man skal påføre barn skam. Herregud..

Jeg har da heller ikke skrevet at barn ikke skal lære ting. Måten man lærer på og oppdrar barn på, kan være ulik da. Foreldre har forskjellige meninger om hva som er riktig oppdragelselsmåte. 

[LillaGorilla♥♥]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Jeg skrev jo i HI at dette gjaldt gjester og hjemmesituasjon. Også noe med at alder har noe å si. 

Det sklir litt ut her ift HI, men det er greit nok. Jeg er heller ikke for at noen skal være midtpunkt *hele tiden *prate hele tiden eller gjøre noe annet, for den del *hele tiden. 

Poenget til mange her er vel det at om barn ikke lærer det med å også gi andre plass i hjemmesituasjonen, så får de det fort vanskelig i situasjoner utenfor hjemmet. Dette med å også kunne gi andre mennesker plass, at andre mennesker også har behov, det er noe som må læres. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men du er jo så inkonsekvent? Er det kun når barnet er alene det ikke skal korrigeres? Er det ikke skadelig å korrigeres om det er flere barn til stede?

Beklager om jeg forklarte meg uklart i sted. Spørsmålet mitt er om du mener at barnet skal få utfolde seg helt fritt gjennom hele besøket og så bli forklart i ettertid at slik oppførsel ikke er ønskelig? 

Anonymkode: d0214...ab3

Nei, jeg mener absolutt ikke at jeg er inkonsekvent. Du må gjerne mene det.

Denne tråden handlet om når foreldre får besøk, men det sklir ut og begynner å handle om både barnehager og skole og også hvordan vi er som voksne. Settingen har jo veldig mye å si. 

Jeg syns at en 3-åring er for liten til å måtte ta hensyn til voksne ved å dempe seg, moderere seg og bli korrigert ved å si at det ikke får alt fokus. Det er i min mening også helt feil å be det gå bort.

Og nei, man skal ikke etterpå fortelle at oppførselen var uakseptabel så fremt barnet ikke slo, kastet ting eller klatret rundt på gjestene. Det sier man fra om det og da. Det går helt fint å fortelle hvordan du da opplever å bli slått fks, fremfor å fortelle barnet at det oppfører seg dårlig. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Nei jeg er på ingen måte enig i at man skal påføre barn skam. Herregud..

Jeg har da heller ikke skrevet at barn ikke skal lære ting. Måten man lærer på og oppdrar barn på, kan være ulik da. Foreldre har forskjellige meninger om hva som er riktig oppdragelselsmåte. 

Jeg ser ikke noen her som mener at barn skal påføres skam. Jeg mener heller ikke det.

Her er det jeg skrev lenger opp, da jeg begynte å snakke om skam:
"Ingen har vondt av å føle litt skam. Skam kan være en nyttig følelse som lærer oss at det vi gjorde nå, ikke var greit. Da gjentar vi det ikke og slipper å komme i situasjoner der vi tråkker feil. Det viktige er at man ikke korrigerer hvem barnet er, men hva barnet gjør. Man skal aldri ydmyke og krenke, men tilbakemelding trenger ikke å være verken ydmykende eller krenkende."

Se uthevingen min. Skadelig skam er følelsen av man er feil. Nyttig skam er følelsen av at nå gjorde jeg noe feil. Intensjonen er nettopp å lære barnet sosiale normer for at det skal slippe å føle skam over den det er, når det gjør noe alle andre vet er ugreit, men som barnet selv aldri har lært. Når vi lærer barna at enkelte handlinger ikke er ok, så lærer vi barnet at det er handlingen, ikke barnet selv. Da kan vi utruste barnet med god selvfølelse slik at barnet slipper å føle skam over hvem det er, og heller slippe unna med litt skam på grunn av det det gjorde. Igjen, se definisjonene under lenkene jeg la ved.

Anonymkode: 61cfa...003

[Gjest NotNaomi]

LillaGorilla♥♥ skrev (3 minutter siden):

Poenget til mange her er vel det at om barn ikke lærer det med å også gi andre plass i hjemmesituasjonen, så får de det fort vanskelig i situasjoner utenfor hjemmet. Dette med å også kunne gi andre mennesker plass, at andre mennesker også har behov, det er noe som må læres. 

Ja, og det er jeg enig i. Jeg syns bare at å prioritere gjester blir feil opp til en viss alder. Jeg nevnte vel 4 år i HI. Barn i en familie lærer vel også med størst sannsynlighet å ta hensyn. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ser ikke noen her som mener at barn skal påføres skam. Jeg mener heller ikke det.

