Mister troen på dagens foreldre!

[ulenissen]

Etter debatten på NRK i går og medisintvang tråden her nå mister jeg delvis troen på dagens foreldregenerasjon! 
 

Det er selvsagt lærerene som streiker sin feil at ungdommene sover hele dagen, bare gamer eller er ute hele natten og gjør hærverk og ruser seg. Og de stakkars barna som kjeder seg da- de vil nok få arr på sjelen! Gud forby at foreldrene setter krav til egne barn og tar ansvar for dem selv!

Og barn må skjermes for alle ubehagelige og kipe opplevelser. Det kan gi alvorlige traumer! La heller er barn bli alvorlig sykt eller få store smerter en å tvinge i dem nødvendig medisin!

Det er søren meg ikke rart vi får flere og flere ungdom med psykiske problemer! Mange foreldre har tydeligvis store problemer med både å sette grenser for ungene, stille krav og ha forventninger til dem, og oppfører seg som tjenere der de kjører rundt på unger som fint kunne gått eller tatt bussen!

ungene blir fratatt å føle mestring, kjenne seg selvstendig og som en del av er felleskap der deres bidrag er viktig. De får omtrent aldri trening i å ordne opp i egne problemer og kjenne på at ting kan være både dumt og kipt i perioder, og oppleve at det ordner seg! 
 

Mye kan sies om barneoppdragelsen på 70-80-90 tallet! Men noe av det var faktisk bedre før!

[Gjest NotNaomi]

Det er vanskelig for foreldre å ha så mye innflytelse på barna når det er veldig lite samarbeid mellom nettopp foreldre. Det er jevnaldrende som påvirker mer enn foreldre i en viss alder, og i den fasen er det ikke lett å skille seg ut. Så tråden her inne om læreren som hadde kommet med noen råd om både skolemat og spilling, og da protesterte de fleste og sa at de gjorde akkurat som de ville i eget hjem, og sendte med den maten som de personlig hadde lyst til. Sånt er null sans for samarbeid, og da sklir det selvfølgelig ut. Det samme når det gjelder dugnad og kjøring hit og dit. Null samarbeid og å se viktigheten av at alle deltar og tar ansvar. Så blir det litt kaotisk og foreldre mister "makten", og så dyttes ansvaret på lærere og skolen. 

Når det gjelder tvang, så er det ingen god måte å bruke på barn. Det er en veldig uheldig måte da det faktisk går under fysisk og psykisk vold. Så må man i ekstreme tilfeller, men det er ikke noe man velger fordi de ikke ser andre løsninger. Det må være at det har kommet dit at det ikke ER andre måter å gjøre det på. 

[ulenissen]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig for foreldre å ha så mye innflytelse på barna når det er veldig lite samarbeid mellom nettopp foreldre. Det er jevnaldrende som påvirker mer enn foreldre i en viss alder, og i den fasen er det ikke lett å skille seg ut. Så tråden her inne om læreren som hadde kommet med noen råd om både skolemat og spilling, og da protesterte de fleste og sa at de gjorde akkurat som de ville i eget hjem, og sendte med den maten som de personlig hadde lyst til. Sånt er null sans for samarbeid, og da sklir det selvfølgelig ut. Det samme når det gjelder dugnad og kjøring hit og dit. Null samarbeid og å se viktigheten av at alle deltar og tar ansvar. Så blir det litt kaotisk og foreldre mister "makten", og så dyttes ansvaret på lærere og skolen. 

Når det gjelder tvang, så er det ingen god måte å bruke på barn. Det er en veldig uheldig måte da det faktisk går under fysisk og psykisk vold. Så må man i ekstreme tilfeller, men det er ikke noe man velger fordi de ikke ser andre løsninger. Det må være at det har kommet dit at det ikke ER andre måter å gjøre det på. 

Foreldre må da klare å sette grenser for egne unger! Og grunnlaget legger man når  ungene er små. Det er mitt ansvar at min tennåring (16) legger seg i fornuftig tid. Står opp, tar ansvar for egne primærbehov. 
 

Og tvang er selvsagt aldri et førstevalg. Men unger er ulike, og om en sta unge nekter å ta på setebelte, ta medisinen eller lignende, ja da har de ingen valg! 

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (2 minutter siden):

Foreldre må da klare å sette grenser for egne unger! Og grunnlaget legger man når  ungene er små. Det er mitt ansvar at min tennåring (16) legger seg i fornuftig tid. Står opp, tar ansvar for egne primærbehov. 
 

Og tvang er selvsagt aldri et førstevalg. Men unger er ulike, og om en sta unge nekter å ta på setebelte, ta medisinen eller lignende, ja da har de ingen valg! 

Ja man legger grunnlaget når de er små. Når de kommer i tenårene og kanskje før det også, så er ikke foreldrene lenger de viktigste rollemodellene. Derfor er er ungdomsopprør og at de blir i opposisjon ganske vanlig. De vil finne seg selv, og da identifiserer de seg selvfølgelig lettere med jevnaldrende, spesielt den og de dem ser opp til. Foreldre bør samarbeide mer, for da ville jo helt klart ting blitt lettere. 

Jeg syns at å bruke tvang fordi et barn er "sta" blir helt feil. Det skal veldig mye mer til når man må gå til det skrittet. Det skal heller ikke straffes å være sta, da det på mange måter er en god egenskap. Utfordringen for foreldre blir å finne ut hvordan de skal håndtere det på best mulig måte. 

[ulenissen]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Ja man legger grunnlaget når de er små. Når de kommer i tenårene og kanskje før det også, så er ikke foreldrene lenger de viktigste rollemodellene. Derfor er er ungdomsopprør og at de blir i opposisjon ganske vanlig. De vil finne seg selv, og da identifiserer de seg selvfølgelig lettere med jevnaldrende, spesielt den og de dem ser opp til. Foreldre bør samarbeide mer, for da ville jo helt klart ting blitt lettere. 

Jeg syns at å bruke tvang fordi et barn er "sta" blir helt feil. Det skal veldig mye mer til når man må gå til det skrittet. Det skal heller ikke straffes å være sta, da det på mange måter er en god egenskap. Utfordringen for foreldre blir å finne ut hvordan de skal håndtere det på best mulig måte. 

Det at ungdom forsøker å gjøre opprør betyr ikke at foreldrene skal legge seg ned og gi etter! Det er nettopp da foreldrene skal gi tydelige, forutsigbare grenser etter alder og utvikling, og stille krav.

Har du møtt en sta unge? Da kan man lokke, lure, forklare og overtale i timesvis uten å nå gjennom. Og å gi nødvendig medisin til et barn som ikke forstår konsekvensen av å ikke ta den er ikke straff- det er nødvendig helsehjelp! Barn som ellers har en normal oppvekst med adekvate forutsetninger vil ikke skades av å en sjelden gang bli tvunget til å ta nødvendig medisiner. Vi må ikke synliggjøre og stakkasgjøre friske unger. De får ikke PTS av den grunn.

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (6 minutter siden):

Det at ungdom forsøker å gjøre opprør betyr ikke at foreldrene skal legge seg ned og gi etter! Det er nettopp da foreldrene skal gi tydelige, forutsigbare grenser etter alder og utvikling, og stille krav.

Har du møtt en sta unge? Da kan man lokke, lure, forklare og overtale i timesvis uten å nå gjennom. Og å gi nødvendig medisin til et barn som ikke forstår konsekvensen av å ikke ta den er ikke straff- det er nødvendig helsehjelp! Barn som ellers har en normal oppvekst med adekvate forutsetninger vil ikke skades av å en sjelden gang bli tvunget til å ta nødvendig medisiner. Vi må ikke synliggjøre og stakkasgjøre friske unger. De får ikke PTS av den grunn.

Nei, det betyr ikke at foreldre skal gi opp. Men jeg skjønner ikke helt hvordan du kan forsvare å gi opp en sta unge, men likevel ha så strikse holdninger for tenåringer? For man må jo si at tvang er å gi opp? For du er jo enig i at andre løsninger bør brukes? 

Endret 21. september 2022 av NotNaomi

[Anonym bruker]

Heldigvis er vi ikke foreldre for din skyld, HI.

Anonymkode: 2f37c...6de

[ulenissen]

NotNaomi skrev (7 minutter siden):

Nei, det betyr ikke at foreldre skal gi opp. Men jeg skjønner ikke helt hvordan du kan forsvare å gi opp en sta unge, men likevel ha så strikse holdninger for tenåringer? For man må jo si at tvang er å gi opp? For du er jo enig i at andre løsninger bør brukes? 

Jeg er ikke enig med deg i at tvang er å gi opp. Men det er en utvei man ikke bruker før man må, enten barnet er 2 eller 14z

 

å gi opp er å la toåringen la være å ta antibiotika og å la 14åringen være ute så lenge han vil..

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Heldigvis er vi ikke foreldre for din skyld, HI.

Anonymkode: 2f37c...6de

Det svaret gir ingen mening…

Det som er synd med disse tafatte foreldrene, er at det til syvende og sist er ungene deres som betaler prisen. Jeg har allerede møtt på noen av dem og deres voksne barn. Et (av flere) eksempler:  Når far ringer arbeidsgiver fordi de lå da skjønne at å komme presis hver dag med den reiseveien til datteren er å kreve for mye? 

Endret 21. september 2022 av ulenissen

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke enig med deg i at tvang er å gi opp. Men det er en utvei man ikke bruker før man må, enten barnet er 2 eller 14z

 

å gi opp er å la toåringen la være å ta antibiotika og å la 14åringen være ute så lenge han vil..

Hm. Jeg skjønner at man kan se det sånn også. Jeg er veldig sterkt i mot tvang, så jeg tenker jo at når man velger å unngå det, så er det ikke å gi opp, men å avfinne seg med situasjonen. Må bare understreke at jeg aksepterer det om det er fare for liv og helse ( det betyr at ved å ikke ta medisin, så kan det bli livstruende )  Jeg regner jo med at foreldre hadde gått drastisk til verks om fks barnehage eller lærere hadde brukt tvang, og det er jo nedfelt i barnehageloven at tvang er no go også. Nok om det, vi får være uenige der.

Men hva tenker du om at foreldre samarbeidet mer? 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (22 minutter siden):

Hm. Jeg skjønner at man kan se det sånn også. Jeg er veldig sterkt i mot tvang, så jeg tenker jo at når man velger å unngå det, så er det ikke å gi opp, men å avfinne seg med situasjonen. Må bare understreke at jeg aksepterer det om det er fare for liv og helse ( det betyr at ved å ikke ta medisin, så kan det bli livstruende )  Jeg regner jo med at foreldre hadde gått drastisk til verks om fks barnehage eller lærere hadde brukt tvang, og det er jo nedfelt i barnehageloven at tvang er no go også. Nok om det, vi får være uenige der.

Men hva tenker du om at foreldre samarbeidet mer? 

Hva skal foreldrene samarbeide om? Jeg setter grenser for mitt barn, at naboen lar 14 åringen være alene i helgene er ikke noe jeg tar hensyn til i min grensesetting.

Det er jo nettopp ved den naturlige løsrivelsen det er viktig å være tydelige på grenser. Man må ikke være for streng, men man må ikke være for redd for å vise hvem som bestemmer heller. Mange foreldre ønsker å være så kule at de svikter barna sine. 

Anonymkode: 96c43...513

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Hva skal foreldrene samarbeide om? Jeg setter grenser for mitt barn, at naboen lar 14 åringen være alene i helgene er ikke noe jeg tar hensyn til i min grensesetting.

Det er jo nettopp ved den naturlige løsrivelsen det er viktig å være tydelige på grenser. Man må ikke være for streng, men man må ikke være for redd for å vise hvem som bestemmer heller. Mange foreldre ønsker å være så kule at de svikter barna sine. 

Anonymkode: 96c43...513

At man kanskje kan bli enige om visse grenser på ulike ting, som bla utetider og å kjøre ungdom til hverandre eller avtale med andre foreldre, sånn at de er sammen fysisk og ikke bruker all fritid på skjerm. Slike ting. Nå skjønner jeg at det blir vanskelig å få med alle på sånt, men noen kan også fint påvirke andre. Det sier seg jo selv at hvis foreldre har mer felles regler på div ting, jo lettere blir alt. Samarbeid er utrolig viktig, og jeg syns det er så rart at ikke flere ser den store verdien i det..

[Anonym bruker]

Jeg er fullstendig enig med deg, HI. Og jeg synes også at disse ungdommene er noen porselensdukker. Det er helt klart at det skaper vanskeligheter for SMÅBARNSforeldre under streik, for da blir det vanskelig for foreldrene å utføre sitt eget arbeid. Men elever som er tenåringer kan virkelig klare seg selv uten å få varige sår på sjelen altså!

Hvorfor kan ikke ungdommene bare avtale aktiviteter seg imellom? Hadde dette skjedd da jeg var ungdom, hadde jeg benyttet tiden til å dyrke interessen min (hest), og hengt i stallen fra morgen til kveld sammen med venninne mine. Jeg hadde på langt nær blitt skadet av det, snarere tvert imot. Hva hindrer disse ungdommene fra å henge hos hverandre og dyrke hobbyene sine? Dra på fotballbanen og legge grunnlaget for å bli den neste Haaland! Dra i stallen, finne en gymsal og arrangere felles trening, dansing eller hva pokker hver og en av dem liker? For en tafatt generasjon. 

Anonymkode: 15de4...660

[ulenissen]

NotNaomi skrev (42 minutter siden):

Hm. Jeg skjønner at man kan se det sånn også. Jeg er veldig sterkt i mot tvang, så jeg tenker jo at når man velger å unngå det, så er det ikke å gi opp, men å avfinne seg med situasjonen. Må bare understreke at jeg aksepterer det om det er fare for liv og helse ( det betyr at ved å ikke ta medisin, så kan det bli livstruende )  Jeg regner jo med at foreldre hadde gått drastisk til verks om fks barnehage eller lærere hadde brukt tvang, og det er jo nedfelt i barnehageloven at tvang er no go også. Nok om det, vi får være uenige der.

Men hva tenker du om at foreldre samarbeidet mer? 

Har du brei erfaring med barn og unge? Har du møtt mange viljesterke og bestemte unger? Avfinner du deg med situasjonen når Per ikke vil gjøre leksene? Mette ikke vil til tannlegen? Kari ikke vil legge seg? Hvordan tror du disse barna blir som voksne når de oppdager at om de bare holder ut lenge nok, så får de bestemme selv?
 

Helt greit at foreldre samarbeider mer, men hvordan hadde dette blitt bedre av den grunn tenker du?

Jeg kommer ikke til å si ja til Snapchat til min 10-åring selv om de andre foreldrene gir sine lov. Mulig det blir lettere for andre også å si nei, men om jeg skal være helt ærlig synes jeg man burde tørre å sette grenser for egne barn. Min 16åring får heller ikke lov å reise til Ibitza på guttetur til sommeren, selv om han betaler med egne penger og Anders, Odin og Andrian får lov. Og min 6åring må faktisk sette i oppvaskemaskinen etter seg selv om vennene ikke må.

[ulenissen]

NotNaomi skrev (14 minutter siden):

At man kanskje kan bli enige om visse grenser på ulike ting, som bla utetider og å kjøre ungdom til hverandre eller avtale med andre foreldre, sånn at de er sammen fysisk og ikke bruker all fritid på skjerm. Slike ting. Nå skjønner jeg at det blir vanskelig å få med alle på sånt, men noen kan også fint påvirke andre. Det sier seg jo selv at hvis foreldre har mer felles regler på div ting, jo lettere blir alt. Samarbeid er utrolig viktig, og jeg syns det er så rart at ikke flere ser den store verdien i det..

Når ungdommene begynner på VGS vet man ikke hvem de er sammen med lenger, og vertfall ikke hvem foreldrene er. De bor nødvendigvis ikke i samme bydel engang!

Og når ungene blir eldre må man faktisk innfinne seg at noen har gaming som interesse, og de er faktisk sosiale når de spiller. Det betyr ikke at de får lov å bruke alle våkne timer foran en skjerm! Igjen- foreldre må si nei.0

Og hvorfor skal man kjøre rundt på ungdom? Enten de skal på trening eller til venner. Med mindre man bor på bygden klarer de fint å ta bybanen, bussen, toget eller trikken.

Endret 21. september 2022 av ulenissen

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (2 minutter siden):

Har du brei erfaring med barn og unge? Har du møtt mange viljesterke og bestemte unger? Avfinner du deg med situasjonen når Per ikke vil gjøre leksene? Mette ikke vil til tannlegen? Kari ikke vil legge seg? Hvordan tror du disse barna blir som voksne når de oppdager at om de bare holder ut lenge nok, så får de bestemme selv?
 

Helt greit at foreldre samarbeider mer, men hvordan hadde dette blitt bedre av den grunn tenker du?

Jeg kommer ikke til å si ja til Snapchat til min 10-åring selv om de andre foreldrene gir sine lov. Mulig det blir lettere for andre også å si nei, men om jeg skal være helt ærlig synes jeg man burde tørre å sette grenser for egne barn. Min 16åring får heller ikke lov å reise til Ibitza på guttetur til sommeren, selv om han betaler med egne penger og Anders, Odin og Andrian får lov. Og min 6åring må faktisk sette i oppvaskemaskinen etter seg selv om vennene ikke må.

