"Krevende" barn?

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt<3 skrev (5 minutter siden):

Hvis barn ikke tåler at andre får foreldrenes oppmerksomhet så kan slikt skje. Derfor lærer man barna at det finnes situasjoner hvor ikke barna MÅ være i fokus. 

Jeg har jo heller ikke skrevet at det i gitte tilfeller er sånn at andre aldri skal få foreldrenes oppmerksomhet. Ta utgangspunkt i HI. Hjemmet er for alle i husstanden. Man irettesetter ikke barn der og ber de gå ut og bort som du mener er riktig, fordi de besøkende finner barna i huset sjenerende. Det er min mening. 

Endret 27. september 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Mostly Harmless skrev (4 minutter siden):

Men i så fall er jo «problemet» selvbegrensende. Det er barna som ikke får nok av å underholde de voksne som trenger veiledning. Og den veiledningen bør man som forelder orke å gi, så barnet på en fin måte lærer å tilpasse seg andre og slipper å oppdra seg selv når jevnaldrende reagerer siden. 

Det handler jo ikke om å "orke" å gi. Det handler om hva jeg anser som riktig og rettferdig.

[Østerdølen]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Så hva gjorde du da foreldrene dine hadde besøk? 

Enten satt jeg stille i rommet, men stort sett så valgte jeg selv å gå på rommet mitt eller et annet sted. Det var veldig greit for meg, fordi jeg respekterte de voksne.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (46 minutter siden):

Og jeg syns barnet må få utfolde seg. Jeg tror jo heller ikke at barn normalt vil underholde voksne i lange tider da! Har ihvertfall aldri opplevd det. 

Da har aldri du jobbet i barnehage 😂😂

Anonymkode: 2b51c...4b7

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Det er jo kjempe lurt å jage vekk barnet å vise at han/hun ikke er velkommen når du har besøk.

Anonymkode: 2b51c...4b7

Er mange måter å gjøre ting på. Trenger ikke å jage bort noen, bare fordi de får beskjed om å oppføre seg.

[Mostly Harmless]

NotNaomi skrev (27 minutter siden):

Det handler jo ikke om å "orke" å gi. Det handler om hva jeg anser som riktig og rettferdig.

Men man kan ikke bare veilede barna i enerom? Sosial læring må nesten foregå i sosiale situasjoner. Barn som aldri får nok av å være midtpunkt, fortjener på en pen måte å få lære å tilpasse seg andre. 

Hvem skal lære barnet dette om ikke foreldrene skal kunne si at nå kan du vise ditten eller datten så mange ganger til, og så skal du leke selv mens vi prater voksenprat?

Jeg synes det er dårlig gjort overfor barnet å lære barnet at det alltid passer å være midtpunkt. Det tar ikke mange årene før sjarmtrollet som alltid bryter inn med sin utfoldelse, blir en irriterende venn blant jevnaldrende. Og barn setter sine grenser på en langt mindre diplomatisk måte enn det man kan gjøre som forelder. 

[Anonym bruker]

Ved å ikke veilede barn som krever oppmerksomhet får man barn som ikke forstår begrep som å vente på tur, som tror de har mer rett til oppmerksomhet, opplevelser og ting enn andre. Barn må lære å dele på oppmerksomhet på samme måte som de må lære å dele på andre ting. Selv om barnet har lyst på mer sjokolade kan ikke barnet få dette før også andre har fått. 

Mange barn lærer ikke dette hjemme. De tror de kan snakke når de vil, leke med en leke når de vil, spise all sjokoladen om de vil. De har fått lov til å gjøre det de vil hjemme, gjerne på bekostning av andre. Mange av dem får store utfordringer i møte med barnehage (spesielt de siste barnehageårene) og skole. Noen fortsetter å ture frem og ta seg til rette og kan bli frustrert og sint om de møter motstand. Andre kan bli engstelige.  De engstelige forstår at her er det regler og sosiale koder de ikke har lært uten at de har oversikt over hva det er de ikke kan. De blir stresset fordi de ikke vet hva som forventes av dem og hva som er riktig å gjøre. Barn som ikke har blitt korrigert kan få problemer med å innrette seg etter regler da de ikke forstår og vet om reglene og må lære så mye nytt på en gang. De kan også få problemer med vennskap da de stadig havner i konflikter eller tar seg til rette på en måte som de andre barna ikke aksepterer.  

Noen barn krever mer av oss enn andre i veiledning, men velger man å avstå fra korrigering gjør man barna en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 12da2...420

[*Miss Marple*]

NotNaomi skrev (3 timer siden):

Jeg er nok helt for at barn skal oppdras. Jeg bare lurer på hvorfor et pratsomt og livlig barn må korrigeres? For å ta et eksempel som min tidligere svigermor kom med, så var hun ekstremt flink til å passe alle barnebarna. Hun tok de med på ferier og gjorde null forskjell på bonus-barnebarn  og andre! Hun sa flere ganger at det barnet som var roligst og bare snakket med lav og langsom stemme var det som slet henne mest ut mentalt. Så når et barn oppleves som mer utfordrende har jo også med hvem som opplever det. 

Det er ingen som har sagt det du påstår. Hi nevner at barnet har lett for å ville overta all oppmerksomhet og at det trenger hjelp til å korrigere seg. Ikke begynn å dikt opp problemstillinger, er du grei. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 timer siden):

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

Enig!

Anonymkode: ad2e5...7e1

[Gjest NotNaomi]

Mostly Harmless skrev (3 timer siden):

Men man kan ikke bare veilede barna i enerom? Sosial læring må nesten foregå i sosiale situasjoner. Barn som aldri får nok av å være midtpunkt, fortjener på en pen måte å få lære å tilpasse seg andre. 

Hvem skal lære barnet dette om ikke foreldrene skal kunne si at nå kan du vise ditten eller datten så mange ganger til, og så skal du leke selv mens vi prater voksenprat?

Jeg synes det er dårlig gjort overfor barnet å lære barnet at det alltid passer å være midtpunkt. Det tar ikke mange årene før sjarmtrollet som alltid bryter inn med sin utfoldelse, blir en irriterende venn blant jevnaldrende. Og barn setter sine grenser på en langt mindre diplomatisk måte enn det man kan gjøre som forelder. 

Så er spørsmålet.. hvem kan være midtpunkt? Eller er det ikke lov til å være det? 

[Gjest NotNaomi]

*Miss Marple* skrev (56 minutter siden):

Det er ingen som har sagt det du påstår. Hi nevner at barnet har lett for å ville overta all oppmerksomhet og at det trenger hjelp til å korrigere seg. Ikke begynn å dikt opp problemstillinger, er du grei. 

Det trenger hjelp til å korrigere seg? 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ved å ikke veilede barn som krever oppmerksomhet får man barn som ikke forstår begrep som å vente på tur, som tror de har mer rett til oppmerksomhet, opplevelser og ting enn andre. Barn må lære å dele på oppmerksomhet på samme måte som de må lære å dele på andre ting. Selv om barnet har lyst på mer sjokolade kan ikke barnet få dette før også andre har fått. 

Mange barn lærer ikke dette hjemme. De tror de kan snakke når de vil, leke med en leke når de vil, spise all sjokoladen om de vil. De har fått lov til å gjøre det de vil hjemme, gjerne på bekostning av andre. Mange av dem får store utfordringer i møte med barnehage (spesielt de siste barnehageårene) og skole. Noen fortsetter å ture frem og ta seg til rette og kan bli frustrert og sint om de møter motstand. Andre kan bli engstelige.  De engstelige forstår at her er det regler og sosiale koder de ikke har lært uten at de har oversikt over hva det er de ikke kan. De blir stresset fordi de ikke vet hva som forventes av dem og hva som er riktig å gjøre. Barn som ikke har blitt korrigert kan få problemer med å innrette seg etter regler da de ikke forstår og vet om reglene og må lære så mye nytt på en gang. De kan også få problemer med vennskap da de stadig havner i konflikter eller tar seg til rette på en måte som de andre barna ikke aksepterer.  

