Gå til innhold

"Krevende" barn?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg tenker det er forskjeller her. Det er helt ok at barn blir sett og hørt, at de er med i samtaler og får lov å vise fram noe de f.eks har laget.

Men det er ikke sjarmerende med barn som krever oppmerksomhet hele tiden. De som skal prate, synge, hyle, turne etc og sier "se, se, se!" Da må man som voksen si at "ja, nå har vi sett og du er kjempeflink. Men nå skal vi prate litt sammen. Kanskje du kan tegne eller perle litt?" Dette er en naturlig del av oppdragelsen. Min svoger og svigerinne har et barn som er slik. Og hun får lov til å holde på stort sett som hun vil. Hun sitter i sofaen med oss og skrur ipaden høyere og høyere opp på volumet, slik at vi ikke får prate. Til slutt må vi si at "jeg hører ingenting av det du sier lengre...." når de prater med oss. Da reagerer de. Jeg får meg ikke til å korrigere henne videre så lenge moren og faren hennes sitter der. Det er nok bare en fase, hun er 6 år og det går jo over, men jeg synes det er direkte sløvt at hun får holde på som hun gjør. Det er tidvis slitsomt å gå på besøk der faktisk. 

Anonymkode: 0fcf4...58d

ulenissen skrev (2 timer siden):

Jeg er helt uenig med deg! Barn har overhode ikke rett til oppmerksomhet før andre! Det er slik man får unger som ikke blir særlig likt av hverken andre barn eller voksne! Det er på grensen til omsorgssvikt! Å ikke korrigere barn foran andre er helt bak mål! Har du lest en bok om oppdragelse og ikke forstått innholdet? Blir alvorlig bekymret for fine barn! De kommer jo til å være de slitsomme ungene som alle gruer seg til å få besøk!

Det går fint an å være uenige her uten "å bli bekymret" for hverandres barn. Ihvertfall å skrive det. Forøvrig går det helt fint med mine barn, og en av dem var også den læreren stolte på når det startet nye elever, for hun inkluderte dem lett inn i miljøet. Alle ungene klarer seg helt fint sosialt altså.

Det er ikke annet enn uenighet i visse ting her. Det er ikke sånn at noen har rett eller noe har feil. Foreldre virker sånn, med ulik praksis og meninger. 

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Det går fint an å være uenige her uten "å bli bekymret" for hverandres barn. Ihvertfall å skrive det. Forøvrig går det helt fint med mine barn, og en av dem var også den læreren stolte på når det startet nye elever, for hun inkluderte dem lett inn i miljøet. Alle ungene klarer seg helt fint sosialt altså.

Det er ikke annet enn uenighet i visse ting her. Det er ikke sånn at noen har rett eller noe har feil. Foreldre virker sånn, med ulik praksis og meninger. 

I denne saken så er det absolutt rett og feil, og du har feil.

Anonymkode: 5cb52...dfe

NotNaomi skrev (21 timer siden):

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

Barn som krever mye plass har ikke større rettigheter enn barn som er mer tilbakeholdne. 
Som 6 åringer begynner de på skolen, hvordan tror du barn som er vant til å ha enerett på oppmerksomhet vil tilpasse seg da? 
Det er langt i fra sånn at det passer til enhver tid å være tilskuer på barnas show, ikke vil jeg det og ikke synes jeg det er rett. Barn skal lære å tilpasse seg både voksne og barn, da regulering er en stor del av å fungere i et fellesskap og i gjensidige  relasjoner. 

Twintipp skrev (1 minutt siden):

Barn som krever mye plass har ikke større rettigheter enn barn som er mer tilbakeholdne. 
Som 6 åringer begynner de på skolen, hvordan tror du barn som er vant til å ha enerett på oppmerksomhet vil tilpasse seg da? 
Det er langt i fra sånn at det passer til enhver tid å være tilskuer på barnas show, ikke vil jeg det og ikke synes jeg det er rett. Barn skal lære å tilpasse seg både voksne og barn, da regulering er en stor del av å fungere i et fellesskap og i gjensidige  relasjoner. 