Her er det jeg skrev lenger opp, da jeg begynte å snakke om skam:
"Ingen har vondt av å føle litt skam. Skam kan være en nyttig følelse som lærer oss at det vi gjorde nå, ikke var greit. Da gjentar vi det ikke og slipper å komme i situasjoner der vi tråkker feil. Det viktige er at man ikke korrigerer hvem barnet er, men hva barnet gjør. Man skal aldri ydmyke og krenke, men tilbakemelding trenger ikke å være verken ydmykende eller krenkende."

Se uthevingen min. Skadelig skam er følelsen av man er feil. Nyttig skam er følelsen av at nå gjorde jeg noe feil. Intensjonen er nettopp å lære barnet sosiale normer for at det skal slippe å føle skam over den det er, når det gjør noe alle andre vet er ugreit, men som barnet selv aldri har lært. Når vi lærer barna at enkelte handlinger ikke er ok, så lærer vi barnet at det er handlingen, ikke barnet selv. Da kan vi utruste barnet med god selvfølelse slik at barnet slipper å føle skam over hvem det er, og heller slippe unna med litt skam på grunn av det det gjorde. Igjen, se definisjonene under lenkene jeg la ved.

Anonymkode: 61cfa...003

Du skrev at et barn som vil synge og danse av hele sitt hjerte en dag får beskjed om at det ikke er akseptabelt. At da vil noen si fra tilslutt på en ikke så hyggelig måte... 

Det er så feil som det kan få blitt i mitt hode.

Så dro du inn skam, og at det var nyttig å føle det.

Du får bare beklage at jeg dro en parallell til det første du skrev og til skam. I ett og samme innlegg. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (21 minutter siden):

Nei, jeg mener absolutt ikke at jeg er inkonsekvent. Du må gjerne mene det.

Denne tråden handlet om når foreldre får besøk, men det sklir ut og begynner å handle om både barnehager og skole og også hvordan vi er som voksne. Settingen har jo veldig mye å si. 

Jeg syns at en 3-åring er for liten til å måtte ta hensyn til voksne ved å dempe seg, moderere seg og bli korrigert ved å si at det ikke får alt fokus. Det er i min mening også helt feil å be det gå bort.

Og nei, man skal ikke etterpå fortelle at oppførselen var uakseptabel så fremt barnet ikke slo, kastet ting eller klatret rundt på gjestene. Det sier man fra om det og da. Det går helt fint å fortelle hvordan du da opplever å bli slått fks, fremfor å fortelle barnet at det oppfører seg dårlig. 

Her viser du bare at du ikke har kunnskap nok rundt barns sosiale utvikling og utvikling av sosial kompetanse.

Du må jo gjerne mene hva du vil, men du er helt i utakt med det som finnes av kunnskap og forskning om barns utvikling og barns utvikling av sosial kompetanse.

Hvilke tanker gjør du deg om det at du har tatt feil av hvor tidlig barn begynner å lære seg sosial kompetanse?

 

Anonymkode: ea8bd...5f5

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Nei, jeg mener absolutt ikke at jeg er inkonsekvent. Du må gjerne mene det.

Denne tråden handlet om når foreldre får besøk, men det sklir ut og begynner å handle om både barnehager og skole og også hvordan vi er som voksne. Settingen har jo veldig mye å si. 

Jeg syns at en 3-åring er for liten til å måtte ta hensyn til voksne ved å dempe seg, moderere seg og bli korrigert ved å si at det ikke får alt fokus. Det er i min mening også helt feil å be det gå bort.

Og nei, man skal ikke etterpå fortelle at oppførselen var uakseptabel så fremt barnet ikke slo, kastet ting eller klatret rundt på gjestene. Det sier man fra om det og da. Det går helt fint å fortelle hvordan du da opplever å bli slått fks, fremfor å fortelle barnet at det oppfører seg dårlig. 

Men JEG har ikke dratt inn barnehage eller andre ting. Jeg forholder meg til hi, altså i en hjemmesituasjon. Hvis det er flere barn til stede i situasjonen, kan man da korrigere barnet? 
 

Og om man ikke skal korrigere barnet i situasjonen foran andre, og ikke ta det opp i ettertid, hvordan skal man da formidle hva som er akseptabel oppførsel når man har gjester? Barn lærer ikke slikt av seg selv. 

Anonymkode: d0214...ab3

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (18 minutter siden):

Du skrev at et barn som vil synge og danse av hele sitt hjerte en dag får beskjed om at det ikke er akseptabelt. At da vil noen si fra tilslutt på en ikke så hyggelig måte... 

Det er så feil som det kan få blitt i mitt hode.

Så dro du inn skam, og at det var nyttig å føle det.

Du får bare beklage at jeg dro en parallell til det første du skrev og til skam. I ett og samme innlegg. 