Jeg har noen barn selv, og vi hadde syv barn sammen da jeg bodde med eksen i noen år. Jeg underviste også barn innen et felt i tre år, så jeg har god erfaring vil jeg si. Ene sønnen min har også ADHD, så det har selvfølgelig vært flere utfordringer. Jeg har brukt mye kommunikasjon på flere måter, jeg har også "premiert" barna for å gjøre ulike ting. Ikke så pedagogisk, men effektivt noen ganger. Det handler ofte om å gi unger valg. To valg. Det er stort sett alltid effektivt. Jeg har aldri tvunget barna mine eller andres til noen ting, det har jeg alltid hatt et bevisst forhold til. Jeg sier ikke at barn *må bli skadet eller få varige men av det, men det er uansett et maktmiddel som ofte fører til det. Ellers hadde det jo vært helt vanlig å bruke det, hvilket det ikke er av en meget god grunn.

Samarbeid handler om at jo flere som er enige om noe, jo vanskeligere blir det for barn å gå utenom reglene. Gruppepress er stort i en viss alder, mer enn ellers, så hvorfor ikke benytte det til noe nyttig? 

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (7 minutter siden):

Når ungdommene begynner på VGS vet man ikke hvem de er sammen med lenger, og vertfall ikke hvem foreldrene er. De bor nødvendigvis ikke i samme bydel engang!

Og når ungene blir eldre må man faktisk innfinne seg at noen har gaming som interesse, og de er faktisk sosiale når de spiller. Det betyr ikke at de får lov å bruke alle våkne timer foran en skjerm! Igjen- foreldre må si nei.0

Og hvorfor skal man kjøre rundt på ungdom? Enten de skal på trening eller til venner. Med mindre man bor på bygden klarer de fint å ta bybanen, bussen, toget eller trikken.

På VGS begynner de å bli voksne. Man har vel en viss oversikt likevel, men jeg syns foreldre må ta et skritt bakover da. Jeg snakker jo mer om ungdom opp til VGS  

Jeg sa ikke at de *må kjøre dem, men at de kan bidra med å lage avtaler om å møtes. Jeg er jo ikke imot at foreldre har grenser! Selvfølgelig ikke, men jeg tenker bare at man kan være litt smart og samarbeide for effektens skyld. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (4 minutter siden):

På VGS begynner de å bli voksne. Man har vel en viss oversikt likevel, men jeg syns foreldre må ta et skritt bakover da. Jeg snakker jo mer om ungdom opp til VGS  

Jeg sa ikke at de *må kjøre dem, men at de kan bidra med å lage avtaler om å møtes. Jeg er jo ikke imot at foreldre har grenser! Selvfølgelig ikke, men jeg tenker bare at man kan være litt smart og samarbeide for effektens skyld. 

Skal man lage avtaler for 16 åringer? Seriøst? 

Anonymkode: 96c43...513

[ulenissen]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Jeg har noen barn selv, og vi hadde syv barn sammen da jeg bodde med eksen i noen år. Jeg underviste også barn innen et felt i tre år, så jeg har god erfaring vil jeg si. Ene sønnen min har også ADHD, så det har selvfølgelig vært flere utfordringer. Jeg har brukt mye kommunikasjon på flere måter, jeg har også "premiert" barna for å gjøre ulike ting. Ikke så pedagogisk, men effektivt noen ganger. Det handler ofte om å gi unger valg. To valg. Det er stort sett alltid effektivt. Jeg har aldri tvunget barna mine eller andres til noen ting, det har jeg alltid hatt et bevisst forhold til. Jeg sier ikke at barn *må bli skadet eller få varige men av det, men det er uansett et maktmiddel som ofte fører til det. Ellers hadde det jo vært helt vanlig å bruke det, hvilket det ikke er av en meget god grunn.

Samarbeid handler om at jo flere som er enige om noe, jo vanskeligere blir det for barn å gå utenom reglene. Gruppepress er stort i en viss alder, mer enn ellers, så hvorfor ikke benytte det til noe nyttig? 

