"Krevende" barn?

[Gjest NotNaomi]

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

[Anonym bruker]

Javel....

Anonymkode: 5cb52...dfe

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

Noen barn ER mer krevende enn andre. Det må faktisk være lov å si. 

[Østerdølen]

Ikke enige med deg i det hele tatt. Barn trenger ikke å være i fokus hele tiden, og det er greit at de lærer dette så raskt som mulig. Derfor ser jeg heller ingen problemer med å irettesette/justere på oppførsel, selv om andre er tilstede.

Jeg visste godt at når mine foreldre hadde voksne på besøk, var det de som snakket sammen, ikke jeg som "sjovet" for oppmerksomhet. Det var ikke meg de besøkte, men mine foreldre.

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Noen barn ER mer krevende enn andre. Det må faktisk være lov å si. 

Nei, jeg syns jo ikke det iom at jeg argumenterte for hvorfor det ikke er greit i mitt hode. Hva er argumentet ditt for at der er greit da? 

[Gjest NotNaomi]

Østerdølen skrev (1 minutt siden):

Ikke enige med deg i det hele tatt. Barn trenger ikke å være i fokus hele tiden, og det er greit at de lærer dette så raskt som mulig. Derfor ser jeg heller ingen problemer med å irettesette/justere på oppførsel, selv om andre er tilstede.

Jeg visste godt at når mine foreldre hadde voksne på besøk, var det de som snakket sammen, ikke jeg som "sjovet" for oppmerksomhet. Det var ikke meg de besøkte, men mine foreldre.

Så hva gjorde du da foreldrene dine hadde besøk? 

[mamma til adhd gutt<3]

Østerdølen skrev (2 minutter siden):

Ikke enige med deg i det hele tatt. Barn trenger ikke å være i fokus hele tiden, og det er greit at de lærer dette så raskt som mulig. Derfor ser jeg heller ingen problemer med å irettesette/justere på oppførsel, selv om andre er tilstede.

Jeg visste godt at når mine foreldre hadde voksne på besøk, var det de som snakket sammen, ikke jeg som "sjovet" for oppmerksomhet. Det var ikke meg de besøkte, men mine foreldre.

Enig med deg. Noen ganger så er det mamma som har besøk og bør få kose seg med besøket sitt uten at barnet må være i fokus.

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (23 minutter siden):

Nå ligger barn veldig nært mitt hjerte, og jeg er veldig opptatt av at vi ser på dem som små mennesker som har ulike egenskaper og sider. Jeg reagerer derfor på når noen kaller et barn for "krevende", som noen du betrakter som et problem eller en utfordring i gitte situasjoner. 

Når man har barn i huset og det kommer gjester, så blir det veldig feil i mitt hode at man forventer at de skal "moderere seg for å ta hensyn til voksne. Hvis de er den personligheten som tar litt plass ved å prate mye, vil vise frem hva de kan osv, så er det synd å legge demper på dem før de er gamle nok til å skjønne hva de gjør som er "feil" i voksne sin oppfatning. Et barn som prater mye er ikke et problem, og et barn som vil synge og danse eller whatever foran andre, er heller ikke et problem. De har andre behov bare kontra et barn som er stille og sitter med legoklosser. Hvorfor er det ene barnet pålagt å moderere seg? 

Jeg tenker at å korrigere barn i andres nærvær også er feil hvis det ikke slår eller hiver ting på folk. Da må man selvfølgelig si fra at sånt gjør vondt. Men hvis de bare er seg selv, så syns jeg det er feil å fortelle dem at de er masete, at de ikke kan få oppmerksomhet eller at de må finne på noe annet. Da syns jeg voksne må møtes, prate eller være sammen på tidspunkt barna ikke er våkne eller tilstede. Og slutte å kalle barn krevende, ikke minst. 

Noen barn er mer krevende og vil ha all oppmerksomhet og "ødelegger" da litt for de andre, akkurat som enkelte brukere her inne... noen trenger tydelig å skjønne at verden ikke sentrerer seg rundt dem! 

Anonymkode: 1e352...834

[*Miss Marple*]

På ingen måte enig med deg. Barn må oppdras fra tidlig alder for å lære samfunnets normer. Man skal selvsagt aldri ydmyke et barn, verken foran andre eller på tomannshånd, men å korrigere oppførselen er svært viktig. Barn som alltid opplever å være i sentrum blir svært slitsomme. 

[Anonym bruker]

Det er mer ydmykende å oppføre seg som en okse i en porselensbutikk som voksen, fordi man aldri ble korrigert som barn.

Anonymkode: a95cf...0e1

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Nei, jeg syns jo ikke det iom at jeg argumenterte for hvorfor det ikke er greit i mitt hode. Hva er argumentet ditt for at der er greit da? 

