Gå til innhold

Er det lov å bli litt skuffa?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Samboer har vært på jobbreise, han dro på tirsdags morgen og kom igjen nå. Jeg er hjemme i permisjon. Når jeg har kommunisert med han så har han presisert at han ikke savner meg, men han savner barna. Og at han hastet hjem til dem. Så mye at han likevel skulle gjøre unna noen ærend før han dro hjem. Litt komplikasjoner på returen gjorde at han ikke kom før nå. Jeg sa jeg ville vente på han, men at jeg var veldig trøtt. Når han kom inn så begynte han å pakke ut med en gang, sa såvidt hei i forbifarten. Jeg orket ikke sitte å vente lenger da, det er dårlige netter og tidlige morgener her, så å bruke tid på å vente til han har pakket ut orket jeg ikke. Da jeg sa natta etterlyste han et kyss. Det fikk han selvsagt, men jeg sa at jeg hadde trodd han hadde kommet innom oss i stua og hilst på. Nei, han måtte få pakket ut først. Og han hadde i grunn regnet med jeg hadde lagt meg. Han så jo at jeg ikke hadde det når han gikk forbi. Er det for mye å forvente at han hadde kommet inn og sagt ordentlig hei før utpakking? 
Jeg føler bare at det var så unyttig å vente oppe når han ikke engang gadd det… Hadde nok ellers lagt meg et par timer tidligere.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Alle følelser er lov...

Men her handler det vel om både kommunikasjonssvikt og forskjellige forventninger, dere må snakke sammen!

Anonymkode: f5a95...430

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Alle følelser er lov...

Men her handler det vel om både kommunikasjonssvikt og forskjellige forventninger, dere må snakke sammen!

Anonymkode: f5a95...430

Jeg vet det, men jeg får stort sett bare i retur alle argumenter med hvorfor han har rett, og at jeg må ta meg sammen.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Skrevet

Hva mener du med at han har presisert at han ikke savner deg? Det er dét som ser rarest ut her..

Skrevet
Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg vet det, men jeg får stort sett bare i retur alle argumenter med hvorfor han har rett, og at jeg må ta meg sammen.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Da synes jeg dere bør gå til parterapi, for hvis ikke vil dette bare vokse. Du føler deg avvist, ikke sett og ikke satt pris på. Han kan mene noe helt annet, men han greier tydeligvis ikke å kommunisere det på en måte som er god på deg.

Jeg er enig i at hans væremåte virket merkelig, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det som. Nesten som om dere er kollegaer, han hadde en jobb å gjøre, men ikke er nære og fortrolige kjærester. Har han tvangstanker rundt det å pakke ut, rydde etter seg e.l.? Hele den ryddingen han bare "måtte" gjøre med det samme han kom inn er merkelig også, når det er viktigere enn å hilse ordentlig på deg. Ja, det er lov å være skuffet. Også hvis det er slik at han har presisert at han ikke savner deg. Det er jo helt greit å ikke savne partneren når han bare skulle være borte et par-tre dager, man kan være inderlig glad i partneren likevel, men det er måten å presisere at han ikke savner deg som blir veldig uheldig. Spesielt om han egentlig er glad i deg og vil ha deg som partner.

Få ham med i parterapi, for når du tar opp utfordringer dere har i forholdet er det uakseptabelt at han bare hevder at han har rett og at du må ta deg sammen - da er det ikke gjensidighet i forholdet.

Dere har små barn sammen. Er begge villige så kan utfordringene løses ved at dere får snakket sammen med en nøytral tredjepart og lærer å kommunisere godt sammen.

 

Anonymkode: 57863...6c3

Skrevet (endret)
NotNaomi skrev (15 minutter siden):

Hva mener du med at han har presisert at han ikke savner deg? Det er dét som ser rarest ut her..

 

 

Endret av NotNaomi
Skrevet
NotNaomi skrev (3 minutter siden):

 

 

Hvorfor maser du? Hun kan da svare på det hun vil. 

Anonymkode: a18c7...e63

Skrevet

Det er egentlig utrolig slitsomt med jobbreiser, kanskje han bare var sliten og utladet. 

Anonymkode: dc914...81b

Skrevet

Kunne ikke du gått ut til han da og sagt hei?

Anonymkode: 2d478...957

Skrevet

Jeg hadde blitt superlei meg over å bli så ignorert av min egen mann på denne måten. Han virker som han distanserer seg fra deg mtp at han sa han ikke savner deg, men bare barna pluss overser deg når han kommer hjem. Jeg hadde tenkt han har en annen jeg da.... 😬

Anonymkode: f113c...14a

Skrevet
NotNaomi skrev (7 timer siden):

 

 

Det er ikke så farlig med deg, men jeg savner barna.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Da synes jeg dere bør gå til parterapi, for hvis ikke vil dette bare vokse. Du føler deg avvist, ikke sett og ikke satt pris på. Han kan mene noe helt annet, men han greier tydeligvis ikke å kommunisere det på en måte som er god på deg.

