Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #1 Skrevet 14. september 2022 Jeg var på min første time igår, og fikk beskjed om å tenke på target. Innimellom stoppet psykologen og lurte på hva jeg tenkte og jeg skulle bare svare så kort som mulig. Spørsmålet er: svarer dere ulike ting? Hun virket irritert når jeg svarte samme ting flere ganger, men jeg skulle jo tenke på samme situasjon hele tiden. Hva gjør jeg feil? Så prøvde jeg å se for meg situasjonen som en film i rett rekkefølge, men da jeg kom til slutten av situasjonen og prøvde starte på nytt så virket det og feil. nå er jeg stresset til timen på fredag. Vil virkelig at dette skal fungere, men ho virket ikke interessert i å forklare. Anonymkode: bdfea...acf
Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #2 Skrevet 14. september 2022 Ikke vær redd for at du ikke gjør det riktig. Terapi er litt prøving og feiling. Gi det tid. Både terapi og terapeuten. Det blir kanskje bedre.. Anonymkode: 64324...78f
Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #3 Skrevet 14. september 2022 Gjør nok ikke noe feil, men du skal ikke tenke på samme situasjon hele tiden. Når psykologen flytter på lyset/fingrene eller hva han/hun beveger, så skal du la tankene «fare» og så bevege deg videre. Jeg fikk så mye fysiske ubehag at psykologen måtte avslutte noen ganger. Det ble et smertehelvete. Men de gangene det ikke skjedde, og hun merket at jeg nærmet meg smertegrensen, så gikk vi tilbake til start. Anonymkode: dfc4d...5d4
Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #4 Skrevet 14. september 2022 Jeg har prøvd, men jeg fikk ikke noe utav det. Jeg tror det var litt fordi psykologen begynte rett på uten å ta seg noe tid til å bli kjent eller bygge tillit og jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre. Anonymkode: bba17...ce1
Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #5 Skrevet 14. september 2022 Anonym bruker skrev (1 time siden): Gjør nok ikke noe feil, men du skal ikke tenke på samme situasjon hele tiden. Når psykologen flytter på lyset/fingrene eller hva han/hun beveger, så skal du la tankene «fare» og så bevege deg videre. Jeg fikk så mye fysiske ubehag at psykologen måtte avslutte noen ganger. Det ble et smertehelvete. Men de gangene det ikke skjedde, og hun merket at jeg nærmet meg smertegrensen, så gikk vi tilbake til start. Anonymkode: dfc4d...5d4 Kan du forklare litt mer hvordan du gjør det? Uten å si noe om din situasjon. Men si at target er at du ble angrepet av en svær hund/livredd slange/huset brant eller hva som helst. Psykologen flytter på lyset og stopper og spør hva du tenker. Hva konkret svarer du ulike ganger? Så skal man tenke på target igjen en liten stund, ny stopp, hva tenker du? Svarer du en tanke? Følelse? Kroppslig ubehag? Situasjonen i film/referat? jeg tror kanskje ikke hun jeg går til kan det hun driver med. Hun blir bare sur når jeg ikke svarer «riktig», men forklarer meg ikke hvordan jeg skal gjøre utenom å tenke på target og la tankene fare. Anonymkode: bdfea...acf
Anonym bruker Skrevet 14. september 2022 #6 Skrevet 14. september 2022 Anonym bruker skrev (2 timer siden): Kan du forklare litt mer hvordan du gjør det? Uten å si noe om din situasjon. Men si at target er at du ble angrepet av en svær hund/livredd slange/huset brant eller hva som helst. Psykologen flytter på lyset og stopper og spør hva du tenker. Hva konkret svarer du ulike ganger? Så skal man tenke på target igjen en liten stund, ny stopp, hva tenker du? Svarer du en tanke? Følelse? Kroppslig ubehag? Situasjonen i film/referat? jeg tror kanskje ikke hun jeg går til kan det hun driver med. Hun blir bare sur når jeg ikke svarer «riktig», men forklarer meg ikke hvordan jeg skal gjøre utenom å tenke på target og la tankene fare. Anonymkode: bdfea...acf Jeg startet på et sted der jeg lå alene i et mørkt rom og gruet meg til overgriperen kom inn. Lyset går. Jeg får feber, blir varm, kaldsvetter, livredd. Lyset går. Jeg tenker at jeg savner mamma. Lyset går. Jeg er redd for at mamma skal avvise meg. Lyser går. Jeg er fortsatt redd for at mamma skal avvise meg Lyset går. Jeg har vondt i brystet. Lyser går. Jeg vil skrike, men tør ikke. Lyset går. Jeg er 5 år og kan ikke svare så godt (rett og slett klarer jeg ikke gjøre rede for meg) Lyset går. Jeg har en intens trang til å reise med opp og løpe. Lyset går. Jeg reiser meg opp og skal til å løpe. Tilbake til start: jeg er alene i et mørkt rom, gruer leg til han kommer. Lyset går. Jeg lytter og hysjer på terapeuten når hun snakker. Hun kan bare hviske nå. Lyset går. osv osv. Anonymkode: dfc4d...5d4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå