Dere klistremerke - PAR!

[Anonym bruker]

Vi ser sikkert ut som et sånt par, for de som bare ser oss i enkelte sammenhenger (og det gjelder jo de fleste). Det er forskjellige grunner til det.

Vi handler stort sett sammen fordi mannen har en ryggskade og forbud mot å bære, og jeg har ikke lappen. (Tipper folk som ser oss reagerer mer på at jeg bærer alt enn at vi handler sammen da, de vet jo ikke grunnen.) Trenger vi bare noen småting kan han kjøre alene eller jeg går, men vi prøver å få med alt på ukeshandelen.

Av samme grunn leverer og henter vi sammen i bhg ved dårlig vær eller dårlig tid, siden barnet ikke kan gå selv. Har jeg god tid og været er ok så går jeg til bhg i stedet.

Familie treffer vi jo sammen, etter en del år sammen så er det begges familie.

Ingen av oss har mange venner, så vi gjør ting sammen med hverandre i stedet, eller hele familien. Vi trives jo sammen, og begge ønsker å være sammen med barna også.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noe av dette skal være et problem for andre, det går jo ikke ut over noen andre.

Jeg har én venninne, henne treffer jeg alene, men det er det jo ikke sikkert det er noen andre enn hun som får med seg, så det er sikkert noen som tror vi er sammen absolutt hele tiden. Mannen har også en kompis han treffer alene. Også har vi et vennepar, de treffer vi naturlig nok sammen for det meste.

Anonymkode: be4da...889

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har sett disse jeg også. 

Begge leverer til skole/bhg(ikke fordi begge skal videre på kobb og de samkjører). 

Begge henter. Begge handler. De går tur sammen. Man ser aldri den ene uten den andre. 

Men heldigvis ikke samme facebookprofil, og jeg ser jo at de gjør ting alene selv om det er snakk om så sjelden at det ikke er til å tro. 

Man tenker jo automatisk at det er en usunn form for kontroll over partner. 

Anonymkode: b67e9...01e

Min mann er også min beste venn, og vi ønsker å bruke så mye av fritiden sammen som mulig og derfor gjør vi det meste sammen. Hvis det plager deg så får du få deg en partner som også blir din beste venn.

Anonymkode: 817a6...32d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Men det blir reagert på selvom du mener det er ikke er lov å reagere at noen alltid kommer sammen. Det er usunt å ikke kunne gå på toalettet alene, bare for et eksempel. Dessuten er det irriterende også. Spesielt når klistremerkene kommer til venner, hvor det ikke er par involvert. Dere må slutte og være så egoistiske! 

Anonymkode: be723...7a4

Men da får de bare reagere. Er vi egoistiske fordi vi ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen? Og nei, vi dukker ikke opp som par til venner der det er lagt opp til gutte- eller jentekvelder, vi har hver våre hobbyer og så videre. Men vi ønsker å hente barna sammen, dra på butikken sammen og gjøre alt det andre sammen så langt vi kan. Hvis du reagerer på det, så er det strengt tatt ditt problem. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (2 timer siden):

Hvordan vet du at de alltid kommer sammen til alt dette? Fotfølger du dem overalt? 

Er jo ikke det hun sier. Hvis HI har en venninne som ALLTID har med kjæresten når hi inviterer henne til lunsj så kan hun si alltid. Så føyde hun til ulike scenarioer der hun kanskje har sett andre par gå i tospann. 

Anonymkode: c572d...3db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jepp, å handle er dritkjedelig, derfor bytter vi på det for å slippe mer enn nødvendig. Og det hjelper å lytte til lydbok el. Jeg må innrømme at jeg også reagerer litt når noen gjør absolutt alt sammen, alltid. Hadde en bekjent (rakk aldri å bli venninne) som inviterte bare kvinner over til det vi antok var jentekveld, men der var mannen med. Da en annen inviterte omtrent samme gjengen kom hun med mannen sin, som da ikke var invitert, og gikk igjen da vertinnen opplyste om at mannen ikke var invitert. Det blir for spesielt for meg. 

Anonymkode: 601d9...6f6

Men det ER unormalt å drasse med en mann på jentekveld. Og det gjør vi "klistemerkepar" heller ikke. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Min mann er også min beste venn, og vi ønsker å bruke så mye av fritiden sammen som mulig og derfor gjør vi det meste sammen. Hvis det plager deg så får du få deg en partner som også blir din beste venn.