Nei, de har ikke større rettigheter. Det har jeg jo heller ikke sagt. Når noen mener at er barn er "krevende", så kan det jo også være opp til den enkelte hva de anser som det. Jeg syns jo fks at folk som aldri snakker er slitsomt å forholde seg til. Da setter jeg veldig mye mer pris på de som snakker mye. Det er en subjektiv opplevelse. Det jeg kan reagere på er at det er de som gjør mye ut av seg som må moderere seg og blir korrigert på oppførsel. Det er heller ikke sånn at jeg er mot grenser og regler når det er flere barn tilstede. Når vi har flere barn er det ingen som kan være midtpunkt hele tiden. Min ene sønn med ADHD trengte litt ekstra ressurser fra meg, men det var langt fra han som måtte ha mest plass. 

Annonse

NotNaomi skrev (30 minutter siden):

Det går fint an å være uenige her uten "å bli bekymret" for hverandres barn. Ihvertfall å skrive det. Forøvrig går det helt fint med mine barn, og en av dem var også den læreren stolte på når det startet nye elever, for hun inkluderte dem lett inn i miljøet. Alle ungene klarer seg helt fint sosialt altså.

Det er ikke annet enn uenighet i visse ting her. Det er ikke sånn at noen har rett eller noe har feil. Foreldre virker sånn, med ulik praksis og meninger. 

Jo, rett og feil finnes faktisk! Og beklager, men du tar feil

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Nei, de har ikke større rettigheter. Det har jeg jo heller ikke sagt. Når noen mener at er barn er "krevende", så kan det jo også være opp til den enkelte hva de anser som det. Jeg syns jo fks at folk som aldri snakker er slitsomt å forholde seg til. Da setter jeg veldig mye mer pris på de som snakker mye. Det er en subjektiv opplevelse. Det jeg kan reagere på er at det er de som gjør mye ut av seg som må moderere seg og blir korrigert på oppførsel. Det er heller ikke sånn at jeg er mot grenser og regler når det er flere barn tilstede. Når vi har flere barn er det ingen som kan være midtpunkt hele tiden. Min ene sønn med ADHD trengte litt ekstra ressurser fra meg, men det var langt fra han som måtte ha mest plass. 

Men hvordan vil du sørge for at noen ikke er midtpunktet hele tiden om man ikke skal korrigere? Og du har ikke gitt meg svar på hvordan man skal få treåringen til å skjønne de sosiale kodene om man ikke tar det i situasjonen. 

Anonymkode: d0214...ab3

ulenissen skrev (Akkurat nå):

Jo, rett og feil finnes faktisk! Og beklager, men du tar feil

 

NotNaomi skrev (19 minutter siden):

Javel? Uansett lar jeg da også kommentarer stå uten å understreke det, og også uten å kommentere alle. Det er bare at det blir tullete å komme med : jeg syns synd på dine unger osv. Uenighet trenger liksom ikke å utarte seg til personlig synsing om alle som bidrar sine barn. 

Noen trenger jo tydeligvis å få ting i klartekst. Du og hun moren til den uforskammede 13åringen har jo tydeligvis mye til felles. Noen foreldre må oppdra og få tydelige beskjeder på lik linje med barn- og jeg opplever deg som en av dem

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men hvordan vil du sørge for at noen ikke er midtpunktet hele tiden om man ikke skal korrigere? Og du har ikke gitt meg svar på hvordan man skal få treåringen til å skjønne de sosiale kodene om man ikke tar det i situasjonen. 

Anonymkode: d0214...ab3

Nå er jeg veldig for rollespill og teater o.l. Det er en utrolig fin måte å lære barn empati på, og jeg har brukt det veldig mye med egne barn, og også da jeg i en periode på 3 år underviste barn på et felt. Jeg sier heller ikke at man ikke skal korrigere barn, men jeg er mot at man gjør det i andres påsyn.

En 3-åring er for liten til å lære sosiale koder på mange måter, og ihvertfall å forstå at besøk skal prioriteres foran det barnet. 

ulenissen skrev (3 minutter siden):

 

Noen trenger jo tydeligvis å få ting i klartekst. Du og hun moren til den uforskammede 13åringen har jo tydeligvis mye til felles. Noen foreldre må oppdra og få tydelige beskjeder på lik linje med barn- og jeg opplever deg som en av dem

Javel. Og da stiller jeg spørsmål til hvordan du ble oppdratt som er både frekk og som ikke takler uenighet uten å gå til slike skritt. 

ulenissen skrev (6 minutter siden):

 

Noen trenger jo tydeligvis å få ting i klartekst. Du og hun moren til den uforskammede 13åringen har jo tydeligvis mye til felles. Noen foreldre må oppdra og få tydelige beskjeder på lik linje med barn- og jeg opplever deg som en av dem

Wow, snakk om å være totalt på bærtur.