Leste du ikke en eneste av linkene 003 ga deg om nyttig skam?

Anonymkode: ea8bd...5f5

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men JEG har ikke dratt inn barnehage eller andre ting. Jeg forholder meg til hi, altså i en hjemmesituasjon. Hvis det er flere barn til stede i situasjonen, kan man da korrigere barnet? 
 

Og om man ikke skal korrigere barnet i situasjonen foran andre, og ikke ta det opp i ettertid, hvordan skal man da formidle hva som er akseptabel oppførsel når man har gjester? Barn lærer ikke slikt av seg selv. 

Anonymkode: d0214...ab3

Ok. Ja, man kan fint korrigere barn når det er andre barn tilstede hvis det oppfører seg dårlig mot de andre. Det er også viktig å gjøre det da det utsatte barnet også skal føle at det blir sett. Og så gjør man det på den måten som er fruktbar ift alder og hva barnet forstår. Det er alltid best å fokusere på hvordan den andre opplever det, fremfor å fortelle barnet at det er "slem" For eksempel.

Når barnet er gammel nok til å forstå. Jeg syns uansett at barn ikke skal bli bortvist når det er besøk. Når barn er over 4 år så skjønner det fint om sikkerhet man må få snakke på tur. At det kan få danse, synge eller whatever i noen minutter her og der. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (10 minutter siden):

Du skrev at et barn som vil synge og danse av hele sitt hjerte en dag får beskjed om at det ikke er akseptabelt. At da vil noen si fra tilslutt på en ikke så hyggelig måte... 

Det er så feil som det kan få blitt i mitt hode.

Så dro du inn skam, og at det var nyttig å føle det.

Du får bare beklage at jeg dro en parallell til det første du skrev og til skam. I ett og samme innlegg. 

Jeg burde kanskje presisert at denne lite hyggelige tilbakemeldingen ikke vil komme fra egen familien, men fra andre. Det er derfor jeg sier at kjærlige og omsorgsfulle foreldre gir barn tilbakemeldinger slik at barna skal slippe å bli driti ut av andre, utenfor hjemmet, være det barnehage eller skole.

Og jeg er selvsagt enig med deg at det er feil at barn får beskjeder som gjør at de skammer seg over seg selv. Men det skjer likevel, hele tiden, og derfor er det viktig at foreldre tar denne jobben fra barna er små, fordi det gjør barnet rustet til å tåle de kjipe opplevelsene som helt sikkert vil komme.

Anonymkode: 61cfa...003

[ulenissen]

NotNaomi skrev (56 minutter siden):

No no no! Å føle skam gjør man ikke uten å bli krenket. Påfør ihvertfall ikke barn skam. Det er min veldig bestemte mening. 

Å bli korrigert fører ikke til skam! Og hva i alle dager er det med dette krenkehysteriet? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Ok. Ja, man kan fint korrigere barn når det er andre barn tilstede hvis det oppfører seg dårlig mot de andre. Det er også viktig å gjøre det da det utsatte barnet også skal føle at det blir sett. Og så gjør man det på den måten som er fruktbar ift alder og hva barnet forstår. Det er alltid best å fokusere på hvordan den andre opplever det, fremfor å fortelle barnet at det er "slem" For eksempel.

Når barnet er gammel nok til å forstå. Jeg syns uansett at barn ikke skal bli bortvist når det er besøk. Når barn er over 4 år så skjønner det fint om sikkerhet man må få snakke på tur. At det kan få danse, synge eller whatever i noen minutter her og der. 

Veldig få har sagt at de skal vise bort barnet. Det fleste kommentaren går på at man korrigerer oppførselen der og da ved å forklare at andre også må få snakke. Enten det er andre barn eller voksne som er på besøk. 
 

En treåring er antagelig vant med å vente på tur i barnehagen og da er det merkelig å ha fullt frislipp hjemme? Man kan godt korrigere uten å ydmyke. 

Anonymkode: d0214...ab3

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (18 minutter siden):

Ok. Ja, man kan fint korrigere barn når det er andre barn tilstede hvis det oppfører seg dårlig mot de andre. Det er også viktig å gjøre det da det utsatte barnet også skal føle at det blir sett. Og så gjør man det på den måten som er fruktbar ift alder og hva barnet forstår. Det er alltid best å fokusere på hvordan den andre opplever det, fremfor å fortelle barnet at det er "slem" For eksempel.

Når barnet er gammel nok til å forstå. Jeg syns uansett at barn ikke skal bli bortvist når det er besøk. Når barn er over 4 år så skjønner det fint om sikkerhet man må få snakke på tur. At det kan få danse, synge eller whatever i noen minutter her og der. 