Anonymkode: 817a6...32d

Nettopp. Jeg tror at de som reagerer er misunnelig på at noen faktisk har det bra i forholdet og ønsker å tilbringe mest mulig tid med partneren sin. Hvorfor skal man ellers få seg partner hvis man i tillegg til jobb skal være masse borte fra partneren på en haug med alenetid? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

Hvis du tar med mannen i damegarderoben eller lar ham være tilstede når du inviterer venninner eller inviteres bort, er du syk og har brått ikke venninner lenger. Av gode grunner. Utover det er det vel få som reagerer. 

Anonymkode: 5a7ae...541

[Anonym bruker]

Venninna mi hadde en sånn kjærste. En sånn som ble med på venninnekvelder. De satt oppå hverandre, holdt hender, kyssa og var ETT hele kvelden. Utrolig kjedelig for oss rundt! Heldigvis så hun det selv når det ble slutt. 

De som har barn og holder på sånn har nok ikke så mange barn at det gjør noe, for det er umulig å opprettholde ett "vi må gjøre alt sammen" når man har flere barn. Så de får bare leve i bobla mens de kan. Det er luksus om mannen og jeg får reist sammen på foreldremøte

Anonymkode: 1c207...def

[Anonym bruker]

En barndomsvenninne hadde kjæresten på slep overalt hvor hun dro, inkludert venninnekvelder. Det ble litt slitsomt i lengden. Hun bodde på hjemstedet vårt mens vi andre venninnene dro ut for å studere. Når vi kom hjem fikk vi aldri møte henne uten vedhenget. Han hadde absolutt ingenting positivt å bidra med. Han var absolutt ikke slem eller dominerende, men snakket med baby-stemme når han pratet med henne, hang ikke med i diskusjoner, hadde utrolig dårlig humor etc. Det var ikke noe bevisst valg, men vennskapet visnet etterhvert bort. 

Anonymkode: 09043...ea5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nettopp. Jeg tror at de som reagerer er misunnelig på at noen faktisk har det bra i forholdet og ønsker å tilbringe mest mulig tid med partneren sin. Hvorfor skal man ellers få seg partner hvis man i tillegg til jobb skal være masse borte fra partneren på en haug med alenetid? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Misunnelig er eneste mulige løsning? Altså, jeg reagerer på slike par, men ikke på grunn av misunnelse. Jeg har vært sammen med mannen min i 27 år nå, han er min beste venn og vi har et usedvanlig godt forhold. Det betyr likevel ikke at vi trenger å gjøre absolutt alt sammen. Grunnen til at jeg reagerer er vel mest at jeg synes det virker upraktisk og tungvint at man alltid "må" være begge to på alt, det frigjør jo langt mer tid til kjekke ting sammen hvis man deler seg opp og ene handler mens andre støvsuger huset, i stedet for at begge skal bruke tid sammen på kjedelige ting.

Anonymkode: 601d9...6f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Misunnelig er eneste mulige løsning? Altså, jeg reagerer på slike par, men ikke på grunn av misunnelse. Jeg har vært sammen med mannen min i 27 år nå, han er min beste venn og vi har et usedvanlig godt forhold. Det betyr likevel ikke at vi trenger å gjøre absolutt alt sammen. Grunnen til at jeg reagerer er vel mest at jeg synes det virker upraktisk og tungvint at man alltid "må" være begge to på alt, det frigjør jo langt mer tid til kjekke ting sammen hvis man deler seg opp og ene handler mens andre støvsuger huset, i stedet for at begge skal bruke tid sammen på kjedelige ting.

Anonymkode: 601d9...6f6

Men man MÅ jo ikke, man VIL. Hvorfor plager det deg så mye at noen par vil være mye sammen? Du kan ikke automatisk anta at det er tungvint og upraktisk for alle andre bare fordi det er det for deg. Vi bruker som sagt bilturen for å prate sammen, uforstyrret, uten at husarbeidet er der, uten at ungene løper rundt beina på oss og så videre. Altså, gjør vi "kjekke ting sammen" som å ha gode samtaler mens vi kjører til og fra butikken. Hvorfor akkurat vår løsning plager deg, er for meg en gåte. Er du alltid like engasjert i alle andres privatliv, eller gjelder det bare disse parene? Hvordan reagerer du på par som ALDRI tilbringer tid sammen? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Men man MÅ jo ikke, man VIL. Hvorfor plager det deg så mye at noen par vil være mye sammen? Du kan ikke automatisk anta at det er tungvint og upraktisk for alle andre bare fordi det er det for deg. Vi bruker som sagt bilturen for å prate sammen, uforstyrret, uten at husarbeidet er der, uten at ungene løper rundt beina på oss og så videre. Altså, gjør vi "kjekke ting sammen" som å ha gode samtaler mens vi kjører til og fra butikken. Hvorfor akkurat vår løsning plager deg, er for meg en gåte. Er du alltid like engasjert i alle andres privatliv, eller gjelder det bare disse parene? Hvordan reagerer du på par som ALDRI tilbringer tid sammen? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Jeg er ikke HI, altså, og nei, dette plager meg overhodet ikke, jeg bare synes det er litt sært. Det er forøvrig verre med de som aldri er sammen. 

Anonymkode: 601d9...6f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke HI, altså, og nei, dette plager meg overhodet ikke, jeg bare synes det er litt sært. Det er forøvrig verre med de som aldri er sammen. 

Anonymkode: 601d9...6f6

Men de er det ingen som reagerer på, for de "klistrer seg ikke til hverandre" foran dem. Enda et bevis på at det eneste folk bryr seg er seg selv og sitt, i tillegg til å fordømme andre som tilsynelatende har det bedre enn dem selv.

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

Vi syns det er koselig å ta helgehandlingen sammen så det kommer vi til å forsette med.

Anonymkode: 0aec5...dc3

[Anonym bruker]

Man ser ofte at ressurssterke familier henter/leverer barn sammen, at begge engasjerer seg like mye i fritidsaktiviteter til barna, sammen. Som ansatt i barnehage og skole i mange år er det nesten alltid de litt tryggere, godt rustede foreldrepar som stilte sammen på det meste. For de litt ressurssvake var det ofte bare en (om noen) av foreldre som stilte opp. Det har nok noe med hvilke ressurser som finnes i paret/familien som spiller inn.

Anonymkode: ebb81...1a0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Nettopp. Jeg tror at de som reagerer er misunnelig på at noen faktisk har det bra i forholdet og ønsker å tilbringe mest mulig tid med partneren sin. Hvorfor skal man ellers få seg partner hvis man i tillegg til jobb skal være masse borte fra partneren på en haug med alenetid? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Vet du, det tror ikke jeg. Jeg og min mann har det kjempefint sammen selv etter 25 år sammen, men jeg blir helt svett av tanken på å gjøre alt sammen sammen hele tiden. Kunne faktisk ikke forestilt meg noen klammere og mer kvelende. Samtidig har jeg ikke noe problem med at andre gjør det (bortsett fra om venninner dukket opp med mannen på slep når venninneaktiviteter var avtalt).

Anonymkode: 4093f...15c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Man ser ofte at ressurssterke familier henter/leverer barn sammen, at begge engasjerer seg like mye i fritidsaktiviteter til barna, sammen. Som ansatt i barnehage og skole i mange år er det nesten alltid de litt tryggere, godt rustede foreldrepar som stilte sammen på det meste. For de litt ressurssvake var det ofte bare en (om noen) av foreldre som stilte opp. Det har nok noe med hvilke ressurser som finnes i paret/familien som spiller inn.

Anonymkode: ebb81...1a0

Jeg tenkte akkurat det samme her. Ikke at alle de jeg kjenner er ressurssterke økonomisk i den forstand at de tjener mer enn gjennomsnittet eller bor større og finere enn gjennomsnittet, men det er solide par som har vært sammen lenge og som lever ryddige liv hvor barna er godt planlagt. 

Anonymkode: 6167a...622

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Man ser ofte at ressurssterke familier henter/leverer barn sammen, at begge engasjerer seg like mye i fritidsaktiviteter til barna, sammen. Som ansatt i barnehage og skole i mange år er det nesten alltid de litt tryggere, godt rustede foreldrepar som stilte sammen på det meste. For de litt ressurssvake var det ofte bare en (om noen) av foreldre som stilte opp. Det har nok noe med hvilke ressurser som finnes i paret/familien som spiller inn.

Anonymkode: ebb81...1a0

Det kan vel like gjerne handle om ressursene rundt foreldrene, og om man har en «landsby» å overlate barna til mens begge foreldre går på samme møte. 

Ser vel så godt som aldri begge foreldre på foreldremøtene her, for eksempel. Enten må foreldrene gå på møte for hvert sitt trinn, eller så er en av dem hjemme med barna.

Og her er det mange ressurssterke og engasjerte foreldre, selv om bare den ene blir med på svømming fordi den andre trener fotballaget.