Noen barn krever mer av oss enn andre i veiledning, men velger man å avstå fra korrigering gjør man barna en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 12da2...420

Det er vel ingen feil ved å stille spørsmål til regler? Like lite som det er feil å følge dem uten spørsmål? Hvorfor i så fall? 

 

[Anonym bruker]

Noen barn krever mer enn andre. Noen barn krever at alt handler om dem. Noen barn krever at alle skal rette oppmerksomheten mot dem. Det er ikke alltid lett å få til. Jeg har to krevende barn. Begge med diagnoser. De krever mye av energien min, mye av tiden min, mye av mentaliteten min og mye av meg generelt. Altså har jeg vært mye opptatt av dem. Jeg har alltid måttet sørge for at det ene barnet mitt ikke får mindre enn de to andre. Av meg. For de to krever så mye at hub kan føle seg tilsidesatt. Det skal hun få slippe.

Det er, og har aldri vært, noe galt i å kalle barna sine krevende. Det er heller ikke nødvendigvis negativt.

Anonymkode: 5f73c...9b5

[Pobie]

Men enkelte barn er mer krevende. Min eldste sønn er like krevende som de to yngre søsknene sine til sammen. Sier selvfølgelig aldri til han at han er krevende, men må jobbe med å lære han sosiale normer fordi han skal fungere som voksen en dag.

Det er bedre at han lærer reglene av oss som er glad i han og vil det beste for han enn at vi sender han ut i verden og lar folk som ikke bryr seg om han lære han reglene. 

[Gjest NotNaomi]

Pobie skrev (2 minutter siden):

Men enkelte barn er mer krevende. Min eldste sønn er like krevende som de to yngre søsknene sine til sammen. Sier selvfølgelig aldri til han at han er krevende, men må jobbe med å lære han sosiale normer fordi han skal fungere som voksen en dag.

Det er bedre at han lærer reglene av oss som er glad i han og vil det beste for han enn at vi sender han ut i verden og lar folk som ikke bryr seg om han lære han reglene. 

Reglene. Vil du fortelle meg hvilke regler? 

[Gjest NotNaomi]

*Miss Marple* skrev (1 time siden):

Det er ingen som har sagt det du påstår. Hi nevner at barnet har lett for å ville overta all oppmerksomhet og at det trenger hjelp til å korrigere seg. Ikke begynn å dikt opp problemstillinger, er du grei. 

Hi er meg???

[Pobie]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Reglene. Vil du fortelle meg hvilke regler? 

Uskrevne sosiale regler og normer. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Så er spørsmålet.. hvem kan være midtpunkt? Eller er det ikke lov til å være det? 

Man trenger ikke et midtpunkt hver gang man er mer enn én i et rom. Hvis alle skal gjøre seg til midtpunkt og kreve å være det i alle sammenhenger, blir det veldig slitsomt. Man må lære barn normer som er i et samfunn. Skal man fungere nogenlunde greit i samfunnet, må man lære seg å tilpasse seg. Det gjelder alle det. Klarer man ikke det, må man jobbe med seg selv.

 

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Hi er meg???

Sikkert hi i den andre tråden,  som du er inspirert av. 

Anonymkode: 40824...70a

[Gjest NotNaomi]

Pobie skrev (1 minutt siden):

Uskrevne sosiale regler og normer. 

Men det blir veldig abstrakt. Hva mener DU er reglene? 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Man trenger ikke et midtpunkt hver gang man er mer enn én i et rom. Hvis alle skal gjøre seg til midtpunkt og kreve å være det i alle sammenhenger, blir det veldig slitsomt. Man må lære barn normer som er i et samfunn. Skal man fungere nogenlunde greit i samfunnet, må man lære seg å tilpasse seg. Det gjelder alle det. Klarer man ikke det, må man jobbe med seg selv.

 

Sikkert hi i den andre tråden,  som du er inspirert av. 

Anonymkode: 40824...70a

Ingen snakker om alle sammenhenger! Forhold deg til Hi? 