Nå er det jo slått fast at hva du synes er gammelt nok er feil. Barn begynner å lære seg selvregulering allerede i første levemåned, og allerede ved 2-års alder er de i stand til forholdsvis avansert samhandling med andre som ikke tilhører egen familie/nærmeste.

Ved 4-års alder ser man allerede hvilke barn som ligger så langt etter i sin utvikling av sosial kompetanse at de står i fare for å få ødelagt livene sine om de ikke får riktig hjelp til å korrigere dette. Så når du fortsetter å terpe på 4 år, da tviholder du dessverre på en alder hvor det allerede kan være for sent om barnet ikke får mer hjelp enn foreldrene da tydeligvis har greid å gi barnet.

Anonymkode: ea8bd...5f5

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nå er det jo slått fast at hva du synes er gammelt nok er feil. Barn begynner å lære seg selvregulering allerede i første levemåned, og allerede ved 2-års alder er de i stand til forholdsvis avansert samhandling med andre som ikke tilhører egen familie/nærmeste.

Ved 4-års alder ser man allerede hvilke barn som ligger så langt etter i sin utvikling av sosial kompetanse at de står i fare for å få ødelagt livene sine om de ikke får riktig hjelp til å korrigere dette. Så når du fortsetter å terpe på 4 år, da tviholder du dessverre på en alder hvor det allerede kan være for sent om barnet ikke får mer hjelp enn foreldrene da tydeligvis har greid å gi barnet.

Anonymkode: ea8bd...5f5

Ok. Jeg tar selvkritikk på den. Man sier jo selvfølgelig ifra til en på ett år også. 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det jo slått fast at hva du synes er gammelt nok er feil. Barn begynner å lære seg selvregulering allerede i første levemåned, og allerede ved 2-års alder er de i stand til forholdsvis avansert samhandling med andre som ikke tilhører egen familie/nærmeste.

Ved 4-års alder ser man allerede hvilke barn som ligger så langt etter i sin utvikling av sosial kompetanse at de står i fare for å få ødelagt livene sine om de ikke får riktig hjelp til å korrigere dette. Så når du fortsetter å terpe på 4 år, da tviholder du dessverre på en alder hvor det allerede kan være for sent om barnet ikke får mer hjelp enn foreldrene da tydeligvis har greid å gi barnet.

Anonymkode: ea8bd...5f5

Viktig poeng, og hvem hjelper dem med det helt i begynnelsen? Jo, foreldre. Den speilingen, samhandlingen, hva du enn kaller det, starter første gang du ser barnet ditt i øynene. Dette fortsetter foreldre med i mer og mer avanserte former - og etter hvert bidrar flere og flere andre personer - resten av livet.

Anonymkode: 61cfa...003

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (12 minutter siden):

Ok. Jeg tar selvkritikk på den. Man sier jo selvfølgelig ifra til en på ett år også. 

 

Da faller jo hele premisset i hi bort. Man må altså respondere, veilede og oppdra barn hele tiden. 

Anonymkode: d0214...ab3

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Da faller jo hele premisset i hi bort. Man må altså respondere, veilede og oppdra barn hele tiden. 

Anonymkode: d0214...ab3

Nå handlet HI om hvordan man behandler barn når det er besøk hjemme. Det sklir ut her som sagt, og jeg får tusen spørsmål om helt andre settinger. Jeg er tydeligvis alene om å mene Det jeg gjør i HI, og tråden ble overraskende lang. At det blir litt kaos i toppen her bør du forstå når jeg blir presentert for helt andre scenarioer enn hva utgangspunktet var. Er egentlig forbauset over at jeg har svart såpass mye helt spontant uten å skrive mer feil enn akkurat det jeg korrigerte (!) meg selv på. Så.. ja

Rettelse: BLE korrigert på! 🙂

Endret 28. september 2022 av NotNaomi

[ulenissen]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Nå handlet HI om hvordan man behandler barn når det er besøk hjemme. Det sklir ut her som sagt, og jeg får tusen spørsmål om helt andre settinger. Jeg er tydeligvis alene om å mene Det jeg gjør i HI, og tråden ble overraskende lang. At det blir litt kaos i toppen her bør du forstå når jeg blir presentert for helt andre scenarioer enn hva utgangspunktet var. Er egentlig forbauset over at jeg har svart såpass mye helt spontant uten å skrive mer feil enn akkurat det jeg korrigerte (!) meg selv på. Så.. ja 🙂

Det som forbauser meg er jo at du ikke et øyeblikk vurderer eget standpunkt når samtlige er uenig med deg, og viser både til fagkunnskapen og praksiserfaringer. Det er temmelig spesielt!