Har man mer enn ett barn, kan man ofte ikke dedikere begge foreldre til alt som foregår, i alle fall ikke uten å bruke mye barnevakt. Å være hjemme sammen med barna er også å prioritere dem, selv om ingen kan se det. 

Anonymkode: e7d8e...02e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Jepp, å handle er dritkjedelig, derfor bytter vi på det for å slippe mer enn nødvendig. Og det hjelper å lytte til lydbok el. Jeg må innrømme at jeg også reagerer litt når noen gjør absolutt alt sammen, alltid. Hadde en bekjent (rakk aldri å bli venninne) som inviterte bare kvinner over til det vi antok var jentekveld, men der var mannen med. Da en annen inviterte omtrent samme gjengen kom hun med mannen sin, som da ikke var invitert, og gikk igjen da vertinnen opplyste om at mannen ikke var invitert. Det blir for spesielt for meg. 

Anonymkode: 601d9...6f6

Det er stor forskjell på å gjøre hverdagsoppgaver samme og det å dukke opp på en sammenkomst med en partner som ikke er invitert

Anonymkode: 682cd...46b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er stor forskjell på å gjøre hverdagsoppgaver samme og det å dukke opp på en sammenkomst med en partner som ikke er invitert

Anonymkode: 682cd...46b

Vel, hvis man inviterer en av ektefellene i et bryllup eller annen stor familiehøytid, så vil i hvert fall vi som par avstå fra selskapet. Slike selskap er kjedelige nok til å sitte der alene og glane, særlig hvis flere andre er invitert som par. Ellers tar jeg selvfølgelig ikke mannen min med på jobbens julebord, utdrikningslag og lignende. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Nettopp. Jeg tror at de som reagerer er misunnelig på at noen faktisk har det bra i forholdet og ønsker å tilbringe mest mulig tid med partneren sin. Hvorfor skal man ellers få seg partner hvis man i tillegg til jobb skal være masse borte fra partneren på en haug med alenetid? 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Jeg tenker man har et sørgelig enkelt og overfladisk syn på kjærlighet og vennskap om man måler antall minutter brukt sammen opp mot kvalitet.

For at jeg skal være en god partner og venn må jeg ha tid og rom til å også bare være meg. Jeg vil heller spare tid på de daglige gjøremålene ved at vi gjør dem hver for oss, og heller har mindre tid, men tid med høyere kvalitet, sammen. Heldigvis er mannen min på samme måte, han blir også en bedre partner og venn når han får rom og tid til å bare være seg. Som diktet sier (fritt etter hukommelsen): Sammen, men ikke så tett at vi drikker av den samme næringen fra den samme jorda. 
 

Med mindre det handler om kontroll, sykelig sjalusi eller veik uselvstendighet så plager det ikke meg at andre er klistret til hverandre, jeg kunne bare ikke tenkt meg et sånt parforhold selv. Jeg har prøvd det, det kvelte meg. Ingen klarer å overbevise meg om at det handler om misunnelse, eller at forholdet mellom meg og mannen er dårligere fordi vi ikke har behov for å gjøre alt sammen. Men det er jo klassisk enkle-forklaringer-dib: Du gjør ting annerledes enn meg, derfor er du misunnelig på meg og har dårligere løsninger enn meg.

Anonymkode: 09d73...4b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker man har et sørgelig enkelt og overfladisk syn på kjærlighet og vennskap om man måler antall minutter brukt sammen opp mot kvalitet.

For at jeg skal være en god partner og venn må jeg ha tid og rom til å også bare være meg. Jeg vil heller spare tid på de daglige gjøremålene ved at vi gjør dem hver for oss, og heller har mindre tid, men tid med høyere kvalitet, sammen. Heldigvis er mannen min på samme måte, han blir også en bedre partner og venn når han får rom og tid til å bare være seg. Som diktet sier (fritt etter hukommelsen): Sammen, men ikke så tett at vi drikker av den samme næringen fra den samme jorda. 
 

Med mindre det handler om kontroll, sykelig sjalusi eller veik uselvstendighet så plager det ikke meg at andre er klistret til hverandre, jeg kunne bare ikke tenkt meg et sånt parforhold selv. Jeg har prøvd det, det kvelte meg. Ingen klarer å overbevise meg om at det handler om misunnelse, eller at forholdet mellom meg og mannen er dårligere fordi vi ikke har behov for å gjøre alt sammen. Men det er jo klassisk enkle-forklaringer-dib: Du gjør ting annerledes enn meg, derfor er du misunnelig på meg og har dårligere løsninger enn meg.