Noen barn er mer krevende enn andre, akkurat som voksne er det. Hva som ligger i ordet krevende vil jo variere med kontekst, situasjon og sosiokulturell forståelse av hvert menneske, men det er flere ting som spiller inn: individets temperament (eller personlighet) og omgivelsenes tilpasning for eksempel.  Mitt barn med ADHD oppleves nok som krevende av lærerne, for eksempel, men på idretten han driver med er han en ressurs.

Anonymkode: bbba4...0ec

[Anonym bruker]

Barna skal ikke være i fokus hele tiden.
Barn skal lære seg å ta hensyn til andre, og ikke være midtpunktet hele tiden.
Dersom mor eller far har besøk behøver ikke barnet ha oppvisning og kreve oppmerksomhet hele tiden.

Og jo, noen barn er mer krevende enn andre.

Anonymkode: 1bcb5...6ca

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Noen barn er mer krevende enn andre, akkurat som voksne er det. Hva som ligger i ordet krevende vil jo variere med kontekst, situasjon og sosiokulturell forståelse av hvert menneske, men det er flere ting som spiller inn: individets temperament (eller personlighet) og omgivelsenes tilpasning for eksempel.  Mitt barn med ADHD oppleves nok som krevende av lærerne, for eksempel, men på idretten han driver med er han en ressurs.

Anonymkode: bbba4...0ec

Ja, og her er du jo helt klart inne på noe helt vesentlig. Jeg skrev også at dette var min personlige mening. Så ja, det er vesentlig hvordan man ser på det ift alt du nevner her. At barn * oppleves som utfordrende syns jeg dog er et bedre uttrykk enn krevende. Har selv en sønn med ADHD, og har heldigvis opplevd at de aller fleste har sett mer på ressursene hans enn at han er "krevende" 

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, nå ungdommer, og to av dem er mye mer krevende enn de to andre. De har begge adhd og tourettes syndrom. Med krevende mener jeg ikke at de er mindre verdt, at jeg er mindre glad i dem eller noe negativt sånn sett, men rett og slett at de faktisk krever mye mer tid fra oss voksne med tanke på veiledning, hjelp, støtte, trøst, oppfølging på skolen og i helsevesenet osv. enn de to andre. 

Når det gjelder å irettesette og veilede barn, så synes jeg det er uproblematisk når det skjer framfor andre voksne, men at man bør unngå det framfor jevnaldrende barn. Det er viktig å lære dem om hvordan de bør oppføre seg etter forventningene til vårt samfunn, rett og slett å utvikle gode sosiale antenner. 

Anonymkode: 033c8...951

[Gjest NotNaomi]

*Miss Marple* skrev (1 time siden):

På ingen måte enig med deg. Barn må oppdras fra tidlig alder for å lære samfunnets normer. Man skal selvsagt aldri ydmyke et barn, verken foran andre eller på tomannshånd, men å korrigere oppførselen er svært viktig. Barn som alltid opplever å være i sentrum blir svært slitsomme. 

Jeg er nok helt for at barn skal oppdras. Jeg bare lurer på hvorfor et pratsomt og livlig barn må korrigeres? For å ta et eksempel som min tidligere svigermor kom med, så var hun ekstremt flink til å passe alle barnebarna. Hun tok de med på ferier og gjorde null forskjell på bonus-barnebarn  og andre! Hun sa flere ganger at det barnet som var roligst og bare snakket med lav og langsom stemme var det som slet henne mest ut mentalt. Så når et barn oppleves som mer utfordrende har jo også med hvem som opplever det. 

Endret 27. september 2022 av NotNaomi

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har fire barn, nå ungdommer, og to av dem er mye mer krevende enn de to andre. De har begge adhd og tourettes syndrom. Med krevende mener jeg ikke at de er mindre verdt, at jeg er mindre glad i dem eller noe negativt sånn sett, men rett og slett at de faktisk krever mye mer tid fra oss voksne med tanke på veiledning, hjelp, støtte, trøst, oppfølging på skolen og i helsevesenet osv. enn de to andre. 

Når det gjelder å irettesette og veilede barn, så synes jeg det er uproblematisk når det skjer framfor andre voksne, men at man bør unngå det framfor jevnaldrende barn. Det er viktig å lære dem om hvordan de bør oppføre seg etter forventningene til vårt samfunn, rett og slett å utvikle gode sosiale antenner. 

Anonymkode: 033c8...951

Jeg lurer på hvorfor du tenker at det er bedre å irettesette barnet foran jevnaldrende enn voksne? Jeg mener, det vil vel oppleves like ydmykende for barnet? 

[Anonym bruker]

I dag skal alt være så "pedagogisk riktig". Ikke skal man skryte av barn, ikke skal man irettesette  de foran andre... Merkelig at vår generasjon ikke er full av psykologiske  traumer. Ikke rart det i dag er svært mange "ufordragelige" unger! 