Jeg er enig i at hans væremåte virket merkelig, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det som. Nesten som om dere er kollegaer, han hadde en jobb å gjøre, men ikke er nære og fortrolige kjærester. Har han tvangstanker rundt det å pakke ut, rydde etter seg e.l.? Hele den ryddingen han bare "måtte" gjøre med det samme han kom inn er merkelig også, når det er viktigere enn å hilse ordentlig på deg. Ja, det er lov å være skuffet. Også hvis det er slik at han har presisert at han ikke savner deg. Det er jo helt greit å ikke savne partneren når han bare skulle være borte et par-tre dager, man kan være inderlig glad i partneren likevel, men det er måten å presisere at han ikke savner deg som blir veldig uheldig. Spesielt om han egentlig er glad i deg og vil ha deg som partner.

Få ham med i parterapi, for når du tar opp utfordringer dere har i forholdet er det uakseptabelt at han bare hevder at han har rett og at du må ta deg sammen - da er det ikke gjensidighet i forholdet.

Dere har små barn sammen. Er begge villige så kan utfordringene løses ved at dere får snakket sammen med en nøytral tredjepart og lærer å kommunisere godt sammen.

 

Anonymkode: 57863...6c3

Ja, han har nok en viss ocd på rydding og orden, så at han måtte pakke ut før han la seg var selvsagt for meg. Men jeg synes han kunne kommet inn og sagt ordentlig hei først. Han har bare vært borte noen dager, så det er ikke det at jeg mener han skulle grått av savn etter meg, jeg hadde jo også savnet barna mest. Men jeg savnet han også, og ikke bare fordi all jobben havnet på meg. Og når han ikke engang gadd å koste på seg litt oppmerksomhet når jeg faktisk var oppe, så føler jeg meg enda mindre verd😔

Vi får ta en prat i kveld tenker jeg, så får vi se hva han sier.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, han har nok en viss ocd på rydding og orden, så at han måtte pakke ut før han la seg var selvsagt for meg. Men jeg synes han kunne kommet inn og sagt ordentlig hei først. Han har bare vært borte noen dager, så det er ikke det at jeg mener han skulle grått av savn etter meg, jeg hadde jo også savnet barna mest. Men jeg savnet han også, og ikke bare fordi all jobben havnet på meg. Og når han ikke engang gadd å koste på seg litt oppmerksomhet når jeg faktisk var oppe, så føler jeg meg enda mindre verd😔

Vi får ta en prat i kveld tenker jeg, så får vi se hva han sier.

Anonymkode: b3ad7...6e0

Jeg har aldri savnet hverken mann eller barn hvis jeg har vært borte noen få dager. 🙈

Mannen her kan komme ned til frokost og gå rett på kjøkkenet og bruke en halv time på å lage seg mat. Han kommer ikke innom stua eller spør om barna skal ha noe mat eller drikke. Han bare tenker ikke på det. Jeg synes det er veldig rar oppførsel. Ikke han. Sånn et det med dere også da? Hvorfor skal du sitte våken og vente på han? 

Kanskje du skulle latt han få litt pusterom når han kommer inn døra sliten. Når jeg kommer hjem, vil jeg egentlig bare slenge meg på sofaen alene og ikke skravle. 

 

Anonymkode: 8fcc3...843

Skrevet

Han høres ikke spesielt hyggelig ut. Uansett hvor sliten han er, uansett om han har savnet deg eller ikke, man har såpass respekt for livspartneren sin at man hilser skikkelig. Det er et minstemål for hvordan man behandler andre mennesker.

Anonymkode: 81f4b...a98

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han høres ikke spesielt hyggelig ut. Uansett hvor sliten han er, uansett om han har savnet deg eller ikke, man har såpass respekt for livspartneren sin at man hilser skikkelig. Det er et minstemål for hvordan man behandler andre mennesker.

Anonymkode: 81f4b...a98

Går ikke det begge veier da? Hi hilste heller ikke.

Anonymkode: 2d478...957

Skrevet
Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Går ikke det begge veier da? Hi hilste heller ikke.

Anonymkode: 2d478...957

Jeg fikk inntrykk av de begge anerkjente hverandre, men at han ikke tok seg tid til å si ordentlig hei når han visste at hun egentlig ville legge seg ("Hei, hvordan går det? Har alt gått bra? Jeg vet du vil legge deg, men jeg blir oppe en stund og pakker ut / slapper av / spiser. God natt"). Resten av beskrivelsen av ham vitner heller ikke om en spesielt omsorgsfull type.

Men jeg vet selvsagt ikke hva som egentlig skjedde, jeg svarer kun ut fra det HI skriver. Kan hende hun kunne vært mer imøtekommende selv.

Anonymkode: 81f4b...a98

Skrevet

Hva med å ta på noe sexy og møte han i døra med et kyss? ♥️

Anonymkode: 79dbc...955

Skrevet

Jo det var spesielt gjort av han. Er helt enig med deg her HI.

Skrevet

Når det gjelder savn så kan jeg forstå ham, jeg savner heller ikke mannen etter bare et par dager- men jeg savner barna, alltid. Jeg er likevel uendelig glad i mannen min, så det har ikke noe med det å gjøre. 

Når det er sagt synes jeg jo det er normal høflighet å si hei og gi hverandre en klem/kyss når man har vært borte, så det kunne han godt ha gjort. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...