Men jeg vil ikke at dette skal handle om HI i andre tråder. Dette er ikke kritikk av henne! Dette er mine synspunkter uavhengig av den brukeren. Så hva betyr å tilpasse seg? Skal den som naturlig blir midtpunkt tilpasse seg? Eller skal de som ikke er det tilpasse seg? Right? 

[Pobie]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Men det blir veldig abstrakt. Hva mener DU er reglene? 

Med eldste sønnen min er det f eks ting som at han ikke skal avbryte andre og ikke lage masse rare lyder hver gang søsteren hans prøver å si noe bare slik at hun ikke får sagt det hun vil. Eller at han kan si "mamma" én gang mens jeg sitter og prater med noen og ikke "mamma...mamma...mamma" og så begynne å dytte på meg, klatre på meg, knipe meg, osv,  konstant til jeg må gi opp og han oppmerksomhet. 

[Gjest NotNaomi]

Pobie skrev (6 minutter siden):

Med eldste sønnen min er det f eks ting som at han ikke skal avbryte andre og ikke lage masse rare lyder hver gang søsteren hans prøver å si noe bare slik at hun ikke får sagt det hun vil. Eller at han kan si "mamma" én gang mens jeg sitter og prater med noen og ikke "mamma...mamma...mamma" og så begynne å dytte på meg, klatre på meg, knipe meg, osv,  konstant til jeg må gi opp og han oppmerksomhet. 

Men dette har jo ikke noe med HI å gjøre? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Ingen snakker om alle sammenhenger! Forhold deg til Hi? 

Men jeg vil ikke at dette skal handle om HI i andre tråder. Dette er ikke kritikk av henne! Dette er mine synspunkter uavhengig av den brukeren. Så hva betyr å tilpasse seg? Skal den som naturlig blir midtpunkt tilpasse seg? Eller skal de som ikke er det tilpasse seg? Right? 

Dine synspunkter ja. Du må da tåle at noen trekker inn tråden du er inspirert av.  Forholde meg til hi?? Jeg forholder meg til det jeg svarer på. Det må du tåle, det og.  Jeg skriver det jeg skriver, svarer det jeg vil på det jeg vil, og sånn er det. Det blir så usaklig når du skal diktere hva jeg skal svare deg på. 

Ingen blir naturlig midtpunkt på en god måte når det er fordi det er "se på meg, se på meg". Det er slitsomt å forholde seg til. Svaret du vil ha ligger der.

 

Anonymkode: 40824...70a

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (6 timer siden):

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

Foreldre som ikke veileder ungene sine og lærer dem å tilpasse seg sosiale koder og sosial omgang med andre og ta hensyn til andre, de foreldrene gjør ikke jobben sin som foreldre, og det er en form for omsorgssvikt.

En del barn som krever konstant oppmerksomhet (og ikke har diagnoser) roper egentlig ganske tydelig om hjelp til å få satt grenser. Og om det er diagnoser hos barnet trenger det også å lære å sette grenser i situasjonen, fordi de ofte ikke greier å relatere like godt til det om det diskuteres i ettertid.

Det er trist når foreldre og voksne ikke vil ta ansvar for å oppdra barna sine til velfungerende unge og voksne. Det kan man nemlig fint gjøre uten å knekke livsvilje, utfoldelsestrang eller kreativitet - man bare lærer barna å gjøre det på hensiktsmessige måter og arenaer.

Anonymkode: ea8bd...5f5

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dine synspunkter ja. Du må da tåle at noen trekker inn tråden du er inspirert av.  Forholde meg til hi?? Jeg forholder meg til det jeg svarer på. Det må du tåle, det og.  Jeg skriver det jeg skriver, svarer det jeg vil på det jeg vil, og sånn er det. Det blir så usaklig når du skal diktere hva jeg skal svare deg på. 

Ingen blir naturlig midtpunkt på en god måte når det er fordi det er "se på meg, se på meg". Det er slitsomt å forholde seg til. Svaret du vil ha ligger der.

 

Anonymkode: 40824...70a

Så når blir de midtpunkt på en god måte da?