Oppdra ungene. De tåler å få beskjed så lenge det blir gjort på en grei måte. Hele verden sentrerer ikke rundt de, og det er greit å høre. Ikke rart at mange unge går på en smell når de kommer ut i voksenlivet. Ikke tåler de å bli motsagt. Og er ikke livet rosenrødt er man automatisk deprimert eller sliter med angst.

Anonymkode: 6c698...dbc

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg er nok helt for at barn skal oppdras. Jeg bare lurer på hvorfor et pratsomt og livlig barn må korrigeres? For å ta et eksempel som min tidligere svigermor kom med, så var hun ekstremt flink til å passe alle barnebarna. Hun tok de med på ferier og gjorde null forskjell på bonus-stebarn og andre! Hun sa flere ganger at det barnet som var roligst og bare snakket med lav og langsom stemme var det som slet henne mest ut mentalt. Så når et barn oppleves som mer utfordrende har jo også med hvem som opplever det. 

Mener du at et barn på feks 4 år som vil synge og danse i stuen når mor har venner på besøk ikke skal kunne korrigeres? At det ikke er innafor å be barnet feks tegne på rommet sitt eller om å gå ut i hagen ? 

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Mener du at et barn på feks 4 år som vil synge og danse i stuen når mor har venner på besøk ikke skal kunne korrigeres? At det ikke er innafor å be barnet feks tegne på rommet sitt eller om å gå ut i hagen ? 

Jeg mener ikke at det er innafor å be det gå vekk nei. Nå er barnet du nevner 4 år, og det skjønner jo litt mer enn yngre. De begynner å forstå begrunnelser bedre, så hvis det er viktig at de voksne får prate i fred en stund, så går det jo an å forklare det for en 4-åring. Men ellers syns jeg jo at barnet kommer før den besøkende. Hvis det er sånn at gjesten syns det blir for slitsomt. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (2 minutter siden):

Mener du at et barn på feks 4 år som vil synge og danse i stuen når mor har venner på besøk ikke skal kunne korrigeres? At det ikke er innafor å be barnet feks tegne på rommet sitt eller om å gå ut i hagen ? 

Det er jo kjempe lurt å jage vekk barnet å vise at han/hun ikke er velkommen når du har besøk.

Anonymkode: 2b51c...4b7

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Jeg mener ikke at det er innafor å be det gå vekk nei. Nå er barnet du nevner 4 år, og det skjønner jo litt mer enn yngre. De begynner å forstå begrunnelser bedre, så hvis det er viktig at de voksne får prate i fred en stund, så går det jo an å forklare det for en 4-åring. Men ellers syns jeg jo at barnet kommer før den besøkende. Hvis det er sånn at gjesten syns det blir for slitsomt. 

Synge og danse som i å kreve oppmerksomhet rettet mot seg. Ikke som i å feks leke på gulvet eller hygge seg med tegnesaker. Det skal være mulig å kunne ha en samtale med besøket sitt.

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Synge og danse som i å kreve oppmerksomhet rettet mot seg. Ikke som i å feks leke på gulvet eller hygge seg med tegnesaker. Det skal være mulig å kunne ha en samtale med besøket sitt.

Og jeg syns barnet må få utfolde seg. Jeg tror jo heller ikke at barn normalt vil underholde voksne i lange tider da! Har ihvertfall aldri opplevd det. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

I dag skal alt være så "pedagogisk riktig". Ikke skal man skryte av barn, ikke skal man irettesette  de foran andre... Merkelig at vår generasjon ikke er full av psykologiske  traumer. Ikke rart det i dag er svært mange "ufordragelige" unger! 

Oppdra ungene. De tåler å få beskjed så lenge det blir gjort på en grei måte. Hele verden sentrerer ikke rundt de, og det er greit å høre. Ikke rart at mange unge går på en smell når de kommer ut i voksenlivet. Ikke tåler de å bli motsagt. Og er ikke livet rosenrødt er man automatisk deprimert eller sliter med angst.

Anonymkode: 6c698...dbc

Er det noen undersøkelser eller forskning som har konkludert med at din generasjon har mindre psykiske lidelser enn unge i dag da? 

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Og jeg syns barnet må få utfolde seg. Jeg tror jo heller ikke at barn normalt vil underholde voksne i lange tider da! Har ihvertfall aldri opplevd det. 

Hvis barn ikke tåler at andre får foreldrenes oppmerksomhet så kan slikt skje. Derfor lærer man barna at det finnes situasjoner hvor ikke barna MÅ være i fokus. 

[Mostly Harmless]

NotNaomi skrev (2 minutter siden):

Og jeg syns barnet må få utfolde seg. Jeg tror jo heller ikke at barn normalt vil underholde voksne i lange tider da! Har ihvertfall aldri opplevd det. 

Men i så fall er jo «problemet» selvbegrensende. Det er barna som ikke får nok av å underholde de voksne som trenger veiledning. Og den veiledningen bør man som forelder orke å gi, så barnet på en fin måte lærer å tilpasse seg andre og slipper å oppdra seg selv når jevnaldrende reagerer siden.