Anonymkode: 5cb52...dfe

Annonse

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Nå er jeg veldig for rollespill og teater o.l. Det er en utrolig fin måte å lære barn empati på, og jeg har brukt det veldig mye med egne barn, og også da jeg i en periode på 3 år underviste barn på et felt. Jeg sier heller ikke at man ikke skal korrigere barn, men jeg er mot at man gjør det i andres påsyn.

En 3-åring er for liten til å lære sosiale koder på mange måter, og ihvertfall å forstå at besøk skal prioriteres foran det barnet. 

Barna lærer sosiale koder helt fra de starter i barnehagen, det er helt normalt.

Anonymkode: 5cb52...dfe

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Nå er jeg veldig for rollespill og teater o.l. Det er en utrolig fin måte å lære barn empati på, og jeg har brukt det veldig mye med egne barn, og også da jeg i en periode på 3 år underviste barn på et felt. Jeg sier heller ikke at man ikke skal korrigere barn, men jeg er mot at man gjør det i andres påsyn.

En 3-åring er for liten til å lære sosiale koder på mange måter, og ihvertfall å forstå at besøk skal prioriteres foran det barnet. 

Ingen er for små til å lære ting, så lenge det gjøres på en vennlig og aldersadekvat måte. Når min 1 år gamle sønn slo meg ansiktet, sa jeg rolig at det ikke er greit å slå. Han skjønte det ikke da, men etter hvert som han hørte det flere ganger og fikk samme tilbakemelding fra andre voksne, f.eks. voksne i barnehagen, så lærte han det. Slik er det med 3-åringer også. Vennlige tilbakemeldinger bidrar til læring down the line.

Og når det gjelder det med korrigering i andres påsyn: Ingen har vondt av å føle litt skam. Skam kan være en nyttig følelse som lærer oss at det vi gjorde nå, ikke var greit. Da gjentar vi det ikke og slipper å komme i situasjoner der vi tråkker feil. Det viktige er at man ikke korrigerer hvem barnet er, men hva barnet gjør. Man skal aldri ydmyke og krenke, men tilbakemelding trenger ikke å være verken ydmykende eller krenkende.

Anonymkode: 61cfa...003

Anonym bruker skrev (2 timer siden):


Her ser man hvordan det går med barn som ikke blir korrigert. 

Anonymkode: d0214...ab3

Jeg syns denne var litt morsom faktisk. At hun som solgte hadde fått nok. Tror nok den 13-åringen ikke glemmer det, og at han heller ikke vil si slike ting igjen. 

NotNaomi skrev (5 minutter siden):

Ikke at voksne blir prioritert før dem vel? Og bhg er ikke hjemmet heller. 

Du sa at en 3 åring er for liten til å lære sosiale koder, og det er helt feil. Og ja, barna lærer fort at de må både vente og at andre blir prioritert foran de, og de fikser barn helt fint. Det er det samme om det er i barnehagen eller om det er hjjemme det gjelder.

Anonymkode: 5cb52...dfe

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ingen er for små til å lære ting, så lenge det gjøres på en vennlig og aldersadekvat måte. Når min 1 år gamle sønn slo meg ansiktet, sa jeg rolig at det ikke er greit å slå. Han skjønte det ikke da, men etter hvert som han hørte det flere ganger og fikk samme tilbakemelding fra andre voksne, f.eks. voksne i barnehagen, så lærte han det. Slik er det med 3-åringer også. Vennlige tilbakemeldinger bidrar til læring down the line.

Og når det gjelder det med korrigering i andres påsyn: Ingen har vondt av å føle litt skam. Skam kan være en nyttig følelse som lærer oss at det vi gjorde nå, ikke var greit. Da gjentar vi det ikke og slipper å komme i situasjoner der vi tråkker feil. Det viktige er at man ikke korrigerer hvem barnet er, men hva barnet gjør. Man skal aldri ydmyke og krenke, men tilbakemelding trenger ikke å være verken ydmykende eller krenkende.

Anonymkode: 61cfa...003

No no no! Å føle skam gjør man ikke uten å bli krenket. Påfør ihvertfall ikke barn skam. Det er min veldig bestemte mening. 

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du sa at en 3 åring er for liten til å lære sosiale koder, og det er helt feil. Og ja, barna lærer fort at de må både vente og at andre blir prioritert foran de, og de fikser barn helt fint. Det er det samme om det er i barnehagen eller om det er hjjemme det gjelder.