Anonymkode: 09d73...4b3

Men det er DERE som er slik. For andre kan det være annerledes. Jeg sier ikke at du som gjør ting annerledes, er misunnelig. Jeg sier at de som reagerer kraftig på at andre par er mer sammen enn de selv, kan være det. Alle er forskjellige, men det er en kjensgjerning at hvis man nesten alltid gjør ting alene og tilbringer svært lite tid sammen, så er det en stor risiko for at forholdet strander. I dagens stress er det altfor mange som prioriterer alt av jobb, frivillige verv, venninner og egentid foran partneren sin. Da forstår jeg ikke hva er poenget med å ha en partner, hvis man prioriterer ham/henne sist. Mye bedre å ha en av og til-kjæreste som man ikke bor sammen, eventuelt en "venn med fordeler" for helsens skyld. Problemet oppstår når ungene flytter ut, og man nesten ikke kjenner den man bor med. Det er da skilsmissen ofte kommer. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

[Sommerkroppen 2029]

Jeg skjønner poenget ditt HI, og har tenkt det samme selv noen ganger 😄 Jeg vil tro at det er flere årsaker til det. 

1. En av partene sliter med angst, og føler det trygt å ha med den andre. 

2. Kanskje noen kjenner det trygt å ha ett sett ører med på møter o.l for å få med seg all informasjon. 

3. Noen er opptatt av fasade, og skal vise at de begge prioriterer møter og sammenkomster for barna like høyt. 

4. Sjalusi og kontrollbehov.

 

Endret 27. september 2022 av Sommerkroppen 2029

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men det er DERE som er slik. For andre kan det være annerledes. Jeg sier ikke at du som gjør ting annerledes, er misunnelig. Jeg sier at de som reagerer kraftig på at andre par er mer sammen enn de selv, kan være det. Alle er forskjellige, men det er en kjensgjerning at hvis man nesten alltid gjør ting alene og tilbringer svært lite tid sammen, så er det en stor risiko for at forholdet strander. I dagens stress er det altfor mange som prioriterer alt av jobb, frivillige verv, venninner og egentid foran partneren sin. Da forstår jeg ikke hva er poenget med å ha en partner, hvis man prioriterer ham/henne sist. Mye bedre å ha en av og til-kjæreste som man ikke bor sammen, eventuelt en "venn med fordeler" for helsens skyld. Problemet oppstår når ungene flytter ut, og man nesten ikke kjenner den man bor med. Det er da skilsmissen ofte kommer. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Hvem «dere»? Hvilket «dere» er det du plasserer meg i?

Du konkluderer ut fra ingenting her. Det er veldig mange gråsoner mellom det å alltid være klistret sammen og det å «tilbringe svært lite tid sammen». De aller fleste er i en eller annen gråsone her. 
 

Hos meg strandet forholdet fordi eksen på død og liv skulle være sammen med meg hele tiden. Mannen min og meg har holdt sammen i 15 år og har det kjempefint sammen, FORDI vi gir hverandre tid og rom til å bare være oss selv. Det handler ikke om å prioritere hverandre ned, det handler om å prioritere hverandre! Å respektere den andres behov, å kjenne hverandre godt nok til å vite hva de behovene er. For oss hadde det vært dødsdømt for forholdet å alltid skulle være sammen. Jeg synes dommedagsprofetiene dine for folk som et annerledes enn deg er altfor enkle.

Anonymkode: 09d73...4b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men det er DERE som er slik. For andre kan det være annerledes. Jeg sier ikke at du som gjør ting annerledes, er misunnelig. Jeg sier at de som reagerer kraftig på at andre par er mer sammen enn de selv, kan være det. Alle er forskjellige, men det er en kjensgjerning at hvis man nesten alltid gjør ting alene og tilbringer svært lite tid sammen, så er det en stor risiko for at forholdet strander. I dagens stress er det altfor mange som prioriterer alt av jobb, frivillige verv, venninner og egentid foran partneren sin. Da forstår jeg ikke hva er poenget med å ha en partner, hvis man prioriterer ham/henne sist. Mye bedre å ha en av og til-kjæreste som man ikke bor sammen, eventuelt en "venn med fordeler" for helsens skyld. Problemet oppstår når ungene flytter ut, og man nesten ikke kjenner den man bor med. Det er da skilsmissen ofte kommer. 

Anonymkode: ee1c0...f9e

Det finnes jo alltid en mellomting mellom de som alltid gjør ALT sammen, og de som gjør ALT hver for seg. 

Anonymkode: 87db4...de3