Tror du ikke at lokking, luring, argumentering og premiering blir brukt av de fleste foreldre før de tvinger barnet til å ta medisin? Ingen er for tvang- fordi det oppleves negativt. Og hyppig bruk av tvang kan være skadelig. Men, jeg mener det er helt innenfor i enkelt tilfeller når man ikke kommer noen vei, og valget om å la være kan ha store negative konsekvenser. Ansvaret over ikke å ta vaksine, sjekke blodsukkeret eller hva det skulle være skal ikke et lite barn bære. 

 

[ulenissen]

NotNaomi skrev (6 minutter siden):

På VGS begynner de å bli voksne. Man har vel en viss oversikt likevel, men jeg syns foreldre må ta et skritt bakover da. Jeg snakker jo mer om ungdom opp til VGS  

Jeg sa ikke at de *må kjøre dem, men at de kan bidra med å lage avtaler om å møtes. Jeg er jo ikke imot at foreldre har grenser! Selvfølgelig ikke, men jeg tenker bare at man kan være litt smart og samarbeide for effektens skyld. 

Lage avtaler for 16åringer (eller 14 åringer for den del) om å møtes? Mener du dette alvorlig?

Nei man har ikke en viss oversikt. Mitt barn begynte på en skole med over 1000 elever. En annen ungdom der fra samme skole. Så nei- vi har ingen oversikt.

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skal man lage avtaler for 16 åringer? Seriøst? 

Anonymkode: 96c43...513

Man kan hvis det er fordeler med det. Og det ser jo ut som at det kan være det i visse tilfeller. 

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (Akkurat nå):

Lage avtaler for 16åringer (eller 14 åringer for den del) om å møtes? Mener du dette alvorlig?

Nei man har ikke en viss oversikt. Mitt barn begynte på en skole med over 1000 elever. En annen ungdom der fra samme skole. Så nei- vi har ingen oversikt.

Spørsmålet "mener du dette alvorlig" er ikke nødvendig i en seriøs diskusjon, men ja, når det vil være smart. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Man kan hvis det er fordeler med det. Og det ser jo ut som at det kan være det i visse tilfeller. 

Jeg hadde dødd hvis mamma hadde lagd "lekeavtaler" med andre da jeg var 16 år.

Anonymkode: 16886...f6a

[Gjest NotNaomi]

ulenissen skrev (5 minutter siden):

Tror du ikke at lokking, luring, argumentering og premiering blir brukt av de fleste foreldre før de tvinger barnet til å ta medisin? Ingen er for tvang- fordi det oppleves negativt. Og hyppig bruk av tvang kan være skadelig. Men, jeg mener det er helt innenfor i enkelt tilfeller når man ikke kommer noen vei, og valget om å la være kan ha store negative konsekvenser. Ansvaret over ikke å ta vaksine, sjekke blodsukkeret eller hva det skulle være skal ikke et lite barn bære. 

 

Jeg har ikke sagt at barn skal ta det ansvaret. Tvang én gang kan også være skadelig, det er det jeg prøver å si. Nå er det sjelden medisiner tas kun én gang, så den tvangen vil ofte gjenta seg.

Jeg vet ikke hva foreldre prøver på av ulike metoder før de tvinger barn. Jeg syns bare at å forsvare det blir feil. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Hm. Jeg skjønner at man kan se det sånn også. Jeg er veldig sterkt i mot tvang, så jeg tenker jo at når man velger å unngå det, så er det ikke å gi opp, men å avfinne seg med situasjonen. Må bare understreke at jeg aksepterer det om det er fare for liv og helse ( det betyr at ved å ikke ta medisin, så kan det bli livstruende )  Jeg regner jo med at foreldre hadde gått drastisk til verks om fks barnehage eller lærere hadde brukt tvang, og det er jo nedfelt i barnehageloven at tvang er no go også. Nok om det, vi får være uenige der.

Men hva tenker du om at foreldre samarbeidet mer? 

Hehe da håper jeg aldri du har hatt ungene dine i barnehage for der blir det en del tvang gjennom dagen. Vil ikke ett barn sitte med bordet så kan vi ikke bare la barnet gå ned på golvet å leke,da blir barnet tvinget til å sitte med bordet til alle er ferdig. Barna blir også tvinget til å vaske hender,gå tur selv om de nekter,å kler de ikke på seg selv etter flere beskjeder så må vi kle på barna med tvang. Vi har ikke tid til å sitte inne med ett barn som nekter å kle på seg,når de andre barna venter ute. Vi kan heller ikke bære ett barn på tur som nekter å gå.

Anonymkode: 88def...88e