Anonymkode: 5cb52...dfe

Jeg skrev "på mange måter" som bla å bli bedt om å roe seg, si at h*n ikke skal ha alt fokus, eller bli bedt om å gå vekk. 

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev "på mange måter" som bla å bli bedt om å roe seg, si at h*n ikke skal ha alt fokus, eller bli bedt om å gå vekk. 

Å bli bedt om å roe seg ned og ikke skulle ha alt fokus er noe de fint skjønner før de er 3 år altså.

Anonymkode: 5cb52...dfe

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du sa at en 3 åring er for liten til å lære sosiale koder, og det er helt feil. Og ja, barna lærer fort at de må både vente og at andre blir prioritert foran de, og de fikser barn helt fint. Det er det samme om det er i barnehagen eller om det er hjjemme det gjelder.

Anonymkode: 5cb52...dfe

Nei, det er ikke det samme å være i barnehagen eller hjemme. Det er faktisk en veldig stor forskjell. Jeg tror heller ikke at to ansatte der vil sitte å skravle og be barna gå bort fordi de er for krevende 🙂

NotNaomi skrev (19 minutter siden):

Nå er jeg veldig for rollespill og teater o.l. Det er en utrolig fin måte å lære barn empati på, og jeg har brukt det veldig mye med egne barn, og også da jeg i en periode på 3 år underviste barn på et felt. Jeg sier heller ikke at man ikke skal korrigere barn, men jeg er mot at man gjør det i andres påsyn.

En 3-åring er for liten til å lære sosiale koder på mange måter, og ihvertfall å forstå at besøk skal prioriteres foran det barnet. 

For å se om jeg forstår deg riktig, du mener at man ikke skal korrigere en treåring som krever full oppmerksomhet når det er gjester i huset? Den skal få synge, danse og kjøre showet under hele besøket? Så vil du forklare barnet i ettertid hva som er bra oppførsel når man er flere i ett rom. 
 

 

Anonymkode: d0214...ab3

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

For å se om jeg forstår deg riktig, du mener at man ikke skal korrigere en treåring som krever full oppmerksomhet når det er gjester i huset? Den skal få synge, danse og kjøre showet under hele besøket? Så vil du forklare barnet i ettertid hva som er bra oppførsel når man er flere i ett rom. 
 

 

Anonymkode: d0214...ab3

Jeg syns at en 3-åring skal få utfolde seg ja.

Jeg skjønte ikke siste setningen din? 

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

No no no! Å føle skam gjør man ikke uten å bli krenket. Påfør ihvertfall ikke barn skam. Det er min veldig bestemte mening. 

Vel, fagfolk og menneskets evolusjon er uenig med deg. Det er i hvert fall ikke så enkelt. Det finnes skadelig skam og nyttig skam. Her er et par lenker:

https://www.folelseskompasset.no/informasjon/ulike-folelser/skam/

"Årsaken til at vi har skam er at det har hatt stor overlevelsesverdi for oss å være en del av en flokk. Skam har et dårlig rykte, men er på mange måter limet i et samfunn: Sunn skam gjør at du forholder deg til samfunnet eller flokken som noe større enn deg selv. Det er som regel ikke bra å være skamløs eller ikke eie skam."

https://onlinepsykologene.no/skam-og-skyld/#DEN_SELVBEVARENDE_SKAMMEN

"DEN SELVBEVARENDE SKAMMEN

Konstruktiv skam er selvbevarende og når man tar ansvar gjøres den om til skyld og et ønske om å reparere og forsone.

I rett «dose» og kontekst er skam selvbevarende. Skammen kan hindre oss i å blamere oss dvs bryte flokkens normer og regler.

For da kan man i verste fall risikere å bli deevaluert, latterliggjort, kritisert, angrepet, oversett, avvist og utstøtt.

I største deler av flokkdyret Homo Sapiens over 200.000 år gamle historie har det å bli utstøtt vært ensbetydende med død. Vi var totalt avhengige av hverandre for å overleve. Som spedbarn og barn er vi fortsatt totalt avhengige av andre for å utvikle oss og overleve."

https://snl.no/skam

"Skam knyttet til handlinger kan derimot ha en positiv effekt. Dette er et sosialt fenomen eller virkemiddel utviklet av menneskeheten gjennom tusener av generasjoner og fungerer som et kompass som hjelper enkeltindividet å styre unna — også i fremtid — handlinger som er til skade for fellesskapet."

 

Anonymkode: 61cfa...003

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...